O slideshow foi denunciado.
Utilizamos seu perfil e dados de atividades no LinkedIn para personalizar e exibir anúncios mais relevantes. Altere suas preferências de anúncios quando desejar.

Samenes historie

341 visualizações

Publicada em

Her kommer en presentasjon om samenes historie

Publicada em: Educação
  • Seja o primeiro a comentar

  • Seja a primeira pessoa a gostar disto

Samenes historie

  1. 1. SAMENES HISTORIE URFOLKET I NORDEN
  2. 2. DE ELDSTE SAMENE • De første samene levde av jakt og fangst. • Det eldste funnet etter samisk bosetting er gjort på Kjelmøya I Sør Varanger. • Her ble det funnet mange redskaper laget av bein. Den samiske boplassen på Kjelmøya
  3. 3. SAMENE VANDRER NORDOVER • Den samiske kulturen utviklet seg I Finland I årtusenet før Kristus. • Jordbruksstammer som kom inn I Finland , trengte samene nordover. • Samene fikk kontakt med bondekulturen I Norge , Sverige og Finland. • Ord fra disse landene ble tatt opp I det samiske språket.
  4. 4. SIIDAER • De gamle samiske samfunnene organiserte seg I siidaer. • En siida var et bygdesamfunn som bestod av flere jaktlag. • En siida var demokratisk organisert. • Disse siidaene flyttet etter reinen og samene hadde flere sesongboplasser. Gammel samisk besetting I Botnan ( Botnan historielag)
  5. 5. NORDMENNENE KOMMER • De første nordmennene som bosatte seg på samiske områder, etablerte seg først langs kysten. • Deretter kom de oppetter dalene og innover I innlandet. • Samene var såpass dårlig organiserte at de gjorde liten motstand mot de norske nybyggerne. Sameland
  6. 6. VIKINGENE • Vikingene dro ofte nordover for å plyndre og røve I samenes land. • Men de kjøpte også båter av samiske skipsbyggere. • Samene ble sett på som dyktige båtbyggere.
  7. 7. GRENSER • Samene ble skattlagt av nordmenn, svensker , finner og russere. • Noen samer ble skattlagt av to land hvis de bodde slikt til. • Men etter hvert ble det trukket opp faste grenser I de samiske områdene. • Grensen mot Sverige gjennom de samiske områdene ble trukket opp I 1751. • Grensen mot Russland kom I 1826 Reveskinn
  8. 8. FINNESKATTEN • Finneskatten var en skatt som samene på Nordkalotten betalte til kongen og hans skatteinnkrevere • Ottar fra Hålogaland krevde inn skatt fra samene på 800-tallet. • Skatten ble krevd inn som skinn og fisk. • Etter hvert krevde den norske kongemakten inn finneskatten • I 1326 delte Russland og Norge skatteinnkrevingen mellom seg.
  9. 9. HARD BESKATNING • Samenes veidekultur var truet på 1500-tallet. • En hardere jakt førte til at antallet villrein og andre dyr gikk tilbake. • Dette skyldtes hard beskatning av de samiske områdene. • Både nordmenn og svensker var interessert i samenes områder. Villrein
  10. 10. NYE LEVEVEGER • Kolonistene skattla samene slik at de måtte slutte med å jakte på reinen. • I stedet måtte samene finne på nye leveveger. • Noen startet med å fiske langs kysten og oppetter elvene. • Andre samer startet med jordbruk og ble bønder. • En liten gruppe samer startet med reindrift. Reindrift
  11. 11. BOFASTE SAMER • De fleste samene ble nå bofaste eller delvis bofaste. • De slo seg ned på kysten, langs elvene og i innlandet. • De levde av fedrift i kombinasjon med jakt og fiske. • I fjordene i Troms og Finnmark fisket sjøsamene bra. • Såpass bra at den samiske kulturen fikk et oppsving. Sjøsamer
  12. 12. POMORHANDELEN • Pomorhandelen var en byttehandel som foregikk mellom russiske kjøpmenn og samer og nordmenn i Nord Norge. • Russiske handelsmenn kom fra Kolahalvøya i båter. • Med seg i båtene hadde de korn. • For kornet byttet de til seg fisk. Arkhangelsk
  13. 13. REINDRIFT • Nå begynte noen samer å temme reinflokker. • De drev flokkene mellom beiteområder på kysten og i innlandet. • Reindriftssamene byttet reinskjøtt med varer fra nordmenn og sjøsamer. • Reindriften er bare 500 år gammel. Reindrift
  14. 14. LAPPEKODISILLEN • I 1751 inngikk svenske og dansknorske myndigheter Lappekodisillen. • Den omhandler samenes statsborgerskap, skattetrykk og retten til å føre rein over grensene. • Lappekodisillen anerkjente samene som et eget folkeslag. Lappekodisillen
  15. 15. TROLLDOM • I 1609 og 1610 ble det ført flere hekseprosesser i Troms og Finnmark. • Man var ute etter samer som gandet på folk – som kastet vondt på andre mennesker. • Det ble flere rettsaker og noen samer ble brent på bålet for trolldomskunster.
  16. 16. RUSSERNE KOMMER • Den russiske munken Trifon begynte misjonering på Kolahalvøya, Varangerhalvøya og Nord Finland på 1500-tallet. • Samene ble omvendt til den russisk ortodokse troen. • Det ble bygd en ortodoks kirke i Neiden i 1565 og en kirke i Boris Gleb på russisk side. St. Georgs kapell
  17. 17. MISJONERING • Samene hadde tidlig blitt utsatt for norsk misjonsvirksomhet. • Misjonsvirksomheten økte på 1700-tallet gjennom Thomas von Westens misjonering. • På 1800-tallet dukket læstadianismen opp I de samiske områdene. • Den gamle samiske religionen forsvant sakte men sikkert. Thomas von Westen
  18. 18. SAMENES APOSTEL • Thomas von Westen blir kalt for samenes apostel. • Han innførte en streng form for Luthers kristendom, han ødela runebommer og forbød samiske navn. • Han drev misjonsvirksomheten sin på 1700-tallet. Runebomme
  19. 19. LÆSTADIANISMEN • Den samiske presten Lars Levi Læstadius drev virksomheten sin i Nord Sverige rundt 1850. • Han forkynte en streng form for Lutheranisme. • Læstadius kjempet også mot alkoholismen som herjet i de samiske bosettingene. • Denne kampen kuliminerte i Kautokeinoopprøret. Lars Levi Læstadius.
  20. 20. KAUTOKEINOPPRØRET • 8. November 1852 drepte samiske læstadianere handelsmannen og lensmannen I Kautokeino. • Presten ble pisket og flere nordmenn fikk bank. • Årsakene var at nordmennene solgte sprit til samene og det førte til fyll og elendighet. • To av lederne for opprøret ble henrettet, mens andre fikk lange tukthusstraffer. Kautokeinopprøret
  21. 21. FORNORSKNINGSPOLITIKK • På midten av 1800 –tallet mente norske myndigheter at samene skulle lære seg å snakke norsk. • De mente da at samene lettere kunne gli inn I det norske samfunnet hvis de snakket norsk. • Samisk ble brukt bare I kristendomsundervisningen • Samisk språk skulle utryddes. • Denne fornorskningspolitikken varte til etter andre verdenskrig. Sameskolen I Havika utenfor Namsos
  22. 22. ÅRSAKER • Årsakene til fornorskningspolitikken overfor samene var at nordmennene bygde ut sin egen nasjonale kultur på denne tiden. • Samtidig gjorde sosialdarwinismen at man så ned på den samiske kulturen. • Finske innvandrere bosatte seg også I Troms og Finnmark på 1800-tallet. Kvener
  23. 23. INTERNATSKOLER • 1905 – 1940, så ble det bygd 50 internatskoler I Finnmark. • De samiske elevene som gikk der fikk ikke snakke samisk. • All undervisning foregikk på norsk. • Derfor var det mange samiske barn som lærte lite. • Dermed ble det ikke snakket samisk hjemme. Grensen internatskole
  24. 24. STEMMERETT • Den norske grunnloven ekskluderte mange samer fra å få stemmerett. • Det var ingen representanter fra Finnmark som kunne påvirke grunnlovsforsamlingen. • Men I 1821 fikk også samene stemmerett. Grunnloven
  25. 25. SAMISK ORGANISERING • Fornorskningspolitikken gjorde at samene begynte å organisere seg. • Isak Saba satt på Stortinget fra 1906 – 12. • Elsa Laula begynte å organisere samene I de sørsamiske områdene. Isak Saba
  26. 26. SAMORDNINGSNEMDA FOR SKOLEVERKET • Samordningsnemda for skoleverket av 1948 foreslo at man skulle ta mere hensyn til samisk kultur og språk. • I 1959 gikk man inn for å bevare den samiske kulturen og språket. • Når var det igjen tillatt å bruke samisk I skolen.
  27. 27. ALTASAKEN • På slutten av 1960-tallet ble det lagt planer om å bygge ut Alta Kautokeinovassdraget. • Utbyggingen ville sette store samiske beiteområder under vann. • Da utbyggingen startet I slutten av 1970-tallet, så var det mange samer og naturvernere som prøvde å stoppe byggearbeidet. Altasaken
  28. 28. SAMERETTSUTVALGET • Som et resultat av Altaaksjonen ble Samerettsutvalget oppnevnt I 1980. • Utvalget skrev Sameloven av 1987 som resulterte i Sametinget og Finnmarkseiendommen. Samerettsutvalget
  29. 29. SAMETINGET • Sametinget ble åpnet I 1989 I Karasjokk. • Det tok over funksjonen til Norsk Sameråd. • Sametinget skal ta for seg alle saker som har med samene å gjøre. • Det holdes Sametingsvalg hvert fjerde år. • Sametinget har 39 plasser. Sametinget
  30. 30. SAMISK SPRÅK
  31. 31. SAMISK • Samisk tilhører den uralske språkfamilien. • Det finnes 11 ulike samiske språk. • Det samiske språket stammer helt tilbake til 1500. f.Kr. • Det snakkes samisk I Norge, Sverige, Finland og Russland.
  32. 32. ØST OG VESTSAMISK • Samisk deles inn I østsamisk og vestsamisk. • Sørsamisk, lulesamisk, umesamisk, pitesamisk og nordsamisk tilhører språkgruppen vestsamisk. • Enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk tilhører språkgruppen østsamisk.
  33. 33. VESTSAMISK • Nordsamisk brukes I Nordland, Troms og Finnmark. • Storparten av samene bruker dette språket. • Lulesamisk brukes I Nordland og deler av Sverige. • Sørsamisk brukes I Trøndelag, Hedmark og Nordland. • Pite og Umesamisk brukes I Sverige.
  34. 34. ØSTSAMISK • Enaresamisk snakkes I Finland. • Skoltesamisk brukes I Varanger og I Finland. • Ter, Akkala og Kildinsamisk brukes på Kolahalvøya.
  35. 35. STORE FORSKJELLER • Flere av de samiske språkene er svært ulike. • Man kan ikke forstå hverandre. • De fleste samene snakker språket I det landet som de bor i.
  36. 36. KULTUR
  37. 37. JOIK • Joik har spilt en viktig rolle for samene. • Den fungerer bade som litteratur og musikk. • Den brukes som folkemusikk og populærmusikk. • Joik synges for det meste og det brukes ikke instrumenter til. • Siden 1970-tallet har joiken hadde en renessanse.
  38. 38. DUODJII • Duodjii er tradisjonell samisk brukskunst. • Vanlige forbruksgjenstander er rikt utsmykket. • Mange samer skaffer seg ekstrainntekter med å selge klær, kniver, tregjenstander osv.
  39. 39. GAMMEL SAMISK RELIGION • Sjamanen var forbindelsen mellom mennesket og gudene. • Samene mente at naturen var besjelet. • Samene tilba en rekke guder. • De mente at det var en himmel og et helvete etter døden. • Samene ofret til steinguder.

×