Knutepunktutvilling
Hva er det for noe?
Nettverk for grønn mobilitet
Drammen
Peter Butenschøn
20. september 2017

Noen utfordringer
med knutepunktene
en kjølig høstmorgen….

1.
Norge urbaniseres

Andel av befolkningen i eller utenfor byer / tettsteder
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1835
1855
1875
1900
1920
1946
1960
1980
2001
2009
Prosent
Befolkningen i tettsteder
Befolkningen utenfor
tettsteder
Kilde SSB, 2010

2.
Økonomisk dynamikk i
bymessige strøk

3.
Konkurransen mellom steder
og regioner er tøff

4.
Påvirkning kommer utenfra –
Sosialt og kulturelt ønske
om det bymessige

Alle nordmenn har
vært på tur i Syden

Arbeidets by

Fritidens by

Lillestrøm

Er også vi blitt et byfolk?
til og med
folk i Drammen?

5.
’Det grønne skiftet’ –
Prioritering av det bærekraftige
miljøvennlige tettstedet

Regjeringen sier at
den ønsker:
Tettere utbygging i gang- og
sykkelavstand til
kollektivknutepunkter

Dette handler om forventninger -
om tilbud og tjenester –
og om kvalitet
i tettstedene

Dette handler om forventninger –
om en fornuftig klimapolitikk
og om bymessig kvalitet
Men det handler også om
å være konsekvente i en
politisk hverdag…

Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

Shopping
er noe annet
enn handel
(og erstattes
ikke av
e-handel)
Sykehuset i Østfold

…og i Alta

Lillehammer

Byene var knapt nok med
under byggingen av
det moderne Norge…

Doré: Fleet Street, London 1872

Grünerløkka

Le Corbusier
Visjon for Paris 1929

Oslo, Grünerløkka

Transportanalysen for Oslo, 1965

Drømmen om Soria Moria

Drømmen om Torshovdalen

Noen bymessige forutsetninger
for at knutepunkt-politikken
skal kunne fungere:

1
Forventninger om kvalitet
er dramatisk endret
i det moderne Norge

Hva er kvalitet?

Nittedal

Boligsaken 1955

Boligsaken
50 år senere

En kopp kaffe kr. 0,15

En kopp kaffe kr. 20.-

En kopp kaffe kr. 40

En kopp kaffe
kr.100.-

2
Handel er viktig for bruken av sentrum

Vinstra

Ringebu

3
Trafikk kan ødelegge
knutepunktets brukbarhet

Seljord

Oppdal

Rudshøgda

Lillehammer før ’94

Lillehammer ’94

Lillehammer

4
Byens og landsbyens omgivelser
er viktige for folk

Stavanger

Trondheim

Lillehammer
Bylivet foregår fra 0 – 3 meter over bakken

Grimstad

Oslo, Barcode i Bjørvika

Alle foto er tatt på fem hundre meters hold

Bjørvika, Dronning Eufemias gate

Vinkelplassen, Majorstua

Hva kan dette bety
for en nasjonal knutepunkt-strategi?

Hva kan dette bety
for en nasjonal knutepunkt-strategi?
Et knutepunkt er noe
mye mer enn et
transportknutepunkt
Et knutepunkt er en bymessig
funksjonell samlokalisering

Hamar 1874

Hamar, JBV trasé vest

Hamar, Entasis, trasé øst

knutepunktutvikling er
eller bør være
politisk styrt!
Det betyr kanskje at
det må gjøres noen strategiske
(upopulære) prioriteringer
utenfor sektorkontorene

Hva er viktig for et
bymessig knutepunkt?
Det er snakk om noen
avgjørende kvaliteter –
* Tett bygningsstruktur
* Små avstander
* Rik funksjonsmiks
* Sosial tetthet
* Inviterende offentlige rom

Derfor, fire konklusjoner:

1
Nordmenn er blitt
et byfolk –
og vil bo i gode byer
og landsbyer

2
Vi har behov for
knutepunktets mangfold
og kvaliteter

3
Det må bygges for begge
hjernehalvdeler

4
Stedsutvikling er ikke det
samme som eiendomsutvikling

4
Byutvikling er ikke det
samme som eiendomsutvikling
Og knutepunkt er noe
mer enn et transportknutepunkt
Husk hva som er høna
og hva som er egget!

Takk!
Peter Butenschøn

Hva består det bymessige av?

Hva består det bymessige av?
Er norske byer delaktig i en
europeisk bytradisjon?

Tja

Siena

3
Handel er viktig for bruken av sentrum
Siena

Siena

Paris 1861

Madrid

Kristiansund

Lærdalsøyri

Farsund

Lillehammer

Ålesund

Ålesund 1904

Ålesund

Fredrikstad, Gamlebyen

Oslo, Karl Johans gate

Drammen

Isak Sellanraa

” Byer er mer produktive.
Sterke regionbyer er både den beste
distriktspolitikken og det beste for
god vekst i produktiviteten”
Professor Jørn Rattsø,
Kommisjon for Produktivitet
10.2.2015

Ålesund
Byutvikling knyttet til bybane

Men -
byene var knapt nok med
under byggingen av
det moderne Norge

Ringebu