Kollegadeling til kontaktlærere og ledelse i vgs, og andre som er opptatt av tilbakemeldinger og relasjoner.

1. TREYresearch
PedagogMonaK.Skogstad,studentiRelasjonskompetansekombinertmedjobbsomlæreroggründer:
Uakseptabel adferdkan gihverogenav
oss ubehag, stress ogavmaktsfølelse.
- en utforskning og videreføring av anerkjente professor Viviane Robinsons Open to Learning Conversions i
et relasjonsperspektiv i møte med en var, vakker og smertefull virkelighetsbeskrivelse i vgs.
Mona, 930 53 453
«Open to
Learning»
Relasjonsbygging
Ledelse
Lærere
Elever

2. TREYresearch
Problemstilling
2
• Hvordan kan vi endre uakseptabel adferd
og språkbruk med et relasjonsbasert
ledelse- og pedagogisk profesjonsverktøy,
samtidig som vi styrker våre relasjoner?
• Konkret: Hvordan kan relasjonsbevisste ledere
og pedagoger gi tilbakemeldinger i vanskelige
samtaler, og ende opp med både
atferdsendring og styrket relasjon?
Endring tar tid, vær utforskende!
Å gi korrektive
tilbake-
meldinger i
samtaler i
skolen

3. TREYresearch
3
S: ‘Open to Learning Conversions’ (ved vanskelige samtaler)
Ø: Lage en ny og mer relasjonsbasert samtalemodell
T: Tiltak:
- Intervjue med 10 Refleksjonsspørsmål, på egen skole
- Tilføye Relasjonsbaserte Verdier
- Forskning: Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som skrift i sand. (Dewey)
We learn from reflecting on experience (Dewey). Feedback er viktig i relasjonsbasert
klasseledelse (udir. Nordahl/ FoU prosjekt) Negative tilbakemeldingen leveres av en
venn som vil mottageren det beste. Sjansen er stor for at man forsterker relasjonen
når samtalen gjøres med klokskap (Spurkeland)
Kilde SØT-modellen: Harviksen, M., Kversøy, K.S. (2018) Samarbeid og konflikt. To sider av samme sak (1.utgave 2008).
Bergen: Fagbokforlaget. Vigmostad & Bjørke AS.[ Del 1 (side35-102)]
SØT modellen
Relasjonshjulet

4. TREYresearch
Funnfraforskningenpåpedagogermed
relasjonskompetanseoglærendeorganisasjoner
FraRobinson,Manger,WormnesogSpurkelandmedflere
Om relasjonskompetanse

5. TREYresearch
8relasjonspedagogiskeprinsipperutgjørdetviktigstei
relasjonspedagogikk,ifølgeSpurkeland
1. Barnet er ukrenkelig og skal modnes med varme og kløkt gjennom trygge og tydelige voksenrelasjoner
2. Pedagog og elev får et gjensidig utbytte av den gode relasjonen
3. Gode relasjoner gir energi og velvære
4. Medmenneskelighet fremmer læring og utvikling
5. Gode relasjoner har helseeffekt, psykisk og fysisk
6. Gode relasjoner utvikler det beste i oss og synliggjør våre signaturstyrker
7. Gode barndoms- og ungdomsrelasjoner har varig verdi for elevens voksenliv
8. Gode relasjoner forsterker påvirkningen i et læringsforhold
Kilde: Spurkeland, J. (2011). Relasjonspedagogikk. Samhandling og resultater i skolen. Oslo: Fagbokforlaget.
Vigmostad & Bjørke.[ kap 8 (side 309-310)]

6. TREYresearch
Hvaerkorrektivetilbakemeldingssamtalerifølgeekspertpå
«OpenLearningconversation»prof.VivianeRobinson
• Hva er korrektive tilbakemeldingssamtaler?
• Det er en teori/ praksis på relasjonell og mellommenneskelig effektivitet i samtaler med andre, fordi vi bør bry oss om andres agenda
og interessen i andre.
• Etikken, særlig i demokratier som Skandinavia, bygges inn i samtalene.
• Korrigerende tilbakemeldinger er en samlebetegnelse som har til hensikt å korrigere eller stanse uakseptabel/ uønsket adferd.
Korrigerende tilbakemeldinger har som mål at den andre skal endre atferd. Oftest også benyttet for å avverge situasjoner som kan
utvikle seg til å bli verre, uheldige eller farlige.
• Hvorfor viktig?
• En forutsetning for utviklende fagmiljø/ skolemiljø
• Ledere og pedagoger er mektige og innflytelsesrike i skolen. De har ansvar for mange elever. Og beslutningene har store
konsekvenser.
• Modellen kan hjelpe ledere/ pedagoger til samhandling med elever.
• Samtalen maksimerer samhandlingen med et ønske om mer valid og utforskende informasjon. At fakta beskrivelser av adferd trengs å
snakkes om, er antagelsene korrekte, la antagelsene bli kritisert og belyst.
• Og tilbakemeldingssamtalene er en læringsprosess.
• Hva er målet?
• Målet er at læringen, beslutningene og adferden blir bedre. Få til en forpliktelse, gjøre det riktige for rett årsaker. Finne klok, smarte
måte å formidle korrigerende tilbakemeldinger, gjennom en eller flere samtaler.
I intervju med Viviane Robinson, oversatt til norsk av meg
Mona, 930 53 453

7. TREYresearchhttps://www.youtube.com/watch?v=rB7wP8WJZeU
Pedagoger som etablerer bånd og relasjoner

8. TREYresearch
Samhandlingiskolen/Lærendeorganisasjoner
❖Et sentralt trekk ved lærende organisasjoner er at de skaper kunnskap (Lillejord, 2003). De
orienterer seg mot omgivelsene og henter inn informasjon de kan bruke, fra andre.
- Spurkeland, J. (2011). Relasjonspedagogikk. Samhandling og resultater i skolen. Oslo: Fagbokforlaget. Vigmostad & Bjørke.[ kap 8 (side 190)]
❖Bedre effektivitet, prestasjoner og adferd avhenger av en god og konstruktiv
tilbakemeldingsprosess. Arrangere gode evalueringsrutiner for tilbakemeldinger.
- Manger, T. Wormnes, B. (2018). Motivasjon og mestring. Utvikling av egne og andres ressurser. Oslo: Vigmostad & Bjørke.[ kap 2 (side 56)]
❖Vi taler om relasjonelt mot som fundament for å gå inn i det ubehagelige mellom mennesker.
(Relasjonell feighet betyr at man utsetter, neglisjerer, uærlighet, taushet eller omformer det
negative). Gode relasjoner skal forenkle den negative tilbakemeldingen. , nettopp fordi den
leveres av en venn som vil mottageren det beste. Sjansen er stor for at man forsterker relasjonen
når samtalen gjøres med klokskap
- Spurkeland, J. (2011). Relasjonspedagogikk. Samhandling og resultater i skolen. Oslo: Fagbokforlaget. Vigmostad & Bjørke.[ kap 8 (side 85)]

9. TREYresearch
•Intervju med 10
refleksjonsspørsmål
på egen skole
• Rektor/ ass.rektor
• Avdelingsleder
• Lærere
Legge til en bunntekst 9

10. TREYresearch
Funnfraintervjuene/undersøkelsen
Om relasjonskompetanse

11. TREYresearch
Robinson, Viviane (2014). Open To Learning Conversations.
Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=sIn2uZXxjzw

12. TREYresearch
Hvaeruakseptabelelevatferd,fordeg?sitater
-Krenkende adferd mot andre
- Bevisst ikke vil innordne seg felles regler, går mot felleskapet eller hele skolen og sette sitt
eget ego foran alle andre.
- Destruktiv oppførsel som er ødeleggende for seg selv og felleskapet, ikke
situasjonsbetinget, men bevisst har en adferd som virker planlagt og ødeleggende.
- Bevisst går inn for å lage situasjoner- nekte å innordne seg regler, gjentatte
‘morsomheter’, og stygg ordbruk.

13. TREYresearch
Hvaeruakseptabellæreratferd,fordeg?sitater
• Kommunikasjon som faller ut feil.
• Sier ting til elever som er sårende.
• Mobbing og trusler er sjeldent
• Springer klager utfra relasjon er dårlig, eller for lite variasjon eller kjedelig, flinke til å si
hva de gjerne vil ha…Ikke en bestilling.
• Utgangspunktet ved klager er ikke hjelp, men hva kommer ut av det til slutt. Som regel oppfølging etter
hvert. Samtaler underveis.
• Kan ikke endre alt. Ikke mulig. Akseptere et spenn i personale. Ikke realistiske at alle er
superlærere. Lærere som er generelt gode, hva er akseptabelt. Noen flinkere å variere
opplegg. Øke generell refleksjon.
• Hvilke type muntlige korrigerende og negative tilbakemeldinger gir du oftest lærere?
Hovedsakelig, for min del knyttet til klage på undervisningen.

14. TREYresearch
FØR
Stilte 10 refleksjonsspørsmål i
intervjuene mine.
Fra oppslagstavla ‘hos sjefen’ og
tok den med i alle intervjuene.
Robinson, Viviane (2014). Open To Learning Conversations.
Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=sIn2uZXxjzw

15. TREYresearch
Funnfraboken«Klassen»
Om relasjonskompetanse

16. TREYresearch
Anette,sitaterfrabokenKlassen
• Om livsmestring. Om å gjøre elevene til gangs mennesker
• Å få stoffet til å leve, skape opplevelse og relevans er en av de røde trådene i Anettes lærergjerning. Først må jeg hjelpe
elevene med det som står i veien for at de skal lære. De som er i hennes klasserom skal vite at det er mulig å få til noe. At det
finnes en plass for dem i felleskapet.
• At de skal bli gangs mennesker. Å være et gangs menneske er å gjøre nytte for seg selv og andre. Kunne yte sin skjerv til at
verden går fremover, fungere og bidra i systemet som heter Norge.
• De skal mestre livet. Betale skatt, stemme ved stortingsvalg, opprettholde god psykisk og fysisk helse, ta vare på hverandre
og engasjere seg i det som skjer rundt dem.
• Om omsorg og det å bry seg om elever.
• For mange blir det feil å snakke om kjærlighet i lærergjerningen. Vi er jo profesjonelle. Men for meg er det slik at den omsorg
jeg føler for elevene, de gode følelsene jeg har for mine egne barn, for moren min, for vennene mine. Derfor sier jeg det er
kjærlighet.
• Om tydelighet
• Jeg kan slå i bordet og si: «Nå tar dere dere sammen.» Og da gjør de det. Ikke fordi jeg er streng, men fordi de vet at jeg vil
deres beste. Det er et kraftfullt verktøy. Og det virker. Side 63-67

17. TREYresearch
• Om «å være ung, og føle at man ikke duger»
• Anettes metode er at hun motsier dem. Gi dem en ny grunnfortelling om seg selv. Gjøre det med en slik kraft og autoritet at
de til slutt lar seg overbevise og klarer å gå noen skritt videre likevel. «Du er sterkere enn du tror». «Du har masse i deg som
trengs i denne verden» «Du er verd noe». «Du er viktig». «Du kommer til å klare deg». De elevene jeg strekker meg ekstra langt
for der de elevene jeg vet har evner og vilje til å fullføre. Begge deler er like viktige. Å redde en elev som ikke selv vil bli reddet
er umulig. Gir hun nye sjanser, må eleven gripe dem, hvis ikke blir det slutt på sjansene. Vi må kunne ta hverandre i hendene og
si dette fikser vi! Side 132-134
• Om å tette gapet
• Et stort mellom slike elver og elever fra resurssterke hjem er det et stort gap, og det gapet vil jeg tette. Jeg vil få dem over
målstreken sammen med de andre. Fordi jeg vet at de har det i seg. Å tette det gapet er noe av det mest meningsfylte jeg kan
gjøre.
• Om kjærlighet mellom sytten og attenåringer
• Voksne krangler, de også, men så snakker dere sammen og fikser det. Når attenåringer krangler ryker alt. Gutter har for mye
stolthet til å gjøre seg følsomme og si unnskyld. Alle Darans kamerater har trust issues, det er ingen han kjenner som stoler på
damene sine. Og ingen jenter som stoler på typen sin. Kjærestepar spør hverandre hele tiden: Hva skal vi i dag, hvorforskal du
dit, hvem er det, hva skal du der?
Anette,sitaterfrabokenKlassen

18. TREYresearch
Mål/ambisjonersomersålettåglippe,sitaterfrabokenKlassen.
• Mål: Jobbe skikkelig med skolen.
• Fra lærer Anette i «Klassen»‘ Jeg anbefaler på det sterkeste at du lar skolen være førsteprioritet dette året, litt kan du
feste, og et par russetreff kan du dra på. Men husk at du vil noe med livet ditt. Daran er enig. Han skal ikke skuffe henne.
Ikke seg selv. Planen for tredje klasse er klar. side35
• Mål: Ikke sloss! Om FACEBOOK ‘skal vi møtes om snakke om det? «Daran»
• Fornærmelser på chatten må man kunne tåle, mener Daran. Når noen sier stygge ting om ham, er latter en måte å vise
seg sterk på. Men når fornærmelsene blir til trusler, når noen går så langt som å si at de kan ta ham når han minst venter
det, blir det en æressak. Da er det tid for å gjøre noe. ..Frykt gjør at han selv ypper til slåsskamp selv enn å gå rundt å
kikke seg over skulderen og lure på når truslene kan bli virkelighet. Side37
• Mål: Ikke feste for mye! Om rus vs gode karakterer. «Daran»
• Jeg synes det virker som du ruser deg for tiden, stemmer det? Han klarte ikke å lyve. Annette er den læreren det er
vanskeligst å lyve for. Hun var ikke sint. Og hun kjeftet ikke. Det er ikke sånn hun gjør det. Hun stiller spørsmål,
lytter, slik at jeg selv skal ta beslutninger for veien videre. Side 40
• Mål: Gode karakterer og en økonomisk tryggere og selvstendig fremtid. «Mouna» med
foreldre som ikke snakker norsk, og aldri fått hjelp til lekser hjemme
• Det er disse tallene og bokstavene som skal ta henne bort fra alt hun kommer fra. Løfte henne til det hun kaller et
høyt sted. Til en fremtid til hvor hun skal tjene penger nok til å spise hva hun vil, kjøpe de klærne, skoene og veskene
hun vil. Og hvor ingen skal kunne si til henne at hun ikke bidrar nok til familieøkonomien.

19. TREYresearch
Mål/ambisjonersomersålettåglippe,sitaterfrabokenKlassen.
Mål: Å la ungdom ta regi i eget liv og bli litt mindre påpasselig. Samarbeid hjemme. !Emily»
• Vi er mamma, pappa og Emily. Den sterkeste enheten i verden. Ressurssterk, hjemmekjær, tet
relasjon med foreldrene ingen problemer så store at ikke mamma og pappa kan rydde dem
unna. …Og det kan gjøre at det stille huset gjør henne trist. Fylle det med folk og fest kan hun
ikke, det kan hun ikke, hun er litt for påpasselig av seg, og for noen uker siden installerte
foreldrene et avansert overvåkingssystem. …Før de drar, skal hun også få vite hvor panikk
kappen i huset er, så vet hun hva hun skal gjøre hvis hun blir redd for alvor. Side 60
Mål: Å mestre følelser. Om svik, brudd, kjærlighetssorg, og å sperre ned følelser. Med indre Loch Ness-
monstre som trekker ham ned «Max». En av de mest reflekterte og intelligente hun har hatt i
klasserommet
• Når det som skjer rundt ham og med ham, blir for vanskelig å håndtere, når skuffelsene, smerte og
håpløshet tårner seg opp, og det som om Max kan legge en mur av betong rundt dem og holde dem
unna. Som om han kan bygge en demning i seg selv som stopper strømmen av følelser. Trekke på
skuldrene og si: Bare glem det. Dere får holde på, jeg bryr meg ikke. «Side 73
Mål: Om å mestre noe så ekstremt som vold i hjemmet. Og om identitetstvil «Nahid» i en ekstrem
livssituasjon med en voldelig far
• Det hender hun tenker på hvordan de andre i klassen har det. Hva de tenker på og hvordan de føler
seg, de som ikke har knuter av identitetstvil, gjeld og pappaproblemer i hodet til alle døgnets tider.
Synes de livet er enkelt? Skjønner de hvor heldige de er, som kan leve ansvarsløst, tenke på seg selv,
være ungdommen i familien ikke den ansvarlige voksenpersonen? Side 93

20. TREYresearch
Mål/ambisjonersomersålettåglippe,sitaterfrabokenKlassen.
• Mål: Om å ikke la seg mishandle. Om mishandling/ voldtekt «Rebecca»
• Hun blir ikke ferdig med den natta. Hver gang hun ser ryggen til gutten i gangen på skolen er hun tilbake
på det fuktige gresset. Kjenner tyngden av kroppen hans, armene hennes som presses mot bakken. Når
han snakker til henne på skolen stivner hun. Plutselig står han der, rett bak henne i kantinekø, og slenger
en liksommorsom kommentar om rumpa hennes, som om ingenting har skjedd. Når det skjer, går hun
bankende med pusten så hardt at det er vanskelig å puste. Det er der når hun skal sove også. ..Noe av det
verste er dette: At nei og stopp ikke betydde noe…Det er en knekk for selvtilliten, det får henne til å kjenne
seg svak og motløs og som en annen enn seg selv. Side 103.
• Mål: Om likeverd. Om gutters snakk om jenter. «Daran»
• For guttene som er i etablerte forhold er det viktig å være den dominante parten. Ingen vil ha på seg at
man er submissive. En submissive gutt lar jenta bestemme hva kjæresteparet skal gjøre, hva de skal spise,
hvem de skal være sammen med. Da får man høre det fra guttegjengen. Du er whipped. Du er en tøffel.
Du er mykere enn en tøffel. Men kjærligheten er best når man tørr å gi av seg selv, tørr snakke åpent og
ærlig om jenta si, ikke spille dumme spill. Side 117-118. …Muslimske gutter som lever som norske gutter,
helt til livet blir alvor. Når de gifter seg og får status som familiens overhode, vender de tilbake til
foreldrenes kultur og tradisjoner. Særlig fedre til norske jenter er skeptiske: Han er grei nå ja, men hvis dere
gifter dere blir det annerledes. Da begynner undertrykkingen … Kanskje er det likevel best å finne seg en
jente som også regner prosenter. Som står i to kulturer og tradisjoner og vet når hun skal hente frem de
ulike sidene ved seg selv. Som mestrer dobbeltlivet like godt som ham.

21. TREYresearch
Refleksjonerfraungdom,sitaterfrabokenKlassen.
• Om å ta regi i eget liv. Om skoleprestasjoner og om det sosiale livet «Daran»
• Daran er lei av de som sier han må velge mellom skoleprestasjoner og sosialt liv. Han vil få til begge deler. Vil
gjøre skolearbeidet slik Anette vil han skal gjøre, og vil samtidig være den personen gjengen vil at han skal være.
Side 116-120
• Om tro/ religion. «Carina»
• Carina har to venninner- to muslimer, og en annen er sikh, Carina er den kristne. De krangler sjelden om hvilken
religion som er den rette og beste, men de har lange samtaler om trosspørsmål, nylig snakket de om livet etter
døden en hel kveld. En slik samtale kunne hun aldri hatt med norske attenåringer på skolen, sier hun. De
utenlandske venninnene mine er sterke i troen sin Da forstår de også at jeg er sterk i min. Jeg er mer lik muslimer
enn vennene mine som ikke har noen gud. s.144.
• Om ære og kultur som psykisk belastning. «Mouna»
• Om å stå mellom den hun er og det kulturen hennes sier hun skal være. Om å oppleve en pappa som elsker
datteren sin, men at kjærligheten til kulturen er sterkere. Skal en far elske kultur og ære mer enn han elsker sin
egen datter? Moren trekker på skuldrene. Det er bare ord faren kommer med, og det er ikke alle ordene han
mener. Mouna får tårer i øynene. Der er ikke sånn at ord ikke sårer, sier hun. Mye dere har sagt til meg, sitter fast i
hodet mitt. Det er ikke bare fysiske ting som gjør vondt, det psykiske kan være verre. side 150-151

22. TREYresearch
Legge til en bunntekst 22
"Det er utrolig hva man kan oppnå med kjærlighet" (s. 66).
Anette legger aldri igjen hjertet på trappa før hun går inn
på skolen, hun har det med seg over alt. Og derfor er hun
til tider mer stressa enn godt er. Samtidig er hun helt klar
på at det er kjærligheten til elevene og lærergjerningen
som gjør at hun holder ut, år etter år. De gylne
øyeblikkene. Det at hun faktisk får ungdom gjennom
skolen, mot alle odds. Det er hennes samfunnsoppdrag.
Sitat fra boken «Klassen»
Og når vi tenker oss om, er det mange sånne som Anette der ute, som
gir alt for at barn og ungdommer skal komme seg gjennom skolen.

23. TREYresearch
ForfatterMonaK.Skogstad,studentiRelasjonskompetanse2018/2019kombinertmedjobbsomlæreroggründer:
FUNN 1) Definererelasjonsbaserte
verdierpåskolen din,påarbeidsplassen
- en utforskning og videreføring av anerkjente professor Viviane Robinsons Open to Learning Conversions i
et relasjonsperspektiv i møte med en var, vakker og smertefull virkelighetsbeskrivelse i vgs.
Mona, 930 53 453
«Open to
Learning»
Relasjonsbygging
Ledelse
Lærere
Elever

24. TREYresearch
Disseermerrelasjonsbaserteogfungererviser
funnene. EnsammenlikningmellomOpenlearningmodellenogiRelasjonsbaserteTilbakemelding
Legge til en bunntekst 24

25. TREYresearch
ForfatterMonaK.Skogstad,studentiRelasjonskompetansekombinertmedjobbsomlæreroggründer:
Funn 2! Ny 8stegsrelasjonsbasert
feedback/ tilbakemeldingsmodell
- en utforskning og videreføring av anerkjente professor Viviane Robinsons Open to Learning Conversions i
et relasjonsperspektiv i møte med en var, vakker og smertefull virkelighetsbeskrivelse i vgs.
Mona, 930 53 453
«Open to
Learning»
Relasjonsbygging
Ledelse
Lærere
Elever

26. TREYresearch
1. Innkall til
samtale
med tema 2. Start
møtet.
Formulere
problemet/
bekymringen
3 Begrunn
‘Jeg opplever
at…’ konkret
adferds-
eksempel
4. Utforsk tanker
& følelsene ‘bak
adferden’. Undre
seg sammen.
Åpne spørsmål.
Husk kontekst
5. Før-
erkjennelsen.
Mestre
kritikk/tåle
taushet /
forvente
følelsesreaksjon
6.Erkjennelsen
Ønsket adferd. La
den andre selv
ønske og erkjenne
atferdsendring.
Helst beklage.
7. Samskaping.
Beslutte felles
tiltak
Bli enig om
fremtidig praksis
8. Evaluere.
Ros endring
raskt ved ny
adferd.
Refleksjonslogg
Verdier
Å Bry seg
Ville den andre vel.
Åpenhet.
Se og lytte til hverandre.
Snakke med, ikke om.
Stole på hverandre.
Trygg tydelig voksen.
ETTER:
Relasjonsbasert
tilbakemeldingsmodell for
vanskelige samtaler
Videreføring av ‘Open Learning
Model’ av Viviane Robinson.
Skogstad, M. K. 22.11 2018
Punkt 4 og 5: Involvere ‘viktige andre’.
Ref. Tom Andersen og reflekterende team
Viktigheten av ‘å
ikke vite’ alt. Lytt.
Vær utholdende!
Kodeord,
blikk,
adferd.

27. TREYresearch
Dintur.Refleksjonsspørsmålmedkolleger
• 1. Hvilke tanker gjorde du deg da du så den nye modellen?
• 2. Kan du bruke den?
• 3 På hvilken måte vil du ha mer informasjon og kunnskapspåfyll med
korrektive tilbakemeldinger som tema?
• 4. Har du kommentarer eller innspill på relevant teori, filmer, bøker eller
eksempler du vil dele fra egen skolehverdag?
Mona, 930 53 453

28. TREYresearch
28
Sitat fra lærer i min undersøkelse:
‘ Du har laget en tydelig modell med et godt
elevsyn som plattform. Her er den gode
relasjonen ivaretatt. Og her møter ‘den andres
ansikt’med empati og omsorg! ’
Sitat fra erfaringsdeling på Relasjonskompetanse kurset på spørsmål om modellen
kan brukes, og ble bedre etter kritiske innspill som er tatt hensyn til:
‘ Ja! Denne kan vi bruke! ’

29. TREYresearch
‘ Mye av dette er overførbart til næringslivet. Når det gjelder
konflikthåndtering sett fra et HR perspektiv er det viktig å være tydelig på
hva som er problemstillingen og begrunne fakta, bruke minst mulig
følelsesbasert kommunikasjon som; jeg føler/mener/tror/opplever. Jo mer
konkret og nøytralt problemstillingen fremstilles jo vanskeligere er det å
argumentere i mot. Det er vesentlig å unngå misforståelser i denne type
kommunikasjon, så bekreftelse og erkjennelse er vesentlig. Du har nok helt
rett i at det er en vesentlig forskjell på hvordan lærere tilnærmer seg
problemløsning/konflikthåndtering enn ledere i næringslivet. Og det er
sikkert også helt riktig. Dette kan være nyttig å utforske nærmere og
understøtte med faktabasert informasjon og forskning. Spennende
oppgave. ’ Ina Foss, Business Lillestrøm og Kunnskapsbyen
Sitat fra kollega i Business Lillestrøm:

30. TREYresearch
Funn3)Tautfordringen!Skap
nykunnskapogringerivann
30
1) Evaluere tilbakemeldingspraksis i teamet og på
skolen. Og implementere denne nye modellen i
felles praksis.
2) Test modellen i bruk ved neste mulighet. Hva
fungerte og ikke? Begrunn.
3) Reflektere/ evaluere i teamet og enkeltvis, og la
meg få vite resultatet.
-Mona-Kristin Skogstad, forfatter

31. TREYresearch
31
Lykketilmedmindreavmakt,stress
ogubehagvedåbligodpå
relasjonsbasertetilbakemeldinger
Mona-KristinSkogstad, 2019

32. TREYresearch
Kilder
Bøker:
• Harviksen, M., Kversøy, K.S. (2018) Samarbeid og konflikt. To sider av samme sak (1.utgave 2008). Bergen: Fagbokforlaget.
Vigmostad & Bjørke AS.[ Del 1 og Del 2 ]
• Røkenes, O. H. Hanssen, P.H (2017). Bære eller briste. (4.opplag). Oslo: Fagbokforlaget. Vigmostad & Bjørke.[ kap (side 81-82)]
• Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (5.utgave). Oslo: Cappelen Damm
akademisk.[ kap 3 ]
• Spurkeland, J. (2011). Relasjonspedagogikk. Samhandling og resultater i skolen (2.opplag). Oslo: Vigmostad & Bjørke AS.
• Spurkland, Marit (2018). Klassen. Fortellinger fra et skoleår (1. utgave, 2.opplag). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Nettside:
• Nordahl, T, Aasen A.M, Mælan E.N, Drugli, M.B, Myhr, L. (2015). Relasjonsbasert klasseledelse, ‘feedback’ er en av de tre
elementene. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/relasjonsbasert-klasseledelse/
• Seikkula, Jaakko. Eliassen, Helge (2006) Reflekterende prosesser i praksis. Klientsamtaler, veiledning, konsultasjon og forskning.
Hentet fra https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/reflekterende-prosesser-i-praksis-uf.html
• Sevje, Grete. Underveisvurdering-hvorfor? Hentet frahttps://www.google.no/search?q=skrift+i+sand+dewey&rlz=1C1GGRV_enNO751NO751&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjA6d7-
jObeAhWSposKHeqTDxsQ_AUIDigB&biw=1242&bih=597#imgrc=MzoWLTRn-ZXp5M:
• Robinson, Viviane (2014). Open To Learning Conversations. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=sIn2uZXxjzw
32

33. TREYresearch
33
Vedlegg

34. TREYresearch
1. Innkall til
samtale
med tema
2. Start
møtet.
Formulere
problemet/
bekymringen
3 Begrunn
‘Jeg opplever
at…’ konkret
adferds-
eksempel
4. Utforsk
tanker &
følelsene ‘bak
adferden’.
Undre seg
sammen. Åpne
spørsmål.
5. Før-
erkjennelsen.
Mestre
kritikk/tåle
taushet /
forvente
følelsesreaksjon
6.Erkjennelsen
Ønsket adferd.
La den andre
selv ønske og
erkjenne
atferdsendring.
Helst beklage.
7. Samskaping.
Beslutte felles
tiltak
Bli enig om
fremtidig praksis
Kodeord/
blikk/adferd.
8. Evaluere.
Ros endring
raskt ved ny
adferd. Tett
på, positivt
Verdier
Å Bry seg
Ville den andre vel.
Åpenhet.
Se og lytte til hverandre.
Snakke med, ikke om.
Stole på hverandre.
Trygg tydelig voksen.
ETTER:
Relasjonsbasert
tilbakemeldingsmodell i
vanskelige samtaler
Videreføring av ‘Open Learning
Model’ av Viviane Robinson
Skogstad, M. K. 2018
Punkt 4 og 5: Involvere ‘viktige andre’.
Ref. Tom Andersen og reflekterende team
Usminket i jeg-form.
Konkret på adferd,
ikke person.
Fortell den andre
hva du så eller
hørte, og hvordan
du opplevde det,
istedenfor å si at
noe var dårlig.
Samtale om noe
ubehagelig. Rolig
og kontrollert
Komme med
ett eller flere
forslag til
alternativ
adferd
Viktigheten av ‘å ikke
vite’ alt. Lytt til
reaksjon/forklaringer.
Utforsk ‘bak
adferden’, innflytelse,
autonomi
De kan erkjenne, det
bestemmer de selv. Det kan
være fornuftig å tenke over
de positive konsekvensene av
endringen.
Positiv, så fort uønsket
atferd har opphørt
Vær utholdende! Vent og se
om erkjennelse kommer
mot

35. TREYresearch
Planleggingavkorrektivtilbakemeldingssamtale
1. Velg tema/ emne og innkall til samtale. Mine undersøkelser i relasjonsbaserte tilbakemeldingsmodellen viser at ledere og lærere bør
beskrive tema/emne for møte de innkaller til. Rett tidspunkt. Mottakeren klar. Samtale. Gjøre noe med adferd. Noe det er bruk for (Tveiten)
• 2. Start møte, påta deg lederansvaret og formulere dine bekymring. Spesifikt og konkret på adferd. Unngå generaliseringer. Knytt tema til
spesifikk adferd og relevante mål i orden/ adferd.
• 3.Begrunn. ‘Jeg opplever..’ med eksempler. Bruk Jeg- budskap, konfliktdempende språk (Spurkeland). Personlig kompetanse: Vis ydmykhet, til
‘ikke å vite’. Ærlig (Skau) Hemmeligheten til all hjelpekunst for ‘å føre et menneske til et bestemt sted er ‘å finne ham der, hvor han er, og
begynne der’ (Kirkegaard)
- 4. Utforsk. Hva er bak adferden. Snakke med. Åpne spørsmål. Husk kontekst! Bry deg om den andres tanker & følelser. Åpne spørsmål. La
den andre bli hørt eller sett, på dens egne premisser (Jesper Juul). Personlig kompetanse: Å føle seg uspurt, kan føles krenkende. La
perspektiver utforskes og tydeliggjøres (Skau). Undersøkende modus= spør om flere detaljer. Ha god tid her. Du vil den andre vel (Spurkeland)
Effekt: Nyttig å snakke sammen. Erfare sammen.
• 5. Før-erkjennelsen. Mestre kritikk. Forvent følelse reaksjon. -Forvent uforutsigbarhet og tilfeldigheter (randomness)! Vi er i flytsonen når det er
harmonisk forhold mellom evner og det aktiviteten krever av oss. En korrektiv tilbakemelding fra leder/ lærer kan denne flytsonen på alvorlig
prøve. For uten denne harmoniske ‘flyt’ kapasiteten går hjernen og vår bevissthet inn i modus av frustrasjon, kjedsomhet eller tilfeldigheter/
uforutsigbarhet (Csikszentmihalyi) Avstemme sin egen adferd ift. den enkelte (Jesper Juul). Personlig kompetanse: Håndtere følelser. Tåle
frustrasjon og kritikk. Gi ikke opp. Utholdenhet og tålmodighet. Tiltro til at den andre trenger tid. Evne til å tenke fornuftig i kritiske situasjoner
(Skau)
• 6. Selverkjennelsen. La den andre selv erkjenne. Helst beklage. La den andre selv erkjenne og vise evne til å innrømme egne svakheter, vilje
til å utvikle seg som menneske, det å være i stand til å tenke på nye måter. Å kunne be om unnskyldning. Bedre kjennskap til seg selv(Skau).
• 7. Beslutte felles tiltak. Bli enig om fremtidig praksis. Kodeord/ blikk/adferd. Personlig kompetanse :Samarbeide om endring. Tiltak begge har
tro på. Foretrekk smarte, lettfattelige, overraskende løsninger. Begge bidra til at dette prøves ut i praksis. Trekke i samme retning= gir håp og
forventninger. (Skau)
• 8. 8. Evaluere. Ros endring raskt til ny adferd Tilbakemeldinger gitt etter et kort tidsrom har størst påvirkning / virkning for menneskers
læring (William, 2008). -Gode, informative tilbakemeldinger uten karakter/ symboler gir den største økningen I læringsutbytte (Black & William,
1998). Få tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjon (prinsipp for underveisvurdering ,udir)
UTKAST TIL KURS
Mona, 930 53 453