PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON Ensjø gjennomgår en transformasjon fra en bydel dominert av bilforhandlere til et urbant område med 5-7000 boliger, nye arbeidsplasser, service- og kulturtilbud. Grunneiere og utbyggere har en sentral rolle i transformasjonen av dette sentrale byområdet. Med en kompleks eierstruktur har organisering av grunneiere og utbyggernes rolle vært viktig for en effektiv gjennomføring, og for samhandling med kommune og andre aktører.

1. Bjørn
Thorkildsen
27.03.2014

2. Transformasjon
fra
bilby
<l
boligby
Utbyggerens
rolle
og
ansvar
i
utviklingen
av
Ensjø
Bjørn
Thorkildsen
27.03.2014

3. Dagens
temaer
• Vår
mo<vasjon
for
å
kunne
være
engasjert
på
Ensjø
i
15
år
• Grunneierens/utbyggerens
rolle
i
utviklingen
av
Ensjø
• Offentlig
og
privat
samarbeid
• Status
i
dag
og
våre
tanker
om
frem<den

4. Ensjø 2004

5. Christiania 1816
192 år etter anleggelsen
Bilbyen Ensjø november 2006

6. Ensjø i Oslo

7. Ensjø for 10 år siden
• Frem til begynnelsen av 2000-tallet var Ensjø et
område som var preget av:
– Mange bilforhandlere (bilbyen)
– Mye lagervirksomhet
– Tiedemanns tobakksfabrikk
– En del småindustri, og en del virksomheter som krever
store arealer
– Flere store høyspentledninger i luftspenn
– Dvs: Arealutnyttelsen har vært veldig lav

8. Grunneiernes samarbeidsform
Etablering
av
grunneierforening

9. Grunneierforeningen
• Sette Ensjø på kartet – skape blest
• Felles markedsføring av bolig/næring
• Medlemmene representerer mer enn 50 prosent av
utbygningspotensialet
• Årlig budsjett: 500 000 – 600 000 kroner
• Blant annet deltatt i:
– planleggingsprogrammet
– arbeidsgruppen for VPOR (Veiledende prinsipplan for det
offentlige rom)
– analyse av infrastrukturkostnader (1 mrd. kroner per 2010).

11. Prinsipp
for
utnyOelse
og
etasjetall

12. Prinsipp
for
hovedgrepet
for
trinnvis
og
fleksibel
utvikling

14. Ensjømodellen
1. Planleggingsmodell
– Ingen bindende arealplan på toppen.
– Planleggingsprogram for Ensjø vedtatt i 2004 – gir føringer for arealbruk.
– Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø – gir føringer for utviklingen av det
offentlige rom.
– De private grunneierne utarbeider reguleringsplaner, som behandles på vanlig måte i
Oslo kommune. De offentlige tiltakene reguleres normalt inn i disse reguleringsplanene.
2. Gjennomføringsmodell
– Den offentlige infrastrukturen finansieres gjennom et spleiselag mellom Oslo kommune
og de private grunneierne.
– De private grunneiernes/utbyggernes bidrag avtales gjennom utbyggingsavtaler.
– Det er dannet en egen kommunal gjennomføringsorganisasjon under Bymiljøetaten, som
har ansvar for å bygge de fleste offentlige tiltakene.
– Også åpning for at de private utbyggerne bygger offentlige tiltak. Dette avtales i så fall i
utbyggingsavtalene.
3. Samarbeidsmodell
– Formaliserte møter (4 – 6 i året) mellom grunneierne og Oslo kommune
– Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har fått et særskilt ansvar for å koordinere
planlegging og gjennomføring av transformasjonen på Ensjø. Grunneierne har dermed en
kommunal etat de kan kontakte, når de trenger bistand fra kommunen.
Oslo
kommune
-­‐
Eiendoms-­‐
og
byfornyelsesetaten

17. Status bygging av boliger
• 8 større boligprosjekter med ca. 1 200 leiligheter er
ferdigstilt.
• 4 boligprosjekter med totalt ca. 400 leiligheter er
under bygging:
– Marienfryd trinn 4 og 5 (Veidekke)
– Hovinbekken (JM Norge AS)
– Malerhaugveien 34 (JM Norge AS)
– Stålverksparken borettslag (OBOS)
• 4 nye boligprosjekter er lagt ut for salg, og
byggestart planlegges i løpet av 2013:
– Marienfryd trinn 6 (Veidekke)
– Gladengen park (OBOS)
– Tiedemannsbyen – Petersborgkvartalet (Skanska)
– Malerhaugen Park (Neptune Properties AS)
• Ca. 1 750 leiligheter er bygget eller under bygging
eller lagt ut for salg siden starten av
transformasjonen.
• Dvs. at ¼ av transformasjonen er igangsatt.
Oslo
kommune
-­‐
Eiendoms-­‐
og
byfornyelsesetaten

18. Ensjø T-banestasjon
• Opprinnelig stasjon ferdig i 1966
• Oppgradert til moderne standard i
2012 – 2013
• Byggherre: Sporveien AS, i nært
samarbeid med Oslo kommune
• Totalkostnad ca 230 mill. kroner.
• Hensikten med oppgraderingen
var å tilrettelegge for:
• Økte trafikkmengder som
følge av Ensjøutbyggingen
• Senere utbygging av boliger
rundt og over stasjonen.
• Ca 50 prosent av stasjonen er
dekket av et miljølokk. Dette lokket
vil i utgjøre uteoppholdsarealene
for framtidige boliger over
stasjonen.
Oslo
kommune
-­‐
Eiendoms-­‐
og
byfornyelsesetaten

19. Christiania 1816
192 år etter anleggelsen
Bilbyen Ensjø november 2006

20. Gladengveien 2020?

21. Våre erfaringer på Ensjø
• Det er i dag 15 år siden det var oppstart av
transformasjonen
• Stort engasjement over tid
• Transparente prosesser offentlig/privat
• Ulike utgangspunkter/mål
• Hvordan kan tidsforbruket reduseres?

22. Ensjøbyen 2025?