Fremtidsfullmakt
-et fullmakts-alternativ til vergemål
Eivind Kalvatn - Statsforvalteren i Rogaland

• Bakgrunn og historikk
-om hensyn bak ordningen
-om retten til å inngå avtaler/fullmakter
-om rettstilstanden før vergemålsloven av 2013
-om forskjellen mellom fullmakt og fremtidsfullmakt
• Den typiske fremtidsfullmakten
-hvordan gå frem (enkelt forklart)
-eksempler på fremtidsfullmakter
-hva kan fremtidsfullmakten omfatte?
-hva må en fremtidsfullmakt inneholde? (formkrav)
-hva kan ikke overlates til fullmektigen
• Ikrafttredelse – når begynner den å gjelde?
• Stadfesting av ikrafttredelse
-hva innebærer stadfesting formelt?
-hva innebærer stadfesting i praksis?
Statsforvalterens kontroll/tilsyn med fremtidsfullmakter

- Ny vergemålslov trådte i kraft i 2013
hvor ordningen med fremtidsfullmakter
for første gang ble introdusert i
vergemeålslovens kapittel 10:

Bakgrunn og historikk
• Behovet for formelle fremtidsfullmakter har vokst frem i takt med økt
levealder
• Om lag 101 000 personer lever med demens i Norge i dag, og det
forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende
antall eldre.
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

• Bruken av fremtidsfullmakter har lenge vært vanlig i
angloamerikanske land som «continuing powers of attorney»
• I enkelte land, f. eks Skottland, opprettes fremtidsfullmakter nærmest
rutinemessig tidlig i livet og ikke sjelden samtidig med investering i
bolig.
• Av de nordiske landene vedtok Finland, Sverige og Danmark ganske
sammenfallende regelverk om fremtidsfullmakter som Norge.
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

• I Danmark registreres fremtidsfullmakter både ved opprettelse og ved
ikraftsettelse. Registrering ved opprettelse er en gyldighetsbetingelse.
• I Danmark var det etter at loven hadde virket i snaut fire år, opprettet
91 371 fremtidsfullmakter. Av disse fullmaktene var 880 satt i kraft.
• Om vi legger til grunn at forholdet mellom opprettelse og
ikraftsettelse av fremtidsfullmakter er om lag det samme i Danmark
og Norge, er det en rimelig antakelse at det er opprettet ca. 60 000
fullmakter Norge (ca. 43 000 vergemål)
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

Hensyn bak fremtidsfullmaktsordningen
• Styrker den enkeltes selvbestemmelsesrett på en forsvarlig og
gjennomtenkt måte som sikrer notoritet (etterviselig og
kontrollerbar).
• Ikke nødvendig å avvente eller innhente en avgjørelse fra en offentlig
myndighet, men allikevel mulighet for «stadfestelse»
• Sparer det offentlige for utgifter til opprettelse og oppfølging av et
ordinært vergemål (kan helt eller delvis erstatte vergeordningen)
Mindre byråkrati.
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

Utgangspunktet: Retten til å inngå avtaler/gi
fullmakter
• Alle som har passert myndighetsalderen har i utgangspunktet rettslig
handleevne
• I dette ligger at man kan forplikte seg rettslig, for eksempel ved å inngå
avtaler.
• Hvis en persons mentale kapasitet blir redusert, for eksempel på grunn av
demens, kan dette medføre reduksjon eller bortfall av den rettslige
handleevnen.
• I Norge er det et ulovfestet prinsipp at man ikke kan inngå en avtale med
en person med en alvorlig sinnslidelse (demens). Dette følger og av regler
om ugyldige viljeserklæringer i avtaleloven (redelighet og god tro)
• I slike tilfeller blir det behov for at andre kan treffe avgjørelser på
personens vegne.
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

Gyldigheten av fullmakter når en har blitt dement?
• Før 2013 var det ikke klart om en gyldig kunne opprette fullmakter som
skulle fortsette å gjelde etter at fullmaktsgiverens mentale kapasitet var
blitt så redusert at han eller hun selv ikke lenger kunne inngå rettslig
bindende disposisjoner.
• Tidligere avtalelov § 22 bestemte bare at fullmakter mistet sin virkning hvis
fullmaktsgiveren ble umyndiggjort ved dom.
• Loven regulerte ikke spørsmålet om hva som ville skje med en fullmakt
hvis fullmaktsgiveren bare rent faktisk mistet sin handleevne (demens),
uten formelt å bli fratatt den ved umyndiggjøring.
• Det var derfor behov for ny lovgivning for å sikre at man skal kunne
opprette fullmakter som vil være i kraft også etter at man eksempelvis har
pådratt seg alvorlig demens.
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

Forskjell mellom vanlig fullmakt og
fremtidsfullmakt
• Med den nye vergemålsloven ble avtaleloven § 22 endret til å omfatte
ugyldighet for vanlige fullmakter i alle tilfeller der fullmaktsgiver blir
ute av stand til å inngå rettslig bindende disp.
• En ny fullmaktstype presenteres med strengere krav til form:
fremtidsfullmakten.
• Til forskjell fra en vanlig fullmakt fortsetter altså en fremtidsfullmakt å
gjelde OGSÅ etter at fullmaktsgiver har mistet sin faktiske rettslige
handleevne.
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

Enkelt forklart:
• De fullmakter fullmaktsgiver tidligere har utstedt faller bort når
fullmaktsgiver ikke lenger forstår betydningen av og innholdet i disse
• Hensynet bak regelen er at fullmaktsgiver fra dette tidspunktet
gjerne vil være ute av stand til å vurdere om fullmektigen ivaretar
hans eller hennes interesser på en god måte, og å trekke tilbake
fullmakten (skal ikke blir «fanget»). Fra dette tidspunkt vil det derfor
kun være gyldig opprettede fremtidsfullmakter som kan benyttes.
Bakgrunn og historikk, hensyn bak ordningen

Den typiske fremtidsfullmakten
• Stor variasjon i utforming, fra mange sider til kun et håndskrevet ark.
• Noen bruker advokat, men de fleste oppretter fullmakten selv
• Fullmaktsgiveren har passert 60 år
• Fullmektig er oftest barn
• En del felles/gjensidige fullmakter mellom ektefeller
• Typisk innhold:
• Begrenset økonomisk fullmakt
• Selge bolig/leilighet når fullmaktsgiver får fast sykehjemsplass
• Fordele overskudd fra salget (gave/arveforskudd/testament)
• Betale fullmaktsgivers utgifter
• Disposisjonsfullmakt over bankkonti
Hvordan ser en fremtidsfullmakt ut?

Hvordan gå frem – enkelt forklart:
• Det må fremgå at det skal være en fremtidsfullmakt.
• Man må utpeke en eller helt flere fullmektiger
• Man må si noe om hva fullmektigen skal gjøre på ens vegne, typisk
betaling av regninger, salg av hus, utdeling av arveforskudd, utpeke
nærmeste pårørende osv.
• Det må være to vitner som er til stede når du signerer.

Hva kan fullmakten omfatte?
Utgangspunktet er at det er opp til fullmaktsgiveren å bestemme hva
fullmakten skal omfatte.
Fullmaktens omfang må fastlegges ved tolking, der formålet vil være å
komme frem til hva som var fullmaktsgiverens hensikt ved opprettelsen av
fullmakten.
• Økonomiske og personlige forhold (særlig personlige forhold krever
hjemmel i lov, kommer tilbake til)
• Kan være vid (generalfullmakt) eller konkret (med eksempler).
• Kan begrenses til kun å gjelde bestemte områder som for eksempel salg av
bolig og betaling av regninger
• Kan omfatte rettigheter som nærmeste pårørende kan ha etter
helselovgivningen (pbrl 1-3), rett til medvirkning og informasjon -
helsehjelp
Hva kan fullmakten omfatte?

Hvordan ser en fremtidsfullmakt ut?

Hva må en fremtidsfullmakt inneholde?
(innholds og formkrav)
• Må fremgå at fullmakten skal ha fremtidsvirkning (§ 80)
• De øvrige formkravene følger av vergemålsloven § 81 og er
absolutte krav
• Skal gjøres skriftlig med to vitner
• Fullmaktsgiver må signere fremtidsfullmakten eller vedkjenne seg
sin underskrift mens to vitner sammen er tilstede
• Vitnene skal signere mens fullmaktsgiveren er tilstede
• Fullmektigen kan ikke være vitne. Heller ikke fullmektigens
nærmeste familie kan være vitner (ektefelle, samboer, foreldre,
barn og barnebarn)
Formkrav

Hva kan ikke overlates til fullmektigen
• Særlig personlig forhold § 80 (3):
• «Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap,​ erkjenne farskap,​ samtykke til
donasjon av organer,​ opprette eller tilbakekalle testament​ eller samtykke til tvang og
kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten
særskilt hjemmel i lov»
• En fullmektig kan blant annet ikke samtykke til donasjon av organer eller til tvang mot
fullmaktsgiveren, uten at det kan påvises en særskilt hjemmel i lov for at fullmektigen kan inneha en
slik kompetanse
• Inhabilitetsregler: Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker der
han eller hun ville vært inhabil som verge. MEN kan gjennomføre disp som fremgår
av fullmakten.
Hva kan fullmakten omfatte?

Ikrafttredelse: Når begynner den å gjelde?
• Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren er i en tilstand som beskrevet i
vergemålsloven §78:
• «….på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand
til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten»
• Det er fullmektigen som skal ta stilling til når fullmakten trer i kraft
• En fullmektig vil ha et objektivt erstatningsansvar for at han eller hun handler etter gyldig
fullmakt, jf. avtaleloven § 25 og har derfor en egeninteresse i å sørge for å ikke handle før
det er på det rene at fremtidsfullmakten er i kraft
• Både psykiske og fysiske forhold kan medvirke til at personen ikke lenger evner å ivareta
sine interesser
• Det rettslige begrepet «sinnslidelse» vil omfatte alle tilstander som etter den rådende
medisinske oppfatning til enhver tid regnes som dette. Demens er nevnt særskilt fordi
dette anses som svært praktisk.
• Med «alvorlig svekket helbred» siktes det til alle former for alvorlig helsesvikt som kan
medføre at en person ikke selv kan ivareta sine interesser. En slik helsesvikt vil oftest
være av fysisk karakter. Skal forstås likt som vgml § 20. Begrepet er også ment å omfatte
«Blindhed, manglende Taleevne eller anden legemlig Mangel eller Skrøbelighed» i
umyndiggjørelsesloven § 1 nr. 2. Ikrafttredelse

Stadfesting av ikrafttredelse
• Man har i loven ikke gått inn for en ordning med obligatorisk offentlig
stadfesting av fremtidsfullmakter slik som i Danmark.
• I stedet har vi en mellomløsning, der Statsforvalteren kan stadfeste at
en fremtidsfullmakt er trådt i kraft på forespørsel fra fullmektigen.
• Oppfyller fremtidsfullmakten lovens vilkår er den gyldig uavhengig av
Statsforvalterens stadfesting av ikrafttredelse
• Behov for stadfesting kan for eksempel oppstå der en tredjeperson
ikke ønsker å inngå avtale med fullmektigen bare på grunnlag av
fullmektigens egen vurdering av ikrafttredelsen av fullmakten.
Statsforvalterens stadfesting av fremtidsfullmakten

Hva innebærer stadfesting formelt?
• Stadfesting av fremtidsfullmaktens ikrafttredelse har bare betydning
som bevismoment overfor tredjepersoner.
• Den har ikke betydning for om en fremtidsfullmakt er gyldig eller i
kraft, og er ikke å anse som et enkeltvedtak.
• Spørsmål om fullmaktens gyldighet kan prøves for de alminnelige
domstolene.
Statsforvalterens stadfesting av fremtidsfullmakten

Hva innebærer stadfesting i praksis?
• I praksis er imidlertid stadfestelse svært viktig: Statens Kartverk: Vilkår
for tinglysning: Banker
• Gjør det enklere for fullmektigen å handle i forhold til tredjepersoner
• Blir ikrafttredelsen stadfestet skal fullmektigen motta en attest
• Attesten blir tinglyst/registrert i aktuelle registre før dokumentet
sendes til fullmektigen (Løsørereg., grunnboka, folkereg osv.)
• Attesten kan fremvises når fullmektigen handler på fullmaktsgivers
vegne
Statsforvalterens stadfesting av fremtidsfullmakten

Statsforvalterens kontroll/tilsyn
• Statsforvalteren fører ingen løpende kontroll med fullmektigen.
Avhengig av bekymringsmelding fra nærstående.
• Statsforvalteren kan kreve opplysninger om fullmaktsforholdet, og
kan pålegge regnskapsplikt
• Kan opprette vergemål som tilsidesetter fremtidsfullmakten (§ 91)
• Ved vurderingen av om det er behov for vergemål, skal det legges
vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser som
forutsatt i fremtidsfullmakten, og om det er behov for ytterligere
bistand
Statsforvalterens kontroll