Inngåelse og oppfølging av it-kontrakter

1. IT-kontrakter Inngåelse og oppfølging av 23. og 24. april 2014 advokat Kjell Steffner 1

2. Tema for todagerskurset 1.  Hva er en IT-‐kontrakt 2.  Outsourcing 3.  Standardavtaler 4.  Kontraktsre= 5.  Kravspesiﬁkasjon 6.  Opphavsre= 7.  Risikoanalyse 8.  SLA / tjenestenivå 9.  Oppfølging av kontrakt 10. Prosjektstyring 11. Skytjenester og personvern 12. Særegenheter ved forhandling av IT-‐ kontrakter 13. Intensjonskunngjøring 2

3. Budskapet er: gjør det enkelt •  Bruk kontrakten som et verktøy – vær pedagogisk ved uUorming – Få kontrakten opp av skuﬀen •  Risikoanalyse – ﬂy= fokus og innsats fremover i prosessen – mindre opprydding •  Service level agreements •  Lær av andres feil -‐ alle feil er gjort før •  Det er vanligvis de enkleste og små hendelsene som velter lasset 3

4. Husk at kontrakten påvirker og understøtter Strategi Teknologi Økonomi 4

5. skuffen Få kontrakten opp fra 5

6. Kontrakten er et fundament i vår sivilisasjon 6

9. Kontrakt: ”skriftlig eller muntlig enighet mellom to eller ﬂere parter om forhold av rettslig karakter” 9

10. Hva er en IT-kontrakt 1

11. Kan være en kombinasjon av Maskinvare Programvare Tjenester 11

12. Formålet Gjensidige forpliktelser KonﬂikUorebyggende Konﬂiktløsende Fordeling av risiko mellom partene 12

13. Hovedkategoriene av Ytelser / avtaler Kjøp (programvare & maskinvare) Utvikling Vedlikehold Dric Tjenester (oppdrag/bistand) 13

14. Historikk •  Vilkår ble i stor grad uUormet av leverandørene på 1970 og 1980 tallet – Preget av angloamerikansk re= •  Standardavtaler uUormet av henholdsvis miljø på kundesiden og leverandørsiden •  Ingen balanserte avtaler i ordets re=e forstand, men ikke så aller verst •  Alminnelig kontraktsre= – bransjekutymer? 14

15. Grunnleggende BEGREPER

16. Maskinvare •  Prosessor og RAM •  Lagring – NAS – Network A=ached Storage (ﬁlsystem) – SAN – Storage Area Network (blokknivå) •  Ne=verk 16

17. Raid for feiltoleranse i lagring Mirroring without parity or striping Block-‐level striping with double distributed parity 17

18. Masterdata Én kilde for mange systemer

19. Tradisjonell applikasjonsstabel ”applicajon stack” 19

20. Applikasjonsstabelen i skyen 20

21. Tradisjonell appliksjonsarkitektur 21

22. application programming interface (API) 22

23. api kan koble mange tjenester 23

24. Author: Sam Johnston Salesforce Oﬃce365 MS Azure Amazon EC2 SaaS PaaS IaaS 24

25. Skytjenester Aktualiserer særlig – Personvern – SLA – Service Level Agreements (tjenestenivå) 25

26. kontraktstyper 26

27. kjøp • Programvare (metrikk) • Maskinvare 27

28. tjenestekjøp •  Bistand -‐ innsatsforpliktelse •  Oppdrag / prosjekt – resultatansvar •  Tilpasning 28

29. vedlikehold 29

30. drift 30

31. Utvikling & Tilpasning 31

32. prismodeller 32

33. Enhet / time 33

34. fastpris 34

35. målpris 35

36. kostpluss 36

37. Justert Valuta/inflasjon 37

38. Outsourcing 2

39. Outsourcing av it •  Overføring av akjva i form av infrastruktur, informasjonssystemer eller personell fra en bedric jl en annen •  Tilbakekjøp av tjenester •  Krav jl tjenestenivå / SLA •  Høy grad av avhengighet Formålet: Fokusere på kjernevirksomheten 39

40. Hvorfor? •  Fokusere •  Skalerbarhet •  Tilgang på eksperter og kompetanse •  Økt redundans / redusert risiko •  Prosesseﬀekjvisering •  Adgang jl nye tjenester 40

41. Infrastrukturtjenester •  Applikasjonsstyring •  Kommunikasjonsforvaltning •  Dataadministrasjon •  IT-‐administrasjon •  Sikkerhet •  Arkitektur og standarder •  Kanalstyring •  IT-‐forskning og –utvikling •  IT-‐utdanning 41

42. Fire kategorier sourcing 1. Total outsourcing 2. Total insourcing 3. Selekjv sourcing 4. De facto sourcing 42

43. Total outsoucring •  Overføring av alle IT-‐eiendeler, lisenser, ressurser og leveransestyring av IT-‐tjenster •  Typisk: Over 80% av IT-‐budsje=et hos ekstern tjenesteleverandør 43

44. Total insourcing •  Bedricen beholder IT-‐ledelse •  Inkluderer kjøp av bistand for å møte midlerjdige behov •  Typisk: Minst 80% av IT-‐budsje=et internt 44

45. Selektiv sourcing •  Utvalgte områder legges hos eksterne tjenestejlbydere •  Typisk: Mellom 20 og 80% av IT-‐budsje=et internt 45

46. De facto sourcing •  Alt er ved det gamle •  Intern IT-‐avdeling leverer det den bestandig har levert •  Det som har vært kjøpt eksternt, kjøpes fremdeles eksternt 46

47. Forutsetninger for å lykkes •  Ikke undervurdere kompleksitet og samarbeidsmiljø •  Krever grundig og realisjsk plan •  Fleksibilitet i kontrakten – Ta høyde for endrede behov •  Kunden må beholde og ha kompetanse på oppfølging av leverandøren 47

48. fordeler •  Fokusert kjernevirksomhet – le=ere å lede •  Kostnadsdrevet •  Reklamasjonsadgang •  Spisskompetanse •  Redundans og servicegrad – Men ikke bedre enn ”godt nok”? 48

49. ulemper •  Lojalitet og mojvasjon hos outsourcet personell •  Taushetsplikt og forretningshemmeligheter •  Mindre kontroll •  Vanskelig reversere •  Risiko for lavere innsparing /måloppnåelse •  Tap av konjnuitet •  Omdømme 49

50. Utfordringer og Klassiske feiltrinn •  Outsourcer akjviteter som burde bli= værende •  IT utny=es ikke homogent –  Inkludert / innarbeidet som del av bedricens akjviteter –  Noen applikasjoner er krijske – andre ikke •  Valg av feil leverandør –  F.eks: Forstår ikke forretningsprosessene i bedricen •  Mangelfull og dårlig kontrakt •  Undervurdering av personalaspektet •  Mister kontroll •  IT er i konjnuerlig utvikling – vanskelig å forutse behov •  Får nye / skjulte kostnader -‐ BYTTEKOSTNAD •  Glemmer exit-‐strategi 50

51. Exit-strategi •  Heller ikke outsourcing avtaler varer evig •  Hvordan håndteres transisjon jl ny leverandør, evt. hel eller delvis insourcing •  Tenk særlig på – Retgheter jl data – Retgheter jl programvare – Retgheter jl dokumentasjon •  Kvalitet på dokumentasjon 51

52. Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Kapi2el 16 i arbeidsmiljøloven •  Lønns-‐ og arbeidsvilkår •  Reservasjonsre= •  Vern mot oppsigelse •  Informasjon og drøcing med jllitsvalgte •  Informasjon jl arbeidstakerne 52

53. Norske Standardavtaler 3

54. Standardkontrakter •  Statens Standardavtaler – DIFI •  PS2000 – Dataforeningen •  IKT-‐Norge 54

55. Statens standardavtaler - ssa •  Konsulen=jenester (SSA-‐O, SSA-‐B) •  Kjøpsavtalene (SSA-‐K) •  Tilpasningsavtalen (SSA-‐T) •  Programutviklingsavtalen (SSA-‐U) •  Smidigavtalen (SSA-‐S) •  Vedlikeholdsavtalene (SSA-‐V) •  Dricsavtalen (SSA-‐D) h=p://anskaﬀelser.no/ikt/temasider/statens-‐standardavtaler-‐ssa 55

56. SSA-D bilagsliste 56

57. IKT-Norge 57 •  ASP-‐tjenester •  Ekomtjenester •  IT-‐dricsytelser (outsourcing) •  Kjøp av utstyr og disposisjonsre= jl standardprogrammer •  Kjøp av utstyr og tjenester samt disposisjonsre= jl standardprogrammer •  Konsulentbistand •  Rammeavtale •  Socware as a Service •  Systemutvikling •  Systemutviklingsprosjekt •  Vedlikehold og programservice •  Vedlikehold av spesialutviklede programmer

58. dataforeningen 58 •  PS2000 SOL (Smidige Oppdragsbaserte Leveranser) •  PS2000 SOL (English version) •  PS2000 kontraktsstandard •  PS2000 Smidig kontraktsstandard •  Dataforeningens Forvaltningsavtale •  Kontraktsstandard for IT-‐dric

59. Kontraktsstandarden består av 3 deler Del I -‐ Kontraktsdokument Definerer kontraktspartene og kontraktsinnhold og –struktur Del II -‐ Generelle kontraktsbestemmelser Standardtekst som legger alle generelle føringer (komple= uUylt) Del III -‐ Spesifikke forhold (Bilag) Bilag som regulerer den spesifikke leveranse (delvis uUylt) 60

60. Viktigste elementer •  Eﬀekjvisering av jlbudsprosessen •  Erfaringer basert på dokumentert "beste praksis" innebygd •  Håndtering av usikkerhet er jlre=elagt •  Trinnvis og iterajv systemutvikling legges jl grunn i den beskrevne gjennomføringsmodell •  Samarbeid mellom kunde og leverandør er jlre=elagt •  Incenjv-‐ og sanksjonsordninger beny=es sammen med målpris •  Rujner for konﬂiktløsning ved bruk av uavhengig ekspert inkludert 61

61. Kontraktsrett & Obligasjonsrett 4

62. Tolknings- prinsipper#Re=skildelære 63

63. Bakgrunnsrett & Rettskildefaktorer 1.  Lovtekster eller forskricer 2.  Lovforarbeider og e=erfølgende u=alelser 3.  Re2spraksis, særlig fra Høyestere=. 4.  Andre myndigheters praksis 5.  Privates praksis (for eksempel kontraktspraksis). 6.  Juridisk teori 7.  Reelle hensyn Innholdet i en re=sregel 64

64. Superior Specialis posterior lex 65

65. Lex superior rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang 66

66. Lex specialis spesielle regler går foran generelle regler 67

67. Lex posterior yngre regler går foran eldre regler 68

68. ✔ ✔ ✔ ✔ 69

69. Pkt 1.3 i SSA-T Tolking – rangordning 1.  Den generelle avtaleteksten går foran bilagene. 2.  Bilag 1 går foran de øvrige bilagene. 3.  I den utstrekning det fremgår klart og utvetydig hvilket punkt eller hvilke punkter som er endret, ersta=et eller gjort jllegg jl, skal følgende motstridprinsipper gjelde: a) Bilag 2 går foran bilag 1. b) Bilag 8 går foran den generelle avtaleteksten. c) Hvis den generelle avtaleteksten henviser endringer jl et annet bilag enn bilag 8, går slike endringer foran den generelle avtaleteksten. d) Bilag 9 går foran de øvrige bilagene. 70

70. Obligasjonsrettslige prinsipperLes kjøpsloven! 71

71. Mangler og forsinkelse avtalt -‐levert =mangel •  Kontraktsbrudd •  Forsinkelse •  Vesentlig kontraktsbrudd Retng / omlevering / prisavslag / jlbakehold av kjøpesum / erstatning / dagbot / heving 72

72. reklamasjon 73

73. § 32.Reklamasjon. (1) Kjøperen taper sin re= jl å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig jd e=er at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder. (2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år e=er den dag da han overtok jngen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. De=e gjelder ikke dersom selgeren ved garanj eller annen avtale har påta= seg ansvar for mangler i lengre jd. 74

74. Når / på hvilken måte? •  Står i kontrakten, men uanse= fordel med så snart som mulig •  Ikke vær redd for å være upopulær •  Skriclig reklamasjon – må kunne dokumenteres •  Kan tape din re= ved manglende reklamasjon 75

75. mangel 76

76. Mangler •  Urikjge opplysninger om produktet •  Tilbakeholdt vesentlig informasjon om produktet •  Produktet avviker fra krav i avtalen 77

77. Ikke reklamasjonsadgang •  Negajve egenskaper kjøper kjente jl •  Kjøper ikke hadde rimelig grunn jl å være uvitende •  Grovt uaktsomt å ikke avdekke mangel før avtaleinngåelse •  Uten rimelig grunn har unnla= å undersøke produktet e=er risikoovergang 78

78. Rettsmangler § 41. Re,smangler. Andre tredjemannskrav. (1) Har tredjemann eiendomsre=, pantere= eller annen re= i jngen (re=smangel), gjelder reglene om mangler jlsvarende dersom det ikke følger av avtalen at kjøperen skal overta jngen med den begrensning tredjemanns re= medfører. Toårsfristen for reklamasjon i § 32 (2) gjelder likevel ikke. (2) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning for tap som følge av re=smangel som forelå ved kjøpet og som han verken kjente eller burde ha kjent jl. (3) Gjør tredjemann krav på å ha re= i jngen og de=e bestrides, gjelder reglene i første og andre ledd jlsvarende når kravet ikke er klart ugrunnet. (4) For tredjemannskrav som bygger på immaterialre= (jf § 96) gjelder reglene i første ledd jlsvarende. 79

79. Vesentlig mangel 80

80. forsinkelse Prisavslag / dagbot / erstatning 81

81. Detensjonsrett § 42.Kjøperens 7lbakeholdsre,. Har kjøperen krav som følger av selgerens kontraktbrudd, kan kjøperen holde jlbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket. 82

82. Retting / omlevering 83

83. § 34.Krav på re;ng og omlevering (avhjelp). (1) Kjøperen kan kreve at selgeren for egen rekning re=er mangel dersom de=e kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selgeren kan isteden foreta omlevering e=er § 36. (2) Kjøperen kan kreve omlevering når mangelen er vesentlig. De=e gjelder ikke dersom det foreligger hindring eller misforhold som nevnt i § 23. Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en jng som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan ersta=es med en annen. (3) Oppfyller ikke selgeren sin plikt jl å re=e eller omlevere, kan kjøperen kreve erstatning for sine forsvarlige utgicer ved å få mangelen re=et. 84

84. § 36.Selgerens re, 7l re;ng eller omlevering (avhjelp). (1) Selv om kjøperen ikke krever det, kan selgeren for egen kostnad re=e mangel eller foreta omlevering, når de=e kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren. (2) Dersom selgeren spør om kjøperen vil godta retng eller omlevering, eller underre=er kjøperen om at han vil re=e eller omlevere innen en angi= jd, men kjøperen ikke svarer innen rimelig jd e=er at han har få= meldingen, kan selgeren foreta det nødvendige innen den jd som er angi=. (3) Selgeren kan ikke gjøre gjeldende at han ikke har få= høve jl å re=e eller omlevere, dersom kjøperen har sørget for å få re=et mangelen og det e=er forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet på selgerens retng eller omlevering. 85

85. prisavslag 86

86. erstatning Direkte tap Indirekte tap 87

87. heving Vesentlig kontraktsbrudd Vesentlig mangel Vesentlig forsinkelse Flere mangler eller forsinkelser samlet 88

88. Forskjell på å ha rett og få rett Le=ere å lage en god avtale enn å løse problemer i re=en 89

89. Vurdering av prosessrisiko Leverandør Erstatning / dagbøter, saksomkostninger, omdømme Oppdragsgiver forsinkelse, saksomkostninger, erstatning, omdømme 90

90. Kravspesifikasjon 5

91. Funksjonelle krav 92

92. tekniske krav 93

93. HIGH LEVEL DESIGN LOW LEVEL DESIGN 94

94. High level Design (HLD) Gives the overall System Design in terms of FuncUonal Architecture and Database design. This is very useful for the developers to understand the ﬂow of the system. In this phase design team, review team (testers) and customers plays a major role. For this the entry criteria are the requirement document that is SRS. And the exit criteria will be HLD, projects standards, the funcjonal design documents, and the database design document. 95

95. LOW LEVEL DESIGN (LLD) During the detailed phase, the view of the applicajon developed during the high level design is broken down into modules and programs. Logic design is done for every program and then documented as program speciﬁcaUons. For every program, a unit test plan is created. The entry criteria for this will be the HLD document. And the exit criteria will the program speciﬁcajon and unit test plan (LLD). 96

96. PILOTERING PROOF OF CONCEPT 97

97. IPR & Opphavsrett 6

98. INDUSTRIELT RETTSVERN OPPHAVSRETT 99

99. PATENT Nyhetskrav Registrering 100

100. VAREMERKE Disjnkjvt i vareklasse Registrering og innarbeidelse 101

101. DESIGN 102

102. Opphavsrett Verkshøyde Tilblivelse 103

103. Opphavsrett Til kildekode 104

104. Åndsverkloven - eksemplarfremstilling § 2. Opphavsre=en gir innen de grenser som er angi= i denne lov, enere= jl å råde over åndsverket ved å fremsjlle varig eller midlerjdig eksemplar av det og ved å gjøre det jlgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i overse=else eller bearbeidelse, i annen li=eratur-‐ eller kunstart eller i annen teknikk. 105

105. Viktige lisensvilkår •  Bruksre= •  Evigvarende eller element av lisens i vedlikeholdsavtalen? •  Eksklusiv / ikke-‐eksklusiv? •  Geograﬁsk begrensning / verdensomspennende? •  ”Sitelisens” •  Hvor omfa=ende er egentlig den? •  Overdragelse jlla=? •  Salg av virksomhet / aksjer / outsourcing •  Hvilke retgheter har kunden jl spesialjlpasninger? Gjenbrukbart? Eksklusivt? 106

106. Spesialitetsprinsippet i åvl. § 39a.Har opphavsmannen overdra= re= jl å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke re= jl å gjøre det på andre måter eller ved andre midler. 107

107. spesialitetsprinsippet •  Avtaler skal tolkes i opphavsmannens favør •  Kan ikke utny=e verket på andre måter enn avtalt •  F.eks. ikke endre kildekoden selv, ikke oppre=holde et historisk arkiv (read only) uten jllatelse 108

108. escrow 109 Deponering av kildekode

109. bruksrett Evigvarende / verdensomfa=ende / ikke-‐ eksklusiv / kun for virksomheten / ikke-‐overførbar 110

110. Risikoanalyse av IT-kontrakter 7

111. Risikoanalyse Bedre føre var enn etter snar av it-kontrakter advokat Kjell Steffner

112. Bruk risikoanalyse og målrettet innsats i innledende faser, fremfor kostbar opprydding når det skjærer seg.! Essensen! 113

113. Risikoer eller risiki?! Risiko og konto " Likheten mellom risiko og konto er at begge ordene har italiensk opphav. Bøyningen på bokmål er: " en risiko – risikoen – ﬂere risikoer – alle risikoene " en konto – kontoen – ﬂere kontoer el. konti – alle kontoene el. Kontiene Språkrådet

114. kontrakten 115 Analyser risiko i Det er helt greit å ta risiko du kjenner

115. Sannsynlighet x Konsekvens = RISIKO 1 2 3 4 5 Konsekvens Veldig alvorlig 5 Alvorlig 4 Moderat 3 Liten 2 Ubetydelig 1 Veldig lav Lav Moderat Høy Veldig høy Sannsynlighet 116

116. Finn Hva kan skje?

117. Analyser Sannsynlighet x Konsekvens = RISIKO

118. Reduser Håndter Overvåk Planlegg

119. Gjenta og oppdater risikoanalysen gjennom hele prosessen 120

120. Systemet kan gjøres veldig avansert og rafﬁnert.! Enkle, selvforklarende rutiner gir høy sannsynlighet for etterlevelse.! Lag et enkelt system for risikoanalyser 121

121. ”KVIKK LUNSJ”-METODEN FINN ANALYSER REDUSER 122

122. Del av helhetlig system! Finansiell Teknisk Juridisk RISIKOANALYSE 123

123. Juridisk risikoanalyse! Compliance Rettssaker Kontrakt Før inngåelse (tilbud/forespørsel) Forhandling Leveranse 124

124. Sannsynlighet x Konsekvens = RISIKO Kategori! Poeng! Varsle! Lav 1-3 Medium 4-9 Prosjektleder Høy 10-14 Ledelse Veldig høy 15-25 Styret 125 1 2 3 4 5 Konsekvens! Veldig alvorlig! 5 10 15 20 25 5 Alvorlig! 4 8 12 16 20 4 Moderat! 3 6 9 12 15 3 Liten! 2 4 6 8 10 2 Ubetydelig! 1 2 3 4 5 1 Veldig lav! Lav! Moderat! Høy! Veldig høy! Sannsynlighet!

125. Plan hvis risikoen inntreffer! 126

126. Eksempel! 127 Referanse! Klausul! Risiko (kortnavn)! S! K! N! Analyse! Tiltak for å minimere risiko! Plan hvis risikoen inntreffer! SSA-K 11.5.6 Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Tap av data anses som indirekte tap, bortsett fra hvor dette skyldes datahåndtering som er Leverandørens ansvar under avtalen. 1 5 5 Uklart formulering mht. erstatning for tap av data gir uklar bestemmelse om erstatningsansvar. Reformuler klausul. Sørg for maxgrense for erstatning. SSA-D 11.5.5 Kunden kan kreve erstattet ethvert direkte tap, herunder tap som skyldes merarbeid og andre direkte kostnader i forbindelse med forsinket driftsstart eller driftsavbrudd, som med rimelighet kan tilbakeføres til forsinkelse, mangel eller annet mislighold fra Leverandørens side, med mindre Leverandøren godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes Leverandøren. Innfører merarbeid som direkte tap 1 5 5 Utvidelse av alminnelig erstatningsansvar Argumenter for at alminnelig kontraktsrett må følges.

127. Policy-dokument for klausuler! Føringer for hvordan ulike klausuler skal håndteres. Hva er akseptabelt? Hva bør reforhandles? Hvor er motstandspunktet? Begynn med de viktigste klausulene og utvikle underveis

128. 129 Klausuler som bør analyseres

129. Ansvar 130 Begrensning Direkte og indirekte tap Tap av data Dagbøter

130. Bruksrett 131

131. Betaling 132

132. Formålsparagraf 133 Gjør den at kravene fra kunden er ”uendelige”? Finnes det en negativ avgrensning av det som skal leveres?

133. Lovvalg og verneting 134 +tvisteløsningsmetode i tingretten eller voldgift?

134. 135 Bilag som bør analyseres Milepæler Kravspesiﬁkasjon Akseptansekriterier

135. Det beste alternativet til en perfekt kontrakt er skikkelige risikoanalyser og målrettede tiltak 136

136. Kontraktsgjennomføring - fallgruver! i. Prosjektledelse ii. Kompetanse iii. Endring av forutsetninger underveis iv. Venter til risiko / mislighold er realisert før noe gjøres v. For komplekst eller mangelfull medvirkning fra kunden vi. Forholdet til frister / fravær av frister vii. Tapsbegrensningsplikt viii. Informasjonsﬂyt i egen organisasjon ix. Informasjonsﬂyt i kontraktsmotpartens organisasjon – interessentanalysen (forankring) x. Er de egentlige suksesskriteriene med i kontrakten? 137

137. -Rapporterer bare risikoene som er lettest å håndtere! -Overser eller undervurderer faresignalene! -Utsetter problemhåndtering! Selektivt utvalg av risikoer? 138

138. Når tvist har oppstått! 139

139. Risikoanalyse for viderekomne! COSO ISO 31000 140

140. Alternativ! risikoanalyse! 141

141. Oppsummering 142

142. Service level Agreements 8

143. Service Level Tjenestenivåavtaler Agreements advokat Kjell Steffner #SLA

144. Krav - tjenesteavtale! • Beskriver krav til tjenester som virksomheten må ha for å understøtte egen forretning/ virksomhet • Angivelse av tjenestenivå og –kvalitet • Innebygget i avtalen eller inntatt som bilag 145

145. Kunden må klarlegge! •  Reelle behov – hva er godt nok? –  Tjenestenivå påvirker pris •  Krever høyt presisjonsnivå og detaljerte spesiﬁkasjoner –  Minst mulig tolkningsrom 146

146. Garanterte ytelsesnivåer! •  Oppetid for applikasjon •  Responstid for applikasjon •  Svartid på helpdesk •  Responstid på helpdesk •  Oppretting/ sperring av brukere 147

147. Oppetid i samsvar med deﬁnisjonene! ! •  Server- eller applikasjonsnivå •  Kan differensiere oppetidskrav –  Høyest i arbeidstiden •  Planlagt vedlikeholdsvindu unntas •  Målepunkt 148

148. Automatisert kompensasjon! •  Leverandøren presenterer uoppfordret rapport •  Krediterer automatisk tjenestevederlaget med kompensasjonen 149

149. Oppfølging av IT-kontrakter 9

150. Endringsordrer

151. reklamasjon

152. metodikk & Prosjektstyring 10

153. Fossefall Eller smidig

154. Prince2 PMBOK RUP scrum

155. Upresise kontraktsvilkår Leverandør TilbudsuUorming er ikke fakturerbart Kunde Kravspesiﬁsering samjdig med andre oppgaver 156

156. ”Det er dessverre ikke forbudt å inngå en dårlig avtale” 157

157. …prosjektlederen overlates jl å kjempe med vilkårene i kontrakten 158

158. interessentanalyse Hvem har interesser i leveransen? 159

159. Scope – innenfor og utenfor kontrakt •  Unngå å levere for mye •  Må ha detaljert forståelse av hva som skal leveres •  Angi hva som ligger utenfor •  Forsinkelser, overforbruk og ukontrollerte endringer Scope creep This phenomenon can occur when the scope of a project is not properly deﬁned, documented, or controlled 160

160. Fastprisspøkelset Tjenester: ✖ Standardiserte ytelser: ✔ •  Stålkontroll på scope •  Hvem vet best av kunde og leverandør – hvor bør risikoen ligge? Varierer •  Medvirkningsforpliktelse •  Skikkelige risikoanalyser 161

161. Tjenester: ✔ Standardiserte ytelser: ✔ Ikke fullt så skummelt, men likevel vikjg å ha kontroll 162

162. 0 5 10 15 20 25 30 Aldri Ikke så oce Varierer Oce Bestandig -Jeg ber prosjektmedarbeiderne lese kontrakten Spørreundersøkelse gjennomført i april 2012 mot prosjektledere i NFP/TEKNA i samarbeid med LYNX advokaKirma 163

163. Sørg for at alle prosjektmedarbeidere kjenner kravene i kontrakten …og vurder om enkelte interessenter også skal få slik informasjon 164

164. 165

165. personvern & Skytjenester 11 Reserve

166. Skytjenester advokat Kjell Steﬀner Ta i bruk på lovlig vis 167

167. tema 1. Et lite utvalg av tjenestevilkår 2. Personvernreglene og -‐ prinsippene 3. Håndhevelse av personvernreglene 168

168. Lisensiering og drift av programvare som en tjeneste 169

169. Skytjenester Applikasjoner plattform infrastruktur 170

170. Noen egenskaper ved skytjenester Fordeler •  Lav pris •  Tilgjengelighet av informasjon •  Datasikkerhet •  Skalerbarhet for ytelse og lagring Ulemper •  Datasikkerhet •  Innlåsing av data •  Standardisert / lite ﬂeksibelt •  Håndtering av personvern 171

171. datatilsynet ”Virksomheter som tar i bruk ne=skytjenester er juridisk ansvarlig, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket.” 172

172. Europeiske menneskeretghetskonvensjon Art 8. ReOen Pl respekt for privatliv og familieliv ”Enhver har re= jl respekt for si= privatliv og familieliv, si= hjem og sin korrespondanse.” 173

173. Utfordring Lovlig håndtering av på tvers av jurisdiksjoner personopplysninger 174

174. tjenestevilkår Et lite utvalg av 175

175. Tjenestene er interessante, men både bransjen og tjenestevilkårene fremstår i dag som 176

176. Tilgjengelighet Forpliktelser Sikkerhet Personvern Erstatning Jurisdiksjon Data innelåst Opphavsre= Svake vilkår 177

177. 178

178. Lovvalg & verneting Switzerland if domiciled in Europe California, USA Kunde: Irland – Microsoc: kundens hjemjng Laws of California, San Fransisco legal venue Norge Switzerland 179

179. Oppetid Available 24 hours a day, 7 days a week 99.9% 99.9% strives for 100% upjme and availability e=erstrebe god kvalitet på tjenesten jl enhver jd The Service Is Available “As Is” 180

180. Tap av data YOU EXPRESSLY UNDERSTAND AND AGREE THAT GOOGLE AND PARTNERS SHALL NOT BE LIABLE TO YOU FOR ANY DIRECT, INDIRECT, INCIDENTAL, SPECIAL, CONSEQUENTIAL OR EXEMPLARY DAMAGES, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO, DAMAGES FOR LOSS OF PROFITS, GOODWILL, USE, DATA OR OTHER INTANGIBLE LOSSES You are responsible for maintaining and protecjng all of your stuff. Dropbox will not be liable for any loss or corrupjon of your stuff, or for any costs or expenses associated with backing up or restoring any of your stuff. påtar seg ikke ansvar for feil, mangler, tap av Kundens data YOU EXPRESSLY UNDERSTAND AND AGREE THAT EVERNOTE, ITS SUBSIDIARIES, AFFILIATES AND LICENSORS, AND OUR AND THEIR RESPECTIVE OFFICERS, EMPLOYEES, AGENTS AND SUCCESSORS SHALL NOT BE LIABLE TO YOU FOR ANY DIRECT, INDIRECT, INCIDENTAL, SPECIAL, CONSEQUENTIAL OR EXEMPLARY DAMAGES, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO, DAMAGES FOR LOSS OF PROFITS, GOODWILL, USE, DATA, COVER OR OTHER INTANGIBLE LOSSES 181

181. ERSTATNING $500,000 OR THE AMOUNT PAID BY YOU HEREUNDER IN THE 12 MONTHS INGEN AV PARTENE KAN HOLDES ANSVARLIG UNDER DENNE AVTALEN FOR MER ENN BELØPET SOM KUNDEN BETALTE TIL GOOGLE I LØPET AV DE TOLV MÅNEDENE FØR AKTIVITETEN SOM FØRTE TIL ERSTATNINGSANSVARET. $100,000 OR THE AMOUNT PAID BY CUSTOMER TO DROPBOX DURING THE TWELVE MONTHS PRIOR TO THE EVENT GIVING RISE TO LIABILITY under ingen omstendighet utbetale noen erstatning som oversjger det Kunden har innbetalt siste 12 måneder SHALL IN NO EVENT EXCEED THE AMOUNT OF FEES PAYABLE BY CUSTOMER TO EVERNOTE UNDER THIS AGREEMENT DURING THE TWELVE MONTH PERIOD IMMEDIATELY PRECEDING THE INITIATON OF ANY CLAIM 182

182. Personvern- Litt om reglene 183

183. Menneskerettighetsutvalget Ny GRL § 102 Enhver har Ret jl Respekt for sit Privatliv og Familieliv, sit Hjem og sin Kommunikajon. Det paaligger Statens Myndigheder at sikre et Værn om den personlige Integritet og om personlige Oplysninger. Systemajsk Indhenjng, Opbevaring og Brug af Oplysninger om Andres personlige Forhold kan kun ﬁnde Sted i Henhold jl Lov. 184

184. Personopplysningsloven § 1. Lovens formål Formålet med denne loven er å besky=e den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Loven skal bidra jl at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og jlstrekkelig kvalitet på personopplysninger. 185

185. Personopplysninger ”Opplysninger og vurderinger som kan kny=es jl en enkeltperson” 186

186. Behandling ”enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammensjlling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter” 187

187. Behandlingsansvarlig ”den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes” 188

188. databehandler ”den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige” 189

189. Sensitive personopplysninger a) rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller polijsk, ﬁlosoﬁsk eller religiøs oppfatning, b) at en person har vært mistenkt, siktet, jltalt eller dømt for en stra‚ar handling, c) helseforhold, d) seksuelle forhold, e) medlemskap i fagforeninger 190

190. Vilkår for å behandle personopplysnger Samtykke Behandling er fastsa= i lov Oppfylle en avtale med den registrerte Behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en re=slig forpliktelse Ivareta den registrertes vitale interesser UUøre en oppgave av allmenn interesse Utøve oﬀentlig myndighet 191

191. Behandling av sensitive opplysninger Behandlingen oppfyller et av de alminnelige vilkårene for behandling av personopplysninger Den registrerte samtykker Behandling er fastsa= i lov Behandlingen er nødvendig for å besky=e en persons vitale interesser, og den registrerte ikke er i stand jl å samtykke Behandling av frivillig registrerte opplysninger 192

192. Konsesjon Det kreves konsesjon fra Datajlsynet for å behandle sensijve personopplysninger De=e gjelder likevel ikke for behandling av sensijve personopplysninger som er avgi= uoppfordret. 193

193. personvernprinsippene 1.  Samtykke eller annet re=slig grunnlag 2.  Proporsjonalitet 3.  Formålsbestemthet 4.  Relevans og minimalitet 5.  Fullstendighet og kvalitet 6.  Informasjon og innsyn 7.  Informasjonssikkerhet 8.  Særlig strenge regler ved behandling av sensijve personopplysninger 9.  Anonymitet og sporfri ferdsel 194

194. Samtykke Behandling av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på •  frivillig, •  u2rykkelig og •  informert samtykke. 195

195. Informert •  Navn og adresse på behandlingsansvarlig •  Hva opplysningene skal brukes jl •  Om opplysningene skal utleveres jl andre, og eventuelt jl hvem •  Om det er frivillig å gi fra seg opplysningene •  Informasjon om innsyn i, retng og sletng av •  Hvor lenge personopplysningene vil bli behandlet eller oppbevart •  At samtykket kan trekke 196

196. Frivillig •  Hva spørres det e=er? •  Hvor belastende vil et samtykke være? •  Er konsekvensene uforholdsmessige om du ikke samtykker? Typisk for å mo=a en tjeneste eller bli ansa= 197

197. uttrykkelig Akjv handling – at du har samtykket – hvilke behandlinger samtykket gjelder – hvilke virksomheter samtykket er gi= jl 198

198. proporsjonalitet •  Innsamling og behandling i overensstemmelse med lovverket •  Rimelig i forhold jl den registrerte •  Registreringen av opplysninger må være proporsjonal med formålet •  I valget av to alternajve løsninger ved behandling av personopplysninger skal man velge det alternajvet som er minst personverninngripende 199

199. Regelbrudd Konsekvenser av 200

200. Tilsyn og sanksjoner Datajlsynet •  Systemajsk og oﬀentlig fortegnelse over innmeldte behandlinger •  Behandle konsesjonssøknader •  Kontrollere at lover og forskricer blir fulgt Konsekvens •  Overtredelsesgebyr •  Pålegg om endring eller opphør av ulovlige behandlinger •  Erstatning •  Straﬀ 201

201. Særegenheter i Forhandlinger 12

202. Program- og maskinvarekjøp •  Ejkk og respekt for leverandørens forretningsmodell •  ”Det ﬁnnes ingen faste priser” •  Prising og forhandling – Trenering av prisforhandlingen – Hierarkisk godkjenningssystem – Ketchupeﬀekt •  Mulig å oppnå jlsynelatende gode raba=nivåer – Kvartalsavslutninger – Bli kvi= konkurrenter 203

203. 204 Vedlikeholdsavgift for gammel programvare ”utenfor support” •  Leverandør – Kostbart å bevare kompetanse på gamle løsninger – Elementet av lisens/bruksre= •  Kunde – Får lite igjen for supportavgicen – Leverandør har reelt se= lavere kostnader kny=et jl det spesiﬁkke vedlikehold nå

204. Intensjons- kunngjøring Med henvisninger jl forsyningsforskricen advokat Kjell Steﬀner 13

205. Når Utforming krav til hjemmel ?

206. NOU 2010:2 ”intensjonskunngjøring for å avskjære muligheten for sanksjoner, hvis anskaﬀelsen likevel skulle vise seg å være en ulovlig direkte anskaﬀelse”

207. Leverandører får mulighet jl å stoppe anskaﬀelsen transparens

208. Oppdragsgiver unngår1. Gebyr 2. Uten virkning 3. Avkortning

209. karens”jdsrommet mellom meddelelsen om kontraktsjldeling og det jdspunktet oppdragsgiver jdligst kan inngå kontrakten” FOA § 4-‐1

210. suspensjonav oppdragsgivers adgang jl å inngå kontrakt

211. § 22-3a.Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt 1. Ved begjæring om midlerjdig forføyning e=er oppdragsgivers beslutning om kontraktsjldeling, suspenderes oppdragsgivers adgang jl å inngå kontrakt når: a. oppdragsgiver har fastsa= en karensperiode e=er § 22-‐3 (meddelelse om kontraktsjldeling og karensjd før inngåelse av kontrakt) tredje ledd, og begjæringen er fremsa= innen utløpet av karensperioden, eller b. oppdragsgiver har kunngjort i tråd med § 18-‐3a (intensjonskunngjøring), og begjæringen er fremsa= innen j dager regnet fra dagen e=er datoen for kunngjøringen. 2. Suspensjon inntrer når begjæringen er forkynt for saksøkte. Saksøkte informeres om suspensjonsvirkningen ved forkynnelsen. 3. Tingre=en skal samjdig som begjæringen sendes jl forkynnelse beramme muntlig forhandling jl behandling av begjæringen. Partene kan samtykke i at behandlingen i stedet skal være skriclig. 4. Suspensjonen varer innjl jngre=en har ta= sjlling jl begjæringen. Suspensjonen opphører likevel jdligst ved utløpet av karensperioden eller j dager regnet fra dagen e=er datoen for intensjonskunngjøringen. 5. Det inntrer ikke suspensjon ved anke over jngre=ens avgjørelse. FORS § 11-‐4a

212. §13A-1 ulovligdirekteanskaffelse ”idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr” foa Tilsvarende FOA § 22A-‐2 FORS § 12a-‐1

213. Uten virkning ulovligdirekteanskaffelse FOA §§ 13A-‐1/22A-‐1 FORS § 12a-‐1

214. Avkortning § 13A-‐1 Re=en skal avkorte kontraktens løpejd (…) når oppdragsgiver har foreta= en ulovlig direkte anskaﬀelse. ulovligdirekteanskaffelse FORS § 12a-‐1

215. § 18-3a Intensjonskunngjøring Oppdragsgiver som anser at det foreligger hjemmel for å jldele en kontrakt uten å kunngjøre konkurransen i samsvar med § 18-‐3 (kunngjøring av konkurranse), kan e=er at jldeling er beslu=et, kunngjøre at kontrakt vil bli inngå=. Tilsvarende i FOA § 9-‐1a FORS § 8-‐5a

216. Ikke krav til aktsomhet NOU 2010:2 “E=er utvalgets oppfatning må direkjvet forstås slik at det ikke gjelder et aktsomhetskrav.”

217. Prinsippene i LOA § 5 er både føringer for prosedyren og tolkningsmomenter for reglene i LOA/FOA

218. Løsningen? Tidsfrister? Alle vilkår? Anskaﬀelsesprotokoll? Hva skal være klart når ”Tildeling er besluttet”

219. Midlertidigforføyning Må ha krav & sikringsgrunn

220. Forskjell på å ha rett og få rett

221. Risikoen for å tape saken Potensiell leverandør Erstatning + saksomkostninger, oppnår i beste fall ordinær konkurranse Oppdragsgiver forsinkelse, saksomkostninger, gebyr, erstatning, omdømme

222. Utforming

223. Min anbefaling til utforming •  Forklar formålet og foranledningen for anskaﬀelsen •  Angi hjemmel for anskaﬀelsen, gjerne med enkel subsumsjon •  Gjør det enkelt for potensielle leverandører å vurdere om intensjonskunngjøringen er korrekt gjennomført eller ei

224. Et godt eksempel ”Det skal gjøres endringer i kildekoden for Artemis-‐porteføljen i„m. løcing av jlpasninger av programvare på Windows XP jl Windows 7. Artemis Internajonal, inc har opphavsre= jl programvaren og råder således over jlgang jl og jlpasninger av kildekoden. Mejer AS er eneleverandør av applikasjonene i Artemis-‐porteføljen i Norge. Enere=en gjelder både salg, implementering, jlpassing og support i det geograﬁske området Norge, Danmark og Sverige. Opphavsre=en jl programvaren innebærer at Artemis Internajonal / Mejer har enere= jl å "fremsjlle varig eller midlerjdig eksemplar", samt at programvaren kun kan beny=es "på en bestemt måte", kfr. åndsverkloven §§ 2 og 39a. Vilkåret "for å besky=e en enere=" i FOA § 14-‐4 c anses derfor oppfylt.”

225. Et dårlig annet eksempel Malvik kommune er oppdragsgiver for den forestående kontrakten. Intensjonskunngjøringen er kny=et jl at kommunestyret i Malvik kommune fa=et vedtak 16/12-‐2013 om å innføre eiendomsska=. Vedtaket lyder som følger: Eiendomsska= utskrives for verker/bruk, næring og bolig i 2014 med ska=esats 2 promille. Hovedrammer for takseringsarbeidet vedtas i egen sak januar 2014. Malvik kommune har jl hensikt å inngå kontrakt med ESKAN AS om totalleveranse av takseringstjenster ved innføring av eiendomsska=. Eiendomsska=etakseringen skjer e=er eiendomsska=elovens § 3 a. Det skal beny=es ne=bre= besikjger-‐app ved taksering av boliger og frijdseiendommer. ESKAN AS har kompetanse og kapasitet jl å gjennomføre prosjektet innen fristen 30. juni 2014. ESKAN AS har kompetanse på jlre=elegging for besikjgelse, både i KOMTEK eiendomsska= og for ne=bre= besikjger-‐app. ESKAN AS har kompetanse og kapasitet jl å føre Matrikkelen for kommunen, og registrere besikjgerdata inn i fagprogrammet KOMTEK. Besikjgerdata fra ne=bre= besikjger-‐app importeres direkte inn i fagsystemet via egne rujner. Nøkkelpersonell hos ESKAN AS som skal arbeide med prosjektet har lokalkunnskap om Malvik kommune. Selskapet har også et gjennomarbeidet konsept for informasjonsbrosjyrer og kommunikasjon med kommunens eiendomsbesi=ere. 19.12.2013

226. Når passer det med en Intensjonskunngjøring?

227. •  Vanskelig å få jl reell konkurranse? •  Eneleverandørsituasjon? –  Forlenge varighet av avtale? –  Integrasjon? –  Mer av samme vare/tjeneste? •  Ny tjeneste? •  Teste markedet? •  Tilknytning på eksisterende rammeavtale? Jf. § 6-‐1(3) •  Høy by=ekostnad? Diskusjon Bare Unntaksbestemmelsene?

228. kjøp av ﬂere programvarelisenser bistand jl endring i kildekode forlengelse av vedlikeholdsavtale

229. eneleverandørsituasjonene Ulovlig ✖ Lovlig ✔ Intensjonskunngjøring Anbudskonkurranse

230. Oppsummering

231. Oppsummering – når/situasjoner •  Unntaksbestemmelsene, f.eks. FOA § 14-‐4 •  Typisk de li= usikre eneleverandørsituasjonene •  Forlengelse av vedlikeholdsavtaler •  Kjøp av ﬂere lisenser jl eksisterende programvare •  Bistand jl å endre kildekode, jf åvl §§ 2 og 39a

232. Oppsummering - hjemmel •  Ikke aktsomhetskrav, men det må foreligge en hjemmel •  Prinsippene i LOA § 5 gjelder alle anskaffelser –  Husk særlig på både god forretningsskikk og høy forretningsejsk standard i den interne saksbehandlingen –  En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse –  Sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører

233. Oppsummering – anbefaling til utforming •  Forklar formålet og foranledningen for anskaﬀelsen •  Angi hjemmel for anskaﬀelsen, gjerne med enkel subsumsjon •  Gjør det enkelt for potensielle leverandører å vurdere om intensjonskunngjøringen er korrekt gjennomført eller ei

234. Oppsummering - Forberedelser •  Vær forberedt på krav om innsyn i saksdokumenter på svært kort varsel •  Ferdigsjll kontrakt med alle vilkår og anskaﬀelsesprotokoll •  I komplekse saker; lag et internt notat med drøcelse av hjemmel, prosessrisiko og omdømmerisiko •  Lag en liten plan for hva dere skal gjøre ved innsigelser eller begjæring om midlerjdig forføyning

235. LYNX advoka]irma DA Hieronymus Heyerdahls gate 1 N-‐0160 Oslo Kjell Steffner ks@lynxlaw.no Tlf 905 11 901 Twi=er: @KSteffner h=p://lynxlaw.no/menneskene/kjell-‐steffner/ Flere presentasjoner på h=p://www.slideshare.net/kjellsteffner/ 236

Inngåelse og oppfølging av it-kontrakter

Esté a ler uma amostra.

Confira estes a seguir

Inngåelse og oppfølging av it-kontrakter

Mais Conteúdo rRelacionado

Semelhante a Inngåelse og oppfølging av it-kontrakter (20)

Mais de LYNX advokatfirma DA (19)

Mais recentes (20)