4. VIKTIGE SÆRTREKK
• Guddommelig helhetsforståelse (panteisme)
• Dikteren et geni
• Kan vise forbindelsen til oversanselig verden
• Naturen i sentrum, naturen lever
• Følelser, fantasi, folkeliv
• I Norge: Debatt om grunnlov og Norges
fremtid
5. REAKSJON MOT FORNUFT OG
KONTROLL
• Lei av opplysningstidens ensidige fornuftsdyrking
• Følelser, drømmer og fantasi i sentrum
• Skille sanseverdenen og verdenen bak det vi ser
• Fantasi like viktig som det nyttige
• Brøt med tradisjonelle regler i kunst
• Fordi dikteren var et geni
• Kunne skrive med frie vers bl.a.
• Idoliserte bønder, barn og gale
• Disse er «ekte» og ikke korrumpert av sivilisasjonen
6. FLERE SÆRTREKK
• 1. Tilværelsen er guddommelig
• Gud er i alt og kan ikke forstås av fornuft alene
• Verdenssjelen gjennomsyrer alt
• 2. Dikteren er et geni
• Bare han kan vise oss den skjulte, åndelige verden
• 3. Naturen lever og har sjel
• Besjeling av natur (Jf. En Vaarnat) av Welhaven
7. SJANGRE I ROMANTIKKEN
• Klart viktigst: lyrikk
• Overlegen sjanger for formidling av følelser
• Bruk av symboler og bilder viktig
• Prosatekster med et tydelig jeg mer i sentrum
• Brevromaner, dagboksromaner
• Mystiske, gotiske romaner
• Interesse for det mystiske, middelalderske
• Mary Shelley: Frankenstein
8. L A G E R K U N S T I G M E N N E S K E A V L I K R E S T E R , M E N M I S T E R K O N T R O L L . H E R
S T A R T E R S K R E K K S J A N G E R E N F O R F U L L T !
SKREKKROMAN ELLER SCIENCEFICTION-ROMAN
9. NORGE ETTER 1814 – VEIEN VIDERE?
• Språk
• Debatten kom senere
• Holde på dansken (Welhaven)
• Bruke norske ord? (Wergeland)
• Litteratur/kultur
• Embedsmennene hadde sterke bånd til Danmark
• Hadde mye makt
• Skulle bøndene mer med språklig og kulturelt?
• (90 % var knyttet til jordbruket)
10. HENRIK WERGELAND
• Opplysningsmann og romantiker (mest)
• Opplysningsmann
• Ville endre samfunnet til det bedre
• Kjempet for å opplyse/utdanne bøndene
• Tok parti for undertrykte og småfolk
11. ROMANTIKEREN WERGELAND
• Mange romantiske kjærlighetsdikt
• Impulsiv i skrivemåten – blant annet frie vers
• Masse følelser og fantasi
• Se «Min vivs hjemkomst»
• Finner håp i døden i møtet med Gyllenlakken
• Skapelsen, Mennesket og Messias
• 700 siders epos fra skapelsen til oppstandelsen
• Kompliserte bilder
• Frie vers og kompliserte bilder var mislikt av Welhaven
12. WELHAVEN, ROMANTIKER OG
KLASSISIST
• Mange typiske romantiske trekk
• Naturen lever og er ånd (felles med Wergeland)
• Konservativ (klassisist) i form (det ytre)
• Ville ha klare og tydelige bilder
• Ikke frie vers
• Her mente han at Wergeland syndet
• Opptatt av minner, erindring
• Kunstsynet vises i diktet «Digtets Aand»
• Faste former og klare bilder
• Kunstneren geniet som kan formidle det «uutsigelige»
13. VENSTRE- OG HØYREROMATIKK
Wergeland (venstre)
• Frigjøring noe ytre
• Positiv til franske
revolusjon
• Opptatt av å se
fremover
• Opptatt av politikk
Welhaven (høyre)
• Frigjøring noe indre
• Negativ til franske
revolusjon
• Tilbakeskuende
• Ikke opptatt av politikk
14. PATRIOTENE OG INTELLIGENSPARTIET
• Patriotene: støttet det norske
• Wergeland
• Ville gradvis kvitte seg med dansk påvirking
• Bygge opp en egen norsk kultur
• Styrke bondens stilling som bærer av det «norske»
• Intelligenspartiet: holde på båndene til Danmark
• Welhaven og embedsmennene
• Kulturell fordel å holde på bånd til Danmark med rik kultur
• Må få impulser utenfra
15. STUMPEFEIDEN
• Intens debatt om dikting og kunstens vesen
• Welhaven skjelte ut Wergeland for kaotisk skriving
• Welhaven skjelte også ut dumme nordmenn
• «Norges Dæmring» (1834)
• Mente fornuften skulle styre skrivemåten
• Wergeland brøt med dette gjennom frie vers
• Wergeland uenig
• Mente Welhaven la for stor vekt på det ytre
• I dag: forskerne sier at Wergelands bilder ikke var så kaotiske
16. NASJONALROMANTIKKEN
• Romantikken dyrket det det ekte, opprinnelige
• Landet, folkelivet, det nasjonale i sentrum
• Naturen lovprises
• Romantisering av bonden
• Det opprinnelige, sambandet til norrøn tid
• Interesse for folkets kunst, folkedikting
• Herder: «folkeånden»
• Denne fantes i de brede lag i folket: bønder
• Henger hos oss sammen med 1814
• Behov for nasjonsbygging
18. HVA GJØR EN TEKST
NASJONALROMANTISK?
• Trekk fra folketroen
• Motiv fra norsk natur
• Gamle sagn trekkes gjerne inn
• Aasgardsreien av Welhaven
• Trekk fra folkeviser kunne brukes
• «Lokkende Toner» (ettersleng fra folkevise brukt)
• Sentrale nasjonalromantikere
• Welhaven
• Jørgen Moe
• Wergeland var mer universell romantiker
Viktig poeng: Norge ble ganske plutselig en egen stat i 1814, så debatten kom brått på, men var nødvendig. Dette skal vi lære mer om senere når vi skal ha om språkhistorie.
Peter Arbo, bygger på sagnet om Oskereia
Hans Gude
Gjengir norsk flora og klyngetun. Majestetiske fjell.
Thomas Fearnley – treet stod på en hellig gravhaug fra norrøn tid. Lå nært det kjente slagstedet Fimreite.