Foredrag av Elise Lindeberg fra Post og Teletilsynet om "Fremtidens internett"

1. 1 Fremtidens InternettPost- og teletilsynets rolle ved utviklingen av Internett Elise Lindeberg

2. Styring av Internett = Internet Governance Samfunnet er avhengig av Internett - både økonomisk, kulturelt og sosialt. Et åpent og fungerende Internett er nå ansett for å være en grunnleggende forutsetning for fortsatt vekst, innovasjon, ytringsfrihet og demokrati. Tidligere ble Internett omtalt som det ”perfekte anarki”. Internet Governance er det samarbeidet som foregår internasjonalt for å etablere systemer/strukturer og rammer som sikrer stabilitet, robusthet, tillit og bekjempelse av kriminalitet. Samarbeid mellom privat sektor og offentlige myndigheter og akademia - dvs. universitetsmiljøer.

4. Praktisk betydning av Internet Governance Som privat bruker - vil forutsette sikkerhet for at du kan foreta trygge betalingstransaksjoner. Som rettighetshaver (varemerker/åndsverk) - vil etterspørre redskap for å hindre misbruk og rettighetstap. Som foretak - behov for beskyttelse mot dataangrep og datainnbrudd. Som nyhetsformidler og informasjonskanal - behov for å sikre nettnøytralitet og fri tilgang til Internett. Netteier kan være interessert i å lage egne tilgangs- og prioriteringsregler.

6. Samferdselsdepartementet (SD) og Post- og teletilsynet (PT) har ansvar for å legge til rette for nye tjenester på Internett.

8. Arbeider nasjonalt og internasjonalt med utvikling av prinsipper for nettnøytralitet.

9. Nasjonalt initiativ for å sikre at norske internettaktører har en planlagt og styrt innføring av IPv6, slik at norske aktører har nok adresseressurser og forblir konkurransedyktige.

10. Tilsyn, rammeregelverk og premissleverandør ovenfor registerenheten Uninett Norid AS (Norid) som forvalter .no-domenet i henhold til ekomloven § 7-1 og 10-1.

12. Muligheter og bekymringer! Det blir dyrt å etablere nye toppdomener - vil dette bety at bare de store aktørene får mulighet? Varemerker - ny profileringsmåte og samtidig fare for misbruk. Forbrukerhensyn - nye tjenester kontra forvirring. Gavepakke til søkermotorer (google, bing, firefox). Nasjonale hensyn - ivaretakelse av nasjonale rettigheter. Omstridte navn - nasjonale og regionale forskjeller. Er det er behov i markedet, eller skapes det behov?

13. Og de heteste nye toppdomenene er: .xxx - toppdomene for ”adult entertainment”. .gay - flere konkurrerende søkere til dette toppdomenet. .film - filmbransjens nye profileringskanal. .shop - kan bli handleportal med underdomener. .game - samlested for nettspill. .berlin - første city-toppdomene som har inne en søknad. .nyc - forkortelse for New York - sterkt merkevarenavn.

14. Vi er snart tomme for IP-adresser på Internett ! Antallet internettbrukere var over 2 milliarder ved starten av 2011. Internettadresser i dag er en begrenset ressurs. Vi bruker IPv4-adresser til surfing, nettbank, samfunnskritiske kontrollsystemer - alt, og vi har snart brukt opp disse 4,3 milliarder adressene!! ICANN/IANA, som har det overordnede globale ansvar for tildeling av IPv4-adresser, er tomme. De regionale tildelingsenhetene (RIPE NCC i Europa) regner med å være tomme i løpet av 2012. Internettaktører over hele verden må starte å bruke de nye IPv6-adressene.

15. 11

16. Hva er IPv6? En lengre rekke med tall som sikrer nærmes uendelig kombinasjonsmuligheter og adresser på Internett. Fra en tennisball til sola  IPv4: 32 bit gir 207.142.131.235 kombinasjoner IPv6: 128 bit gir 3,4∙1038 kombinasjoner Det vil være tilstrekkelig mange adresser til at man kan ”sløse”, og at alle får nok til fremtidige behov. IPv4 og IPv6 vil leve side om side i mange år - Internett vil ikke gå ned når vi er tomme for IPv4 adresser. Alternativ: NAT: Flere maskiner i et nett deler IP-adresse ut på Internett -> økt kompleksitet Konverterings-gateway: Oversetter mellom IPv4 og IPv6 -> reduserer hastigheten

17. Norske internettaktører og IPv6 Forberedelsene til bruk av IPV6 i Norge har startet for lenge siden - økt fokus og intensitet det siste året. Ulike utfordringer for ulike aktører avhengig av størrelse og teknisk system (sluttbrukerutstyr, kjernenett m.v.). Bransjen har en felles interesse i at overgangen skal gå bra - ellers er man ute av konkurransen om nye tjenester og kunder. Noe strategi og forberedelser er konkurransesensitivt. Bransjen ser likevel fordelen med å dele erfaring og utfordringer. PT har etablert et nasjonale møteforum for bransjen.