Arv og generasjonsskifte Overføring av verdier fra senior til junior

1. Stavanger Rotary Klubb 7. november 2012
Arv og generasjonsskifte
Overføring av verdier fra senior til junior
Guri Haarr
Advokat MNA
ProJure Advokatfirma DA
Nedre Holmegate 30, Stavanger
Tlf. 51 85 84 45
guri.haarr@projure.no
www.projure.no

3. ProJure Advokatfirma er spesialisert innen
• Arbeidsrett
• Bygg, anlegg – offshore
• Fast eiendom
• Selskapsrett , finans og ”generell forretningsjuss”
• Arv og generasjonsskifte
• Erstatningsrett
Nedre Holmegate 30, 4006 Stavanger
Forum Jæren, 4340 Bryne
www.projure.no

4. Arv og generasjonsskifte
Overføring av verdier fra senior til junior

5. Disposisjon
1. Overføring av verdier i levende live
Gaver, Arveforskudd, Grensen livs- dødsdisposisjoner
2. Arv og arveplanlegging
Arv etter lovens arvegangsregler
Arv etter testament
3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv.
Avgrensning mot generasjonsskifte i virksomheter

6. 1. Overføring av verdier i levende live
Eksempel 1: Ekteparet Per og Kari
Per og Kari er 70 år og pensjonister. De har tre barn sammen, Espen,
Anne og Kirsten.
Per og Kari eier en enebolig på Eiganes. De har også en hytte på
Sørlandet, som de kjøpte sammen på 70-tallet. I dag brukes hytta
mest av barn og barnebarn, og særlig av Espen med familie. Per og
Kari vil gjerne slippe ansvaret for hytta, samtidig som alle barna
behandles likt. Ingen av barna har råd til å kjøpe hytta til markedspris.
Kan Per og Kari overføre hytta til Espen?
Hva med Anne og Kirsten?

7. 1. Overføring av verdier i levende live
Eksempel 1: Ekteparet Per og Kari (2)
Rammebetingelser i ekteskapsretten
”Hver ektefelle har fri rådighet over det han / hun tar med seg inn i
ekteskapet eller senere erverver”, jf. ekteskapsloven § 31
• Ekteskapet medfører ingen begrensning i utgangspunktet at
enhver råder fritt over det en selv eier.
• I løpet av et ekteskap / samboerskap vil man anskaffe mange
eiendeler i fellesskap. Disse vil være i sameie mellom partene,
og de råder fritt over dem i fellesskap.
• Når en lengstlevende ektefelle overtar den andres bo uten å
skifte med barna, er rådigheten begrenset på noen punkter.

8. 1. Overføring av verdier i levende live
Eksempel 1: Ekteparet Per og Kari (3)
Rammebetingelser i arveretten – Grensen livs- og dødsdisposisjoner
”Dersom oppfyllelse skal skje etter arvelaters død, setter arveretten
grenser for råderetten.”
• Arveretten regulerer hva som skjer med det vi etterlater oss
• Loven angir en fordeling som følges dersom annet ikke er
fastsatt i testament.
• Testament må settes opp i bestemte former for å være gyldig
• Rett til minstearv for gjenlevende ektefelle / samboer og
pliktdelsarv til livsarvinger (barna) setter grenser for hva som kan
fastsettes i et testament.

9. 1. Overføring av verdier i levende live
Eksempel 1: Ekteparet Per og Kari (4)
• Per og Kari kan overføre hytta til Espen vederlagsfritt.
• Verdien av gaven er lik markedsverdien av hytta på
gavetidspunktet. Per og Kari har fått en megler til å anslå
verdien ved et fritt salg. Det innebærer at hytta verdsettes til kr. 2
mill.
• Per og Kari betinger seg bruksrett til hytta, som trekkes fra
verdien ved beregning av arveavgift. Bruksretten tinglyses på
skjøtet.
• Gaven skal være forskudd på Espens arv. Per og Kari setter
opp et dokument, der de skriver at kr. 2 mill. skal trekkes fra
den endelige arven til Espen, jf. al. §§ 38 flg.

10. 1. Overføring av verdier i levende live
Eksempel 1: Ekteparet Per og Kari (5)
Situasjonen ved det endelige arvefallet etter Per og Kari
• Kari har sittet i uskiftet bo etter Per noen år. Arven når Kari
dør, består hovedsakelig av eiendommen på Eiganes, som da
har en verdi på kr. 7 mill.
Fordelingen mellom Espen, Anne og Kirsten:
Arveforskudd Espen kr. 2 mill.
Dødsbo kr. 7 mill.
Samlet arv etter Per og Kari kr. 9 mill. hvorav 1/3 til hvert av barna.
Espen mottar kr. 3 mill minus forskudd kr. 2 mill. = kr. 1 mill.
Anne og Kirsten mottar hver kr. 3 mill.

11. 1. Overføring av verdier i levende live
Eksempel 1: Ekteparet Per og Kari (6)
Kunne Kari ha ventet med å gi hytta til Espen til etter at Per døde?
Utskifte – Krav om samtykke fra arvingene etter førstavdøde for å
• Gi bort fast eiendom – også salg til underpris
Søksmål om omstøtelse innen 1 år etter at gaven ble kjent, al. § 19
• Gi bort andre gaver som utgjør en stor del av boet
I faresonen ved gaver på omkring 20 % av boets verdi
• Dele ut arv uten at alle arvingene får like mye
Andre arvinger kan kreve tilsvarende oppgjør eller skifte av boet, al. § 21
Kari kunne ikke ha gitt hytta til Espen uten døtrenes samtykke.

12. 2. Arv og arveplanlegging
Eksempel 2: Samboerne Hilde og Knut
Hilde og Knut er 48 år. De har vært samboere i 6 år. Hilde har to døtre
fra et tidligere ekteskap, og Knut har en sønn.
Hva kan Hilde og Knut gjøre for å oppnå en fordeling av det de
etterlater seg som både hensyntar samboer og egne barn?
• Hva blir resultatet dersom arven fordeles etter arveloven?
• Hva kan de oppnå ved et testament?

13. 2. Arv og arveplanlegging
Eksempel 2: Samboerne Hilde og Knut (2)
Arvens fordeling etter loven
• I Norge: Slektens arverett, Arvetavlen
• I tillegg arverett til ektefelle / samboer, som i visse tilfeller går
foran barnas arv
• Statens arverett – Dersom verken arvinger, ektefelle /
samboer eller testament

14. M ormor M orfar 3.arvegangsklasse
Farmor Farfar
tanter tanter mor far tanter tanter
2.arvegangsklasse og og
og og
onkler onkler onkler onkler
Arvelateren
søsken
søsken
kusiner kusiner kusiner kusiner
og og 1.arvegangsklasse og og
fettere fettere fettere fettere
Søskens barn Søskens barn
Barn
Kusiner og
Kusiner og fetteres barn
Søskens barnebarn Barnebarn
. Søskens barnebarn har ikke
fetteres
barn har arverett
ikke
arverett Barnebarns barn
Etc. Etc.
etc.

15. 2. Arv og arveplanlegging
Eksempel 2: Samboerne Hilde og Knut (3)
Arvens fordeling etter loven (forts.)
Samboer Arverett 4 G (1 G = kr. 82 122 per 1.5.2012. 4 G = kr. 328 488)
Går foran barnas pliktdelsarv. Krav om at samboerne har, har hatt eller venter
barn sammen, jf. al. § 28b
Samme arverett uten hensyn til barn hvis samboere i minst 5 år og fastsatt i
testament
Ektefelle ¼ hvis livsarvinger etter arvelater, ½ hvis bare foreldre eller søsken, ellers alt
Minstearv på 4 G går foran barnas pliktdelsarv
Livsarvinger Pliktdelsarv 2/3, som fordeles likt mellom barna. Kan
begrenses til kr. 1 mill. til hvert barn fra hver av foreldrene.
Hvis ikke livsarvinger, går arven til foreldre og deres
etterkommere. Uansett ikke fjernere enn kusiner og fettere.
Hvis Hilde / Knut ikke oppretter testament,
arver barna alt.

16. 2. Arv og arveplanlegging
Eksempel 2: Samboerne Hilde og Knut (4)
Hva kan fastsettes i testament?
• Arverett 4 G til samboer, som går foran barnas arv
• Fordeling av ”den frie tredel”, jf. at 2/3 er pliktdelsarv til barna
Samme begrensning for gaver som oppfylles etter givers død, og dødsgaver
• Bestemmelser om retten til de enkelte eiendeler, jf. al. § 30
Likevel ingen plikt til å overta bestemte eiendeler, jf. sl. § 61
Ingen arv dersom eiendelen ikke finnes i boet på dødstidspunktet
Formkrav ved opprettelse av testament, jf. al. §§ 49 flg.
Gjelder også for gave som skal oppfylles etter giverens død, og gave på dødsleiet
Hilde og Knut oppretter felles testament, der de testamenterer 1/3 av
arven til hverandre. I tillegg sørger de for å begunstige hverandre
gjennom forsikringer.

17. 3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv.
• Arv/Gave ikke skattepliktig, men arveavgiftspliktig for mottaker
• Arveavgift i Norge siden 1792. Avskaffet i Sverige og Finland
• Avgift på all arv og gaver/arveforskudd til en bestemt krets av
personer, samt selskaper kontrollert av samme personkrets
• Avgiften beregnes av ”antatt salgsverdi”, dvs. omsetningsverdi
• Arv / gave til ektefelle og samboer er fritatt, aal. § 4
• Gaver i form av utbetalinger til oppfostring / utdanning er
unntatt, aal. § 4
• Gave på inntil ½ G per år (p.t. kr. 41 061) til hver mottaker er
unntatt. Gjelder ikke gaver i form av unoterte aksjer, andeler i
DLS eller fast eiendom, aal. § 4

18. 3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv. (2)
Stortinget vedtar utskriving av arveavgift og satsene for hvert år.
Avgiftssatsene er betydelig redusert fra 1.1.2009.
Gjeldende satser, jf. vedtaket §§ 4 og 5:
Fribeløp 470 000
Trinn 1 – Barn og foreldre 470 000 – 800 000 6%
Trinn 1 – Andre 470 000 – 800 000 8%
Trinn 2 – Barn og foreldre 800 000 – 10 %
Trinn 2 – Andre 800 000 – 15 %
Satsene gjelder for all arv. I tillegg for gaver/arveforskudd til givers
nærmeste arvinger etter loven og deres slektninger i rett nedstigende
linje. I tillegg for gaver til givers testamentsarvinger.

19. 3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv. (3)
Beregning av arveavgift ved overføring av hytte fra
foreldre til sønn (Eksempel 1)
Espen mottar hytte til en verdi av 2 mill. i gave. Foreldrene får livsvarig
bruksrett til hytta 4 uker per år.
Årlig avkastning av verdien settes til 4 %, dvs. kr. 80 000.
Antatt årlig bruksperiode for eiendommen er 8 uker. Avkastning per uke: 80.000 / 8 = kr 10.000
Giver kan forbeholde seg bruksrett i maks. 4 uker per år. Årlige verdi av bruksretten = kr 40.000
Bruksrettens årlige verdi kapitaliseres etter reglene i aal. §13.
Givere er mor og far. Mor (70 år) har en statistisk restlevealder på 15 år (arveavgiftsloven § 13).
Kapitaliseringsfaktoren blir da 11,563. Bruksrettsfradraget blir 40.000*11,563 = kr. 462.520
Arveavgiften beregnes av kr. 2.000.000 – 462.520 = 1.537.480,-.
Arveavgift uten bruksretten: kr. 71 600.
Arveavgift med bruksretten: kr. 35 820.

20. 3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv. (4)
Spredning av arvemidler
Bestemor (1 datter 2 barnebarn - ønsker å gi bort kr. 2.mill.)
Alternativ 1: Fra mor til datter kr. 2 mill.
Kr. 470.000 avgiftsfritt
Neste kr. 330.000 *6% = kr. 19.800
Siste kr. 1.200.000*10%= kr. 120.000,-
Arveavgift for datter kr. 139.800,-

21. 3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv. (5)
Spredning av arvemidler
Bestemor (1 datter 2 barnebarn - ønsker å gi bort kr. 2.mill.)
Datter gir videre til barna, kr. 1.000.000 til hver.
Kr. 470.000 til hver avgiftsfritt
Neste kr. 330.000 *6% = 19.800,-
Siste kr. 200.000 *10% = 20.000,-
Samlet arveavgift for barna kr. 79.600,-.
Det har da kostet samlet kr. 219.400,- i arveavgift å gi midlene fra
bestemor til barnebarn.

22. 3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv. (6)
Spredning av arvemidler
Bestemor (1 datter 2 barnebarn ønsker å gi bort kr. 2.mill.)
Alternativ 2: Direkte fra bestemor til 2 barnebarn, kr. 1 mill. til hver
Kr. 470.000 avgiftsfritt
Neste kr. 330.000,- * 8% = 26.400,-
Siste kr. 200.000,-*15% = 30.000,-
Samlet arveavgift for barnebarna kr.112.800,-.
Med andre ord en besparelse på kr. 106.600,-

23. 3. Arveavgift, avgiftsfrie gaver mv. (7)
Utnyttelse av årlig fribeløp ½ G - Eksempel
bestefar bestemor
barn 1 barn 2 barn 3 barn 4
bb 1 bb 2 bb 3 bb 4 bb 5 bb 6 bb 7 bb 8
Bestemor og bestefar kan da årlig gi 12 * kr. 82 122 (p.t.)
avgiftsfritt, i alt kr. 985 464,- fordelt på 4 barn og 8 barnebarn.

24. Oppsummering og råd
• Ha et bevisst forhold til følgene av lovens arveregler
• Planlegg fordelingen dersom loven ikke gir det resultat du
ønsker
• Vurder å gi gaver innenfor det årlige fribeløp på ½ G
• Gi gaver direkte til barnebarn i stedet for via barna
• Vurder gavesalg som alternativ til rene gaver
• Vurder forskudd på arv og bruksretter til fast eiendom
• Vurder å opprette testament / gjensidig testament

25. Takk for meg!