E-terapi og digitale helseløsninger-psykologikongressen 2014

1. E-terapi og digitale helseløsninger: Nye arenaer og nye utfordringer Svein Øverland SuperEgo as Anne Kristine Bergem Incita as

2. 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

3. Digitale helseløsninger Sensorstyrt behandling Mobilhelse Psy-apps E-terapi Health 2.0 Telemedisin Velferds-teknologi 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

4. • Blogger • Terapiroboter og geminoider • e-post og chat • Lukkede nettsamfunn • Assistert selvhjelp • Spesialiserte interaktive behandlingsprogram • Kryptert e-terapi • Virtuelle verdener 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

8. VR-basert sosial ferdighetstrening 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

11. ” Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon sender/overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker får en viss forståelse av budskapet.” 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

12. ”Den prosessen som har tankens enhet som mål.” 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

14. • Terapeutisk (kan oversettes med behandlingsmessig) brukes om et grep, en teknikk eller redskap brukt som element i en form for behandling av sykdom eller lidelse. At noe er terapeutisk innebærer at behandler mener at dette vil påvirke i positiv retning. • Terapeutisk samfunn er en betraktningsmåte, der en ser på hele miljøet rundt en pasient og forsøker å unngå at noe virker antiterapeutisk, samtidig som de faktorer som ansees som forbedrende blir bevisst brukt. • Motsatsen antiterapeutisk brukes om forhold og handlinger som ansees å virke nedbrytende eller motsattvirkende i forhold til problemet som skal behandles • Terapi (fgresk: θεραπεία) er i dagligtale brukt om en aktiv handling for å løse et problem hos seg selv (egenterapi) eller andre. Som regel brukes ordet om helsehjelp utøvd av en terapeut overfor en pasient eller pasientgruppe, der det anvendes metoder eller prosedyrer som krever utdannelse. • Terapeutiske grep og teknikker utgjør gjerne flere som har fellesbenevnelsen (navn)terapi. . 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

15. • Planlagt forandringarbeid etter annerkjent terapi og metode 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

16. • “Online therapy is the use of computers as tools to enable and/or enhance the provision of therapeutic services”. (Abraham Wolf, 2003) • Digitale helseløsninger er bruken av digitale hjelpemidler (f.eks telefon, internett, PC og sensorer) for å tilby nye eller forbedre eksisterende helsetjenester. 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

17. Solipsistisk interjeksjon (Suler 2004) 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

18. Disinhibisjon (Suler 2004) 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

19. Proteuseffekten (Yee & Beilenson 2007) 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

20. Etiske prinsipper NPF "Psykologen er oppmerksom på de begrensningene som ligger i metoder og framgangsmåter og de begrensningene som ut fra dette må legges på de konklusjonene som kan trekkes. Psykologen viser spesiell varsomhet når han/hun anvender metoder, hjelpemidler og teknikker som ennå befinner seg på utprøvningsstadiet og som ikke tilfredsstiller vanlige metodekrav, eller som psykologen ennå ikke behersker fullt ut". 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

22. …fortsatt • Lukkede nettsamfunn • Sanntids/synkron e-kommunikasjon; - chat • Virtuelle verdener • Spesialiserte interaktive behandlingsprogram • Krryptert e-terapi 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

23. E-selvhjelp • ”BluePages” og ”MoodGYM” brukes allerede i Norge • ”Good Days Ahead” og ”Beating the blues” benyttes stadig oftere ved siden av tradisjonell kognitiv terapi • Større fokus på forskning og resultatene er lovende 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

24. PC og/eller internett er verktøy • Målet er ikke å erstatte standard kommunikasjon, men å bruke digitale virkemidler for å:  kommunisere med mennesker det ellers er vanskelig å møte (grunnet avstand eller spesielle behov)  Utvikle og bruke virtuelle virkeligheter i behandlingsøyemed (feks SecondLife, InWorld, SECTER)  Utforske nye muligheter for kommunikasjon, terapi eller helsetilbud (feks utvikling av apps) 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

25. Kirkens SOS: meldinger 2012 • Per 1. november:  5639 besvarte meldinger, mot 4519 i tilsvarende periode i fjor  4633 sendte meldinger fra Kirkens SOS, mot 3549 på tilsvarende tidspunkt i fjor  Stor økning i antall meldinger, i all hovedsak på grunn av SOS-chat 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

26. Kirkens SOS: chat 2012  besvart 3182 samtaler (mot 1206 i hele 2011)  samtalene har vart gjennomsnittlig 56 minutter  selvmord har vært tema i 1235 av samtalene og ikke relevant i 1305 samtaler. (Alvorlig risiko: 480, middels risiko: 519)  725 personer mellom 10 og 19 år, 190 mellom 20 og 29, stadig færre oppover alderstrinnene og 1444 som vi ikke vet hvor gamle de er. 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

27. Grensene mellom VR og RL hviskes ut • “Reality is merely an illusion ... It is just a very persistent one” - Albert Einstein • "Når fremtidens webbaserte behandlingsverden er i støpeskjeen, påhviler det osså være proaktive til hvordan denne fremtiden skal møtes falig og fagetisk" – Presidenten i Norsk Psykologforening • "Forskjellen på e-terapi og standard terapi er som forskjellen på poesi og prosa" Eva Jacobsen – Psykologonline på LinkedIn 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

30. Utvalget er enormt – og øker • 35 000 helserelaterte apps på Google play • 43 000 på Appstore • 5 av disse står for 15 prosent av nedlastningene • Gjett hva de to største gjør? 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

31. M-health og Appifisering 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

32. Det Kierkegaardske credo • Spørsmålet er ikke om det er bra eller ei, • men hvordan vi kan utnytte utviklingen til å kartlegge, forebygge, tidligintervenere og behandle sykdom og helseplager • for på best mulig måte møte våre pasienters behov • Med andre ord å handler det om ”at være der den Anden er". 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

35. ”Psy app-psykolog” 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

36. E-terapi • I Sverige tilbys e-terapi som en del av det ordinære helsetilbudet • I Norge tilbyr kun 2% av psykologene e-terapi • På tross av dokumentert lik effekt sammenlignet med standardterapi og på tross av fem ganger større pasientgjennomstrømming ved bruk av e-terapi 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

38. Noen norske erfaringer • E-meistring i regi av Helse-Vest • Ipad-terapi i regi av NTNU • eBUP-prosjektet i regi av NST 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

39. Brukererfaringer fra NTNU-studien • Samtlige pasienter ratet behandlingen som effektiv og relasjonen som god 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

40. Brukererfaringer fra UiB-studien • Assistert e-terapi mot Panikklidelse i 10-12 uker • 70 % av deltagerne var fornøyd eller veldig fornøyde • De fleste rapporterte at behandlingen var tilpasset deres problemer 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

41. Sensorer 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

42. Noen eksempler • Fitsampler kombinerer puls og pulsmålinger • AliveCor sender EKG til kardiologer • Proteus sender informasjon om og hvordan medisin fordøyes • Direct Dermatology sender bilder til dermatologer for vurdering og anbefalinger • Google prøver ut øyesensor som måler glukosenivå 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

43. Penger • Investeringer i digital helse har økt dramatisk i løpet av de siste årene • I USA har investeringer i nystartede digitale helsefirmaer økt fra 1,03 milliarder dollar i 2011 til 2,3 milliarder dollar i 2013 • I løpet av de to første ukene i 2014 har det kommet inn 50 millioner dollar • Pengene kommer fra investeringsfond og crowdsourcing, - svært lite fra det offentlige 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

44. Ipochondria • Gjør utviklingen av apps, sensorer, wearable technology og lifetracking oss til mobilnarsissister? • Fører bruk av digitale helseløsninger til økt helseangst? • Kan denne appifiseringen føre til feilvurderinger, overbehandling og feilbehandling? 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

45. Tre viktige utfordringer for kvalitet • Helsemyndighetene bør ha oversikt over hva som finnes og hvordan utviklingen påvirker de ordinære helsetjenestene • Det bør utvikles retningslinjer for hvilke apps og sensorer som kan regnes som medisinske • Det offentlige bør ta et større ansvar for å utvikle og/eller tilrettelegge for gode digitale helseløsninger 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

46. Take Home Message • Det er sjelden det utvikles helt nye behandlingsformer innen det psykiske helsevernet • Mye av evidensbasert behandling er dessverre heller ikke tilgjengelig for mange • Det er på tide å se mer på hvordan vi kan gjøre helsetjenestene mer brukervennlig • Digitale helseløsninger kan gjøre en forskjell 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

47. Det er vanskelig, men mulig 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

48. Et råd fra fortiden om fremtiden 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

49. Simple in design and function, but filled with content 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

50. Percentage of apps per category (2014) 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

51. App developers per category 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

52. Oppskriften 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

54. Oppskriften • Kartlegging av behov • Finne frem til en seriøs leverandører • Sikre at krav fra myndigheter er oppfylt • Tenke gjennom etiske dilemmaer • Finne kloke kolleger å utveksle erfaringer med • Det er to norske totalleverandører tilstede på kongressen  PsychCon (www.psychcon.eu) (obs: Svein har eierinteresser)  Pluss Online 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

55. Taushetsplikt og kryptering • Digitale helseløsninger krever en høy standard for kryptering • Lagring av helsedata krever ekstra oppmerksomhet • Skype og FaceTime er ikke sikre kanaler for taushetsbelagt informasjon • I tillegg kreves sikre betalingsløsninger 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem

56. Lovgivning og retningslinjer • Eurogenas • Etiske Prinsipper for Nordiske Psykologer • Veileder for norske psykologers faglige virksomhet på nettet. • Nettetiketteregler for Psykologforeningen • Retningslinjer vedrørende digitalt personvern, datalagringsdirektivet, Normen • Det som gjelder offline det gjelder online 06.09.2014 Svein Øverland og Anne Kristine Bergem