Behaviorisme og IKT
•Transferir como PPTX, PDF•
0 gostou•13,118 visualizações
Behaviorisme og IKT fra IKTPEDMOOC
Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Mais de Magnus Nohr
Mais de Magnus Nohr (20)
Behaviorisme og IKT
- 1. Behaviorisme og IKT Odd Eriksen | Avdeling for lærerutdanning
- 2. Verden er de tingene vi ser: OBJEKTIVISME Metoden vi bruker for å forstå verden er direkte observasjoner og målinger, uavhengig av subjektiv innflytelse Mennesket er også en ting som kan observeres Tenking og følelser er uinteressante, fordi de ikke kan observeres annet enn i form av sine fysiske uttrykk Teorien stammer fra første halvdel av 1900-tallet Bygger på Aristoteles, Locke og Hume Påvirkning (Stimulus) Reaksjon (respons) Mennesket som «Black box»: Belønning og straff styrer læringen Alle kan lære alt! Thorndyke, Watson og Skinner…. Hvordan forstår behavioristene verden og menneskene i den?
- 3. Atferdsmodifikasjon for å redusere disiplinproblemer? Motivasjon gjennom å utnytte at mennesket vil søke glede Klassisk betinging og operant betinging – følelsesreaksjoner kan knyttes til nye situasjoner Forventningenes betydning (Tolman) Bandura: Observasjon og imitasjon: Oppmerksomhet Hukommelse Etterlikne Motivasjon Og hva slags læringsteori blir dette?
- 4. Lærestoffet analyseres og settes sammen som deler i et system med progresjon Læring er knyttet til mestring og ytre påvirkning i form av belønning Problem: Læring er ikke så enkelt, elever kan ikke «programmeres» Egner seg til læring av ferdigheter og som grunnlag for mer avansert læring Behaviouristisk læringsmiljø?
- 5. Og hva slags IKT-bruk bygger på behaviorismen? Atferdsendring (Læring) ved bruk av undervisningspakker med rask tilbakemelding og innebygget belønning: Øvingsprogram Forelesninger og lærebøker på nett med quiz og umiddelbar tilbakemelding – altså en slik MOOC som du er med på nå.. Ulike nettspill som gir poeng, ære eller annen belønning for framgang og har mulighet for progresjon
Notas do Editor
- Nå skal vi oppsummere behaviorismen som læringsteori og se hva slags konsekvenser en slik teori kan ha for utvikling og bruk av IKT i skolesammenheng.
- Behaviorismen har objektivisme som utgangspunkt: Verden er de tingene vi ser. For å forstå verden må vi måle, observere og systematisere informasjonen vi har foran oss. Dette gjelder også mennesket og menneskets atferd. Tanker og følelser er følgelig uinteressante i seg selv – vi er kun opptatt av det observerbare. Mennesket er som en tom tavle som kan fylles med innhold– alt kan læres ved bruk av ytre påvirkning i form av belønning og straff. Læring er ikke knyttet til tenking, men til styrt atferd på bakgrunn av positiv eller negativ forsterking av responser
- Som læringsteori betyr dette at fokus er på hva som gir positiv forsterking av atferd. Vi vil tenke at BRA-kort som belønning i PALS-programmet kan bidra til å endre barns atferd, og rask tilbakemelding med positiv forsterking når elevene arbeider med oppgaver er viktig. Oppgavenes vanskegrad og forventninger vi har er vesentlig. Det vil være smart å dele opp lange læringsprosesser i delaktiviteter som kan bygges sammen til en helhet, basert på forsterking underveis. Det er læreren som legger til rette informasjonen for elevene, og elevene er mottakere som øver seg etter lærerens instruksjon. Refleksjon og diskusjon er ikke aktuelle virkemidler.
- For å oppsummere dette læringsmiljøet kan vi tenke oss hvordan sirkusartistene får sine dyr til å gjøre kunster, nemlig ved å belønne ønsket atferd. Lærerens oppgave i et slikt miljø vil være å organisere informasjon, oppgaver og belønning slik at elevene ledes gjennom lærestoffet og utvikler de ferdighetene som målene for opplegget har satt. Problemet er at læreprosesser er mer kompliserte enn dette perspektivet antar: Vi ønsker at elevene også skal reflektere, diskutere og utvikle sin sosiale og emosjonelle kompetanse gjennom skolearbeidet. Men la oss se hva slags IKT-bruk som følger av en behavioristisk tankegang.
- Utgangspunktet er å designe IKT-baserte undervisningspakker som er bygget opp i trinn med progresjon. Underveis gis tilbakemelding raskt og gjerne med motiverende effekter (poeng, lyder, bilder). Slike øvingsprogram for ferdighetstrening finner vi på de fleste fagområder og på stort sett alle trinn i barnehagen og skolen, f.eks. program der du pugger gangetabellen. Disse IKT-verktøyene gir lite rom for refleksjon, strategisk problemløsing og utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Virkningen er begrenset til å øve ferdigheter på ulike områder, men de kan være et godt grunnlag for andre, mer sammensatte aktiviteter i barnehage og skole. I tillegg kan de bidra til variasjon i skolearbeidet og virke motiverende for elever som både trenger øving og rask tilbakemelding om framgang.