Topplederkonferansen 2017
•Transferir como PPTX, PDF•
0 gostou•264 visualizações
Alle presentasjoner fra Topplederkonferansen 2017
Recomendados
Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Semelhante a Topplederkonferansen 2017
Semelhante a Topplederkonferansen 2017 (20)
Topplederkonferansen 2017
- 3. Effekt av organisasjon/bedrift samarbeid på villighet til å involvere seg i organisasjonens arbeid 3 Å samarbeide med bedrifter befolkningen er kritiske til påvirker folks ønske om å involvere seg i organisasjonens arbeid. De tre typene involvering under påvirker alle folks innsatsvilje. Derfor bør organisasjonene legge vekt på en bedrifts miljø- og samfunnsansvar og dens inntrykk i befolkningen (forrige slide) når de velger samarbeidspartnere. 27% 47% 21% 4% 1% 32% 46% 17% 4% 1% 26% 49% 20% 3% 1% gi donasjoner til organisasjonenvære frivillig for organisasjonen være medlem av organisasjonen Tenk deg at en organisasjon samarbeider med en bedrift du er kritisk til. Hvordan vil det påvirke din vilje til å… I stor grad negativt I stor grad positivt I stor grad negativt I stor grad positivt I stor grad negativt I stor grad positivt
- 4. Effekt av organisasjon/bedrift samarbeid på inntrykk av bedrift 4 En bedrift har store muligheter for å endre inntrykket sitt gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner hvis deres målgruppe har et positivt forhold til disse. 2% 7% 24% 50% 16% 19% 49% 23% 6% 2% positiv til og/eller enig med? negativ til og/eller sterkt uenig med? Vil det påvirke ditt kundeforhold til og/eller inntrykk av en bedrift om de samarbeider med en eller flere frivillige organisasjoner som du er… I stor grad negativt I stor grad positivt I stor grad negativt I stor grad positivt
- 6. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015 SAFER, SMARTER, GREENERDNV GL © 2014 Ungraded Frivillighet og næringsliv – sammen om å nå FNs bærekraftsmål Sven Mollekleiv, direktør for bærekraft i DNV GL og president i Norges Røde Kors 6
- 7. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015 En rivende utvikling de siste 25 årene 7
- 8. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015 Verden står overfor store utfordringer 8
- 9. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015
- 10. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015
- 11. DNV GL © 2014 Ungraded 04 November 2015
- 13. 13
- 14. DNV GL © 2016 14 June 2016 Vår inspirasjon 14
- 15. DNV GL © DRAFT 2015 – Et vendepunkt: Bærekraftsmål og ny klimaavtale i Paris 15
- 16. DNV GL © DRAFT FNs 17 bærekraftsmål 16
- 17. DNV GL © 2016 28 September 2016DNV GL © 2016 Future of Spaceship Earth 17 The Sustainable Development Goals Business Frontiers
- 18. DNV GL © DRAFT We have done a regionalised forecast and assessment g USA g OECD (excl. USA) g CHINA g BRISE (Brazil, Russia, India, South Africa and ten other emerging economies) g ROW (Rest of world) 18
- 19. DNV GL © DRAFT None of the SDGs will be met in all regions of the world ROW BRISE CHINA OECD USA 1. No poverty n n n n n 2. Zero hunger n n n n n 3. Good health and well-being n n n n n 4. Quality education n n n n n 5. Gender equality n n n n n 6. Clean water and sanitation n n n n n 7. Affordable and clean energy n n n n n 8. Decent work and economic growth n n n n n 9. Industry, innovation and infrastructure n n n n n 10. Reduced inequality n n n n n 11. Sustainable cities and communities n n n n n 12. Responsible consumption and production n n n n n 13. Climate action n n n n n 14. Life below water n n n n n 15. Life on land n n n n n 16. Peace, justice and strong institutions n n n n n 17. Partnerships for the goals Not enough data to assess n Goal likely to be reached n Goal not likely to be reached, but more than 50% of gap is likely closed n Goal not likely to be reached, and less than 50% of gap is likely closed 19
- 20. DNV GL © DRAFT There is progress on many of the SDGs 20
- 22. 22 App for forebygging av naturkatastrofer
- 23. 23
- 24. 24
- 25. Hogst AS Fra innsatt til ansatt
- 26. 26
- 27. Bedriftssamarbeid til nytte for menneskene, byen og partene Johannes Heggland, Kirkens Bymisjon
- 28. Kirkens Bymisjon • 1200 ansatte og 1650 frivillige (Oslo-området) • 40 virksomheter i (Oslo-området) • + virksomheter i over 20 byer og tettesteder • Stor bredde i innsatsområder innenfor helse- og sosialfeltet 19.01.2017
- 29. 19.01.2017 Samfunnsansvar/Ragnhild Østmo/Johannes Heggland Næringslivssamarbeid siste 10 år (Oslo): • økt fra 3 – 20 strategiske samarbeidspartnere • nesten 4-doblet inntekt fra næringslivet • står for 20 % av totale innsamlede midler
- 30. Nabosamarbeidet – en bedre by for alle • Tryggere og bedre nærmiljø • Engasjere medarbeidere • Kontakt og godt naboskap • Tydelige resultater 19.01.2017 Samfunnsansvar/Ragnhild Østmo/Johannes Heggland
- 31. 19.01.2017 Samfunnsansvar/Ragnhild Østmo/Johannes Heggland • Kan næringslivet bidra til Kirkens Bymisjons måloppnåelse? Menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg Vi vil bidra til myndiggjøring, sammenheng og påvirkning Avdekke nød, gi god hjelp, og påvirke årsaker • Bedriftenes motivasjon, forventninger og rammer Bedrifter som er bevisst hva de ønsker å få ut av samarbeidet, kan potensielt bli de beste samarbeidspartnerne
- 33. Jeg tror våre medarbeidere blir dyktigere i jobben sin ved å jobbe med denne type prosjekter. partner, Deloitte Kompetanse og bidrag - begge veier
- 35. Skape arenaer for bedriftsengasjement
- 36. Vårdugnaden endrer holdninger «Ingen er bare det du ser…!» Dette har gitt meg nye perspektiver som jeg tar med meg tilbake på jobb!
- 37. Hvordan fyller vi mulighetsrommet? • Økonomiske bidrag • Kompetanse og læring • Kjøpe oppdrag og produkter • Over 500 medarbeidere engasjert årlig • Skape arbeidsplasser • Myndiggjøring og mestring • Utfordre holdninger, nye perspektiver • Møtes på tvers, godt naboskap • Se resultater, utvikle byen Dette er vinn - vinn! Dere gjør det så enkelt å bidra! Samarbeidsarenaene gir en verdifull tilleggsdimensjon 19.01.2017
- 39. Deltakelse i frivillig arbeid: Inntekt og utdannelse 39 Inntekt: Det er en tendens til at flere med høy husholdningsinntekt deltar i frivillig arbeid. Dette kan ha sammenheng med at husholdninger med flere personer ofte har både høyere husholdningsinntekt, og har flere familiemedlemmer som rekrutterer de voksne til å delta. Samtidig ser vi at en større andel av de med aller lavest inntekt (under 150 000) deltar i frivillig arbeid. Utdannelse: Det er flere blant de med høyere utdannelse som deltar i frivillig arbeid. I tillegg deltar de med kun grunnskoleutdanning i større grad enn andre grupper, hvilket kommer av at de fleste i denne gruppen er under 19. «Gjør frivillig arbeid ofte» er definert som at de gjør frivillig arbeid 5 timer i måneden eller oftere 65% 24% 60% 22% 62% 24% 66% 20% 67% 20% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte 71% 20% 60% 18% 58% 19% 67% 22% 71% 23% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte Under 150 000 150 000 – 300 000 300 000 – 500 000 500 000 – 800 000 Over 800 000 Grunnskole Videregående Fagutdanning Universitet inntil 4 år Universitet over 4 år Inntekt (husholdning) Utdannelse
- 40. Deltakelse i frivillig arbeid: Husholdningsstørrelse og alder 40 Husholdningsstørrelse: Andelen som gjør frivillig arbeid er lavere i hushold med få medlemmer. Dette kan ha sammenheng med at mye frivillig arbeid er i tilknytning til barn (fritidsaktiviteter, skole og barnehage). Alder: Andelen som gjør frivillig arbeid ofte (mer enn 5 timer i måneden) er størst blant de eldre. Det er stor variasjon i under 30 gruppen, der 61% blant 19-29 gjør frivillig arbeid, mens 90% av de under 19 gjør det. Imidlertid er det kun små forskjeller i andelene av disse gruppene som gjør frivillig arbeid ofte, hvilket indikerer at de under 19 stort sett gjør frivillig arbeid sporadisk. «Gjør frivillig arbeid ofte» er definert som at de gjør frivillig arbeid 5 timer i måneden eller oftere 61% 20% 63% 22% 66% 15% 75% 20% 79% 27% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte 90% 20% 65% 17% 65% 15% 65% 21% 66% 28% 69% 33% Gjør frivillig arbeid Gjør frivillig arbeid ofte 15-18 19-29 30-44 45-59 60-74 75+ 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer eller flere Husholdningsstørrelse Alder
- 41. Hvilke grupper gjør mer / mindre frivillig arbeid? 41 Det er ikke veldig store forskjeller på hvem som gjør og ikke gjør frivillig arbeid med unntak av ungdom 15-18, men vi ser allikevel noen forskjeller verd å nevne: Foreldre Pensjonister Ungdom (15-18) Hushold med høyere inntekt Personer med høyere utdannelse Hushold med 1-2 beboere Arbeidsledige En mindre andel blant … gjør frivillig arbeid En større andel blant … gjør frivillig arbeid
- 44. Over 78 000 personer i Norge har en demenssykdom 60% er hjemmeboende Ønsker å delta i lokalsamfunnet Bli møtt med forståelse
- 48. Hans Os - Taxi Sandnes, Gloppen «Det var et nyttig kurs for oss som har mye med ekte mennesker å gjøre, de er gode kunder for oss, men det er svært viktig å vite hvordan vi skal oppføre oss overfor de som har disse utfordringene» Anne Dissen O’Reilly – Touch Frisør, Lillehammer «Kurset har gitt meg en større bevissthet rundt demens. Vi har faste kunder som har gått hos oss i mange år, og hvis jeg merker endringer hos disse er jeg tryggere på kommunikasjonen og kundebehandlingen..Jeg føler meg mer skolert både privat og profesjonelt som frisør»
- 49. Grethe Harder – Vitus Apotek, Løten «Det er jo ikke så mye som skal til ofte, det er bare det å bli med dem ut i apoteket og hjelpe dem og finne ting» Odin Aunøien og Berit Grytdal – Kiwi, Oppdal «Det er viktig å være bevisst på at personer kan ha problemer vi ikke kan se, tålmodighet bidrar til en god opplevelse både for oss og dem»
- 53. Being successful for someone else
- 55. 350 KONSULENTER Økonomi Prissetting Vekst Kommunikasjon Juss Budsjettering Regnskap Finansiering Drift Økonomiske modeller Kartlegging www.prosperastiftelsen.no Analyse Skaleringsstrategi Business Canvas Salgsstrategi Organisasjon Rekruttering Styrearbeid Ledelse Coaching Strategi Kommunikasjonsplaner PR Kampanjer Internkommunikasjon Analyser Vurderinger Etikk Vedtekter Skatt Etableringer Rettigheter Forretningsutvikling Branding Grafisk design
- 57. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN PERIODER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap. Vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp: fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
- 58. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Evaluering av eksperimenter Målgruppeanalyse Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon. Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte, tjenester. Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap.
- 59. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN FASER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap og vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp: fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
- 60. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon. Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte/frivillige og tjenester. Kartlegge erfaringer Målgruppeanalyse Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap.
- 61. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN FASER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap og vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp. Fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt. Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
- 62. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte, tjenester. Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Kartlegge erfaringer Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap. Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon.
- 63. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING KJENNETEGN FASER Mangler ofte klar visjon og retning. Behov for sterkt lederskap og vilje til å eksperimentere er gjerne nøkkelen til suksess. Infrastruktur er ikke prioritert. Suksess måles i kritiske gjennombrudd. Ettersom organisasjonen oppnår klarhet, fokus og momentum kommer rask vekst. Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon, i tillegg til en sterk ledelse. Suksess måles i endret skala og omfang i prosjektene. Skaleringen bremser opp: fokus på inkrementelle forbedringer og effektivisering. Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Behov for å møte nye eller endrede behov i samfunnet eller i driftsområdet. Nye tjenester utvikles med utgangspunkt i visjon/ønsket løst samfunnsutfordring. Ledelsen må balansere dag- til-dag behov med utvikling og testing av nye ideer, til sammenlikning med etableringsperioden Suksess er mål av innovasjonsgrad.
- 64. ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING PRO-BONO MÅL Utvikle infrastruktur for rask skalering av ansatte/tilsatte, tjenester. Fundraising og markedsføring. Integrering av pro bono i de etablerte funksjonsområder. Oppgradering av implementerte systemer. Adressere behov som er blitt nedprioritert i perioden med rask vekst. Behovene fra modningsperioden er fortsatt relevante. Pro bono for å lykkes med intraprenørskap, likner første fase. Oppnå tilgang på eksternt blikk, erfaringer og kompetanse i arbeidet med innovasjon/intraprenørskap. Fokuser på uformelle, organiske prosjekter. Fjerne barrierer. Utvikling for gjennomføring av kjerneaktiviteter. Styret er gjerne arbeidende, med uklare grenser mot administrasjon.
- 65. Joakim Bakke-Nielsen forretningsadvokat Etablering av organisasjonsform og utvikling av vedtekter Registrering i Altinn og Frivillighetsregisteret Styremedlem Prospera etablerer pro bono team som lager plan for nasjonal skalering av Tonjes sykkelidé. Juridisk hjelp til etablering av organisasjon, budsjetter, logistikk og distribusjon. Søknad om støtte til Gjensidigestiftelsen. SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING Tonje Bjertnes > God Idé! Med elektriske rickshawsykler kan pårørende og pleiere få de gamle ut på tur - felles opplevelser og vind i håret! Kritisk suksessfaktor: Gjennombrudd! Godkjent søknad til Gjensidigestiftelsen og økonomisk støtte på 5 mill. Planen for nasjonal skalering realiseres. Blå rickshaw-sykler i alle fylker. Eleni Simeou, prosjektleder Planen for nasjonal skalering Vurdering av sykkelleveranser Logistikk og plan for distribusjon av sykler Gaurav Kumar Pathak, økonom Budsjettere for nasjonal skalering
- 66. Joakim Bakke-Nielsen forretningsadvokat Styremedlem Prospera bistår i å finne leverandører på nødvendig infrastuktur og setter sammen et pro bono-styre basert på kompetansebehov i organisasjonen. SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING Stort behov for infrastruktur og en solid administrasjon. Plan for utrulling av sykler realiseres. Kritisk suksessfaktor: Et kompetent styre og infrastruktur etablert ved hjelp av pro bono-tjenester. Thomas Halvorsen, regnskapsfører Styremedlem Anita Lim rådgiver Styresekretær
- 67. Kirsti Elisabeth Wiik, prosjektleder Prospera etablerer pro bono-team som gjennomfører brukerundersøkelse. SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING I overgangen til modningsperioden er det behov for innsikt i de erfaringene brukerne har gjort seg. Reidun Vik, Innovasjon, innsikt, merkevarebygging Charlotte Lima, markedsanalyse og CRM Arnfinn Madsen, skalering og markedsanalyse Hege Marthe Cordt Hansen, Ledelse, brukererfaringer Elisabeth Andenæs Torp, QA-coach Kritisk suksessfaktor: Stabilitet og kvalitet i tjenestene. Brukerundersøkelse skal gi innsikt i hvordan organisasjonen leverer i dag og muligheter for forbedring.
- 68. BEHOV: Drift kommer i fokus, mens ledelse kommer i bakgrunn. Infrastruktur prioriteres ned ettersom dette nå er stabilt SAMMEN PÅ SYKKEL ETABLERING RASK VEKST MODNING FORNYING Suksess måles etter stabilitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Prosperas pro bono-team 1 skal utvikle strategi for økonomisk bærekraft. Prosperas pro bono-team 2 skal utvikle informasjonsmateriell rettet mot frivillige syklister (inkrementell forbedring).
- 69. Prosperas Pro-Bono flyt Sluttrapport ● overleveringsmøte der Team, Prosjekteier og Prospera møtes til gjennomgang og takk. Kartlegging ● research ● undersøkelser ● intervjuer Midtveis QA (Quality Assurance) ● QA-coach gjennomgår evalueringer med teamet og prosjekteier Utarbeidelse av leveranse ● strategi for vekst ● vedtekter ● kommunikasjonsplan ● stakeholderanalyse eller liknende Introduksjon ● mandat og prosjektbeskrivelse ferdigstilles ● kickoff
- 70. 1. Benytt pro bono jevnlig etter prioriterte behov i organisasjonen 2. Bruk tid på å definere organisasjonens behov - hvilke av disse kan dekkes pro bono? 3. Vær sikker på at du benytter riktig kompetanse for å løse behovene, få hjelp til å kvalitetssikre dette om nødvendig 4. Vær realistisk angående frister for leveranse 5. Respekter pro bono-giverens betingelser på tidsbruk 6. Vær forsiktig i bruk av pro bono når det er tilknyttet strenge tidsfrister eller avhengigheter opp mot andre leveranser 7. Behandle pro bono-konsulenter som om det er betalte konsulenter. Vær like nøye med briefer og oppfølging som om konsulentene var betalt 8. Takknemlighet er en svært verdifull valuta 9. Læring er en toveis erfaring 10. Arbeidets suksess er avhengig av at du er dedikert til pro bono-teamet og gir det som trengs av innsikt omkring din organisasjons virksomhet. Do´s
- 71. Takk for oss! Daglig leder Anne Aaby anne@prosperastiftelsen.no +47 913 23 959 Porteføljestyrer Anders Kunz anders@prosperastitelsen.no +47 465 44 484
- 72. Kombinasjoner av typer deltakelse i frivillige organisasjoner 72 Det er veldig vanlig blant nordmenn å engasjere seg på forskjellige måter i arbeidet til frivillige organisasjoner. Hele 42% av Norges befolkning oppgir å ha deltatt på alle typene aktiviteter i løpet av det siste året. Hvilke typer frivillige organisasjoner har du gjort frivillig arbeid for / vært medlem i / deltatt på aktivitet med / gitt penger til det siste året? Frivillig Medlem Med på aktivitet Gir penger 42% Gir ikke penger 9% Ikke med på aktivitet Gir penger 1% Gir ikke penger 1% Ikke medlem Med på aktivitet Gir penger 5% Gir ikke penger 2% Ikke med på aktivitet Gir penger 1% Gir ikke penger 1% 42%har gitt penger, deltatt på aktiviteter, vært medlem og vært frivillige det siste året
- 73. Typer arbeid gjennomført 73 Rydding og dugnad, arrangementsarbeid og styrearbeid er de vanligste formene for frivillig arbeid. Disse er også blant de vanligste i alle aldersgrupper. De under 18 er overrepresentert på deltakelse i varesalg/kafé/pølsebod/kiosk (antakelig i stor grad relatert til fritidsaktiviteter), mens eldre i større grad enn andre grupper deltar i styrearbeid. 29% 28% 22% 14% 14% 11% 10% 9% 9% 7% 6% 5% 6% Rydding/annen type dugnad Arrangementsarbeid Styrearbeid Basar/loddsalg/pengeinnsamling Administrasjon Varesalg/kafé/pølsebod/kiosk Matlaging Trener/instruktør/undervisning Ledelse Økonomi/kasserer Transport Sosial kontakt Annet, noter...
- 75. Et tanke eksperiment – hva om næringslivet bidrar til frivilligheten via overskudd? • Frivillighet er viktig for næringslivet • La oss tenke oss at næringslivet gir tilbake til frivilligheten av sitt overskudd. • Med et mål på 1 % av overskuddet fra aksjeselskap med avlagt regnskap i 2015 ville det bety over 7 milliarder kroner til frivillighet. • Norsk Tipping bidro med 4,5 milliarder kr i 2015 75
- 77. Hei!
- 78. Samarbeid om IT-kompetanse på The Gathering.
- 80. Datafestival
- 82. Fiber til alle i Volda
- 92. Hva en får ut av å gjøre frivillig arbeid 92 Følelsen av å gjøre noe viktig og å få gode opplevelser oppgis som det viktigste en fikk ut av å gjøre frivillig arbeid. Dette er viktige indre motivasjonsfaktorer som kan fremmes både når frivillige organisasjoner rekrutterer frivillige, og underveis mens frivillig arbeid blir gjennomført. På denne måten kan organisasjonene både tiltrekke seg flere og øke hyppigheten / lojaliteten blant de som allerede er frivillige for dem. 40% 37% 18% 17% 16% 13% 5% 5% Jeg føler at jeg fikk gjort noe viktig Det ga gode opplevelser Jeg ble bedre kjent med lokalmiljøet Jeg fikk et bedre kontaktnettverk Jeg lærte noe nytt / ble utfordret Det var bra for min egen psykiske/fysiske helse Det ga god arbeidserfaring / ser bra ut på CV-en Ingen av disse
- 93. Hvorfor nordmenn slutter med frivillig arbeid 93 Totalt oppgir 21% at de sluttet på grunn av tidsbegrensninger eller mistet interesse, hvilket kan påvirkes av organisasjonen. Begge disse barrierene kan trolig begrenses gjennom tydeligere kommunikasjon av viktigheten av arbeidet de frivillige gjør slik at frivillig arbeid fortsetter å være en prioritet. 15% 14% 14% 8% 7% 3% 2% 10% Flyttet Har ikke lenger tid Barna sluttet Helseproblemer Mistet interessen Interne forhold i organisasjonen Byttet jobb Annet, noter... Kan påvirkes Kan i mindre grad påvirkes
Notas do Editor
- Stian Slotterøy Johnsen
- Stian Slotterøy Johnsen
- Bakgrunnsbilde under innlegg, kulturminister Linda Hofstad Helleland
- Intro Partnerskap mellom næringsliv, myndigheter, sivilsamfunn og forskning er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. Ved å legge til rette for bedre samarbeid kan vi utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Jeg vil fortelle hvordan DNV GL i rapporten Spaceship Earth laget undersøkt hvordan vi kan nå de 17 bærekraftsmålene og forsøke å peke på hvordan frivilligheten og næringslivet kan samarbeide med om å løse de største utfordringene. Ved inngangen til 2017 er det verdt å ta seg tid til å stoppe opp og se hvilke utfordringer vår verden står overfor. Hvilke muligheter finnes? Hvilke risikoer dukker opp? Hvilke utfordringer og løsninger finnes i den nye risikovirkeligheten vi møter? Jeg vil komme tilbake til dette – men først – et oppdatert blikk på verden vi lever og arbeider i i dag. Det er to historier om verden i dag. Det er en historie om rivende utvikling de siste tiårene – men også en historie om ufattelige utfordringer. Mennesker som lider i krig og konflikt, millioner av mennesker på flukt. Klimaendringer som truer.
- Denne dråpen er livsviktig. Vaksine – det kan være forskjellen på liv og død. Den ene historien om verden i dag er at det har vært en fantastisk utvikling de siste 25 årene Ekstrem fattigdom er halvert. Kina har vært den aller viktigste bidragsyteren. Barnedødeligheten har blitt drastisk redusert. Og dette- samtidig som vi har hatt en formidabel befolkningsvekst. Flere barn får vaksiner. Nesten en tredel av barn som dør under fem år forebygges med vaksine. Andelen barn som er blitt vaksinert (DPT3 – Dyfteri, Polio, Tuberkulose) er steget markant. Antall barn som ikke får skolegang er nærmest halvert fra 1990 til 2011.
- Menneskene blir rikere, klokere og sunnere. Kloden blir sykere og sykere. Klimaendringer. Dette bildet er tatt I Kina. Dette er en utvikling som gjør det klart for alle vi ikke er på en bærekraftig utvikling Vi må finne en bærekraftig vei fremover Konsekvensene og kostnadene for “business as usual” er for høye. 2050: Gjennomsnitt temperatur 3-6 grader Mer ekstremvær Havnivå 1 - 2 meter Massive tap av biodiversity Farlig høy forrurensing
- SYRIA: Lille julaften Øst-Aleppo Bilde: Barnefamilier på flukt søker ly i utbombede ruiner i Øst-Aleppo lille julaften. Mer enn 200 frivillige fra SARC har vært involvert i evakueringen av flere tusen sivile fra Aleppo, Kfarya og Al-Fuaa. (Bilde: Sevim Turkmani, SARC, 23.12.16) Krigen i Syria raser på sjette året, de store taperne er sivilbefolkningen, som blir fanget mellom frontlinjene Om situasjonen nå: Behovene er enorme – 13,5 millioner mennesker er avhengig av nødhjelp Nødhjelpsorganisasjoner må få sikker tilgang til isolerte områder raskt – behovene er prekære for sivilbefolkningen Uavhengig av den siste våpenhvilen mellom det syriske regimet (Assad) og de væpnede opposisjonsstyrkene (som Russland og Tyrkia annonserte), vil Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Syrisk Røde Halvmåne (SARC) gjøre alt vi kan for å hjelpe sivilbefolkningen. Behovene for mat, vann, medisiner og elementær beskyttelse er store. Det er avgjørende at nødhjelp gis uavhengig av den politiske prosessen Om angrep på sykehus, helsearbeidere og IHR: Det er positivt at brudd på internasjonal humanitær rett (IHR) blir etterforsket i Syria. Dessverre har vi blitt vinte til svært mange angrep på sykehus, på helsearbeidere. Vi har selv mistet over 60 frivllige fra Syrisk Røde Halvmåne. Vi ser at internasjonal humanitær rett er under press – Røde Kors sin grunnlegger Henry Dunant tok initiativet til det som senere ble Genèvekonvensjonene etter slaget ved Solferino – det grunnleggende her er at sivile og skadde skal få hjelp. Det finnes regler i krig. Røde Kors gir denne hjelpen – helt upartisk – derfor har vi også tilgang i mange konfliktområder – på tvers av frontlinjene
- Den andre historien er at vi ser i dag en verden med store udekte behov Menneskene blir rikere, klokere og sunnere. Kloden blir sykere og sykere. Klimaendringer. Ekstremvær. Naturkatastrofer rammer Sahel, Amerika, Sørøst-Asia Vi ser mer tørke. Mer flom. Sterkere stormer. Klimaendringer som driver mennesker på flukt. Vi ser at naturkatastrofer har gjort store ødeleggelser også i året som har gått. Heldigvis var det ikke like mange store katastrofer som året før. Vi ser at forebygging virker – skadene kunne vært langt større. Men vi ser mange mellomstore katastrofer, vi ser langsiktige kriser og globale utviklinger som er bekymringsverdige. På bildet ser vi mor og barn etter de har fått behandling på en mobil Røde Kors-klinikk i Somalia – her har det har vært lite regn i to år. Av naturkatastrofer i fjor vil jeg særlig nevne: Tørke i Afrika: Tørken som rammer flere områder i Afrika og særlig Sahel-beltet, skaper alvorlig vannmangel. Husdyr dør, mennesker sulter og helseproblemene vokser. Sahel-beltet er rammet av en langsiktig krise, hvor tørke, vannmangel og matmangelen er prekær. 37 millioner mennesker manglet mat. 6,3 millioner av disse trenger nødhjelp for å overleve – de fleste i Niger, Nigeria, Mali og Chad. Underernæring dreper mer enn 550.000 barn hvert år i Sahel-beltet. I tillegg ser vi hvordan vold og alvorlige sykdommer rammer. Mellomskala katastrofer i Sør- og Øst-Asia: Vi ser ekstremvær som flom og tørke. Tyfon på Filippinene, flom i Nord-Korea. Orkan på Cuba og Haiti rammet: En hel by ble knust til pinneved, da den verste orkanen på 50 år – orkanen «Matthew» gjorde store ødeleggelser på Haiti i oktober. Jordskjelv i Equador: Det verste jordskjelvet siden 1979 rammet landet i april. Nesten 700 omkom, mer enn 27.000 ble skadet. Italia ble også rammet av jordskjelv i sommer da 300 ble drept. Det er viktig å bygge motstandsdyktige lokalsamfunn – for å være forberedt på det som kommer.
- Flom Vi kommer til å se mer tørke. Og mer flom. Her er fra flommen i Pakistan 2010 hvor 20 millioner mennesker ble rammet og mange mistet hjemmene sine. Røde Kors og Pakistan Røde Halvmåne bidro med mat, vann, medisiner og telt til familiene som ble rammet.
- Urban vold I Guatemala er det ikke lenger krig. Den sluttet i 1996. Men Guatemala By er et av de farligste stedene å bo. Gjengkriminaliteten herjer. Konsekvensene ligner på krig. Som i El Salvador, hvor 40 – 50 personer drepes hver dag. Befolkning like stor som i Norge. Kan sammenlignes med Irak og andre steder hvor krigen herjer. Konsekvensene av denne type vold. Foreldre tør ikke sende barn på skole. Voksne tør ikke dra på jobb. Rekrutteringen til kriminalitet er høy siden de ikke ser andre alternativer. Fattigdommen er stor (54 % under fattigdomsgrensen). Samtidig er gjennomsnittsalderen blant de laveste på den vestlige halvkule, sammenlignbart med Afghanistan. I tillegg til tradisjonelle aktiviteter (mat, vann, etc), har Røde Kors fokus på prosjekter for å forhindre urban vold.
- FNs bærekraftsmål Nå ser vi fremover. FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 17 mål og skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: - Klima og miljø - Økonomi - Sosiale forhold
- Tyfonen Hayian, Filipinene 2013 Filippinene er et av de mest katastrofeutsatte landene i verden, og er svært utsatt for globale klimaendringer. Vi vil se flere og sterkere stormer – som tyfonen Hayian på Filippinene i 2013. Dette er den sterkeste syklonen som frem til da var blitt målt på land – med vindkast opp i 380 km/t. Mer enn 7.000 mennesker omkom. Det var store oversvømmelser og tusenvis av hjem ble ødelagt. Bilde 2013: Her ser vi bilde av Reynaldo og Rusith Sulayaw og deres ti år gamle sønn Reynaldo Junior. De er desperat etter mat. De har ingen forsyninger og 11 andre barn å mate. Hjemmet deres har vegger, men ikke tak. Mat, vann og hygieneprodukter er det viktigste for de hundretusener av mennesker som ble rammet. Tre år etter Haiyan jobber Røde Kors fremdeles med å bygge opp igjen etter ødeleggelsene. Så langt har de 825 boligene Røde Kors har bygget vist seg å være solide. Mer enn 1.000 personer har fått opplæring i førstehjelp og vi har bygget opp igjen helsesentre som hjelper mer enn 18.000 mennesker med grunnleggende helsetjenester. Hvert år rammes Filippinene av mer enn 20 tyfoner. ********************************** Eksempel: DNV GL og Røde Kors Røde Kors samarbeider med næringslivet for å løse humanitære utfordringer og for å nå FNs bærekraftsmål 2030. DNV GL har siden 2004 vært en meget viktig samarbeidspartner for Røde Kors. Sårbare ved oversvømmelser Klimaendringene gjør at naturkatastrofer kommer hyppigere og er større i omfang enn før. Den private og uavhengige forskningsorganisasjonen Manila Observatory sier at kombinasjonen av varmt havvann, fattigdom og befolkningsutflyttingen til kystområdene gjør Filippinene til ett av de ti landene i verden som er mest sårbare ved oversvømmelser av kysten. Katastrofeforebygging er derfor helt avgjørende for å redde menneskeliv og intrastruktur. Urban katastrofeforebygging Pilotprosjektet «Urban katastrofeforebygging» i Manila er et samarbeid mellom Filippinsk Røde Kors, Norges Røde Kors og DNV GL. DNV GL bidrar med kompetanse innen digitalisering og geografisk framstilling av relevant risikoinformasjon. - Dette dataverktøyet vil forhåpentligvis øke lokalsamfunns robusthet og overlevelsesrate gjennom lett tilgjengelig informasjon både før, under og etter katastrofer, sier Bente Pretlove, programdirektør for klimaendringer i DNV GL. Jeg vil oppfordre flere frivillige organisasjoner – og flere i næringslivet – til å samarbeide! Gevinstene er så store at vi ikke har råd til å la være å forsøke.
- DNV GL – samarbeider med Røde Kors om å redusere risiko for naturkatastrofer Filippinene. App for forebygging av naturkatastrofer: Det ble etablert et pilotprosjekt i Manila, et samarbeid mellom Filippinene Røde Kors, Norges Røde Kors og DNV GL. Her har DNV GL bidratt de siste to årene med kompetanse innen digitalisering og geografisk framstilling av relevant risikoinformasjon. DNV GL har utviklet verktøyet "Capacity, Emergency and Post-Emergency Map" – kalt CEP MAP til et svært nyttig verktøy for forebygging av naturkatastrofer på en mer effektiv og brukervennlig måte. Her testes kartene med nettbrett og smarttelefon i felt
- Tromsø Røde Kors – droner til søk og redning Martin Hansen Skjelvareid er medlem i Tromsø Røde Kors og forteller at de sender opp droner med tre typer kameraer for å lete; varmesøkende kameraer, et vanlig fargekamera og et med kraftig zoom. Lokallaget er pionerer i arbeidet. Har fått støtte fra Gjensidigstiftelsen til å kjøpe droner.
- IKEA tar deg med hjem til Syria Basert på den virkelige leiligheten til en familie som i dag lever utenfor Damaskus, har TV-aksjonen gjenskapt hjemmet til de som mangler alt. I sterk kontrast til de inspirerende interiørinstallasjonene hos IKEA, møter publikumet nå en annen virkelighet. Prislapper og reol-nummer er byttet ut med fortellinger om familiene som flytter tilbake til ruiner. I stedet for interiørtips forklarer vi hvordan de ikke overlever uten at vann, mat og medisiner kommer helt frem. Saken fikk internasjonal oppmerksomhet hos CNN, WEF
- Eksempler på Røde Kors' samarbeid med næringslivet Røde Kors har partnerskap med i over 30 bedrifter - i tillegg til mindre samarbeid med en rekke bedrifter – de bidrar med økonomisk støtte, kompetanse, frivillige og er veldig gode å samarbeide med når det oppstår situasjoner hvor vi trenger litt ekstra hjelp, for eksempel ved etableringen av asylmottak i Pilestredet park Noen eksempler på bedrifter som bidrar med kunnskap: TINE - ernæring til innvandrerkvinner. Arrangerte vennefrokost på asylmottak. DNB – opplæring i økonomiforståelse for flere grupper Telenor – bidrar med kunnskap og kompetanse til samtaletilbud for barn og unge; Kors på halsen og Bruk hue - Norges største skoleturné mot nettmobbing MøllerGruppen - MENTOR-ordning for ungdom Bank2 - økonomiske kompetanse kurs om hverdagsøkonomi for tidligere straffedømte – Nettverk etter soning. TrønderEnergi - Nettverk etter soning i Trøndelag og har sammen med Røde Kors startet bedriften Hogst AS som gir arbeid til tidligere straffedømte. Fra innsatte til ansatte. IKEA - samarbeid siden september 2016. Samarbeidet har et fellesmål om å skape flere møteplasser for ungdom i hele landet. Aktivitetshusene. Fellesverket. TV-aksjonen. Syria. Geodata - Geodata har gjennom et strategisk partnerskap med Røde Kors bidratt til å optimalisere vårt søk og redningsarbeid, bl.a. gjennom utvikling av digitale kartløsninger. ice.net - fri bruk av 360 modem til Røde Kors hjelpekorps. Microsoft - bygget opp tilbudet Digital leksehjelp. Olav Thon Gruppen - bidrar til Røde Kors' humanitære arbeid gjennom Pantelotteriet som gir betydelige inntekter
- Konferansier
- Bakgrunnsbilde under sofasamtale
- Kampanjen for et mer demensvennlig samfunn ble sparket i gang med TV-aksjonen 2013. Mål å bidra til at personer med demens opplever å være inkludert og involvert i lokalsamfunnet. - Demensvennlig samfunn som et eget prosjekt: mål å bidra til at personer med demens opplever å være inkludert og involvert i lokalmiljøet. Nå er det 53 kommuner med i kampanjen, skal skrive under avtale nummer 54 til uka i Eidsvoll! (jan.2017) Vi har ikke brukt ressurser på å få innrapporter om antall kura og kursdeltakere, og vet at det er store variasjoner. I Lillehammer har det vært 600 på kurs, andre kommuner har bare hatt kurs for et titalls deltakere og noen er i startfasen. Vi skriver avtaler med ordførerne, men det er ikke kommunens demensarbeid kampanjen dreier seg om – men å mobilisere sivilsamfunnet, og særlig handel og servicebedrifter. De fleste mennesker med demens bor hjemme og lever liv som deg og meg. Med litt mer støtte og forståelse i sine nærmiljø blir deres hverdag enklere.
- I Norge er det ca. 78 000 personer som har demens. Antallet vil øke i årene som kommer fordi det blir stadig flere eldre i befolkningen. Dette vet vi er en utfordring for kommaene – og det er en utfordring som bare vil vokse i årene som kommer. over 46 000 av disse bor hjemme. Sykdommen utvikler seg over tid, og man kan leve med sykdommen i mange år. Det vil si at det er en lang periode der personen har behov for å fortsette å gjøre hverdagsaktiviteter. Undersøkelser viser at personer med demens kan, og ønsker, å gjøre flere ting lokalt. Med litt hjelp og forståelse fra personer de møter kan flere oppleve å være inkludert i lokalsamfunnet og bo hjemme lenger.
- Den første kommunen som ble med var Moss. TV-aksjonen var 20.oktober og allerede et par dager var vi i gang med samarbeidet. På bildet ser dere Tage Pettersen, ordfører og daværende leder for et stort kjøpesenter Bård Sundin. Vi ble raskt enige om at det første vi skulle samarbeide om var å lage en mer demensvennlig julehandel i Moss det samme året. Sjekk datoen her – 29.11 – imponerende hvor fort denne gjengen i Moss satte seg i sving! På bildet her ser dere også frisør Marte Østerud som har gått på kurs som ble holdt av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Etter dette første framstøtet fant vi ut av vi trengte å få lagt en slagplan for veien videre. Vi måtte ta stilling til om vi skulle gå til enkeltbedrifter, arbeidslivsorganisasjoner eller kommuner for å koodinere arbeidet.
- Vi landet på å etablere samarbeid via kommunene. Det er kommunen som er ansvarlig for kampanjen, og ofte er det en for eksempel en demenskoordinator fra kommunen som er prosjektleder. Det kan også være en fra den lokale demensforeningen vår. Felles for (nesten) alle arbeidsgruppene, er at det er representanter fra både vårt demenslag, og fra næringslivet med. Våre folk har god greie på demenssykdommen, og vet ofte hvor skoen trykker i servicenæringen. Representantene fra næringen er verdifulle for arbeidsgruppen med en næringslivsmentalitet, og har ofte veldig gode kontakter i kommunens handelsmiljø
- Boots apotek har blitt med i kampanjen. De skal gjøre alle sine apotek til demensvennlige apotek. På bildet her markerer vi at Boots apotektet på Storosenteret er blitt med i kampanjen. De har god greie på apotek og også demenssykdom, mens det vi kan bidra med er kontakt med de som er mest berørt. De som har demens og deres pårørende – gjennom våre demensforeninger. Noen ganger kommer de som holder kurset til arbeidsplassen, mens i Haugesund for eksempel har holdes det kurs i bystyresalen. Presentasjonen er ferdiglaget av oss, og inneholder blant annet to videoer. Til slutt har vi Tine fra Lillehammer, hun og hennes kolleger har deltatt på kurs, og har her fått bevis av ordføreren i kommunen på bekreftet deltagelse.
- Kampanjen for et mer demensvennlig samfunn er en enkel kampanje med store ringvirkninger. Dagen blir litt bedre om vi møter vennlighet, respekt, tålmodighet og hjelpsomhet – det gjelder oss alle. Informasjon er en viktig side av saken. Demens angår alle og vi trenger å ha litt kunnskap. Når denne kunnskapen kommer inn i form av noe du trenger i jobbsammenheng er det lettere nå nå fram enn om vi bare informerer generelt. Dette er en type næringslivssamarbeid som fungerer bra fordi det er til gjensidig nytte. Litt idealisme og ønske om å bidra til å skape en bedre hverdag for mennesker med demens kommer godt med, men i et samfunn med mange flere eldre vil det være et konkurransefortrinn å kunne yte god service folk som trenger litt ekstra hjelp. Det er vinn-vinn for alle parter!
- Vises i pause og under Norsk Tippings presentasjon
- Konferansier Elisabeth Skarsbø Moen
- Konferansier Elisabeth Skarsbø Moen
- Bakgrunnsbilde under sofasamtale
- Vises under sofasamtale
- Hei! Jeg heter Fredrik og er Generalsekretær i KANDU.
- Jeg er invitert hit for å snakke om hvordan vi i KANDU, organisasjonen som lager The Gathering, samarbeider med næringslivet om IT-kompetanse på arrangementet vårt. Jeg vet ikke hvor mange av dere som har vært på et dataparty eller et LAN-party? [folk rekker hendene i været], Så jeg skal veldig raskt gå gjennom the basics med dere, for uten kontekst blir dette kanskje litt fjernt.
- Her er Vikingskipet på Hamar. Det er der vi holder arrangementet vårt. Vi kaster vi ut skøyteløperne i påsken, og samler ca. 6000 mennesker, primært ungdom for å drive med data.
- Et dataparty er en datafestival. Utover et gigantisk datanettverk har vi konserter, konkurranser i spill, tegning, musikkproduksjon, og et stort faglig innhold. Vi har representanter fra universiteter, høyskoler, det offentlige og næringslivet som driver med rekruttering. Og hvis du lurer på om folk sover, så gjør de det. Folk sover i telt og campingvogner akkurat som på andre festivaler. Det viktigste er felleskapet rundt datahobbyene. Det er et sted for å få venner og oppleve nye ting.
- Vi er drevet av frivillige, og har rundt 400 mennesker i sving, noen hele året, og under arrangementet jobber det frivillige bokstavelig talt døgnet rundt. Det er nok her vi ligner mest på et klassisk mindre frivillig arrangement: Høy bruk av frivillige på dugnad. Organisasjonen har et medlemsdemokrati som legger klare føringer for The Gathering og KANDU.
- En av tingene TG er kjent for er å være et av verdens aller største datatreff, og det betyr jo at vi har et av verdens aller største midlertidige data-nettverk også. På ca. fire dager rigger vi opp et nettverk som betjener like mange mennesker som det bor i Volda. Dette er et nettverk som har samme kompleksitet som et stort norsk sykehus, og hvor alle får linjekapasitet tilsvarende det dyreste bredbåndet du får tak i på privatmarkedet.
- Dette er kjernen i The Gathering sitt nettverk, en sverm av datamaskiner som koordinerer datatrafikken til tusenvis av krevende deltakere. Maskinene til høyre i bildet kan ta unna den samlede internett-trafikken til samtlige husstander i Norge. Kjernen er enormt komplisert og kraftig, og krever toppkompetanse innen nettverk for å betjene. Og det er her vi mener at The Gathering skiller seg fra andre frivillige arrangement. Nesten alt på The Gathering drives av frivillige. Likevel hadde det ikke vært mulig å lage The Gathering uten et tett samarbeid med noen av de aller beste tech-selskapene i Norge og verden. Spesielt på teknologifronten er det å ha eksterne partnere noe som gir oss som arrangør trygghet. Frivillige arrangement er sårbare - avtaler om support og opplæring gir oss muligheten til å gjøre investeringer uten å være redd for at “han kisen som kan noe” plutselig får et jobbtilbud i utlandet, eller noen får barn.
- Juniper, som leverer deler av infrastrukturen, er et godt eksempel på slik samarbeid. Juniper-utstyr har status i nettverksmiljøet, og er noe av det kuleste man kan jobbe med. De som driver med tech på TG får muligheten til å lære nye, vanskelige ting, som er arbeidsrelevante. De får teste det i et “live”-scenario med ekstrem belastning. Vi har faktisk eksempler på frivillige som har fått lønnet permisjon fra jobb, fordi arbeidsgiveren mener erfaringene derfra er så aktuell.
- Det er også skikkelig verdifullt for sponsorene. De får vise frem teknologi og løsninger, og har ved flere anledninger testa ut helt nye teknologier på nettverket vårt. Telenor testa for eksempel i år løsninger for å gi streamere og online-spillere kortere responstid på nett. Den teknologien bruker de på bredbåndsnettet sitt nå, slik at døtrene og sønnene deres får bedre opplevelser når de spiller sammen. I tillegg er våre frivillige selvsagte kandidater når teknologiselskapene skal ansette folk. Vinn-vinn.
- For oss er det avgjørende at samarbeidspartnerene vi velger gjør at deltakerne har det bedre. Vi går i null - det er ingen som henter penger ut av The Gathering, og det er ingen insentiver i systemet vårt som belønner noe annet enn at The Gathering er bedre enn det forrige året. Prisen for å være samarbeidspartner hos oss er med andre ord at man aktivt bidrar med å bygge The Gathering. Vi kjøper ikke konsulentarbeid. Der vi får infrastruktur og mulighet til å bygge kompetanse, får sponsorene synlighet og et testmiljø.
- Vi har hatt tilsvarende samarbeid på flere deler av TG - videoproduksjon og sceneshow har vi i mange år gjort med utstyr som er av samme standard som NRK bruker, og vi har leid samme produksjonsbuss som NRK har på felt. Igjen får våre frivillige kompetanse, og medieselskapene får kompetente folk.
- Vi er helt avhengige av å ha slike samarbeid på The Gathering. Dersom vi skulle kjøpt nett, sikkerhet og underholdning kommersielt, hadde vi måttet tredoblet billettprisene våre. Og når jeg sier at vi gjør alt mener jeg det bokstavelig.
- Vi har våre egne leger og sykepleiere, vårt eget sikkerhetsmannskap, og vi programmerer våre egne IT-systemer. Det eneste vi ikke gjør er å steke og selge vafler. For det har kafeteriaen til Hamar olympiske anlegg enerett på.
- Dette er fagmiljøer vi har jobbet med å bygge over lang tid. Gjennom samarbeid med næringslivet har vi gjort The Gathering til et attraktivt og spennende sted å jobbe frivillig. Her får man mulighet til personlig utvikling, å jobbe med utstyr som følger bransjestandard og å utfordre deg selv.
- Så oppsummert kan vi kanskje si at vi har to typer deltagere på The Gathering. De som elsker datakultur, og de som elsker å arrangere festival. Takk for meg.
- Konferansier Elisabeth Skarsbø Moen
- Bakgrunnsbilde under sofasamtale