SlideShare a Scribd company logo
1 of 20
Analyse av skjønnlitterære tekster Skjønnlitteratur (fiksjon) Lyrisk Dramatisk Dikt Sang Vise  Tragedie Komedie Episk Romaner Eventyr Noveller Fortelling
Lyrikk – Analyse av dikt Lyrikk- av det greske ordet lyra:  - et strengeinstrument som ble brukt i antikkens Hellas.
Karakteristiske trekk	 Økonomisk og nøysomt forhold til språket. Inndeling i strofer og vers. Strofe – er avsnittene eller delene som et dikt vanligvis er delt opp i. Vers – hver strofe har et visst antall linjer. Disse linjene kalles vers eller verselinjer.
Ordet	 Å studere dikterens ordvalg er grunnleggende dersom vi vil trenge inn i lyrikken. Noen ord er mer følelsesladde enn andre og dikterens valg har spesielle virkninger på oss som lesere. Ord skaper assosiasjoner. Denotasjon – ord som har samme betydning. Eksempel: Orkan: Vind med styrke over 32,7 m/s. Konnotasjon – bibetydning Eksempel: Orkan: Opprør, ukontrollerte bevegelser, maktesløshet etc.
Språklige virkemidler i dikt Bilder – ordene blir brukt på en slik måte at de står for noe mer og noe annet enn den konkrete betydningen av den. Sammenlikning – det enkleste bildet er ofte en sammenlikning.  Eksempel: ”Du er som en blomst”. Her symboliserer ”blomst” noe som beskriver personen. Du kan lese mer om symbol. Metafor – sammenlikning uten sammenlikningsordet (som) Eksempel: ”Du er en blomst”. Subjektet blir her beskrevet som en blomst.
Besjeling – menneskeliggjøring av ting. ”Elvene nynne de langedæmpede, dyssende Sange.” Du finner et eksempel på dette i diktet ”En Vaarnat” av Johan Sebastian Welhaven. I første strofe, verselinje tre og fire tillegger lyrikeren elvene den menneskelige egenskapen ”å nynne”. Eksempel II "Fager kveldssol smiler"   Personifisering – Når abstrakte begreper, for eksempel sannheten, får menneskelige egenskaper. Eksempel:Frykten lurte mørkret.  Symboler.
Rim og rytme Enderim – sluttordene i verselinjene rimer. Allitterasjon – fremheving av to eller flere ord ved at de begynner med samme konsonant eller konsonantgruppe, eller at de begynner med (helst ulike) vokaler. Kalles også bokstavrim. Assonans – når den samme eller nærliggende vokal opptrer inne i ordene i trykktunge stavelser. Rytme Troké: Tung – Lett Eksempel: ing|en Jambe: Lett – Tung Eksempel: or|kan Spondé: Tung – Tung Eksempel: su|sen Daktyl: Tung - Lett – Lett Eksempel: bak|en|om Anapest: Lett - Lett- Tung Eksempel: ab|so|lutt Gjentakelse av ord skaper også rytme.
Komposisjon Alle tekster kan sammenliknes med byggverk. Komposisjon er det samme som oppbygning, å sette sammen deler til en helhet. Motsetninger og kontraster er en byggemetode. Liv – død, himmel – helvete.
Inndelingen i strofer og verselinjer forteller oss også om komposisjon. Dersom diktet ikke er inndelt i strofer er det ikke – strofisk. Og vi må prøve å finne ut hvilke virkning dette gir. (jfr. Dråpediktet til Jan Erik Vold) Et dikt kan også bindes sammen med gjentagelser. (Runde, rare Rulle rusk.)
Sirkelkomposisjon – noen dikt kan slutte som de begynte. Figurdikt: Oppbygning kan også gjelde den ytre formen på diktet. Diktet får en visuell effekt som gjerne står i forbindelse med diktets innhold. Allusjoner – Henvisninger til bestemte personer, uttalelser, hendinger eller annen litteratur.
Motiv – tema - budskap Motiv: den konkrete situasjonen som dikteren bruker til å uttrykke tema. Budskap: den holdningen eller meningen kunstneren formidler i tilknytning til tema.
Det lyriske jeg Begrepet synsvinkel som vi kjenner fra tolkning av noveller og romaner, (epikk) blir ikke brukt i diktanalyse. Men det er viktig å finne en eventuell ”stemme” i diktet. Denne stemmen i dikt kalles ”det lyriske jeg” Som i episk diktning kan vi ikke sette likhetstegn mellom ”jeget” og forfatteren. Et dikt taler også til et ”du” og for å forstå et dikt er det viktig å tenke over hvem dette jeg eller du kan være.
Tolkning av dikt Å lese dikt kan gi opplevelser og være en kilde til refleksjon, og slik inspirere oss til å formidle noe av det teksten vekker i oss. Tekster er et resultat av valg, dikterens valg. Når vi skal analysere, er det nyttig å kartlegge disse valgene.
En dikttolkning skal inneholde din egen forståelse av diktet og en begrunnelse for den. Analyse kan være et forarbeid for en slik tekstforståelse. Analysen er derfor et middel, ikke et mål i seg selv.
Forslag til momenter som skal være med i en tekstanalyse. Innledning Presenter forfatteren Oppgi tittelen på diktet Når ble diktet skrevet/trykt Kommenter om dette har noe å si for forståelse av diktet. Kort om hva diktet handler om Forklar motiv og antyd tema.
Hoveddel Her skal du presentere analysen og grunnlaget for tolkningen din. Du kan utdype innholdet i diktet og vise hvilke virkemidler forfatteren har brukt.
Innhold beskriver diktet bestemte situasjoner, steder, personer, miljø? Uttrykker det stemninger, atmosfære, følelser, tanker, konflikter? Hvem snakker i diktet? Er det et ”jeg” og/eller et ”du”?
2. Virkemidler Hvilke virkemidler har forfatteren brukt, og hva oppnår han med dem? Ordvalg (denotasjon, konnotasjoner, assosiasjoner) Bildebruk (sammenlikninger, metafor, symbol) Rim og rytme Komposisjon (motsetninger, gjentagelser, strofer/vers) Allusjoner
3. Konklusjon Nå kan du samle trådene og formulere tema og budskap. Hvilke helhetsinntrykk sitter du igjen med? Hva formidler diktet? Sier diktet noe om generelle menneskelige forhold, eller har det kanskje et bestemt filosofisk, politisk eller religiøst innhold?
Avslutning Mye kan passe i en avslutning.  Har tema i diktet aktualitet? Hvordan stiller du deg til budskapet? I en dikttolking er mulighetene mange. Selv om diktet er ferdig fra dikterens side, blir det skapt på nytt i møtet med deg som leser.

More Related Content

What's hot (20)

Basics of semiotics, a winning assignment
Basics of semiotics, a winning assignmentBasics of semiotics, a winning assignment
Basics of semiotics, a winning assignment
 
Retorik - konsten att tala
Retorik - konsten att talaRetorik - konsten att tala
Retorik - konsten att tala
 
Att analysera skönlitteratur
Att analysera skönlitteraturAtt analysera skönlitteratur
Att analysera skönlitteratur
 
Litteraturen fra 1900 til 1945
Litteraturen fra 1900 til 1945Litteraturen fra 1900 til 1945
Litteraturen fra 1900 til 1945
 
Novellen
NovellenNovellen
Novellen
 
An introduction to graphic design
An introduction to graphic designAn introduction to graphic design
An introduction to graphic design
 
Direkt och indirekt anföring utan bilder
Direkt och indirekt anföring utan bilderDirekt och indirekt anföring utan bilder
Direkt och indirekt anföring utan bilder
 
Semiotics
SemioticsSemiotics
Semiotics
 
Återberättande text
Återberättande textÅterberättande text
Återberättande text
 
1968 ff
1968 ff1968 ff
1968 ff
 
Språk i Norden
Språk i NordenSpråk i Norden
Språk i Norden
 
Skrivtips inför det Nationella Provet i Svenska B
Skrivtips inför det Nationella Provet i Svenska BSkrivtips inför det Nationella Provet i Svenska B
Skrivtips inför det Nationella Provet i Svenska B
 
Retorikens historia
Retorikens historia Retorikens historia
Retorikens historia
 
4 1 posters
4 1 posters4 1 posters
4 1 posters
 
Vad är en informerande text
Vad är en informerande textVad är en informerande text
Vad är en informerande text
 
Atmosfären
AtmosfärenAtmosfären
Atmosfären
 
Dossiê Branding - O poder das marcas
Dossiê Branding - O poder das marcasDossiê Branding - O poder das marcas
Dossiê Branding - O poder das marcas
 
Debattartikkel
DebattartikkelDebattartikkel
Debattartikkel
 
Texttyper
TexttyperTexttyper
Texttyper
 
Tema och motiv
Tema och motivTema och motiv
Tema och motiv
 

Analyse av dikt ii

  • 1. Analyse av skjønnlitterære tekster Skjønnlitteratur (fiksjon) Lyrisk Dramatisk Dikt Sang Vise Tragedie Komedie Episk Romaner Eventyr Noveller Fortelling
  • 2. Lyrikk – Analyse av dikt Lyrikk- av det greske ordet lyra: - et strengeinstrument som ble brukt i antikkens Hellas.
  • 3. Karakteristiske trekk Økonomisk og nøysomt forhold til språket. Inndeling i strofer og vers. Strofe – er avsnittene eller delene som et dikt vanligvis er delt opp i. Vers – hver strofe har et visst antall linjer. Disse linjene kalles vers eller verselinjer.
  • 4. Ordet Å studere dikterens ordvalg er grunnleggende dersom vi vil trenge inn i lyrikken. Noen ord er mer følelsesladde enn andre og dikterens valg har spesielle virkninger på oss som lesere. Ord skaper assosiasjoner. Denotasjon – ord som har samme betydning. Eksempel: Orkan: Vind med styrke over 32,7 m/s. Konnotasjon – bibetydning Eksempel: Orkan: Opprør, ukontrollerte bevegelser, maktesløshet etc.
  • 5. Språklige virkemidler i dikt Bilder – ordene blir brukt på en slik måte at de står for noe mer og noe annet enn den konkrete betydningen av den. Sammenlikning – det enkleste bildet er ofte en sammenlikning. Eksempel: ”Du er som en blomst”. Her symboliserer ”blomst” noe som beskriver personen. Du kan lese mer om symbol. Metafor – sammenlikning uten sammenlikningsordet (som) Eksempel: ”Du er en blomst”. Subjektet blir her beskrevet som en blomst.
  • 6. Besjeling – menneskeliggjøring av ting. ”Elvene nynne de langedæmpede, dyssende Sange.” Du finner et eksempel på dette i diktet ”En Vaarnat” av Johan Sebastian Welhaven. I første strofe, verselinje tre og fire tillegger lyrikeren elvene den menneskelige egenskapen ”å nynne”. Eksempel II "Fager kveldssol smiler" Personifisering – Når abstrakte begreper, for eksempel sannheten, får menneskelige egenskaper. Eksempel:Frykten lurte mørkret. Symboler.
  • 7. Rim og rytme Enderim – sluttordene i verselinjene rimer. Allitterasjon – fremheving av to eller flere ord ved at de begynner med samme konsonant eller konsonantgruppe, eller at de begynner med (helst ulike) vokaler. Kalles også bokstavrim. Assonans – når den samme eller nærliggende vokal opptrer inne i ordene i trykktunge stavelser. Rytme Troké: Tung – Lett Eksempel: ing|en Jambe: Lett – Tung Eksempel: or|kan Spondé: Tung – Tung Eksempel: su|sen Daktyl: Tung - Lett – Lett Eksempel: bak|en|om Anapest: Lett - Lett- Tung Eksempel: ab|so|lutt Gjentakelse av ord skaper også rytme.
  • 8. Komposisjon Alle tekster kan sammenliknes med byggverk. Komposisjon er det samme som oppbygning, å sette sammen deler til en helhet. Motsetninger og kontraster er en byggemetode. Liv – død, himmel – helvete.
  • 9. Inndelingen i strofer og verselinjer forteller oss også om komposisjon. Dersom diktet ikke er inndelt i strofer er det ikke – strofisk. Og vi må prøve å finne ut hvilke virkning dette gir. (jfr. Dråpediktet til Jan Erik Vold) Et dikt kan også bindes sammen med gjentagelser. (Runde, rare Rulle rusk.)
  • 10. Sirkelkomposisjon – noen dikt kan slutte som de begynte. Figurdikt: Oppbygning kan også gjelde den ytre formen på diktet. Diktet får en visuell effekt som gjerne står i forbindelse med diktets innhold. Allusjoner – Henvisninger til bestemte personer, uttalelser, hendinger eller annen litteratur.
  • 11. Motiv – tema - budskap Motiv: den konkrete situasjonen som dikteren bruker til å uttrykke tema. Budskap: den holdningen eller meningen kunstneren formidler i tilknytning til tema.
  • 12. Det lyriske jeg Begrepet synsvinkel som vi kjenner fra tolkning av noveller og romaner, (epikk) blir ikke brukt i diktanalyse. Men det er viktig å finne en eventuell ”stemme” i diktet. Denne stemmen i dikt kalles ”det lyriske jeg” Som i episk diktning kan vi ikke sette likhetstegn mellom ”jeget” og forfatteren. Et dikt taler også til et ”du” og for å forstå et dikt er det viktig å tenke over hvem dette jeg eller du kan være.
  • 13. Tolkning av dikt Å lese dikt kan gi opplevelser og være en kilde til refleksjon, og slik inspirere oss til å formidle noe av det teksten vekker i oss. Tekster er et resultat av valg, dikterens valg. Når vi skal analysere, er det nyttig å kartlegge disse valgene.
  • 14. En dikttolkning skal inneholde din egen forståelse av diktet og en begrunnelse for den. Analyse kan være et forarbeid for en slik tekstforståelse. Analysen er derfor et middel, ikke et mål i seg selv.
  • 15. Forslag til momenter som skal være med i en tekstanalyse. Innledning Presenter forfatteren Oppgi tittelen på diktet Når ble diktet skrevet/trykt Kommenter om dette har noe å si for forståelse av diktet. Kort om hva diktet handler om Forklar motiv og antyd tema.
  • 16. Hoveddel Her skal du presentere analysen og grunnlaget for tolkningen din. Du kan utdype innholdet i diktet og vise hvilke virkemidler forfatteren har brukt.
  • 17. Innhold beskriver diktet bestemte situasjoner, steder, personer, miljø? Uttrykker det stemninger, atmosfære, følelser, tanker, konflikter? Hvem snakker i diktet? Er det et ”jeg” og/eller et ”du”?
  • 18. 2. Virkemidler Hvilke virkemidler har forfatteren brukt, og hva oppnår han med dem? Ordvalg (denotasjon, konnotasjoner, assosiasjoner) Bildebruk (sammenlikninger, metafor, symbol) Rim og rytme Komposisjon (motsetninger, gjentagelser, strofer/vers) Allusjoner
  • 19. 3. Konklusjon Nå kan du samle trådene og formulere tema og budskap. Hvilke helhetsinntrykk sitter du igjen med? Hva formidler diktet? Sier diktet noe om generelle menneskelige forhold, eller har det kanskje et bestemt filosofisk, politisk eller religiøst innhold?
  • 20. Avslutning Mye kan passe i en avslutning. Har tema i diktet aktualitet? Hvordan stiller du deg til budskapet? I en dikttolking er mulighetene mange. Selv om diktet er ferdig fra dikterens side, blir det skapt på nytt i møtet med deg som leser.