1. Funksjonalismen
Av Elise Bakken og Mona Kimberly Smerud Funksjonalismen

2. Innholdsliste
Side 3. Funksjonalismen, ønsket om “ingen stil”
Side 4. Opphavet til funksjonalismen
Side 5. Bauhaus (1919-1933)
Side 6. Funksjonalismens kjennetegn
Side 7. Arkitektur
Side 8. Le Corbusier
Side 9. Interiør
Side 10. Noen av de mest kjente møblene fra Funksjonalismen
Side 11. Funksjonalismen i Norge
Side 12. Stoloppgave
2. Funksjonalismen
Funksjonalismen

3. Funksjonalismen
Ønsket om “ingen stil”
Hovedtanken bak omgrepet funksjonalismen er at man ikke skulle
ha noen stil. Mange yngre og moderne innstilte mennesker var lei av
omgrepet stil og ville ha arkitektur og ting som fant sin form ut fra
funksjonelle krav, tidhøvelige materialer og maskinelle framstillings-
metoder. En ting var vakker bare vist den var funksjonell. Den som
bygde eller laget noe, skulle ikke være knyttet av bestemte måter å
gjøre det på. Man skulle være fri til å utføre det man laget, slik at det
ble funksjonelt.
Funksjonalismen skulle ikke være en “ny stil”, men et ide-
grunnlag man kunne lage ting etter. Funksjonalistene ønsket både
i arkitektur og møbler å ta utgangspunkt i målene og behovene til
vanlige mennesker.
Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på
hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som
blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu-
lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker,
dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut-
stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning.
Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig
måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med men-
nesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore-
ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede
i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare
trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form-
giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere
funkis med litt dekor og hyggelige farger.
Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og
i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine
i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken
og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle
ønsket seg.
Funksjonalismen

4. Opphavet til funksjonalismen
Allerede Morris og Van de Velde hadde hatt tanker som innvarslet funk-
sjonalimsen. Den ene la vekt på at man måtte bruke ordentlig materialer,
og den andre godtok at man måtte bruke maskiner. I 20-årene var det
mange arkitekter og formgivere som ikke likte formgivingen til art deco-
kunstnerene og synes den var overdekorert. Mellom disse kritikerne var
den franske arkitekten Le Corbuiser. I Nederland oppstod det en gruppe
formgivere og arkitekter som kalte seg De Stijl (Stijl= stil). Det mest
kjente medlemmet av gruppen heter Gerrit Rietveld. Han tegna hus og
møbler som var basert på rene, enkle former og fargeflater.
På samme måte med art deco ble formspråket til funksjonalismen påvirket
av målerkunsten, kubisme og nonfigurativ kunst.
Gerrit Rietveld
Funksjonalismen

5. Bauhaus (1919-1933)
Det lande som var først ute med tanker om enkel form og funksjon tilpas-
set maskinell framstilling, var Tyskland. I 1907 ble det stifta et forbund
i Munchen av kunstnere, formgivere og forretningsmenn som fikk nav-
net Deutsches Werkblund. Et av hovedmåla med dette forbundet var å
kombinere gode håndverkstradisjoner med moderne industriframstilling.
Forbundet kom til å spille en viktig rolle i utformingen av moderne form-
giving, og flere kunstnere tegnet for industrien.
I 1919 skiftet kunsthåndverksskolen i Weimar, der van de Velde
hadde arbeidet, navn til “Staatliches Bauhaus im Weimar”, seinere omtalt
som “Bauhaus”. En Arkitekt med navn Walter Gropius (1883-1969), ble
utvalgt til leder for skolen. I åpningstalen sin sa Gropius at skolen skulle
være et sted der skillet mellom kunstnere og håndverkere skulle fjernes,
slik at arkitektur, møblering og utsmykking skulle danne en helhet (Ge-
samtkunstverk). En rekke kunstnere og kunsthåndverkere kom gjennom
årene til å være knyttet til skolen, malere (Paul Klee, Johannes Itten,
Vasilij Kandinskij), snikkere, bokbindere osv. I undervisning ble det lagt
stor vekt på eksperimentering. Alt som ble laget, ble evaulert både rent
kunstnerlig og håndverksmessig. I 1925 flyttet Bauhaus fra Weimar til
Bauhaus-skolen
Dessau.
han laget stålrørsstoler. En stor utstilling med internasjonal deltakelse i
Ved Bauhaus-skolen arbeidet de for å komme bort fra det personlige
Stuttgart i 1927 var med og gjorde ideene fra Bauhaus kjente.
utrykket som da var preget mye av formgivingen. Bauhau-skolen ville
Bauhaus ble stengt av nazistene i 1933. Mange av de mest kjente arkitek-
finne fram til en mer allmenn form. Det rene konstruktive som De Stijl-
tene og kunstnere som var knyttet til Bauhaus, måtte i naziperioden flykte
gruppen i Nederland var opptatt av, ble brukt som forbilde. Man eksperi-
til USA, der de fikk høye stillinger og kom til å føre ideene fra Bauhaus
menterte med ferdiglaget (prefabrikkerte) bygningsdeler og med mate-
videre. Av disse var Gropius og Mies van der Rohe mellom de mest
rialer som stål, finer og industriglass. På ei utstilling i 1923 presenterte
kjente.
arkitekter fra Bauhaus et hus som var bygd med prefabrikkerte element,
og som ble en modell for senere bygg laget på samme måte. Mange la
Den viktigste rollen til Bauhaus var kanskje at skolen var et møtested for
spesielt merke til det moderne, funksjonelle kjøkkenet i dette bygget.
mange flinke formgivere med nye ideer om kunst, arkitektur og formgiv-
Alle som besøkte utstillingen, synes dette kjøkkenet var veldig moderne
ing. Innvirkningen fra Bauhaus har vart helt fram til i dag og har hatt mye
med sammenhengende benkeplater og overskap, praktisk og lettstelt. En
å si for Skandinavia og Norge.
arkitekt med navn Marcel Breuer, hadde tegnet alle møblene i dette huset
og til kjøkkenet. Breuer arbeidet med formgiving og ferdigkjøkken, og
Funksjonalismen

6. Funksjonalismens kjennetegn
I funksjonalismen ønsket man å finne fram til
et formspråk som var enkelt og funksjonelt.
Det som ikke hadde noe med funksjonen å
gjøre, droppa man. Dekor var unødvendig.
I formgiving bruker man geometriske former
som kuber, halvbuer og sirkler. Det ble brukt
moderne, rimelige materialer som kunne
behandles maskinelt, betong, glass (ildfast
glass ble populært), stål (rustfritt stål kom i
30-årene).
Man ville ha luftige og lyse interiør, og derfor
var det vanlig med mange vinduer. Det ble
lagt vekt på at bostader og møbler skulle være
lettstelte, og derfor valgte mange glatte flater
og materialer som var lett å vaske og holde
ved like. Fargebruken varierer, men det som
man gjerne tenker på med funksjonalismen, er
rene, ensfarget flater, lyse farger, sterke kon-
traster og bruk av rene primærfarger (svart,
tomatrød, eplegrønt, sure gulfarger).
Bildene viser en kombinasjon
av ultra moderne design og
funksjonalisme.
Funksjonalismen

7. Arkitektur
Når man går omkring i gamle byer i Europa, er bygninger i funskjonalismen lette å Den amerikanske arkitekten Frank Loyd Wright hadde
kjenne igjen. De er kasseformet med flate tak, udekorerte vegger, og vinduer uten skapt en ny måte å utforme interiør på som blir omtalt
sprosser. De skiller seg ut fra resten av bygningene. Funkishus er utformet etter som “åpne romløsninger”. Han gikk bort fra den gamle
byggeklossprinsippet med kuber av forskjellige måter. Noen ganger bruker arkitekten tradisjonen med å la rommene ligge på rekke og rad et-
halvbueformer eller sirkelformer. Som byggemateriale er det ofte brukt betong. Veg- ter hverandre. Han la de åpne og varierte mot hverandre
gene er glatte og ensfarget. Etter det funksjonalistene mente, skulle det indre av huset og noen ganger på forskjellige plan. Frank Loyd ble et
avgjøre hvordan fasaden skulle se ut. For å slippe lys inn på interiøret ble formene på eksempel for andre arkitekter.
vinduene og plasseringen av de bestemt etter hvordan rommene lå i bygningen. Vin- Det ble bygd mange uvanlige fine privathus og
duene kunne stå i grupper, eller enkeltvis som firkantet rette opninger. Likedan ble villaer i denne stilen, men man må skille mellom rik-
det brukt hjørnevinduer og veggparti som ble bært av søyler slik at man kunne sette mannsvillaer og hus som vanlige mennesker bodde i; de
inn store vindusruter (curtain walls) var som regel mye enklere utformet.
Når arkitektene skulle bygge boligblokker for
vanlige folk, holdt de seg til det de mente var sunn for-
nuft. Folk skulle ha en grei plass å bo med lys og luft.
Inne skulle boligstørrelsen tilpasses behovet, ikke mer og
ikke mindre. Takhøyden ble senket i forhold til hvordan
det var i førkrigshus. Da kunne man få flere leiligheter inn
i huset. Vegger, dører og møbler skulle ha rene og glatte
flater. Vinduene skulle være lette å pusse og hadde derfor
ikke sprosser.
Boligblokker i denne stilen er mye større enn de
andre boligene omkring. Arkitektene brøt med den gamle
måten å bygge på. De plasserte funkisblokkene enkeltvis
eller i lameller (frittliggende parallelle huslengder). At
bygningene ligger fritt, og at de er så høye, betyr at alle
som bor der, har nok sol, luft og utsikt. Som regel er det
store, flate grasplener rundt bygningene. Tilplantet areal
er sparsomt med noen trær her og der. Det er god plass til
parkering, lekeområde osv.
Funksjonalismen

8. Le Corbusier
En av de mest kjente personlighetene innenfor funksjonalismen var den I 1925 utarbeidet han en plan for fornying av Paris. Han ønsket at folk
sveitsisk-franske måleren og arkitekten Le Corbusier. Han tegnet både skulle bo lyst og luftig med store grøntareal i rundt seg. Derfor foreslo
hus og møbler. Stort han at store deler av den gamle byen skulle rives, og så skulle man bygge
sett bodde han i Paris. høyblokker på søyler. Han var veldig nøye med at husene han tegnet,
Han ble tidlig opptatt skulle være praktiske. Mange synes likevel at han gikk litt for langt i be-
av ideer om form og geistringen sin for funksjonalismen når han foreslo å rive halve Paris for
funksjon. Et av for- å bygge høyblokker. Det er nok mange i dag som er glade for at han ikke
bildene hans var hvit fikk viljen sin. Siden det endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950- og 60
murerarkitektur på årene både et kloster og ei kirke (Ronchamps 1954). Der gikk han bort
øyene i Middelhavet. fra den enkle kasseformen og brukte et mer variert formspråk.
Han ble først kjent
for noen villaer han
tegna. De ble bygd
over kuber i betong
og glass, og helt uten
dekor. En av de mest
kjente villaene han tegna var Villa Savoye. Denne villaen hadde de fem
elementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri romplan og vinduer
i striper og fritt komponert fasade.
Le Corbusier var veldig flink til å skrive og tale for synsmåtene sine,
og for mange arkitekter i nyere tid var han et stort ideal. Le Corbusier
besøkte også Norge og holdt foredrag for norske arkitekter (1933).
Av andre kjente funksjonalistarkitekter har vi alleredet nevnet Walter
Gropius og Mies van der Rohe. Den mest kjente arkitekten og møbel-
formgiveren i Norden var finnen Alvar Aalto (1898-1976). Ut fra ideene i
funksjonalismen arbeidet han i et personlig formspråk og brukte mye tre,
laminert og bøyd, i arkitektur og møbler.
Funksjonalismen

9. Interiør
Interiør i gjennomførte funkishus virker enkle
og ryddige. Det ble lagt vekt på horisontale
rette linjer, horisontalt utformet vindusformer
og lave møbler. De klare formene og fargene
i rommene blir framhevet av alt lyset fra de
store vinduene. Glassvegger gir godt utsyn til
naturen utenfor. Dørene er glatte og dørkarmene
smale uten profilering. Dørhåndtakene er ofte i
forniklet i metall og svart kunststoff. I funkishus
er det ikke så mange møbler. Det heng mel-
lom annet sammen med at garderobeskap, skap
på soverommet og skapene på kjøkkenet nå er
innebygde. Ovner og radiatorer er og ofte bygd
inn i vegger osv. Det som finnes av møbler, er
plassert i grupper og innordnet i arkitekturen.
Finnes det en blomstervase der, er den nøye
plassert slik at den ikke forstyrrer den stramme
ordningen. Noen arkitekter plasserte kaktuser
i vinduskarmen. Tulipaner var det og mange
av funksjonalistene som likte, tulipaner har en
stram og ryddig form. I 1936 tegna Alvar Aalto
en glassvase med svinget form som passer vel-
dig godt til tulipaner. Denne vasen har blitt en
klassiker som fremdeles blir produsert.
Gjennomførte funkisinteriør i privathus
er noe man sjelden opplever. Vanlig folk brydde
seg mindre om stil og orden, men de broderte
puter til sofaen og hengte opp familiebilder for
å skape litt kos i stua.
Funksjonalismen

10. Noen av de mest kjente møblene fra
funksjonalismen
Flere arkitekter tegnet sine egne møbler. Noen av de møblene
som ble tegnet av arkitekter i 1920- og 30 årene, har blitt vel-
dig berømte og kopiert i et stort tall. Det gjelder spesielt noen
møbler av Marcel Breuer, Mies van der Rohe, Le Corbusier
og Alvar Aalto.
De møblene som skilte seg ekstra ut var møblene til
Gerrit Rietveld fra Nederland. Møblene hans er laget i farge-
lagte, rektangulære former som er satt sammen uten noen
form for overganger. Disse møblene var noe helt nytt, og er
tydelig påvirket av konstruktivismen i målerkunsten.
Bahaus-arkitektene var mindre eksklusive og øn-
sket å lage møbler som kunne brukes og masseproduseres.
Møbler av jern eller andre metall laget de gamle etruskerne Le Corbusier, liggestol
og romerne. For funksjonalistene var metall et godt materiale
for møbler, lett å forme og sterkt. Vasilij-stolen
Marcell Breuer var en av de første som laget stoler
i bøyde forkrommet stålrør med sete i lerret eller noe annet
material. En av de mest kjente stålrørsstolene hans fikk nav-
net “Vasilij-stolen”.
Mies van der Rohe laget noen møbler som er blitt
selve symbolet på moderne møbelformgiving. Spesielt
berømt er den stolen som har fått navnet Barcelona-stolen.
Han hadde fått i oppdrag å tegne det tyske utstillingshuset
til verdsutstillingen i Barcelona i 1929, og han tegnet også
stoler til det. Barcelona-stolen er laget i fornikla metall og
med stoppa sete og rygge med svart skinntrekk. Stolen er
elegant, men er slett ikke et møbel som kan masseproduseres.
Tvært imot må den lages for hånd.
Le Corbusier har også tegnet noen møbler som er blitt Barcelona-stolen Den stolen rød-blåe stolen
stående som hovedarbeid i funksjonalismen. En stilbar lig-
gestol i stålrør trekt i kuskinn er en kjent stol.
Funksjonalismen

11. Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind tekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved
Funksjonalismen i Norge Schistad, Leif Grung, Per Grieg, m. fl. NTH, en alternativ formulering av det funk-
sjonalistiske prinsipp: Form og funksjon er
Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde
Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av profes- strukturlike.
via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt
sor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som Disse formuleringen er mer i pakt med re-
dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn
nettopp tar for seg sammenhengen mellom form alitetene idet de ikke forutsetter en fastlagt
omkring 1940.
rekkefølge
Stilen preges av et forenklet formspråk; altså
fra funksjon
store flater, rette linjer og geometriske former.
til form, en
erkjennelse
Det første funksjonalistiske bygget i Norge var
av at også
Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer,
det estetiske
bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som
kan være
ett av de
bestemmende
aller første
for bruken. I
funksjonalis-
denne syns-
tiske bygg i
vinkel blir Le
Norden. Ove
Corbusiers
Bang ble
Notre-Dame-
en av våre
du-Haut
aller fremste
solid plassert
funksjonalis-
innenfor den
tiske arkitek-
funksjonalis-
ter. Arkitekt
tiske tradis-
Arne Kor-
jonen.
smo fikk var
En indikasjon
viktig for
på at dette
utviklingen
og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og prinsippet gjelder all formgiving finnes i det
gjennom sine
hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode lett observerbare fenomen at jo større avstand
funksjonal-
selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med der er mellom form og funksjon, jo kortere blir
istiske bygg som brakte estetiske, funksjonalis-
utbytte leses av alle. objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem
tiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning.
Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: form eller dårlige bruksegenskaper medfører at
Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU)
Form følger funksjon – hvilket er en mistolkn- objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens
fikk han stor betydning gjennom utdanning av
ing av hans utsagn om at form og funksjon interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere
de unge arkitekter.
skulle være ett og det samme, satt sammen i et virke fremmedartet, rart og utdatert.
åndelig hele.
Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridt-
På midten av 60-tallet lanserte professor arki-
jof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Funksjonalismen

12. Stol fra 1960-tallet
Designer: Edvin Helset
Den er produsert på ”Stange bruk”.
Den sto under produksjon rundt 60 tallet.
Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger
eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produk-
sjon.
Enkel skisse
Funksjonalismen

13. Funksjonalismen