SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 37
DEN ORTODOKSE KIRKE
Vi har ortodokse kirker i Hellas, Russland, Romania, Bulgaria, Serbia og Georgia. Kirkene i disse landene har ulike tradisjoner og er selvstendige. Den ortodokse kirken kalles også for østkirken fordi den er mest utbredt i Øst Europa og Midt Østen. Folk i Øst Europa ble kristnet av misjonærer utsendt fra Konstantinopel. I 1054 ble det et brudd mellom Øst og Vest kirken.
SPREDNINGEN AV ORTODOKSE KRISTNE De ortodokse kirkene i Armenia, Syria, Egypt, Etiopia og Eritrea er noen av verdens eldste kirkesamfunn. 240 millioner mennesker tilhører de ortodokse kirkene. Det finnes ortodokse kristne over hele verden fordi det har vært stor utvandring ut ifra Midt Østen og Øst Europa. I  USA finnes det 6 millioner ortodokse kristne.
I Sverige finnes det 100 000 ortodokse kristne. Finland har også en stor koloni med  ortodokse kristne. I Norge har vi  5000 mennesker som regner seg som  ortodokse kristne. De kommer fra Russland, Serbia, Hellas, Etiopia og Eritrea.
PRESTESKAPET Den ortodokse kirken har ikke noen felles ledelse. Den ortodokse kirke har derimot fire patriarkater. Disse patriarkatene ligger i Konstantinopel, Jerusalem, Alexandria og Antiokia.
BISKOPER OG PRESTER Det er biskopene som leder virksomheten i det enkelte område. Biskopen leder prestene og diakonene i sitt område. Det er bare menn som kan ha stillinger i den ortodokse kirken. En prest kan være gift, men han kan ikke bli gift etter å ha blitt ordinert til prest.
KLOSTERVESENET En biskop velges ut fra de ugifte prestene. Mange munker er også prester. Biskoper velges ofte ut fra munkenes rekker. Klostervesenet spiller en viktig rolle i Den ortodokse kirke. Det finnes mange klostre med tallrike munker. Man har også nonneklostre.
TROEN
FØRSTE TROSETNING Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommelig. Denne setningen er det viktigste i den ortodokse kristendommen. Gud ble til kjøtt og blod da Jesus kom til verden. Jesus levde blant menneskene. Menneskene kan bli en del av det guddommelige og bli forent med Gud.
MYSTERIUM Dette er vanskelig å forstå og dermed et mysterium for de kristne. Dette mysteriet kan man oppleve i den ortodokse gudstjenesten og komme nærmere Gud.
ANDRE TROSSETNING Kristus har gitt menneskene seier over døden. Den ortodokse kirke understreker sterkt Jesu oppstandelse fra de døde. Den ortodokse kirke kalles også ofte for oppstandelseskirken. Påskenattsgudstjenesten er årets høydepunkt og på lik linje med vår julaften.
PÅSKEN Første juledag er det stor folkefest og familiefest med mye god mat og drikke. De ortodokse kristne har en syv ukers fastetid før påsken. I Russland bruker de kristne å ta med seg en kurv med mat som presten velsigner. I denne kurven er det påskebrød,  skinke, smør og kokte egg. I Hellas bruker man å grille lam som man tar med til kirken.
TREDJE TROSSETNING Helgenene kan hjelpe de troende. Helgenene spiller en viktig rolle i den ortodokse kirken. Helgenene er usynlig til stede under gudstjenesten. Ikonene minner de troende om helgenene, englene, jomfru Maria og Jesus.
TILBEDELSE AV HELGENER Ortodokse kristne ber ofte til helgenene for  å hjelpe dem med problemer og beskytte dem mot onde ånder. Bilder av helgener finner man i kirker, i privathjem, i biler og på arbeidsplasser. Mange tror at helgener kan gjøre dem friske fra sykdommer. Det blir holdt minnedager for mange helgener. Mange ortodokse kristne drar også på pilegrimsreiser. Jomfru Maria er den mest sentrale blant helgenene.
GUDSTJENESTEN Gudstjenesten regnes som det viktigste i den ortodokse kirke. Den er de troendes møte med den hellige verden. Man tar derfor i bruk vakre kirker, røkelse, tente lys og vakker korsang. Alt foregår veldig langsomt under en slik gudstjeneste og den kan godt vare i 2-3 timer.
KIRKEBYGNINGEN Forhallen og kirkeskipet er et bilde på den skapte verden. Kuppelen og alteret er symboler for himmelen. Alteret er skjult bak en stor bildevegg – ikonostasen. Denne bildeveggen er rikt utstyrt med ikoner. Denne bildeveggen er et symbolsk mellom den skapte verden og himmelen. Det finnes tre dører i denne bildeveggen og det er forbindelsen mellom den skapte verden og Gud. Under gudstjenesten er den midtre døren åpen slik at kirkegjengerne kan se alteret.
SAKRAMENTENE I kirkerommet kan de kristne ta i mot sakramentene. Den ortodokse kirken har syv sakramenter. De viktigste sakramentene er dåpen og nattverden. Døpefonten står i forhallen på kirken. Under dåpen blir barnet senket ned tre ganger i vannet. Deretter blir barnet også konfirmert. Nattverden er høydepunktet i gudstjenesten.
IKONER Ikoner ( bilder ) er en viktig del av den kristnes liv. De ortodokse kristne ber ved ikonene og ærer dem ved å tenne lys og røkelse og ved å kysse dem. Ofte har man et eget hjørne i hjemmet hvor man henger ikoner. For den troende er et ikon fylt med guddommelig energi.
IKONER Et ikon blir alltid innviet før det blir tatt i bruk i en kirke. Ikonene henges høyt på veggen som regel over der menneskene når opp. Det er strenge regler for hvordan et ikon skal males. Som regel er det munker som maler disse ikonene. Bildene har ingen dybdevirkning og det er masse symboler i dem. Malerne ønsker som regel å være anonyme.
Østkirken

Mais conteúdo relacionado

Mais procurados

Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkeneNorsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkeneKjetil Hope
 
Pentekostalismen
PentekostalismenPentekostalismen
Pentekostalismentorevaag
 
Klosterliv
KlosterlivKlosterliv
Klosterlivtarzanol
 
Bibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelseBibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelseakaosloinfo
 
Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007Frode Stiansen
 
Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1John Erik Jess
 

Mais procurados (8)

Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkeneNorsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
 
Kristendommens.Historie
Kristendommens.HistorieKristendommens.Historie
Kristendommens.Historie
 
Jo Dedommen
Jo DedommenJo Dedommen
Jo Dedommen
 
Pentekostalismen
PentekostalismenPentekostalismen
Pentekostalismen
 
Klosterliv
KlosterlivKlosterliv
Klosterliv
 
Bibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelseBibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelse
 
Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007
 
Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1
 

Mais de tarzanol

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeertarzanol
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanernetarzanol
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritanniatarzanol
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENtarzanol
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonentarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptxtarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.tarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETTtarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klimatarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstrukturtarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristustarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livtarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedytarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxtarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxtarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjtarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelvtarzanol
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940tarzanol
 

Mais de tarzanol (20)

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 
Fiske
FiskeFiske
Fiske
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
 

Østkirken

  • 2.
  • 3. Vi har ortodokse kirker i Hellas, Russland, Romania, Bulgaria, Serbia og Georgia. Kirkene i disse landene har ulike tradisjoner og er selvstendige. Den ortodokse kirken kalles også for østkirken fordi den er mest utbredt i Øst Europa og Midt Østen. Folk i Øst Europa ble kristnet av misjonærer utsendt fra Konstantinopel. I 1054 ble det et brudd mellom Øst og Vest kirken.
  • 4.
  • 5. SPREDNINGEN AV ORTODOKSE KRISTNE De ortodokse kirkene i Armenia, Syria, Egypt, Etiopia og Eritrea er noen av verdens eldste kirkesamfunn. 240 millioner mennesker tilhører de ortodokse kirkene. Det finnes ortodokse kristne over hele verden fordi det har vært stor utvandring ut ifra Midt Østen og Øst Europa. I USA finnes det 6 millioner ortodokse kristne.
  • 6.
  • 7. I Sverige finnes det 100 000 ortodokse kristne. Finland har også en stor koloni med ortodokse kristne. I Norge har vi 5000 mennesker som regner seg som ortodokse kristne. De kommer fra Russland, Serbia, Hellas, Etiopia og Eritrea.
  • 8.
  • 9. PRESTESKAPET Den ortodokse kirken har ikke noen felles ledelse. Den ortodokse kirke har derimot fire patriarkater. Disse patriarkatene ligger i Konstantinopel, Jerusalem, Alexandria og Antiokia.
  • 10.
  • 11. BISKOPER OG PRESTER Det er biskopene som leder virksomheten i det enkelte område. Biskopen leder prestene og diakonene i sitt område. Det er bare menn som kan ha stillinger i den ortodokse kirken. En prest kan være gift, men han kan ikke bli gift etter å ha blitt ordinert til prest.
  • 12.
  • 13. KLOSTERVESENET En biskop velges ut fra de ugifte prestene. Mange munker er også prester. Biskoper velges ofte ut fra munkenes rekker. Klostervesenet spiller en viktig rolle i Den ortodokse kirke. Det finnes mange klostre med tallrike munker. Man har også nonneklostre.
  • 14.
  • 15. TROEN
  • 16. FØRSTE TROSETNING Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommelig. Denne setningen er det viktigste i den ortodokse kristendommen. Gud ble til kjøtt og blod da Jesus kom til verden. Jesus levde blant menneskene. Menneskene kan bli en del av det guddommelige og bli forent med Gud.
  • 17.
  • 18. MYSTERIUM Dette er vanskelig å forstå og dermed et mysterium for de kristne. Dette mysteriet kan man oppleve i den ortodokse gudstjenesten og komme nærmere Gud.
  • 19.
  • 20. ANDRE TROSSETNING Kristus har gitt menneskene seier over døden. Den ortodokse kirke understreker sterkt Jesu oppstandelse fra de døde. Den ortodokse kirke kalles også ofte for oppstandelseskirken. Påskenattsgudstjenesten er årets høydepunkt og på lik linje med vår julaften.
  • 21.
  • 22. PÅSKEN Første juledag er det stor folkefest og familiefest med mye god mat og drikke. De ortodokse kristne har en syv ukers fastetid før påsken. I Russland bruker de kristne å ta med seg en kurv med mat som presten velsigner. I denne kurven er det påskebrød, skinke, smør og kokte egg. I Hellas bruker man å grille lam som man tar med til kirken.
  • 23.
  • 24. TREDJE TROSSETNING Helgenene kan hjelpe de troende. Helgenene spiller en viktig rolle i den ortodokse kirken. Helgenene er usynlig til stede under gudstjenesten. Ikonene minner de troende om helgenene, englene, jomfru Maria og Jesus.
  • 25.
  • 26. TILBEDELSE AV HELGENER Ortodokse kristne ber ofte til helgenene for å hjelpe dem med problemer og beskytte dem mot onde ånder. Bilder av helgener finner man i kirker, i privathjem, i biler og på arbeidsplasser. Mange tror at helgener kan gjøre dem friske fra sykdommer. Det blir holdt minnedager for mange helgener. Mange ortodokse kristne drar også på pilegrimsreiser. Jomfru Maria er den mest sentrale blant helgenene.
  • 27.
  • 28. GUDSTJENESTEN Gudstjenesten regnes som det viktigste i den ortodokse kirke. Den er de troendes møte med den hellige verden. Man tar derfor i bruk vakre kirker, røkelse, tente lys og vakker korsang. Alt foregår veldig langsomt under en slik gudstjeneste og den kan godt vare i 2-3 timer.
  • 29.
  • 30. KIRKEBYGNINGEN Forhallen og kirkeskipet er et bilde på den skapte verden. Kuppelen og alteret er symboler for himmelen. Alteret er skjult bak en stor bildevegg – ikonostasen. Denne bildeveggen er rikt utstyrt med ikoner. Denne bildeveggen er et symbolsk mellom den skapte verden og himmelen. Det finnes tre dører i denne bildeveggen og det er forbindelsen mellom den skapte verden og Gud. Under gudstjenesten er den midtre døren åpen slik at kirkegjengerne kan se alteret.
  • 31.
  • 32. SAKRAMENTENE I kirkerommet kan de kristne ta i mot sakramentene. Den ortodokse kirken har syv sakramenter. De viktigste sakramentene er dåpen og nattverden. Døpefonten står i forhallen på kirken. Under dåpen blir barnet senket ned tre ganger i vannet. Deretter blir barnet også konfirmert. Nattverden er høydepunktet i gudstjenesten.
  • 33.
  • 34. IKONER Ikoner ( bilder ) er en viktig del av den kristnes liv. De ortodokse kristne ber ved ikonene og ærer dem ved å tenne lys og røkelse og ved å kysse dem. Ofte har man et eget hjørne i hjemmet hvor man henger ikoner. For den troende er et ikon fylt med guddommelig energi.
  • 35.
  • 36. IKONER Et ikon blir alltid innviet før det blir tatt i bruk i en kirke. Ikonene henges høyt på veggen som regel over der menneskene når opp. Det er strenge regler for hvordan et ikon skal males. Som regel er det munker som maler disse ikonene. Bildene har ingen dybdevirkning og det er masse symboler i dem. Malerne ønsker som regel å være anonyme.