2. Hvorfor vurdering?
• Vurdering skal minske gap
mellom nåsituasjon og ønsket
måloppnåelse.
• For at alle skal vokse opp kreves
det at vi gjør hullene mindre og
at de får nok mat slik at de ikke
faller gjennom senere
• På den måten skal vi sikre at alle
kommer trygt fram og ikke faller
gjennom underveis
• Hva gjør du hvis dine elever ikke
har vokst seg store nok – og
risikerer å falle gjennom hullene?
3. •Mange elever
føler at skolen
består av å gjøre
oppgaver og
aktiviteter
• uten at de vet
hvorfor – de forstår
ikke relevansen
• som det er vanskelig
å vite om de lykkes
med eller ikke
• fordi de ikke vet hva
som er viktig, og
hvordan de blir
vurdert
5. Summativ
vurdering
• Vurdering av læring (VAL)
• Omtrent som en obduksjon – vi
kan finne ut hva pasienten døde
av, men det er for sent å gjøre
noe med det
• På samme måte som en lege bør
vurdere om vurderingen av hva
som feilte pasienten var korrekt,
og at riktig behandling ble gitt -
for å lære av sine feil og lære av
situasjonen - bør læreren se på
elevenes resultater som en
evaluering av sin egen
undervisningspraksis og evt.
endre kurs
6. Formativ
vurdering
• Vurdering for læring
(VFL)
• Omtrent som en
helsesjekk hos legen –
hvor man får avdekket
hvordan
helsesituasjonen er, og
får behandling,
medisin eller råd for å
holde seg sunn og frisk
slik at man kan utvikle
seg videre med god
livskvalitet
• Som legen må
undersøke pasienten
for å foreskrive riktig
kur, må læreren vite
mange ting om sin elev
– slik at man vet hva
eleven trenger for å
komme videre
7. Trener eller
dommer?
• Når man arbeider med
summativ vurdering er man
som en dommer, mens med
formativ vurderinger er man
mer som en trener
• Dessverre kan elever oppfatte
en som en dommer når man
ønsker å være en trener – og
de vil prøve å skjule det de
ikke kan framfor å vise hva de
trenger hjelp til for å bli bedre
• Det er derfor viktig at man har
en forståelse og en atmosfære
som gjør at man forstår at
tilbakemeldingene gjøres som
en trener – ikke som en
dommer
8. Vurdering for læring
dreier seg om
• Læreplanforståelse
• Naturlig progresjon
• Forståelige læringsmål
• Gjenkjenne at mål er nådd
• Forholdet mellom oppgaver og
kompetanse/læringsmål
• Elevene må forstå
vurderingskriteriene
• Fokus på læring
• Relasjoner og interaksjoner i
klasserommet (også peer-to-peer)
• Å forstå hvor de lærende befinner
seg (hva som mestres, ikke
mestres)
• Å gi hjelp for at de skal komme
videre
9. Begreper
• Feedback,
tilbakemeldinger, kan skje
på flere måter
• Som formativ
vurdering i form av en
underveisvurdering,
som kan være en
fremovermelding
(feed forward) eller
peke mot overordnet
mål (feed up)
• Som summativ
vurdering, f.eks. i
form av en karakter
eller poenggivning
Kanskje vi kan si at vurdering
handler om å gjøre umulig
om til mulig?
11. Elever lærer best
når de
• Forstår hva de skal lære, og
hva som blir forventet
(læringsmål)
• Får tilbakemeldinger som
forteller om kvaliteten på
arbeidet (kjennetegn på
måloppnåelse)
• Får råd om hvordan de kan
gjøre det bedre
(suksesskriterier)
• Er involverte i eget
læringsarbeid, f.eks. vurdere
eget arbeid og utvikling
(egenvurdering)
12. God vurdering
• Effektive fremovermeldinger
• Konstruktive
• Aktivt involverte elever
• Dekonstruksjon
• Utvikle kriterier
• Elevene vurderer seg selv og forstår
hvordan de skal forberede seg
• Vurderingskriterier
• Lære å lære, læringsstrategier
• Lese med hensikt
• Timing
• Undervisning tilpasset resultat fra
vurderingen
• Bevissthet om vurderingens rolle for
motivasjon og selvfølelse
• Klare mål
• Umiddelbar respons
• Utfordringer tilpasset nivå
• Følelse av kontroll og mestring
• Individuell eller sosial dimensjon
13. Fremovermeldinger
• Fremovermeldinger (feed
forward) må være
konstruktiv kritikk – at
elevene får hjelp til å
forbedre og komme videre
• Fokus på forbedringer
fra tidligere (progresjon,
evne til å ta til seg
tidligere
tilbakemeldinger og
endre produkt)
• Fokus på kvaliteter i
produktet (faglig ros)
• Fokus på veien videre
(konstruktiv kritikk,
strategier)
14. Vurderingskriterier
• Kriteriene må være objektive, ikke
subjektive. Lærer oppfattes som
subjektiv dersom vurderingskriterier
mangler (eleven oppfatter seg som
problem, ikke oppgaven)
• Må tilbakemeldingene alltid være
positive, eller kan dette føre til at
man gir mest ros og lite nyttige
(konstruktive) tilbakemeldinger?
• Det er en forskjell på tilbakemelding
basert på mestringsnivå og
tilbakemelding basert på
engasjement i læringsaktiviteten
• I bruk av medelevvurdering (peer-to-
peer) er faren at tilbakemeldingene
blir for snille eller at de er uærlige.
Noen kan «straffe» medelever
gjennom negative tilbakemeldinger.
15. Mål og kriterier
• Noen ganger må man zoome
ut for å få oversikt. Det er ikke
alltid så enkelt å forstå hvorfor
man skal holde på med ulike
oppgaver om man ikke ser
hvor det fører en – og det har
betydning både for
motivasjon og relevans.
• Tenk omtrent som om du står
inne i en hekklabyrint. Da ser
du bare de nærmeste
hekkene, men du aner ikke
hvordan du skal komme fram
til målet. Det er lettere hvis du
ser hele labyrinten ovenfra –
og da kan du planlegge ruta
uten å gå feil for mange
ganger.
16. Vurderinger
• Det er ikke kvantiteten, men
kvaliteten på dine tilbakemeldinger
som har betydning
• Tenk over; hjelper din tilbakemelding
eleven med å lære?
• Hva skal de bruke tiden til og hva
fører det til?
• Det som har betydning er
informasjon om kvalitet på elevens
arbeid, prosesser/strategier og hva
som må til for å forbedre resultatet
og komme videre
• Rangering i form av karakterer og
poeng hjelper lite – og vær
oppmerksom på om du egentlig
utfører små summative vurderinger
framfor formative
• Personrettet ros, ris og råd fungerer
dårlig og er ikke læringsfremmende.
Det kan også virke mot sin hensikt.
Man må heller anerkjenne innsats og
faglig kvalitet, ikke fokusere på
person
17. Dårlige
tilbakemeldinger
• Det er mange tilbakemeldinger som ikke
hjelper;
• Blir fortalt at man kan gjøre noe bedre,
selv om man selv føler at man har gjort sitt
beste
• Blir fortalt å jobbe mer og bedre – men
ikke hvordan
• Får tilbakemeldinger på slutten eller etter
en arbeidsprosess, kan ikke bruke
informasjonen (timing – tilbakemelding
kommer for sent)
• Får personrettet ros, men ikke hjelp til å
komme videre faglig (bra jobba!)
• Får beskjed om at oppgaven er bestått,
eller at man har fått en karakter (summativ
vurdering) – men ingen øvrig informasjon
18. Gode
tilbakemeldinger
• Mark Barnes mener at dette er
kjennetegn på gode
tilbakemeldinger (summarize,
explain, redirict, resubmit):
• Fortelle spesifikt hva eleven
har gjort (oppsummering)
• Forklare hva man har forstått
og ikke (forståelse, avklar
misforståelser)
• Dirigere i riktig retning,
forklare og hvordan det har
betydning for hva som skal
gjøres. Bygg på elevens
forutsetninger.
• Be om å få se det nye
arbeidet/produktet når det er
endret (viser at man er
interessert og gir forventning
om at eleven begynner å
arbeide igjen)
19. Tilbakemeldinger
• Elevene må se at det er en sammenheng mellom
innsats og faglig fremgang
• Elevene må tro det er mulig å komme videre
• Rangering og karakterer fører ofte til at de
sammenligner seg med andre, og det fører til at
de viktige tingene (hvilken framgang har du hatt,
progresjon, og hvordan du kan komme videre)
ikke blir brukt/kommer fram
• Å få en karakter kan prege framtidig utførelse,
man har blitt satt i en bås – noe som fører til at
det er vanskelig å få løftet eleven opp på et
høyere nivå
• Elevene kan tenke tilbakemeldingen som ren
kritikk, mens læreren har tenkt den som
konstruktiv kritikk – elevene ser hva
tilbakemelding er på en bestemt oppgave, lærer
tenker i et lengre tidsspenn
• Å rette store bunker og gi summative vurderinger
hjelper lite, bruk heller tid på
underveisvurderinger
• Det er ikke vurderingen som skal være bra (den
skal hjelpe) – husk å være trener, ikke dommer
20. Ulike nivåer
• Oppgavenivå (oppgave, produkt, feil, mangler,
utseende)
• Prosessnivå (fokuserer på prosesser og
læringsstrategier for å forbedre oppgave,
produkt og læringsprosess)
• Selvregulering (bevisstgjøring av eleven – hva
gjør eleven når de skal i gang med et arbeid,
reflektere over egen kompetanse og hvordan
man handler; hvor er jeg, hvor skal jeg, hvordan
kommer jeg dit) metaforståelse på prosesser,
kjenne til målet (hva skal jeg lære),
suksesskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) –
først da får man retningen og kan finne ut i
hvilken grad man har lyktes
• Personnivå – informasjon blir rettet mot person,
tar fokus vekk fra arbeidsprosess/oppgave,
dyrker fram unnvikelsesstrategier (vi ønsker jo
mestring, unngår oppgaven hvis vi ikke tror vi
kan mestre den). Dette nivået bør unngås.
Oftest gis tilbakemeldinger på oppgavenivå – det
gjør det vanskelig å overføre informasjon til andre
kontekster. Hvorfor er det oftest dette man gjør?
Kilde: Hattie og Timperley
21. Aktivt engasjerte
elever
• Hvordan vet man at man kan det
man skal?
• La elevene være med på å
utforme kriterier. Her er to
metoder;
• Dekonstruksjon – dette er et
eksempel på en god
besvarelse/produkt – hvorfor
er besvarelsen/produktet
bra? Bruk kriteriene man
finner til å lage ny besvarelse
eller nytt produkt
• Placemat – elever i grupper
skriver hver for seg hva de
mener kan være gode
kriterier. Deretter diskuterer
man i gruppa hvilke av
kriteriene man kan være
enige om
22. Involverte elever
• De må vite hvor de er – hva
de kan, hva de har lært
• De må vite hvor de skal –
hva de skal kunne, hva de
skal lære
• De må kunne sammenligne
det de kan nå og målet for å
finne gapet
• De må kunne tette gapet – i
samarbeid med lærer
23. Endret
undervisning
• Læreren må evaluere sin
undervisning basert på elevenes
resultater, og eventuelt endre
kurs
• Det er derfor viktig å overvåke
progresjon og forståelse
• Forstår elevene hva de skal
gjøre (oppgave, relevans)
• Forstår elevene hvordan de
skal jobbe (strategi,
suksesskriterier)
• Klarer de å løse oppgavene
eller forstå konseptene
(underveisvurdering)
• En metode for å planlegge med
innlagte sjekkpunkt er baklengs
planlegging (backward design) –
slik at man får endret
undervisningen i tide
24. Timing
• Når skal man vurdere? Vurdere før det er for
sent! Man må gi underveisvurdering når det
er nyttig – i prosessen – ikke når man er
ferdig.
• Rett etter framføring gjør at man ikke får
endret noe – bedre å være tilstede på
generalprøve
• Enkelttimer, perioder, hele fagløpet –
tidsperioden man tenker har betydning for
når og hva man skal vurdere
• Raske tilbakemeldinger er mest effektivt
• På hvilke måter kan du sørge for at elevene
får raske tilbakemeldinger mens de er i
arbeidsprosessen?
25. Forstår
elevene hva
det betyr og
hvorfor de
skal lære
det?
Tydelige
læringsmål og
vurderingskriteri
er,
Endre og/eller
forklare bedre
Elevene kan svare
på;
Hva gjør du nå?
Hvorfor gjør du
dette?
Hvordan henger
dette sammen med
det du skal kunne
når du er ferdig
med utdanningen?
Undervisning
pågår, elevene
jobber med
oppgaver og
aktiviteter
Vurdering for
læring
Star
t
Underveis
-
vurdering,
framover-
meldinger
NEI
JA
Kan elevene
ta del I
arbeidet
med å
utforme
Fokus på
prosess og
strategier
Fokus på
oppgave/arb
eid
Det
spesifikke
i oppgaven
(feiltolking
)
Kvalitet på
arbeidet
For å løse
og
forbedre
oppgave og
behandling
av
informasjo
n
Strategi-
bruk/
lærings-
prosesser
Fokus på
egenregulerin
g
Hvor er jeg
og hvordan
kommer jeg
videre
Timing
