1. Bergindustriens syn på
deponering i sjø
Elisabeth Gammelsæter
Norsk Bergindustri
Geoforsknings seminar
Deponering av gruveavfall i
norske fjorder – hva vet vi om
konsekvensene?
Litteraturhuset i Oslo
25. april, kl. 11.00

2. Alt som ikke gror er
mineraler –
og alt som gror
trenger mineraler!

3. Vi er her for å fylle samfunnets behov for mineraler!
Bergindustrien
langs livets landevei..

4. Ressursknapphet
Verdens befolkning øker
- mot 9 mrd. i 2050
Global urbanisering
Hver person forbruker
15-18 tonn mineraler pr. år

5. Maktforskyvning i global økonomi
Makt flyttes fra vest til øst
Forskyvning av økonomisk tyngdepunkt og dermed av makt fra Vesten til
BRIC-land med flere…
Folkerike land tar kontroll over egne og andre ressurser
(jf. Kina i Afrika)
Europa må tenke langsiktig ressursforsyning
(forbruker 20% av verdens malm og mineraler – produserer < 4%)
Norsk Bergindustri/norske myndigheter: direkte dialog med EU-
kommisjonen
Europa er like interessert i våre ressurser som vi er i markedstilgang

6. Behov for samfunnsaksept
Utfordring nr 1!
Lett å se problemene
– Negative lokale konsekvenser en
ikke kommer unna:
Støy
Støv
Trafikk
Hull i bakken….
NIMBY (Not In My Back Yard!)
– Men andre steder…
Forekomstene kan ikke flyttes
– Valg mellom å ta ut eller ikke
– Skånsom drift er en forutsetning i
2012
God interessenthåndtering er
viktig!
Norge har vært heldig nok til å
få geologiske ressurser
Disse må forvaltes!

7. Norge:
Aftenposten
24.mars 2010

8. Framtidens bergindustri
Sentral i grønne
industrier
– Vindkraft
– Solcelle
– Hybridbiler
– Elektriske batterier
Nanoteknologien
kommer
– Nye mineraler
– Nye anvendelser

9. Regjeringens mineralpolitikk
Mineralloven
Regjeringens
nordområdemelding
Den kommende
mineralstrategien
Norsk Bergindustris oppfatning:
– Norge har i for liten grad hatt en
mineralpolitikk
– Myndighetene har i utilstrekkelig
grad vært bevisst mineralene som
ressurs
– Vi ser derfor fram til regjeringens
mineralstrategi
Viktig: utfordringene er
nasjonale – en mineralstrategi
må gjelde hele landet og ikke
bare nordområdene!

10. Norsk Bergindustri siden etableringen:
Hardt arbeid mot
myndigheter og
interessenter:
– Forankring og
dialog om
behovet for en
mineralstrategi
– Mineralstrategien
er vår aller
viktigste sak

11. Brevet til Jens
Hvorfor: I forbindelse med innspurten i
mineralstrategien gjøre regjeringen og
statsministeren personlig oppmerksom på visse
forhold som er av spesiell betydning for
bergindustrien:
Innhold:
Formålet med strategien bør være
– å løfte og forankre samfunnets behov for mineralske
ressurser
– Strategien bør sammen med mineralloven utgjøre en
samlet mineralpolitikk
Viktig at kontroll- og tilsynsorganer har Norsk Bergindustri treffer
troverdighet i befolkningen, hos motstanderne og Jens Stoltenberg og
internt i forvaltningen
Karl Eirik Scjhødt-Pedersen
Problematisk at enkelte reiser spørsmål om
utredernes troverdighet fordi de er "kjøpt og om muligheter i nord
betalt" – det er de ikke! Hvem skal ellers betale i Kirkenes i juni 2011
nye tiltak om ikke tiltakshaver?
En tydeliggjøring av regjeringens forventninger til
regionale og lokale myndigheter:
– Vurdere hvilke ressurser finnes
– Legge til rette for aktivitet
– Hindre utilgjengelighet gjennom arealbruk som kommer
i konflikt med

12. Arealkonflikter
Norge er et land som tradisjonelt er
planlagt ut fra tanken om at vi har god
plass – Fritid:
Har vi det? Hytter/ro og fred
En grusrygg: – Konflikt med støy, trafikk og støv
– Populært sted å bygge/utsikt – Vern/biologisk mangfold:
– Ofte grunnvannsreservoir Konflikt med behov for
infrastruktur/inngrep
– Byggeråstoff
– Kulturminner:
– Det grønne: vern/biologisk mangfold
Generelt: eldre enn 1537 er
osv.
automatisk fredet
Mineralske råstoffer ligger der de ligger: – Innebærer k rav om prosess rundt en
del eldre spor av sivilisasjon inkl.
– Valg mellom etablering eller ikke bålgroper og lignende, også relativt
enkle spor
Inngrep kan gjøres mer eller
Kostnader bæres av
mindre skånsomt tiltakshaver
– Byggeråstoff: nærhet til markedet en Samiske kulturminner eldre enn
begrensning 100 år
– Grus i Finnmark ingen løsning for å dekkes
Oslos behov

13. Deponi – vår viktigste miljøutfordring
Tre valg:
1. Redusere avfall
Avhenger av teknologi
At det fins et marked for
restproduktene
Avstand til markedet
2. Landdeponi
Titania det eneste i drift i Norge
Har sine konsekvenser
– Støving
– Avrenning
– Sikring et poeng
– Volum gir ruvende størrelser
3. Sjødeponi NHD har bedt Institutt for geologi
Norge er heldig som har fjorder og og bergteknikk om søknad om et
mulighet
forskningsprofessorat om
oppredning, flotasjon og deponi, -
Livet kommer tilbake etter avslutning skulle vurderes statsbudsjettet
2012 – kom ikke da

14. Fiskarlaget: figur om Gruvedrift med utslipp/deponering i sjø:
I drift : 3 bedrifter Under utredning: 2
I drift Annen løsning: 1 bedrift
bedrifter
Nussir ASA (under utredning) Sydvaranger gruve AS (utvidelse)
2 mill. tonn avfall per år (15 år), spredning av finmateriale 9 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale
Tungmetallproblematikk Giftige kjemikalier?
Kjemikaliebruk? Nasjonal laksefjord
Nasjonal laksefjord og gyteområde for kysttorsk
Rana Gruber AS (søkt om utvidelse)
3 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale
Giftige kjemikalier?
Nasjonal laksefjord
Hustadmarmor AS Norsk bergindustri
< 700 000 tonn avfall per år totalt (2010):
Kjemikaliebruk? • 10, 89 mrd.
omsetning
• 84 mill. tonn
Nordic Mining AS (under utredning) • 5 500 årsverk
6 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale • 1190
Kjemikaliebruk? produksjonssteder
Viktig gyteområde for kysttorsk, viktig oppdrettsområde • 790 bedrifter
Nasjonal laksefjord i indre del av fjorden Norsk Bergindustri:
• >80% av tonnasjen
• 114 hovedmedlemmer
Titania AS
2-3 mill. tonn avfall per år
Landdeponi
Framtidig utslipp på Dyngadjupet? (gyteområde for sild)

15. MIFU – Smart Mine of the Future
Vision 2030
Boliden, LKAB,
KGHM Polen +
utstyrsleverandører
Antyder 30%
redusert deponi men
ikke 100% løst innen
en slik tidshorisont

16. Norsk Bergindustri ønsker ikke en prinsipiell
vurdering for eller mot sjødeponi
Bærekraft i det enkelte tilfellet må være
målet
Landdeponi er slett ikke ukomplisert, bl.a.
i forhold til avrenning og sikring
Vi kan ikke si nei til bergindustri
– Vi klarer oss ikke uten og kommer neppe noen
gang til å gjøre det
Norge har et ansvar overfor verden til å
bidra med våre ressurser
– Det er ikke sånn at vi kan outsource all aktivitet
som har negative effekter til den tredje verden og
så sitte og nyte godt av sluttproduktene
Hvor relevant er det å sammenligne seg
med bl.a. Papua New Guinea selv om
begge tillater deponi i sjø
Vellykkede erfaringer fra Norge kan på
sikt også legge grunn for ny praksis
andre steder

17. Norsk Bergindustri ønsker å dokumentere
at deponi i sjø kan være best praksis
Deponiarbeidsgruppe bestående av bedrifter
som deponerer
• Dialogkonferanse om forutsetninger for
samtidig tilstedeværelse arrangert sammen
med Fiskarlaget 2011
• Initiativer for kunnskapsutvikling 2012:
• Guidelines - Kjeøy kompetansesenter
• Best Available teknikk og praksis
• Stedegen vurdering
• Forankres inn mot EU
• Basert på erfaringer
• Faktabasert innspill i den norske
debatten

18. Bærekraft i bergindustrien
Brundtland-
kommisjonens
definisjon:
– en samfunnsutvikling
som imøtekommer
dagens konsumbehov
uten å forringe
mulighetene for
kommende
generasjoner til å få
dekket sine
Diskutert
miljøkonferansen
2011
Ikke fornybar ressurs

19. Konklusjoner
Vi er ikke i mål
Konstant fokus på
kunnskapsutvikling
Bestrebe seg på å gjøre ting
så lite belastende som mulig
Norsk Bergindustri: stimulere
enkeltbedrifter til å bli bedre
Miljørapportering:
– En måte å sette mål og måle
endring på
Dialog miljøorganisasjoner:
– Bellona ekstern ressursperson i
Norsk Bergindustris miljøkomite

20. Arbeidsdeling
Myndighetene: legge til rette, bl.a. ved å
tørre å være langsiktige
Bransjen: se mulighetene
Bransjeforeningen: være vårt ansvar
bevisst
– Internt i bransjen: stå for positive holdninger,
være på lag med samfunnet
– Eksternt: fremme bransjens interesser ved å
synliggjøre vår positive rolle