SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 36
EDWARD MUNCH
BARNDOM OG UNGDOM Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark.  Hans far Christian Munch var militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Oslo, den gang Kristiania, fordi faren fikk stillingen som korpslege på Akershus Festning. I Kristiania flyttet de inn i et hus like ved festningen.  Edvards yngre søsken ble født i dette huset. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868).  Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve.  Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.
I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30 i ukanten av byen.  Her døde Laura Munch den 29. desember 1868.  Laura Munchs yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos Munchfamilien tidligere, flyttet etter dette inn hos dem. I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere.
Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter». Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard.  Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød. I 1877 ble det to nye dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av tuberkulose.  Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber.  På grunn av dette ble det lite skole på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble derfor et viktig tema i hans kunst.
LIV OG VIRKE Edvard Munch begynte å male allerede som 12-åring. De første tegningene var møbler og stilleben i familiens hjem.  Noen av tegningene var også fra historier og fortellinger, og her var farens eventyrlesning en viktig del. Christian Munch var levende opptatt av litteratur og historie. I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt.  Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer.  Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.
Allerede som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania.  I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg, og Krohg var den maleren som kom til å bety mest for ham de første årene.  Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han om gikkes, men etter hvert brøt han med naturalismen. «En rekke malere hadde atelierer i den samme bygningen, blant andre Christian Krohg, en kjent og respektert naturalist.  Han tilbød seg å gi de unge malerne gratis korreksjon, og et slikt tilbud var det umulig å avslå.»  Edvard var ikke alltid like begeistret for at «gamlinger» som Krogh skulle blande seg inn i hans saker.
«Nå har han ødelagt alt sammen for meg» skal Edvard ha sagt en gang Krogh hadde lært ham autoritær disiplin. I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Kristiania.  1886 ble Munchs første store år som kunstner.  Da malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». Maleren Frits Thaulow var den gang det en i dag kaller talentspeider og la merke til Munchs talent som maler.  «I slutten av april 1885 kunne den 22 år gamle Edvard Munch reise utenlands for første gang
Han dro først til Antwerpen, der han deltok med et verk i den norske avdelingen på Verdensutstillingen.»  Dette var innledningen til Munchs karrière som kjent maler, og våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, den første separatutstilling som ble holdt i hovedstaden.  Utstillingen var en samling av alle hans malerier, utenom maleriene fra barndommen.  Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris. Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere.  I 1894 kom den første boka om Munch, av StanisławPrzybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes.  I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.
Munch hadde flere dramatiske affærer med kvinner, og de satte tildels dype spor i hans kunst.  Ikke minst gjelder dette forholdet til Tulla Larsen, som i 1903 giftet seg med Arne Kavli.  Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn. Munch var nervesvak det meste av livet.  Nerveproblemene toppet seg i 1908, da han lot seg innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København.  Munchs kunst endret karakter etter at han kom ut fra klinikken.
I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely i Aker, nå Oslo, der han ble boende til sin død.  Oslo kommune overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere.  Men Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960 uten tanke på dets verdi som minnesmerke over maleren. På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden
ÅSGÅRDSSTRAND I 1897 kjøpte Edvard Munch sitt eget sommersted i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden.  Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år.  Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt.  «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine   Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».
Verker som Pikene på broen (1901), Melankoli (1892), Stemmen (1892), Sjalusi (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand. Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand Kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum.  Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.
GRAVLUND Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.  Arne Durban har laget bysten på graven.  På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.
VERKER Skrik (1893; opprinnelig kalt Fortvilelse), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst.  Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det.  Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet.  Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.
Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske (1894) og Pikene på bryggen.  Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i Åsgårdstrand.  Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
ARVEN ETTER EDWARD MUNCH Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg.  Hun og en niese fikk også etter datiden målestokk store pengebeløp.  Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946. Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble istedet revet for å anlegge en parkeringsplass.  Han fikk istedet sitt museum i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963.
Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander.  Disse gikk inn i samlingene til Munch-museet og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon.  Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner.  I museets magasiner oppbevares ca. 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakteR.
Edward Munch

Mais conteúdo relacionado

Mais procurados (6)

Hrvatski narodni preporod leonora rivic
Hrvatski narodni preporod leonora rivicHrvatski narodni preporod leonora rivic
Hrvatski narodni preporod leonora rivic
 
Celestin Medović
Celestin MedovićCelestin Medović
Celestin Medović
 
dervis i smrt.pptx
dervis i smrt.pptxdervis i smrt.pptx
dervis i smrt.pptx
 
Silvije strahimir kranjčević moj dom
Silvije strahimir kranjčević moj domSilvije strahimir kranjčević moj dom
Silvije strahimir kranjčević moj dom
 
Albert Camus, Stranac
Albert Camus, StranacAlbert Camus, Stranac
Albert Camus, Stranac
 
Sukob sa Staljinom. Hrvatsko proljeće
Sukob sa Staljinom. Hrvatsko proljećeSukob sa Staljinom. Hrvatsko proljeće
Sukob sa Staljinom. Hrvatsko proljeće
 

Destaque

Edvard Munch Power Point Presentation
Edvard Munch Power Point PresentationEdvard Munch Power Point Presentation
Edvard Munch Power Point Presentation
Mary Castagna
 
Eduard munch
Eduard munchEduard munch
Eduard munch
CRISVS96
 
20 century art chapter 14
20 century art chapter 1420 century art chapter 14
20 century art chapter 14
Karen Owens
 
Edvard Munch Alex
Edvard Munch  AlexEdvard Munch  Alex
Edvard Munch Alex
school
 
Roshni printmaking presentation roshni
Roshni printmaking presentation roshniRoshni printmaking presentation roshni
Roshni printmaking presentation roshni
Rebecca Jardin
 
Pablo Picasso
Pablo PicassoPablo Picasso
Pablo Picasso
dorcas
 

Destaque (20)

Edvard Munch Power Point Presentation
Edvard Munch Power Point PresentationEdvard Munch Power Point Presentation
Edvard Munch Power Point Presentation
 
Edward Munch
Edward MunchEdward Munch
Edward Munch
 
Edvard munch and the scream
Edvard munch and the screamEdvard munch and the scream
Edvard munch and the scream
 
Edvard munch
Edvard munchEdvard munch
Edvard munch
 
Edward munch presentazione
Edward munch presentazioneEdward munch presentazione
Edward munch presentazione
 
Edvard Munch
Edvard MunchEdvard Munch
Edvard Munch
 
Munch
MunchMunch
Munch
 
Edvard Munch (1863 - 1944)
Edvard Munch (1863 - 1944)Edvard Munch (1863 - 1944)
Edvard Munch (1863 - 1944)
 
Edvard munch
Edvard munchEdvard munch
Edvard munch
 
Eduard munch
Eduard munchEduard munch
Eduard munch
 
Edvard munch
Edvard munchEdvard munch
Edvard munch
 
Edvard Munch
Edvard MunchEdvard Munch
Edvard Munch
 
Munch
MunchMunch
Munch
 
20 century art chapter 14
20 century art chapter 1420 century art chapter 14
20 century art chapter 14
 
Edvard Munch Alex
Edvard Munch  AlexEdvard Munch  Alex
Edvard Munch Alex
 
Munch’s The Scream “Iconic Masterpiece of Expressionism in ‘Popular Culture’...
Munch’s  The Scream “Iconic Masterpiece of Expressionism in ‘Popular Culture’...Munch’s  The Scream “Iconic Masterpiece of Expressionism in ‘Popular Culture’...
Munch’s The Scream “Iconic Masterpiece of Expressionism in ‘Popular Culture’...
 
Edvard Munch
Edvard MunchEdvard Munch
Edvard Munch
 
Roshni printmaking presentation roshni
Roshni printmaking presentation roshniRoshni printmaking presentation roshni
Roshni printmaking presentation roshni
 
Pablo Picasso
Pablo PicassoPablo Picasso
Pablo Picasso
 
MIRO AND HIS PAINTING
MIRO AND HIS PAINTINGMIRO AND HIS PAINTING
MIRO AND HIS PAINTING
 

Semelhante a Edward Munch

Opplysningstiden
OpplysningstidenOpplysningstiden
Opplysningstiden
tarzanol
 
Romantikken
RomantikkenRomantikken
Romantikken
tarzanol
 
Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870
Kjetil Myren
 
forfattere
forfattereforfattere
forfattere
bjost11
 

Semelhante a Edward Munch (20)

Nyromantikken
NyromantikkenNyromantikken
Nyromantikken
 
Kunstmøtet2 PP.pptx
Kunstmøtet2 PP.pptxKunstmøtet2 PP.pptx
Kunstmøtet2 PP.pptx
 
Nasjonalromantikken
NasjonalromantikkenNasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
 
Ny realisme 1900 1914
Ny realisme 1900 1914Ny realisme 1900 1914
Ny realisme 1900 1914
 
Moderne tider
Moderne tiderModerne tider
Moderne tider
 
Realismen
RealismenRealismen
Realismen
 
Krig
KrigKrig
Krig
 
Opplysningstiden
OpplysningstidenOpplysningstiden
Opplysningstiden
 
Auschwitz Birkenau
Auschwitz BirkenauAuschwitz Birkenau
Auschwitz Birkenau
 
Ludwig Wittgenstein i Skjolden
Ludwig Wittgenstein i Skjolden Ludwig Wittgenstein i Skjolden
Ludwig Wittgenstein i Skjolden
 
Romantikken skuleprosjekttingsvsrtehomse
Romantikken skuleprosjekttingsvsrtehomseRomantikken skuleprosjekttingsvsrtehomse
Romantikken skuleprosjekttingsvsrtehomse
 
Romantikken
RomantikkenRomantikken
Romantikken
 
Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870
 
Utsmykning og kunst i Nasjonalbiblioteket
Utsmykning og kunst i NasjonalbiblioteketUtsmykning og kunst i Nasjonalbiblioteket
Utsmykning og kunst i Nasjonalbiblioteket
 
1900 a
1900 a1900 a
1900 a
 
Art nouveau – jugendstil
Art nouveau – jugendstilArt nouveau – jugendstil
Art nouveau – jugendstil
 
Henrik ibsen
Henrik ibsen Henrik ibsen
Henrik ibsen
 
Side 12 - 109
Side 12 - 109Side 12 - 109
Side 12 - 109
 
Realismen
RealismenRealismen
Realismen
 
forfattere
forfattereforfattere
forfattere
 

Mais de tarzanol

Mais de tarzanol (20)

Den transatlantiske slavehandelen og trekanthandelen
Den transatlantiske slavehandelen og  trekanthandelenDen transatlantiske slavehandelen og  trekanthandelen
Den transatlantiske slavehandelen og trekanthandelen
 
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige landKorstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
 
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 

Edward Munch

  • 2.
  • 3. BARNDOM OG UNGDOM Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark. Hans far Christian Munch var militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Oslo, den gang Kristiania, fordi faren fikk stillingen som korpslege på Akershus Festning. I Kristiania flyttet de inn i et hus like ved festningen. Edvards yngre søsken ble født i dette huset. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.
  • 4.
  • 5. I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30 i ukanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Laura Munchs yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos Munchfamilien tidligere, flyttet etter dette inn hos dem. I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere.
  • 6.
  • 7. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter». Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød. I 1877 ble det to nye dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av tuberkulose. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skole på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble derfor et viktig tema i hans kunst.
  • 8. LIV OG VIRKE Edvard Munch begynte å male allerede som 12-åring. De første tegningene var møbler og stilleben i familiens hjem. Noen av tegningene var også fra historier og fortellinger, og her var farens eventyrlesning en viktig del. Christian Munch var levende opptatt av litteratur og historie. I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.
  • 9.
  • 10. Allerede som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg, og Krohg var den maleren som kom til å bety mest for ham de første årene. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han om gikkes, men etter hvert brøt han med naturalismen. «En rekke malere hadde atelierer i den samme bygningen, blant andre Christian Krohg, en kjent og respektert naturalist. Han tilbød seg å gi de unge malerne gratis korreksjon, og et slikt tilbud var det umulig å avslå.» Edvard var ikke alltid like begeistret for at «gamlinger» som Krogh skulle blande seg inn i hans saker.
  • 11.
  • 12. «Nå har han ødelagt alt sammen for meg» skal Edvard ha sagt en gang Krogh hadde lært ham autoritær disiplin. I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Kristiania. 1886 ble Munchs første store år som kunstner. Da malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». Maleren Frits Thaulow var den gang det en i dag kaller talentspeider og la merke til Munchs talent som maler. «I slutten av april 1885 kunne den 22 år gamle Edvard Munch reise utenlands for første gang
  • 13.
  • 14.
  • 15. Han dro først til Antwerpen, der han deltok med et verk i den norske avdelingen på Verdensutstillingen.» Dette var innledningen til Munchs karrière som kjent maler, og våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, den første separatutstilling som ble holdt i hovedstaden. Utstillingen var en samling av alle hans malerier, utenom maleriene fra barndommen. Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris. Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. I 1894 kom den første boka om Munch, av StanisławPrzybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.
  • 16.
  • 17. Munch hadde flere dramatiske affærer med kvinner, og de satte tildels dype spor i hans kunst. Ikke minst gjelder dette forholdet til Tulla Larsen, som i 1903 giftet seg med Arne Kavli. Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn. Munch var nervesvak det meste av livet. Nerveproblemene toppet seg i 1908, da han lot seg innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København. Munchs kunst endret karakter etter at han kom ut fra klinikken.
  • 18.
  • 19. I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely i Aker, nå Oslo, der han ble boende til sin død. Oslo kommune overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Men Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960 uten tanke på dets verdi som minnesmerke over maleren. På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden
  • 20.
  • 21. ÅSGÅRDSSTRAND I 1897 kjøpte Edvard Munch sitt eget sommersted i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».
  • 22.
  • 23. Verker som Pikene på broen (1901), Melankoli (1892), Stemmen (1892), Sjalusi (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand. Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand Kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.
  • 24. GRAVLUND Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Arne Durban har laget bysten på graven. På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.
  • 25.
  • 26. VERKER Skrik (1893; opprinnelig kalt Fortvilelse), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.
  • 27.
  • 28. Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske (1894) og Pikene på bryggen. Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i Åsgårdstrand. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
  • 29.
  • 30.
  • 31.
  • 32.
  • 33. ARVEN ETTER EDWARD MUNCH Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datiden målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946. Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble istedet revet for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk istedet sitt museum i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963.
  • 34.
  • 35. Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til Munch-museet og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares ca. 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakteR.