1. Eirik J. Irgens:
Skolebasert kompetanseutvikling:
Hvordan utfordrer det oss?
Nettverkssamling Gardermoen
19. november 2012

2. Skolebasert kompetanseutvikling i
følge UDIR:
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i
en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter når det
gjelder læring, undervisning og samarbeid.
(Direktoratets definisjon, Rammeverk for skolebasert
kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017, min
kursivering)

3. Det at vi har en felles erfaring (f.eks. at alle deltar på
samme kurs) er verken tilstrekkelig for at det skal bli
felles kunnskap eller felles utvikling!
• Beslutninger som blir tatt i møter…
• Personalseminarer som blir enkeltstående
hendelser…
• Diskusjoner år etter år om felles rutiner for
håndtering av ordensproblemer…
• Forsøk på ens bruk av IT i undervisningen…
• Gode intensjoner om å innføre nye
undervisningsmetoder…
Ny Giv stretegi, vs usk.satsingen)

4. Utdrag fra direktoratets rammeverk:
• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle
skolen som organisasjon,…
Dette forutsetter…
• en systematisk utvikling på organisasjons- og
individnivå over tid
• det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til
rette for læring i et kollegium, og å sørge for at
kunnskapen blir en del av organisasjonen.

5. 5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen:
Fagbokforlaget

6. 5-trinnsmodellen for læringsprosessen
EVU/opplæring/kurs,
prosjektdeltakelse

7. Lære nye ord og
modeller 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

8. Overføre til egne kunnskaper,
erfaringer og utfordringer
5-trinnsmodellen for læringsprosessen

9. Konsekvenser for lærernes praksis,
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
og resultater hos elevene

10. Konsekvenser for kollektiv praksis
– bærekraftige resultater
5-trinnsmodellen for læringsprosessen

11. Hva kan gjøres for
Hva kan gjøres for
Hva kan gjøres for
å Hva kan gjøres for
å redusere hindringene mellom hvert
redusere filter 2?
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
å å redusere filter 3?
redusere filter 1?
trinn?

12. Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og
ned!

13. Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging før
de blir med! Hva kan vi gjøre i forkant for at
kompetanseutviklingen skal gi
varig effekt?

14. Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging før
de blir med! Hva kan vi gjøre i forkant for at
kompetanseutviklingen skal gi
varig effekt?

15. Kunnskap på individ-, gruppe- og
organisasjonsnivå

16. Kunnskap på individ-, gruppe- og
organisasjonsnivå
Individuell • Begrenset til
kunnskap enkeltpersoner

17. Kunnskap på individ-, gruppe- og
organisasjonsnivå
• Delt i for eksempel en
Gruppe- faggruppe / et team som
kunnskap samhandler.
• Oftest uformell.
Individuell • Begrenset til
kunnskap enkeltpersoner

18. Kunnskap på individ-, gruppe- og
organisasjonsnivå
• Tilgjengelig i organisasjonen.
Organisatorisk Uavhengig av den / de som
først lærte.
kunnskap • Kan være både formell og
uformell.
Gruppe- • Delt i for eksempel en
faggruppe / et team som
kunnskap samhandler.
• Oftest uformell.
Individuell • Begrenset til enkeltpersoner
kunnskap

19. Betydningen av oppfølging fra ledelsen
• DeSmet, McGurk og Schwartz (2010):
• Opplæring kan gå galt på mange forskjellige måter, men de største
feilene blir gjort utenfor klasserommet .
• Når ledere sender sine ansatte på etterutdanning, er det av stor
betydning at de viser interesse og følger opp sine ansatte.
• En bedrift kurset sine arbeidsledere i coaching og effektiv
kommunikasjon. Tilbake etter opplæringen tok imidlertid
arbeidslederne i liten grad i bruk sine nye ferdigheter. Forklaringen
de ga var blant annet tidspress og oppdukkende oppgaver.
• Men de kunne også fortelle at ledelsen over dem aldri tidligere
hadde fulgt opp hvordan det hadde gått etter at kursene var ferdig.

20. Betydningen av oppfølging fra ledelsen
(forts.)
• Denne gang bestemte ledelsen seg for å følge opp i praksis. De
insisterte på at de nye ferdighetene skulle tas i bruk, de gikk ut i
produksjonen og observerte at det virkelig skjedde, og de snakket
med arbeidslederne om viktigheten av å prøve ut det de nå hadde
lært.
• Dette var ubehagelig for alle parter, skriver forskerne, men det ga
resultater: Innen to måneder ble det påvist forbedring både når det
gjaldt produktivitet, kvalitet og sikkerhet. Produktiviteten økte med
så mye som 25 %.
• Konklusjonen til DeSmet, McGurk og Schwartz: Opplæring kan gå
galt på mange forskjellige måter, men de største feilene blir gjort
utenfor klasserommet.

21. Ansvar på individnivå
Kompetanseprogram
(Lesing, skriving,
regning, klasseledelse)
Kompetanseprogram • Ansvaret er den enkeltes.
• Hver lærer gjør sitt beste.
(Lesing, skriving, • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han
regning, klasseledelse) mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.

22. Ansvar på individ- og gruppenivå
Kompetanseprogram
•Ansvaret er gruppens.
Kompetanseprogram
(Lesing, skriving, •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste.
regning, klasseledelse)
(Lesing, skriving,
•Det planlegges og evalueres i fellesskap.
regning, klasseledelse)
Kompetanseprogram • Ansvaret er den enkeltes.
• Hver lærer gjør sitt beste.
(Lesing, skriving, • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han
regning, klasseledelse) mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.

23. Ansvar på alle nivå
Kompetanseprogram • Ansvaret er hele skolens.
• Ledelsen følger opp arbeidet.
(Lesing, skriving, • Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for
at det skapes tid og rom for utvikling, og for at felles
regning, klasseledelse) rutiner kommer på plass.
Kompetanseprogram
Kompetanseprogram •Ansvaret er gruppens.
(Lesing, skriving, •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste.
(Lesing, skriving,
regning, klasseledelse) •Det planlegges og evalueres i fellesskap.
regning, klasseledelse)
Kompetanseprogram • Ansvaret er den enkeltes.
• Hver lærer gjør sitt beste.
(Lesing, skriving, • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han
regning, klasseledelse) mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.

24. Hvorfor er det viktig å tenke helhet?
(1)
• Elever får bedre resultater i skoler med
konsistente undervisningsprogrammer
(Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001).
• Lærere utvikler sterkere profesjonsfellesskaper
når de har en felles holdning til undervisning og
læring (Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, &
Easton, 2010).
• Det er en klar sammenheng mellom graden av
kollektivt læreransvar og elevers læring
(Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996).

25. Hvorfor er det viktig å tenke helhet?
(2)
• I skoler med høy grad av kollektivt
læreransvar er det både bedre
læringsresultater og færre svaktpresterende
elever (Lee & Smith, 1996).
• Velfungerende profesjonsfellesskaper
kjennetegnes av både individuelt og kollektivt
ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, &
Hoy, 2000).

26. Rammeverk
- Som UDIRs dokument?
- Som skolens felles praksis og ideologi?

27. Hva betyr et felles rammeverk
i den enkelte skole?
• Et felles rammeverk for undervisning betyr at
forskjellige lærere forsterker det samme budskapet,
anvender samme begrepsapparat for å kommunisere
budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse til
det som har vært tatt opp tidligere, og forbedrer sin
undervisning basert på felles evaluering.
• Når elevers læringsmuligheter er integrerte og
kumulative, heller enn fragmenterte og hastige, er
sannsynligheten større for at vi får engasjerte elever og
gode resultater.
(Robinson, 2011, s. 85 – min oversettelse).

28. Hva kan ledelse og lærere selv gjøre
for at de skal…
• Stå frem med det samme budskapet?
• Bruke det samme begrepsapparatet?
• Skape forbindelse til det som har vært tatt
opp tidligere?
• Forbedre sin undervisning basert på felles
evaluering?

29. Hva kan ledelse og skoleeiere gjøre for å:
• Tilrettelegge for kunnskapsdeling?
• Etablere gode administrative støttesystemer?
• Skape tid og rom for utvikling?
• Støtte lærerne, og samtidig stille krav og følge
opp?

30. Noen kilder
Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007).
Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget
Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og
endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i
endring. Bergen: Fagbokforlaget
Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning
for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-
215
Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J.
(2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim:
Tapir, s. 217-231
Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J.
(2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge
Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole.
I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145
Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget
Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010
Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J.
Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009
Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens,
E.J.(2012): Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Akseptert for publisering i
Management Learning
Så kommer det i løpet av vinteren et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel: Engvik, Hestbek,
Hoel & Postholm: Eirik J. Irgens: Utvikling av ledelsesformer i skolen.
Se også: http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgens for en del artikler etc.
Lysark for fri nedlasting: www.fagbokforlaget.no/proforg, www.fagbokforlaget.no/dynorg
og ved henvendelse til undertegnede: Eirik J. Irgens - eirikji@svt.no