3. Arbeidsskole
pedagogikken
Fremme barnets vekst og utvikling
Viktig for
etisk danning
estetisk produktive
Oppdragelse gjennom det sosiale
Intellektuell utvikling
Redskap for kunnskapsinnvinning
Elevaktivitet var viktigere enn faktiske kunnskaper
4. Arbeidsskole
pedagogikken
Kritikk for å ha en overdreven vekt på det formelle
Lærerene fikk ikke nok informasjon om hvordan å bryte
tradisjonelle undervisningsmønster
5. Det Norske
Arbeiderparti
Ideologisk transformasjon – ble et popoulært parti med ideer om
storstilt modernisering
Hadde en hemogenisk stilling gjennom 1960-tallet.
Det norske samfunn ble formet etter en tydelig nordisk
sosialdemokratisk modell. Stor vekt på:
Økonomisk vekst
Sosial utjevning
Utvikling av velferdsstaten
Utviklingen av offentlig skolesystem
7. Skolen endres -
Folkeskoleloven
Forskjellige spor:
Yrkesrettet – Framhaldsskolen
Akademisk – Realskolen
Kun det akademiske spor kunne gå på videregående skole
(gymnas), og videre til høyere utdanning.
1969 – 9 års utdanning
Etter år 9 kunne man:
Gå ut i jobb
Velge det yrkesrettede spor
Velge det akademiske spor
8. Enhetsskolen
Skole for alle
Bryte med det vanlige skolemønster
La alle barn få en lik mulighet til utdanning
Ikke «alle» inngikk i «Skole for alle»
Abnormskoleloven (1881) omfattet blinde, døve og
evneretarderte
Varte til 1975
9. Rammeplan
M74 og M87
M74:
Innhold i større grad styrt av læreren
Kritikken var at det ble mindre rom for nasjonale tester, og-
Læreren unngikk det han/hun ikke kunne så godt
M87
Større krav om minimumskravene
Fastere kunnskapsstrukturer
Større krav til undervisningsteknologi
10. Modernisering
Den sosialdemokratiske modellen har holdt sitt særpreg i Norge
Skole som instrument for å fremme sosial rettferdighet
Læreplanene måtte moderniseres – de var ikke presise nok.
11. Gudmund
Hernes og nye
reformer
Sa at skoler ikke var i stand til å møte behovene i samfunnet
Særlig behovet for den økonomiske utviklingen i samfunnet
Nye reformer på alle nivåer over en syvårsperiode
Barn startet tidligere
Utdanningen ble utvidet fra 9 til 10 år
3 år på videregående skole ble en lovfestet rett
Høyere utdanning ble mer strømlinjeformet
12. Kilder
Engelsen, Britt Elstrup (2006): Kan læring planlegges? Gyldendal
Akademiske.
Engelsen, Britt Ulstrup (2003): Ideer som formet vår skole? Læreplanen
som idèbærer- et historisk pespektiv. Oslo: Gyldendal
Gundem, Bjørg B. (1993) Mot en ny skolevirkelighet? Læreplanen i et
sentraliserings- og desentraliseringsperspektiv. Ad Notam Gyldendal
Volckmar, N. (2008) Knowledge and solidarity –The Norwegian social-
democratic school project in a period of change, 1945-2000
Volckmar, N.,Wiborg, S., (2014) A Social Democratic Response to
market-Led Education Policies:Concession or Rejection?
Telhaug, Alfred O. (1992): Norsk og internasjonal skoleutvikling: Studier
i 1980-årenes restaurative bevegelse. Ad Notam Gyldendal.
Telhaug, Alfred O. (1997): Utdanningsreformene. Oversikt og analyse.
Didakta Norsk Forlag.
Wikibooks, Skolens styringsdokumenter [Internett]Tilgjengelig fra:
https://no.wikibooks.org/wiki/Skolens_styringsdokumenter#Det_sosiald
emokratiske_kunnskapsregimet