SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 13
Baixar para ler offline
Visjon
Mål
Nye måter å jobbe på som
teknologi gjør mulig
Ressurser (utstyr,
infrastruktur, økonomi,
mennesker, tid)
Innovativ kultur
Nye måter å undervise på
som skaper bedre læring
Implementering
Teknologi i skolen
Se nye muligheter
Krav, støtte,
kontroll
Involvering og
engasjement
Visjon Skape mål Krav, støtte, kontroll
Kommunikasjon interessenter
Nye arbeidsmetoder - utforske og utprøve
Nye undervisningsformer – utforske og
utprøve
Valg og innføring av teknologi og infrastruktur
Utvikle innovativ kultur
Kartlegge
kultur
Evaluering,
videre
planer
Grovskisse tidslinje
Dokumentasjon (og følgeforskning)
Opp-
læring
Kartlegge
behov
opp-
læring
Kartlegge
elevenes
kompetanse
Kartlegge
elevenes
kompetanse
Bruk av teknologi, nye
undervisningsformer
Start SluttTID
Dette er det første man må starte med – man må vite hvor man skal, hva som skal
oppnås med prosjektet/implementeringen.
Visjon:
Hvordan skal dette gjenspeile seg i den daglige driften? Hvordan ser man at
det er dette man driver med? Hvordan sikre at alle forstår visjonen –
hvordan skal den kommuniseres ut? Brukes for å legitimere at man setter i
gang prosjektet overfor alle interessenter (lærere, elever, foresatte,
kommune, andre)
Mål
Hva skal man oppnå?
Mål må være målbare
Se handlingsplan – visjon i OneNote-blokka for
å få hjelp til å utvikle visjon
Visjon
Interessenter
Elever
i/utenfor
prosjekt
Foresatte
i/utenfor
prosjekt
Kommune
Lærere
i/utenfor
prosjekt
Skoleledelse
Andre?
Når visjon, ideer og kjernemål er utviklet må de kommuniseres ut til alle
interessentene – alle som blir berørt av prosjektet. Dette er for å skape forståelse
og være med på å legitimere prosjektet – både for de
som er innenfor og utenfor prosjektet. Man må også
tenke på i hvilken grad de ulike interessentene skal
involveres (skal de informeres, skal de få
komme med innspill og tilbakemeldinger,
skal de være aktivt engasjert).
Se handlingsplan – interessenter i
OneNote-blokka
for å få hjelp til dette arbeidet
Interessenter
Mål må være målbare, ellers vet man ikke om man har kommet fram. Her er det
to typer mål; kjernemål for skolen og mål for de ulike aktivitetene man setter i
gang man må tenke på.
Da er det også en fordel å vite hvor man er i dag, slik at man kan se progresjon
mot målene. Man må derfor vite hva slags spørsmål man skal stille for å vite hvor
man er i dag, og hvilke spørsmål man vil stille for å vite i hvor stor grad man har
nådd målene. (kartleggingsprøver for å måle elevenes progresjon?)
Noen mål er enkle å beskrive, f.eks. at alle elever skal ha
tilgang til datamaskin - man skal implementere 1:1.
Dersom målet er "økt samarbeid" - betyr det at
man jobber sammen i gruppe en gang? En gang er
også "økt samarbeid", men veldig lav måloppnåelse.
Se handlingsplan – implementering i
OneNote-blokka for å få hjelp til å utvikle kjernemål
Se handlingsplan – utforske muligheter i OneNote-blokka for å få hjelp til å lage
mål for aktiviteter
Mål
Dette er noen stikkord fra møtet 5. juni 2014. Kan noen av disse omformes til
målbare mål – og hvordan skal de måles? Hvordan skal vi bruke disse
byggeklossene i huset vårt?
Mål
Elevmedvirkning
Forberede til
morgendagen
Samarbeid
Skriving i alle fag Kommunikasjon
Se progresjon
over år
Motivasjon og
engasjement
Kreativitet Føle mestring
Man må også kunne måle progresjon
for å vite om man når de målene som
er satt – og i hvilken grad man når dem,
f.eks. lav, middels eller høy
måloppnåelse.
Se fanen implementering – måle
progresjon i OneNote-blokka for å få
hjelp til dette arbeidet.
Mål
Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever?
Hvilke endrede arbeidsmetoder vil prosjektet medføre for at dere skal nå
målene?
Hva slags opplæring er nødvendig for å beherske teknologien?
Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi,
mennesker og tid?
Hvilke samhandlingsplattformer (OneNote, Atea Rapid,
Its Learning, andre) skal vi jobbe på – og skal dette
foregå stort sett i skoletimene eller brukes som
støtte mellom dem?
Klasseledelse blir spesielt viktig når teknologi
skal brukes i klasserommet.
Nye måter å jobbe på
Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever?
Hvordan må undervisningen endre seg for at prosjektet skal nå målene?
Hvordan vil man sørge for profesjonell utvikling når det gjelder innovativ
undervisningspraksis?
Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi,
mennesker og tid?
Nye måter å undervise på
Her er noen stikkord fra 5. juni som gjelder
tingene man har lyst til å jobbe med framover;
Samskriving
Motivasjon i matematikk, praktisk nytte
ute i bedrifter
Blended learning
Teknologi i språkfag – gjerne over
landegrenser
Under fanen inspirasjon i OneNote-blokka
finnes det ressurser som kan gi ideer til endret
undervisningspraksis
Infrastruktur er helt avgjørende for å få til god bruk av teknologi. God tilgang til
nett – og at det virker og virker hver gang bør være regelen.
Hva slags utstyr har man, og hva er nødvendig kommer i tillegg for at målene skal
nås? Hvilke muligheter finnes?
Hva slags programvare skal man ha – det er viktig at læringen styrer teknologien
og ikke at teknologien styrer læringen.
Hva hvis prosjektet er vellykket – hvilke ressurser er nødvendig i framtiden?
Når det gjelder utstyr og infrastruktur er dette et
område hvor man bør søke hjelp hos
profesjonelle fordi man på en skole sjelden har
nødvendig kompetanse og oversikt for å finne
optimale løsninger.
Ressurser
Hvis et slikt prosjekt ikke bare skal være et blaff og bestå av noen få ildsjeler som
brenner seg ut over tid må man skape en kultur for innovasjon og endring på
skolen.
Da må man først vite noe om hva slags kultur man har i dag, og til deg kan man
bruke f.eks. rammeverket OCAI. Det sier noe om hva slags kultur man har i dag,
og hva som er ønsket framtidskultur – og så må man vurdere om den ønskede er i
tråd med skolens visjoner og kjernemål.
Se sidene om endringsledelse, organisasjonskultur og OCAI
i OneNote-blokka under fanen handlingsplan for
å få hjelp med dette arbeidet.
Innovativ kultur
Noen ting å tenke på for ledelsen:
• Hvordan legitimere prosjektet overfor alle interessenter?
• Hvis prosjektet medfører endrede arbeidsmetoder og/eller
pedagogikk for deltakere i prosjektgruppen; hvilke
konsekvenser vil dette få for øvrige lærere og elever?
• Hvordan skal prosjektet dokumenteres?
• Hvis prosjektet er vellykket; hva vil konsekvensene være
(f.eks. skal man innføre det på hele skolen)?
• Med innføring av nye former for samhandlingsløsninger
(eks OneNote og Atea Rapid) i tillegg til læringsplattform ;
skal man fortsette med læringsplattform, hva skal brukes til
hva, hvordan skal andre som ikke er i prosjektet forholde
seg til nye løsninger?
1:1 skaper resultater, men planlegging er viktig!
1 til 1 fungerer når det er implementert på en god måte sammenlignet med skoler som har flere elever pr PC, og
det gjelder både akademiske og økonomiske resultater.
Få skoler implementerer teknologien "riktig" selv om de vet at teknologien kun bedrer læring når den blir brukt
regelmessig i passende læringsmiljøer - selv om de har gjort store investeringer i infrastruktur og maskinvare.
Teknologi er en investering og ikke en utgift. Dette henger sammen med de store kostnadene som er beregnet at
frafall i skolen (drop-outs) koster samfunnet over tid..
Ledelse og visjon er essensielle komponenter. Noe av det vi svikter på er trening/skolering innenfor
endringsledelse for skoleledere som er involvert i storskala teknologi-implementeringer.
Skoler med 1:1 riktig implementert meldte om at karakternivå økte, det var færre disiplinære reaksjoner, færre
sluttet på skolen og flere la planer for videre utdanning enn resultatet fra andre skoler.
Samarbeid og sosiale medier er viktige. Tidligere var man avhengig av ansikt-til-ansikt-samarbeid, nå kan man
bruke lynmeldinger, chat osv og få nye erfaringer. Man trenger ikke ta hensyn til tid, avstand og penger -
samarbeid i sanntid øker engasjement, en av de kritiske faktorene for suksess hos elevene.
Bruk av teknologien må skje regelmessig, helst daglig . Dette har avgjørende betydning i forhold til resultater når
man måler for akademisk suksess/forbedrede karakterer.
Kilde:ProsjectRED

Mais conteúdo relacionado

Mais procurados

Teknologi muligheter
Teknologi muligheterTeknologi muligheter
Teknologi muligheter
Eva Bratvold
 

Mais procurados (20)

Dårlig praksis
Dårlig praksisDårlig praksis
Dårlig praksis
 
Teknologi muligheter
Teknologi muligheterTeknologi muligheter
Teknologi muligheter
 
Produksjon
ProduksjonProduksjon
Produksjon
 
Implementering (batteri)
Implementering (batteri)Implementering (batteri)
Implementering (batteri)
 
Sesjon nkul2015
Sesjon nkul2015Sesjon nkul2015
Sesjon nkul2015
 
Veiledning til kahoot digital dømmekraft
Veiledning til kahoot   digital dømmekraftVeiledning til kahoot   digital dømmekraft
Veiledning til kahoot digital dømmekraft
 
Kan du svarene
Kan du svareneKan du svarene
Kan du svarene
 
Utdanningsforbundet28110
Utdanningsforbundet28110Utdanningsforbundet28110
Utdanningsforbundet28110
 
God læring
God læringGod læring
God læring
 
Digital dømmekraft - IKT-plan
Digital dømmekraft - IKT-planDigital dømmekraft - IKT-plan
Digital dømmekraft - IKT-plan
 
Foredrag220109
Foredrag220109Foredrag220109
Foredrag220109
 
Østlandssamarbeidet 5 mai 2010
Østlandssamarbeidet 5  mai 2010Østlandssamarbeidet 5  mai 2010
Østlandssamarbeidet 5 mai 2010
 
Gode døme
Gode dømeGode døme
Gode døme
 
Refleksjon læring
Refleksjon   læringRefleksjon   læring
Refleksjon læring
 
Podcasting i skolen
Podcasting i skolenPodcasting i skolen
Podcasting i skolen
 
Digitale Læringsressurser
Digitale LæringsressurserDigitale Læringsressurser
Digitale Læringsressurser
 
Hva er-web-20-mooc
Hva er-web-20-moocHva er-web-20-mooc
Hva er-web-20-mooc
 
Anne swanberg 201113
Anne swanberg 201113Anne swanberg 201113
Anne swanberg 201113
 
IKT i skolen
IKT i skolenIKT i skolen
IKT i skolen
 
Flex e campus-larer-som-tilrettelegger-bodo-mai-2012
Flex e campus-larer-som-tilrettelegger-bodo-mai-2012Flex e campus-larer-som-tilrettelegger-bodo-mai-2012
Flex e campus-larer-som-tilrettelegger-bodo-mai-2012
 

Destaque

Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)
Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)
Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)
Eva Bratvold
 
Jobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammen
Jobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammenJobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammen
Jobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammen
Jernbaneverket
 
Reise fra oslo til trondheim
Reise fra oslo til trondheimReise fra oslo til trondheim
Reise fra oslo til trondheim
Eva Bratvold
 
Måle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måleMåle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måle
Eva Bratvold
 
Barnas framtid – vårt ansvar
Barnas framtid – vårt ansvarBarnas framtid – vårt ansvar
Barnas framtid – vårt ansvar
Eva Bratvold
 
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Eva Bratvold
 
Skape gode team blande ingrediensene
Skape gode team   blande ingredienseneSkape gode team   blande ingrediensene
Skape gode team blande ingrediensene
Eva Bratvold
 

Destaque (20)

En ny skolereform
En ny skolereformEn ny skolereform
En ny skolereform
 
Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)
Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)
Slik ser vi på skolen vår (skoleutvikling)
 
Lede læring
Lede læringLede læring
Lede læring
 
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjon
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjonJeg ønsker meg bare en liten revolusjon
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjon
 
Jobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammen
Jobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammenJobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammen
Jobb smartere. få teamet til å arbeide bedre sammen
 
Søk 2
Søk 2Søk 2
Søk 2
 
Søk 3
Søk 3Søk 3
Søk 3
 
Søk 1
Søk 1Søk 1
Søk 1
 
Reise fra oslo til trondheim
Reise fra oslo til trondheimReise fra oslo til trondheim
Reise fra oslo til trondheim
 
Måle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måleMåle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måle
 
Det handler om oppførsel
Det handler om oppførselDet handler om oppførsel
Det handler om oppførsel
 
En bedre lærer
En bedre lærerEn bedre lærer
En bedre lærer
 
Barnas framtid – vårt ansvar
Barnas framtid – vårt ansvarBarnas framtid – vårt ansvar
Barnas framtid – vårt ansvar
 
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
 
Skape gode team blande ingrediensene
Skape gode team   blande ingredienseneSkape gode team   blande ingrediensene
Skape gode team blande ingrediensene
 
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
 
Endringsledelse
EndringsledelseEndringsledelse
Endringsledelse
 
Samarbeid
SamarbeidSamarbeid
Samarbeid
 
Endringsledelse
EndringsledelseEndringsledelse
Endringsledelse
 
Søk
SøkSøk
Søk
 

Semelhante a Skjematisk oversikt implementering

Fremtidens klasserom notater
Fremtidens klasserom notaterFremtidens klasserom notater
Fremtidens klasserom notater
Bjo
 
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamlingOppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
IProger
 
Digital Kompetanse I KunnskapsløFtet Eide
Digital Kompetanse I KunnskapsløFtet   EideDigital Kompetanse I KunnskapsløFtet   Eide
Digital Kompetanse I KunnskapsløFtet Eide
smartped
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016
Jacob Mørch
 
2014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 1
2014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 12014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 1
2014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 1
Heidi D
 

Semelhante a Skjematisk oversikt implementering (20)

Ledelse for læring i et digitalt samfunn
Ledelse for læring i et digitalt samfunnLedelse for læring i et digitalt samfunn
Ledelse for læring i et digitalt samfunn
 
Sesjon6 Bjarte Ramstad Ikt Dugleik
Sesjon6 Bjarte Ramstad Ikt DugleikSesjon6 Bjarte Ramstad Ikt Dugleik
Sesjon6 Bjarte Ramstad Ikt Dugleik
 
Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn
Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunnNkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn
Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn
 
Anders Mørch, UiO
Anders Mørch,  UiOAnders Mørch,  UiO
Anders Mørch, UiO
 
Fremtidens klasserom notater
Fremtidens klasserom notaterFremtidens klasserom notater
Fremtidens klasserom notater
 
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamlingOppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
 
Web 2.0
Web 2.0Web 2.0
Web 2.0
 
Digital Kompetanse I KunnskapsløFtet Eide
Digital Kompetanse I KunnskapsløFtet   EideDigital Kompetanse I KunnskapsløFtet   Eide
Digital Kompetanse I KunnskapsløFtet Eide
 
En lærende og digitalt kompetent skole
En lærende og digitalt kompetent skoleEn lærende og digitalt kompetent skole
En lærende og digitalt kompetent skole
 
IT-forum OU2015 - Klasseledelse, Rune Krumsvik, UiB
IT-forum OU2015 - Klasseledelse, Rune Krumsvik, UiBIT-forum OU2015 - Klasseledelse, Rune Krumsvik, UiB
IT-forum OU2015 - Klasseledelse, Rune Krumsvik, UiB
 
Teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap
Teknologisk, pedagogisk innholdskunnskapTeknologisk, pedagogisk innholdskunnskap
Teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016
 
Oppsummeringokt2010
Oppsummeringokt2010Oppsummeringokt2010
Oppsummeringokt2010
 
SL2014
SL2014SL2014
SL2014
 
Visjon
VisjonVisjon
Visjon
 
2014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 1
2014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 12014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 1
2014 12-08 IKTplan.no i Storkjosen del 1
 
Krut
KrutKrut
Krut
 
De fem j'ene teknologi i klasserommet
De fem j'ene   teknologi i klasserommetDe fem j'ene   teknologi i klasserommet
De fem j'ene teknologi i klasserommet
 
Fronter brukerkonferanse 28092011
Fronter brukerkonferanse 28092011Fronter brukerkonferanse 28092011
Fronter brukerkonferanse 28092011
 
Sandvikakonferansen 12102011
Sandvikakonferansen 12102011Sandvikakonferansen 12102011
Sandvikakonferansen 12102011
 

Mais de Eva Bratvold (20)

Framtidens jobber
Framtidens jobberFramtidens jobber
Framtidens jobber
 
Klasseledelse
KlasseledelseKlasseledelse
Klasseledelse
 
Gerrymandering
GerrymanderingGerrymandering
Gerrymandering
 
Interesse og preferanseprofil
Interesse  og preferanseprofilInteresse  og preferanseprofil
Interesse og preferanseprofil
 
Survey utholdenhet og motgang
Survey utholdenhet og motgangSurvey utholdenhet og motgang
Survey utholdenhet og motgang
 
Utdanningsvalg forslag til innhold i faget
Utdanningsvalg   forslag til innhold i fagetUtdanningsvalg   forslag til innhold i faget
Utdanningsvalg forslag til innhold i faget
 
Digitale ferdigheter som redskap for læring i fag
Digitale ferdigheter som redskap for læring i fagDigitale ferdigheter som redskap for læring i fag
Digitale ferdigheter som redskap for læring i fag
 
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighetDigitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet
 
Munin julekalender
Munin julekalenderMunin julekalender
Munin julekalender
 
Mottakerbevissthet
MottakerbevissthetMottakerbevissthet
Mottakerbevissthet
 
Amerikareisen
AmerikareisenAmerikareisen
Amerikareisen
 
Taxi taxi
Taxi taxiTaxi taxi
Taxi taxi
 
Pilletriller
PilletrillerPilletriller
Pilletriller
 
Magisk sum
Magisk sumMagisk sum
Magisk sum
 
Det er servert
Det er servertDet er servert
Det er servert
 
Sportsbagen
SportsbagenSportsbagen
Sportsbagen
 
Fotballturneringen
FotballturneringenFotballturneringen
Fotballturneringen
 
Smoothies
SmoothiesSmoothies
Smoothies
 
Pandemialarm
PandemialarmPandemialarm
Pandemialarm
 
3 enkle spill
3 enkle spill3 enkle spill
3 enkle spill
 

Skjematisk oversikt implementering

  • 1. Visjon Mål Nye måter å jobbe på som teknologi gjør mulig Ressurser (utstyr, infrastruktur, økonomi, mennesker, tid) Innovativ kultur Nye måter å undervise på som skaper bedre læring Implementering Teknologi i skolen Se nye muligheter Krav, støtte, kontroll Involvering og engasjement
  • 2. Visjon Skape mål Krav, støtte, kontroll Kommunikasjon interessenter Nye arbeidsmetoder - utforske og utprøve Nye undervisningsformer – utforske og utprøve Valg og innføring av teknologi og infrastruktur Utvikle innovativ kultur Kartlegge kultur Evaluering, videre planer Grovskisse tidslinje Dokumentasjon (og følgeforskning) Opp- læring Kartlegge behov opp- læring Kartlegge elevenes kompetanse Kartlegge elevenes kompetanse Bruk av teknologi, nye undervisningsformer Start SluttTID
  • 3. Dette er det første man må starte med – man må vite hvor man skal, hva som skal oppnås med prosjektet/implementeringen. Visjon: Hvordan skal dette gjenspeile seg i den daglige driften? Hvordan ser man at det er dette man driver med? Hvordan sikre at alle forstår visjonen – hvordan skal den kommuniseres ut? Brukes for å legitimere at man setter i gang prosjektet overfor alle interessenter (lærere, elever, foresatte, kommune, andre) Mål Hva skal man oppnå? Mål må være målbare Se handlingsplan – visjon i OneNote-blokka for å få hjelp til å utvikle visjon Visjon
  • 4. Interessenter Elever i/utenfor prosjekt Foresatte i/utenfor prosjekt Kommune Lærere i/utenfor prosjekt Skoleledelse Andre? Når visjon, ideer og kjernemål er utviklet må de kommuniseres ut til alle interessentene – alle som blir berørt av prosjektet. Dette er for å skape forståelse og være med på å legitimere prosjektet – både for de som er innenfor og utenfor prosjektet. Man må også tenke på i hvilken grad de ulike interessentene skal involveres (skal de informeres, skal de få komme med innspill og tilbakemeldinger, skal de være aktivt engasjert). Se handlingsplan – interessenter i OneNote-blokka for å få hjelp til dette arbeidet Interessenter
  • 5. Mål må være målbare, ellers vet man ikke om man har kommet fram. Her er det to typer mål; kjernemål for skolen og mål for de ulike aktivitetene man setter i gang man må tenke på. Da er det også en fordel å vite hvor man er i dag, slik at man kan se progresjon mot målene. Man må derfor vite hva slags spørsmål man skal stille for å vite hvor man er i dag, og hvilke spørsmål man vil stille for å vite i hvor stor grad man har nådd målene. (kartleggingsprøver for å måle elevenes progresjon?) Noen mål er enkle å beskrive, f.eks. at alle elever skal ha tilgang til datamaskin - man skal implementere 1:1. Dersom målet er "økt samarbeid" - betyr det at man jobber sammen i gruppe en gang? En gang er også "økt samarbeid", men veldig lav måloppnåelse. Se handlingsplan – implementering i OneNote-blokka for å få hjelp til å utvikle kjernemål Se handlingsplan – utforske muligheter i OneNote-blokka for å få hjelp til å lage mål for aktiviteter Mål
  • 6. Dette er noen stikkord fra møtet 5. juni 2014. Kan noen av disse omformes til målbare mål – og hvordan skal de måles? Hvordan skal vi bruke disse byggeklossene i huset vårt? Mål Elevmedvirkning Forberede til morgendagen Samarbeid Skriving i alle fag Kommunikasjon Se progresjon over år Motivasjon og engasjement Kreativitet Føle mestring
  • 7. Man må også kunne måle progresjon for å vite om man når de målene som er satt – og i hvilken grad man når dem, f.eks. lav, middels eller høy måloppnåelse. Se fanen implementering – måle progresjon i OneNote-blokka for å få hjelp til dette arbeidet. Mål
  • 8. Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever? Hvilke endrede arbeidsmetoder vil prosjektet medføre for at dere skal nå målene? Hva slags opplæring er nødvendig for å beherske teknologien? Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi, mennesker og tid? Hvilke samhandlingsplattformer (OneNote, Atea Rapid, Its Learning, andre) skal vi jobbe på – og skal dette foregå stort sett i skoletimene eller brukes som støtte mellom dem? Klasseledelse blir spesielt viktig når teknologi skal brukes i klasserommet. Nye måter å jobbe på
  • 9. Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever? Hvordan må undervisningen endre seg for at prosjektet skal nå målene? Hvordan vil man sørge for profesjonell utvikling når det gjelder innovativ undervisningspraksis? Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi, mennesker og tid? Nye måter å undervise på Her er noen stikkord fra 5. juni som gjelder tingene man har lyst til å jobbe med framover; Samskriving Motivasjon i matematikk, praktisk nytte ute i bedrifter Blended learning Teknologi i språkfag – gjerne over landegrenser Under fanen inspirasjon i OneNote-blokka finnes det ressurser som kan gi ideer til endret undervisningspraksis
  • 10. Infrastruktur er helt avgjørende for å få til god bruk av teknologi. God tilgang til nett – og at det virker og virker hver gang bør være regelen. Hva slags utstyr har man, og hva er nødvendig kommer i tillegg for at målene skal nås? Hvilke muligheter finnes? Hva slags programvare skal man ha – det er viktig at læringen styrer teknologien og ikke at teknologien styrer læringen. Hva hvis prosjektet er vellykket – hvilke ressurser er nødvendig i framtiden? Når det gjelder utstyr og infrastruktur er dette et område hvor man bør søke hjelp hos profesjonelle fordi man på en skole sjelden har nødvendig kompetanse og oversikt for å finne optimale løsninger. Ressurser
  • 11. Hvis et slikt prosjekt ikke bare skal være et blaff og bestå av noen få ildsjeler som brenner seg ut over tid må man skape en kultur for innovasjon og endring på skolen. Da må man først vite noe om hva slags kultur man har i dag, og til deg kan man bruke f.eks. rammeverket OCAI. Det sier noe om hva slags kultur man har i dag, og hva som er ønsket framtidskultur – og så må man vurdere om den ønskede er i tråd med skolens visjoner og kjernemål. Se sidene om endringsledelse, organisasjonskultur og OCAI i OneNote-blokka under fanen handlingsplan for å få hjelp med dette arbeidet. Innovativ kultur
  • 12. Noen ting å tenke på for ledelsen: • Hvordan legitimere prosjektet overfor alle interessenter? • Hvis prosjektet medfører endrede arbeidsmetoder og/eller pedagogikk for deltakere i prosjektgruppen; hvilke konsekvenser vil dette få for øvrige lærere og elever? • Hvordan skal prosjektet dokumenteres? • Hvis prosjektet er vellykket; hva vil konsekvensene være (f.eks. skal man innføre det på hele skolen)? • Med innføring av nye former for samhandlingsløsninger (eks OneNote og Atea Rapid) i tillegg til læringsplattform ; skal man fortsette med læringsplattform, hva skal brukes til hva, hvordan skal andre som ikke er i prosjektet forholde seg til nye løsninger?
  • 13. 1:1 skaper resultater, men planlegging er viktig! 1 til 1 fungerer når det er implementert på en god måte sammenlignet med skoler som har flere elever pr PC, og det gjelder både akademiske og økonomiske resultater. Få skoler implementerer teknologien "riktig" selv om de vet at teknologien kun bedrer læring når den blir brukt regelmessig i passende læringsmiljøer - selv om de har gjort store investeringer i infrastruktur og maskinvare. Teknologi er en investering og ikke en utgift. Dette henger sammen med de store kostnadene som er beregnet at frafall i skolen (drop-outs) koster samfunnet over tid.. Ledelse og visjon er essensielle komponenter. Noe av det vi svikter på er trening/skolering innenfor endringsledelse for skoleledere som er involvert i storskala teknologi-implementeringer. Skoler med 1:1 riktig implementert meldte om at karakternivå økte, det var færre disiplinære reaksjoner, færre sluttet på skolen og flere la planer for videre utdanning enn resultatet fra andre skoler. Samarbeid og sosiale medier er viktige. Tidligere var man avhengig av ansikt-til-ansikt-samarbeid, nå kan man bruke lynmeldinger, chat osv og få nye erfaringer. Man trenger ikke ta hensyn til tid, avstand og penger - samarbeid i sanntid øker engasjement, en av de kritiske faktorene for suksess hos elevene. Bruk av teknologien må skje regelmessig, helst daglig . Dette har avgjørende betydning i forhold til resultater når man måler for akademisk suksess/forbedrede karakterer. Kilde:ProsjectRED