2. KAPITTEL 1
Sebulon, den sjette sønnen til Jakob og Lea.
Oppfinneren og filantropen. Hva han lærte
som et resultat av komplotten mot Josef.
1 kopien av Sebulons ord som han påla sine
sønner før han døde i sitt hundre og
fjortende år av sitt liv, to år etter Josefs død.
2 Og han sa til dem: Hør på meg, I Sebulons
sønner gir akt på eders fars ord!
3 Jeg, Sebulon, ble født som en god gave til
mine foreldre.
4 For da jeg ble født, ble min far overmåte
stor, både i småfe og storfe, da han hadde
sin del med de strøkne stengene.
5 Jeg er ikke klar over at jeg har syndet alle
mine dager uten i tankene.
6 Jeg husker heller ikke at jeg har gjort noen
misgjerning, unntatt den uvitenhetssynd jeg
gjorde mot Josef. for jeg inngikk pakt med
mine brødre om ikke å fortelle min far hva
som var blitt gjort.
7 Men jeg gråt i det skjulte mange dager på
grunn av Josef, for jeg fryktet mine brødre,
fordi de alle var enige om at hvis noen
skulle forkynne hemmeligheten, så skulle
han bli drept.
8 Men da de ville drepe ham, sverget jeg
dem med tårer om ikke å være skyldige i
denne synden.
9 For Simeon og Gad kom mot Josef for å
drepe ham, og han sa til dem med tårer:
Forbarm deg over meg, mine brødre,
miskunne deg over vår far Jakobs innvoller!
legg ikke eders hender på meg for å utøse
uskyldig blod, for jeg har ikke syndet mot
deg.
10 Og dersom jeg har syndet, så tukt meg,
mine brødre, med tukt, men legg ikke
hånden på meg for vår far Jakobs skyld!
11 Og mens han sa disse ord, jamrende
mens han gjorde det, var jeg ikke i stand til
å bære klagesangene hans, og begynte å
gråte, og leveren min ble utøst, og alt
innholdet i mine innvoller ble løsnet.
12 Og jeg gråt med Josef, og mitt hjerte lød,
og leddene på mitt legeme skalv, og jeg var
ikke i stand til å stå.
13 Og da Josef så meg gråte med ham, og de
kom mot ham for å drepe ham, flyktet han
bak meg og bønnfalt dem.
14 Men imens stod Ruben opp og sa: Kom,
mine brødre, la oss ikke drepe ham, men la
oss kaste ham i en av disse tørre groper som
våre fedre gravde og ikke fant vann.
15 For derfor forbød Herren at vann skulle
stige opp i dem for at Josef skulle bli bevart.
16 Og de gjorde slik, inntil de solgte ham til
ismaelittene.
17 For i hans pris hadde jeg ingen del, mine
barn.
18 Men Simeon og Gad og seks andre av
våre brødre tok Josefs pris og kjøpte sko til
seg selv og sine hustruer og sine barn og sa:
19 Vi vil ikke ete av det, for det er prisen for
vår brors blod, men vi skal visselig trå det
under føtter, fordi han sa at han skulle være
konge over oss, og la oss derfor se hva som
vil bli av drømmene hans.
20 Derfor er det skrevet i Moselovens skrift
at hver den som ikke vil oppreise ætt til sin
bror, hans sko skal løsnes, og de skal spytte
ham i ansiktet.
21 Og Josefs brødre ønsket ikke at deres
bror skulle leve, og Herren løste fra dem
skoen som de hadde på seg mot sin bror
Josef.
22 For da de kom til Egypt, ble de løslatt av
Josefs tjenere utenfor porten, og de bøyde
seg for Josef på samme måte som kong
Farao.
23 Og de bøyde ikke bare ham, men de ble
også spyttet på og falt straks ned for ham,
og derfor ble de til skamme før. egypterne.
24 For etter dette hørte egypterne alt det
onde de hadde gjort med Josef.
25 Og etter at han var solgt, satte brødrene
mine seg ned for å ete og drikke.
26 Men jeg spiste ikke av medlidenhet med
Josef, men så på gropen, siden Juda fryktet
for at Simeon, Dan og Gad skulle skynde
seg bort og drepe ham.

3. 27 Men da de så at jeg ikke spiste, satte de
meg til å vokte ham inntil han ble solgt til
ismaelittene.
28Og da Ruben kom og hørte at Josef var
solgt mens han var borte, rev han klærne
sine og sørget og sa:
29 Hvordan skal jeg se på min far Jakobs
ansikt? Og han tok pengene og løp etter
kjøpmennene, men da han ikke fant dem,
vendte han sørgende tilbake.
30 Men kjøpmennene hadde forlatt den
brede veien og marsjerte gjennom
troglodyttene med en snarvei.
31 Men Ruben ble bedrøvet og spiste ikke
mat den dagen.
32 Da kom Dan til ham og sa: Gråt ikke og
sørg ikke! for vi har funnet det vi kan si til
vår far Jakob.
33 La oss drepe en geitekilling og dyppe
Josefs kjortel i den; og la oss sende det til
Jakob og si: Vet du, er dette din sønns
kjortel?
34 Og de gjorde det. For de tok av Josef
kjortelen hans da de solgte ham, og tok på
ham en slaves klær.
35 Men Simeon tok kjortelen og ville ikke
gi den fra seg, for han ville rive den i
stykker med sverdet sitt, fordi han var sint
over at Josef levde og at han ikke hadde
drept ham.
36 Da reiste vi oss alle og sa til ham: Hvis
du ikke gir fra deg kjortelen, vil vi si til vår
far at du alene har gjort dette onde i Israel.
37 Så ga han dem det, og de gjorde som Dan
hadde sagt.
KAPITTEL 2
Han oppfordrer til menneskelig sympati og
forståelse for ens medmennesker.
1 Og nå barn, jeg skal holde Herrens bud og
vise barmhjertighet mot deres neste og ha
medlidenhet med alle, ikke bare med
mennesker, men også med dyr.
2 For alt dettes skyld velsignet Herren meg,
og da alle mine brødre var syke, slapp jeg
uten sykdom, for Herren kjenner hensikten
med hver enkelt.
3 Ha derfor medlidenhet i deres hjerter,
mine barn, for likesom en mann gjør mot sin
neste, slik vil også Herren gjøre mot ham.
4 For sønnene til mine brødre var syke og
døde på grunn av Josef, fordi de ikke viste
barmhjertighet i sine hjerter. men mine
sønner ble bevart uten sykdom, som dere vet.
5 Og da jeg var i Kanaans land, ved kysten,
fanget jeg fisk for min far Jakob; og da
mange ble kvalt i sjøen, fortsatte jeg uskadd.
6 Jeg var den første som laget en båt som
seilte på havet, for Herren ga meg forstand
og visdom i den.
7 Og jeg la ned et ror bak det, og jeg strakte
et seil på et annet oppreist trestykke i midten.
8 Og jeg seilte i den langs kysten og fanget
fisk til min fars hus inntil vi kom til Egypt.
9 Og gjennom medfølelse delte jeg fangsten
min med alle fremmede.
10 Og hvis en mann var fremmed, eller syk
eller gammel, så kokte jeg fiskene og kledde
dem godt og ofret dem til alle mennesker
etter behov, og sørget med dem og bar
medlidenhet med dem.
11 Derfor mettet også Herren meg med
overflod av fisk når jeg fanget fisk; for den
som deler med sin neste, får mye mer av
Herren.
12 I fem år fanget jeg fisk og ga den til hver
mann som jeg så, og det var nok til hele min
fars hus.
13 Og om sommeren fanget jeg fisk, og om
vinteren holdt jeg sauer hos mine brødre.
14 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg har gjort.
15 Jeg så en mann i nød på grunn av
nakenhet om vinteren, og jeg forbarmet meg
over ham, og jeg stjal et klær i hemmelighet
fra min fars hus og ga det til den som var i
nød.
16 Viser dere derfor, mine barn, av det som
Gud gir dere, uten å nøle medfølelse og
barmhjertighet mot alle mennesker, og gi til
hver mann med et godt hjerte.

4. 17 Og hvis dere ikke har midler til å gi den
som trenger, da ha medlidenhet med ham i
barmhjertighetens indre.
18 Jeg vet at min hånd ikke fant midler til å
gi til den som trengte, og jeg gikk med ham
og gråt i syv stadier, og mitt indre lengtet
mot ham av medlidenhet.
19Vær derfor også dere selv, mine barn,
barmhjertig med alle mennesker, så også
Herren kan ha medlidenhet og
barmhjertighet med dere.
20 For også i de siste dager vil Gud sende
sin barmhjertighet på jorden, og overalt hvor
han finner barmhjertighet, bor han i ham.
21 For i den grad en mann har medlidenhet
med sine nester, i samme grad har Herren
også over ham.
22 Og da vi drog ned til Egypt, bar Josef
ingen ondskap mot oss.
23 Den som tar akt på, gjør også dere, mine
barn, godkjenne eder selv uten ondskap, og
elsk hverandre! og legg ikke til regning,
hver av dere, ondt mot sin bror.
24 For dette bryter enheten og splitter alle
slekter, og plager sjelen og sliter ut ansiktet.
25 Se derfor på vannet, og kjenn når de
flyter sammen, de sveiper langs steiner, trær,
jord og andre ting.
26 Men hvis de er delt i mange bekker,
sluker jorden dem, og de forsvinner.
27 Slik skal også dere være hvis dere er delt.
Vær derfor ikke delt i to hoder for alt som
Herren har skapt, har bare ett hode og to
skuldre, to hender, to føtter og alle de andre
lemmer.
28 For jeg har lært i mine fedres skrift at
dere skal deles i Israel, og dere skal følge to
konger og gjøre enhver vederstyggelighet.
29 Og eders fiender skal føre dere til fange,
og dere skal bli ondsinnet blant hedningene,
med mange skrøpeligheter og trengsler.
30 Og etter disse tingene skal dere huske
Herren og omvende dere, og han skal være
barmhjertig med dere, for han er barmhjertig
og medfølende.
31 Og han setter ikke ondt til regning mot
menneskenes barn, fordi de er kjød og er
forført ved sine egne onde gjerninger.
32 Og etter disse ting skal Herren selv
oppstå for dere, rettferdighetens lys, og dere
skal vende tilbake til deres land.
33 Og I skal se ham i Jerusalem for hans
navns skyld.
34 Og igjen ved eders gjerningers ondskap
skal dere vekke ham til harme,
35 Og dere skal bli kastet bort av ham til
fullendelsens tid.
36 Og nå, mine barn, sørg ikke over at jeg
dør, og la dere ikke falle ned over at jeg
kommer til min ende.
37 For jeg skal gjenoppstå midt iblant eder,
som en hersker midt iblant sine sønner; og
jeg skal glede meg midt i min stamme, så
mange som holder Herrens lov og deres far
Sebulons bud.
38 Men over de ugudelige skal Herren
bringe evig ild og ødelegge dem fra slekt til
slekt.
39 Men nå skynder jeg meg bort til min
hvile, likesom mine fedre.
40 Men frykter dere Herren vår Gud av all
deres styrke alle deres livs dager!
41 Og da han hadde sagt dette, sovnet han i
god alderdom.
42 Og sønnene hans la ham i en trekiste. Så
bar de ham opp og begravde ham i Hebron
sammen med hans fedre.