O slideshow foi denunciado.
Utilizamos seu perfil e dados de atividades no LinkedIn para personalizar e exibir anúncios mais relevantes. Altere suas preferências de anúncios quando desejar.

Madlajente med master i geitost

530 visualizações

Publicada em

Lise Brunborg lager geitost som kan få kresne franskmenn til smile.
Hun vil gjøre bønder stolte og bedre kjent med byfolk.

Publicada em: Alimentos
  • Seja o primeiro a comentar

Madlajente med master i geitost

  1. 1. matkultur Ysteri 24
  2. 2. DTekst og foto: Solfrid Sande et er fredelig og frodig på den store øya i Oslofjorden; Håøya har lenge ligget der som en glemt perle. Nå tusler geitene rolig rundt i det grønne. Lise Brunborg lokker dem til seg. «Kom geitene», roper hun. Lise er inne i de siste dagene av sitt sommerprosjekt med jobb fra syv om morgenen til ti om kvelden. Hun lager hvit geitost/cherve av melken fra kasjmirgeitene. Stavangerjenta Lise Brunborg (29) er osteteknolog, med mastergrad på hvit geitost fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidligere Landbrukshøgskolen) på Ås. Hun har ingen bakgrunn fra gård eller bøn-der i slekten. I barndommen på Madla var ripsbuskene det eneste som minnet om lanbruk. Et besøk hos en venninne som laget ost på en seter forandret alt. ,– Når jeg blir interessert i noe, går jeg helt inn for å finne ut hvordan det henger sammen, og det er jo så kjekt å studere noe alle har et forhold til, sier Lise. Hun forsket på geitemelk, og fant ut at fettkulene i melken sprekker og lager en harskere smak under transport og hard behandling. Det er kunnskap hun bruker nå. For hun ble med geitebonden Helge Haugen og osteselger Yngve Strøm Tingstad på sommereventyret Naturverkstedet på Håøya. På seteren uten strøm og innlagt vann har de produsert femti små hvite geitoster hver dag gjennom en lang sommersesong. Kasjmirgeitene håndmelkes to ganger daglig, og melken bæres de femti meterne ned til Lise på ysteriet. – Vi lever jo som for hundre år siden, og derfor får vi denne unike osten. Her har jeg stålkontroll på melkekvaliteten, og den er fantastisk. De tre har solgt alt de har laget, og måtte si nei til flere som ønsker å selge osten. Osten har vært på menyen hos mesterkokken Bent Stiansen på hans restaurant Statholdergaarden, den har vært solgt i delikatesse-butikker som Manschmanns Matverksted og Gutta på Haugen, og til folk som har tatt turen ut til øya i løpet av sommeren. I tillegg til osten har kasjmirkaramellene og mysebrødet bakt i den vedfyrte ovnen gått unna. De tre kjente ikke hverandre fra før, men har nå overlevd tre og et halv måned med hard arbeid og mye moro sammen. Med ekspertise på hvert sitt området mener de at målet er nådd: å lage landets beste hvite geitost. Kasjmirgeitene har ryddet i landskapet, de har bidratt til et kvalitetspro-dukt, og en øyperle som var glemt, er blitt åpnet på ny. En egen sesongost er blitt skapt, og en sesong til håper de det blir. For Lise er nettopp sesonger viktig, også for geitene, som som normalt melker bare en periode i året. Sammen med Aleksandra Devik i Oikos grunnla Lise Brunborg «Kjøp fra bonden» i Oslo, som nå er blitt til Kooperativet. – Vi ville lære folk å spise sesongvarer, og gjøre dem mer bevisst på at det går an å leve billig når du gjør det. Kooperativet har skapt begeistring og lange ventelister. Kooperativet er mellomleddet, lokale bønder får bedre betalt og flere har nå fått en ny salgskanal. Det er økologiske småskalaprodusenter som ofte blir holdt Madlajente med master i geitost Lise Brunborg lager geitost som kan få kresne fransk-menn til smile. Hun vil gjøre bønder stolte og bedre kjent ← Lise med en kommende produsent av råvare til geitost. →Ysting er hardt og nøyaktig arbeid. ↘ Håøyaosten er en syrefeltsost, som raskt får lav ph og dermed konserveres fort. I osten: melkesopp, løype, syrekultur og havsalt. med byfolk. →→→ 25
  3. 3. matkultur Ysteri utenfor de store kjedene. Byfolket kan bestille en sesongbasert forun-dringspose til 200 kroner, med litt egeninnsats av og til. Turer ut på landet blir det også for å gjøre bønder og byfolk bedre kjent. – Vi må ta vare på matkulturen vår, og da er det viktig at folk i byen får se hva det vil si å være bonde, sier Lise. Hun jobbet tidligere for Småbrukarlaget. Da dro hun rundt for å inspi-rere bøndene til å foredle råvarerene sine, hun holdt kurs og hadde med seg småprodusenter. Atskillige bønder kunne tenkt seg å gjøre det samme, men mange er redde for å satse, fordi arbeidsdagen allerede er full. – De som foredler råvarene, blir stoltere av dem og får et nytt forhold til gården, bemerker Lise. Selv lærte hun mye om dette da hun som nyutdannet syklet fra ysteri «Jeg har en drøm om å grunnlegge et by-ysteri. Jeg vil samarbeide med bøndene utenfor byen og åpne et læringssenter der jeg holder ostekurs» Lise Brunborg, osteteknolog 26
  4. 4. til ysteri i Trøndelag. Hun startet på Gangstad på Inderøy, landets eldste gardsysteri. Det er nettopp foredlingen som gjør at neste generasjon på Gangstad vil ta over, og produksjonen må igjen utvides for å dekke et-terspørselen. Nå ser Lise Brunborg mot USA. Hun drømmer om en sykkeltur i del-statene Vermont og Oregon. Der finnes mange små innovative ysterier med folk som er flinke til å fortelle historier om produktene sine. Noe nordmenn ikke er, men mulighetene finnes. Vi har en unik ressurstilgang i Norge, og den må vi bruke, mener Lise Brunborg. Hun er glad hun ble med på prosjektet på Håøya, selv om det var en utfordring for en rastløs sjel å være isolert på en øy så lenge. Venner og familie forstår ikke alltid hva hun driver med, for ting er så annerledes enn bylivet de er vant til. Stavanger blir basen senere i høst. Her har hun kjæreste, og hun savner havet og fjellene etter ti år borte. Hun skal klekke ut nye prosjekter og ta lappen. Hun har innsett at sykkelen ikke strekker til når hun farter rundt så mye på landet. En venninne kobler henne stadig med spennende folk i et forsøk på å få henne tilbake til Stavanger for godt. Lise synes det skjer mye bra i Øs-tre bydel, en slags motreaksjon til oljeglattheten som hun synes preger Stavanger litt. Hun har hørt rykter om en ny mathall i Østre bydel, og da begynner tankene og ideene å forme seg. – Jeg har en drøm om å grunnlegge et starte by-ysteri. Jeg vil samar-beide med bøndene utenfor byen og åpne et læringssenter der jeg holder ostekurs, sier Lise Brunborg. – Jeg har ingen bønder i familien. Det nærmeste jeg kommer landbruk er ripsbusker i hagen vår, forteller Lise. 27

×