Klimatoppmøte i skolen 2009
•Download as PPT, PDF•
0 likes•875 views
Klimatoppmøte i skolen med undertekster. For mer informasjon om "Klimatoppmøte i skolen" se: http://miljolare.no/prosjekter/klimatopp/ For å se undertekstene: Notes (ved siden av comments)
![Verden står overfor historiens kanskje største utfordring: ,[object Object]]()
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Klimatoppmøte i skolen 2009
Similar to Klimatoppmøte i skolen 2009 (20)
More from Teknologirådet
More from Teknologirådet (20)
Klimatoppmøte i skolen 2009
- 1. Nå er det opp til DERE å løse verdens klimautfordringer
- 3. nå er det opp til DERE å finne en løsning
- 4. Hvem deltar?
- 10. USA Brasil Norge Mosambik Maldivene Kina
- 12. Drivhuseffekten Klimaklok – Storm Weather Center AS, Miljøverndepartementet
- 13. Temperatur og CO 2 i atmosfæren Klimaklok – Storm Weather Center AS, Miljøverndepartementet
- 14. Utslippene fortsetter å øke Klimaklok – Storm Weather Center AS, Miljøverndepartementet
- 16. DU bidrar
- 17. Hva så om det blir litt varmere?
- 18. 2 ° Yr, Aftenposten
- 19. 4 ° VG, Aftenposten, Dagsavisen
- 20. 6 ° Istockphoto
- 23. CO 2 -utslipp per land Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006 % av verdens CO 2 -utslipp
- 24. CO 2 -utslipp per person Tonn CO 2 Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006
- 25. Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp per person Tonn CO 2 Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006
- 26. Ønskelig CO 2 -utslipp per person Tonn CO 2 Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006
- 44. Miljøvernministeren vil høre DIN mening
- 45. www.klimamøte.no Lykke til! Kilder: FNs klimapanel, Cicero, WWViews. Illustrasjoner: Istockphoto. Flagg og kart: wikimedia commons.
Editor's Notes
- Velkommen til klimatoppmøte i skolen!
- Verden står overfor historiens kanskje største utfordring: GLOBAL OPPVARMING.
- Det er nå opp til DERE å finne en løsning.
- Hvem deltar på Klimatoppmøte i skolen?
- Industriland deltar. Industriland er en betegnelse på rike land med god økonomi og høy levestandard. Disse landene har stått for størsteparten av klimagassutslippene i historien så langt. På Klimatoppmøte i skolen deltar USA og Norge. USA er et rikt industriland, og er et av landene med høyest utslipp per person i verden. Norge er et rikt industriland med høye CO 2 -utslipp per person
- Overgangsland deltar også. Overgangsland er en betegnelse på relativt fattige land med dårlig levestandard. Disse landene har de siste årene opplevd kraftig vekst både økonomien og i klimagassutslipp. På Klimatoppmøte i skolen deltar Kina og Brasil. Kina er et overgangsland i sterk vekst. Kina har en milliard innbyggere og er det landet som slipper ut mest klimagasser av alle land. Brasil er et fattig land som har opplevd sterk økonomisk vekst og har økende klimagassutslipp. Brasil har også mye regnskog.
- Utviklingsland er fattige land med dårlig levestandard. Disse landene bidrar med svært lite av de globale klimagassutslippene. På Klimatoppmøte i skolen deltar Maldivene og Mosambik. Maldivene er en fattig øystat som står i fare for å forsvinne i havet Mosambik er et fattig land med lave CO 2 -utslipp
- I tillegg til land, deltar også organisasjoner på klimatoppmøtet. Organisasjonene har ikke stemmerett, men prøver å påvirke de andre deltakerne til å stemme i tråd med det organisasjonene står for. På Klimatoppmøte i skolen deltar Greenpeace og oljeindustrien. Greenpeace er miljøorganisasjon som arbeider for å bevare miljøet. Oljeindustrien representerer oljeselskap som for eksempel StatoilHydro og Shell.
- FNs generalsekretær hadde dessverre ikke mulighet til å delta i dag, men har fått en veldig god vikar: din lærer. Læreren opptrer altså som FNs generalsekretær.
- FN står for forente nasjoner og er en internasjonal organisasjon med 192 medlemsland. Det er gjennom denne organisasjonen verdens land møtes for å prøve å finne løsninger på klimautfordringene. Her ser dere hvor landene som er representert her i dag ligger på kartet. USA ligger i Nord-Amerika Brasil ligger i Sør-Amerika Norge ligge i Europa Mosambik ligger langt sør i Afrika Maldivene er en liten øystat i Asia Kina ligger øst i Asia
- Først – hva er egentlig global oppvarming?
- Drivhuseffekten er ikke noe nytt fenomen: uten den naturlige drivhuseffekten ville jorda vært ca 34 °C kaldere. Den naturlige drivhuseffekten fungerer slik at kortbølget solstråling kommer inn i atmosfæren og varmer opp jorda. En del av solstrålingen blir reflektert tilbake fra bakken av skyer og forlater atmosfæren. Jorda sender ut langbølget varmestråling. Noe av strålingen tas opp av drivhusgassene som sender deler av varmen tilbake til jorda. Dette skaper en drivhuseffekt. Menneskers aktiviteter har økt konsentrasjonene av drivhusgasser. Vi har dermed fått en sterkere drivhuseffekt.
- Studerer vi data bakover til istidene ser vi at mengden klimagasser i atmosfæren har fulgt de store klimasvingningene. Den blå linjen viser temperaturen de siste 400 000 årene og den røde viser klimagasser i atmosfæren i samme tidsrom. Grafene viser at det er tett sammenheng mellom temperatur og CO 2 i atmosfæren.
- Siden 1750, som var rundt da menneskene begynte med industriproduksjon, har konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren økt betraktelig. I 2008 var det 387 ppm (deler per million) CO 2 i atmosfæren. Så mye CO 2 har det ikke vært i atmosfæren på minst 400 000 år. Antakelig er det flere millioner år siden sist. Økningen skyldes menneskeskapte utslipp, og har gitt en forsterket drivhuseffekt. FNs klimapanel angir en økning i global middeltemperatur på 0,74 ºC de siste hundre årene. Hvis vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som vi gjør i dag vil det i 2050 være 530 ppm klimagasser i atmosfæren – noe som vil medføre et radikalt annerledes klima enn det vi har i dag.
- Drivhusgasser finnes naturlig på jorda og i atmosfæren, men menneskene bidrar til en ubalanse som forårsaker global oppvarming. De største drivhusgassene er: CO 2 fra bl.a. avskoging og fossilt drivstoff Metan fra bl.a. husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Lystgass fra bl.a. produksjon og bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen Fluorholdige gasser: kunstig framstilte gasser som finnes bl.a. i kjøleskap.
- Du bidrar til utslipp hele tida: når du bruker PC, spiser, sender en melding, reiser med bil eller fly. Nesten alt vi mennesker gjør innebærer bruk av energi som ofte kommer fra fossile kilder og bidrar til klimagassutslipp.
- Hva så om det blir litt varmere? Hvilken effekt har global oppvarming for jorda og menneskene?
- I dag er temperaturen nesten en hel grad høyere enn den var for hundre år siden. Hvis temperaturen blir 2 grader høyere vil klimaendringer ha drastiske konsekvenser for menneskene: Mer utbredt tørke og millioner av mennesker utsettes for økt vannmangel Europa vil oppleve hetebølger Flere skader som følge av oversvømmelser og uvær Grønlandsisen vil etter hvert forsvinne 1/3 deler av nålevende arter står i fare for bli utryddet
- Hvis vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som vi gjør i dag vil verden bli 4 grader varmere. De negative konsekvensene vil vokse og de positive utfallene av global oppvarming vil falle. Ved en temperaturøking på 4 grader vil vi oppleve at: Det blir varmere – sommertemperaturen i Sveits kan bli 48 grader og Alpene vil være snø- og isfri Havnivået stiger og flere øyriker risikerer å forsvinne i havet Det blir flere oversvømmelser Mer ekstremt vær Mer tørke, vann- og matmangel Større skader på økosystemer Disse effektene kan bidra til millioner av klimaflyktninger
- Heldigvis er det usannsynlig at den globale oppvarmingen vil komme så langt som til 6 grader. Hvis den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med 6 grader er det stor usikkerhet rundt hvilken effekt det vil ha på jorden og menneskene. Forskere mener at: Jorden ikke vil være slik vi kjenner den i dag Regnskogen vil være borte og i noen tilfeller være omgjort til ørken Havnivået vil skape seriøse problemer for millionbyer som New York, London og Tokyo Betydelig utryddelse av nålevende arter, og matproduksjonen vil falle kraftig
- Mange land er enige om at den globale oppvarmingen må begrenses til maks 2 grader. Dette kalles 2-gradersmålet. En økning opp til 2 grader vil ha alvorlige effekter, men vil sannsynligvis være overkommelig økonomisk, sosialt og miljømessig. For å holde temperaturøkningen under 2 grader må mengden drivhusgasser i atmosfæren begrenses til 450 ppm CO 2 (altså 450 deler klimagasser per million) For å oppnå dette mener FNs klimapanel at industriland må redusere sine utslipp med 25-40% innen 2020 Ikke alle er enige om 2-gradersmålet. Noen mener at en 2-gradersøkning vil være katastrofal og derfor må økningen begrenses til 1,5 grader. Andre mener at den globale oppvarmingen er kommet så langt at en begrensning på 2 grader er umulig. Andre igjen stoler ikke på de beregningene forskere har gjort.
- Tross at det er spørsmål rundt vitenskapen er dere, som deltakere på klimatoppmøte, nødt til å finne en løsning. Noen av faktorene som bidrar til global oppvarming har vi ikke sikker og fullstendig kunnskap om. Derfor kan fremtidige klimaendringer kun omtales med en viss usikkerhetsmargin. Det er imidlertid stor sikkerhet og enighet rundt er at menneskene bidrar til global oppvarming. FNs klimapanel, også kalt IPCC (intergovermental panel on climate change), består av forskere fra hele verden og er den ledende kilden til klimakunnskap. FNs klimapanel mener at det er mer enn 90 % sikkert at menneskene bidrar til den globale oppvarmingen.
- Her er en oversikt over utslippene til de landene som deltar i Klimatoppmøte i skolen. Kina er landet med de største utslippene og står for 21,5 % av verdens utslipp USA ligger like etter (20,2 % av verdens utslipp) Brasil 1,2 % av verdens utslipp Norge 0,2 % av verdens utslipp Mosamik mindre enn 0,1 % av verdens utslipp Maldivene mindre enn 0,1 % av verdens utslipp
- Her er en oversikt hvis du regner utslipp per person. USA (19 tonn per person, Nr 9 på listen av 210 land) Norge (9,3 tonn per person, Nr 40 på listen 210 land) Kina (4,6 tonn per person, Nr 96 på listen av 210 land) Maldivene (2,9 tonn per person, Nr 116 på listen av 210 land) Brasil (1,9 tonn per person, Nr 123 på listen 210 land) Mosambik (0,1 tonn per person, Nr 197 på listen av 210 land)
- Her ser vi det gjennomsnittlige utslippet i verden per person: 4,3 tonn CO 2
- Den røde linjen viser gjennomsnittutslipp av CO 2 per person hvis vi skal nå to-gradersmålet. Gjennomsnittlig kan hver person slippe ut 1 tonn CO 2 .
- I desember 2009 avholdes FNs klimatoppmøte. Møtet er den 15. konferansen for landene i Klimakonvensjonen – møtet blir kalt COP 15 og er kanskje nåtidens viktigste møte. Nesten alle verdens land vil være tilstede, sammen med journalister og organisasjoner Målet er å bli enig om en ny avtale etter at Kyoto-avtalen løper ut i 2012 - både når det gjelder utslippsmål, tiltak og tidshorisont. På dagsordenen er også tilpassing til klimaendringer, teknologioverføring, samt finansiering
- I 1997 holdtes en tilsvarende konferanse i Kyoto i Japan (COP3). Så langt har 184 land skrevet under på avtalen. Sammen med 37 andre industriland forpliktet EU-landene seg til å redusere sine utslipp. ” Felles, men differensiert ansvar” betyr at alle landene som signerte Kyoto-avtalen tar ansvar for å begrense utslipp, men det er bare de rike landene som fikk konkrete forpliktelser om å redusere utslipp. FN-systemet er slik at alle må være enige før det blir en avtale, ingen kan pålegge noen andre noe. Derfor blir det ofte de mest uambisiøse landene som setter ”standarden” for hva som er mulig å oppnå.
- Under Kyotoavtalen ble industrilandene pålagt å redusere sine utslipp, men for at de skulle få mest mulig for pengene har de lov til å kutte i andre land heller enn hjemme. Dette kan foregå på tre måter: Internasjonal kvotehandel tillater industrilandene å kjøpe utslippstillatelser fra land som har kvoter til overs fordi de har kuttet mer enn de trenger. 2) Felles gjennomføring innebærer at et industriland investerer i et prosjekt som reduserer utslippene i et annet industriland. Reduksjonen oppveies av at investoren får lov til å slippe ut tilsvarende mye mer i hjemlandet. 3) Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM) innebærer at industriland også kan investere i prosjekt som reduserer utslippene i et utviklingsland, mot å få slippe ut mer hjemme. Et problem kan være at industrilandets økte utslipp ikke nødvendigvis oppveies av reduserte utslipp i utviklingslandet.
- I Kyoto i 1997 uttalte Maldivenes president at: “ Maldivene er en av verdens minste stater. Vi har ikke mulighet til å endre verden, men hva dere gjør eller ikke gjør her vil være avgjørende for skjebnen til mitt folk. Det kan også endre verdens fremtid.” Klimatoppmøtene er helt avgjørende for å finne løsninger på de globale klimautfordringene. At verden finner en løsning er livsviktig for hvert land og hver enkelt i det landet.
- Tross Kyoto-avtalen har de globale utslippene fortsatt å øke. Mye av veksten i utslippene skjer i voksende økonomier som Kina, India og Brasil. Samtidig har industrilandene vanskeligheter med å holde det de lovte i Kyotoprotokollen, og utslippene per amerikaner er fortsatt ti ganger høyere enn for hver brasilianer.
- De fleste land er enige om at industriland som Norge og USA fortsatt må påta seg å redusere utslipp. De store spørsmålene er, hvem har ansvar for hva og hvem skal redusere hvor mye?
- De fleste rike land er villige til å begrense sine utslipp, men å redusere utslipp koster. Det koster å utvikle grønn teknologi og mange politikere er redde for at innbyggerne ikke er villige til å endre sine utslippsvaner. En del industriland er også bekymret for at det bare er industriland som skal få utslippsforpliktelser. De frykter at det vil føre til at industrien flytter til land som ikke har forpliktelser – der fossil energi og utslipp ikke koster like mye. Dette kalles karbonlekkasje. Hvis Norge pålegger en bedrift strenge utslippsreduksjoner, risikerer man at denne flytter til en land med mildere betingelser der bedriften ikke trenger å kutte utslippene. Norge får vekk utslippet fra eget territorium, men utslippet går likevel opp i atmosfæren.
- De fattige landene har bidratt marginalt til de høye CO 2 -konsentrasjonene i atmosfæren. De hevder at det er de rike landene som må ta hovedansvaret for å redusere utslipp. Overgangs- og utviklingsland har også begrensede ressurser til å redusere utslipp.
- Grønn teknologi refererer til teknologi som kan bidra til å redusere utslipp. Det kan være vindmøller eller solceller som produserer fornybar energi, det kan være sparepærer eller annen teknologi som bidrar til energieffektivisering og det kan være renseteknologi som renser kullkraftproduksjon eller andre utslipp.
- Mye av den grønne teknologien blir utviklet i industriland. Dette er kostbart. Mange fattige land har ofte ikke råd til å utvikle eller kjøpe teknologien som trengs for å redusere utslipp. På klimatoppmøtet må landene bli enige om en klimaavtale skal gi fattige land tilgang til grønn teknologi.
- Under klimatoppmøtet skal mange land møtes for å finne en løsning på et felles problem: klimaproblemet. En del miljøproblemer, som for eksempel forsøpling, kan man ordne opp i lokalt. Det som er så spesielt med klimaet er at det vi slipper ut i Norge ikke bare har konsekvenser for nordmenn, men for folk i Mosambik, Kina og i resten av verden. Ikke bare er problemet globalt, men deres barn og barnebarn kommer også til å merke effektene av den globale oppvarmingen. Derfor er det helt nødvendig å finne en felles løsning på klimautfordringene. Hvert land har bare en stemme. For at ditt land skal få det som dere vil er dere avhengige av at andre land er enige med dere. Hvem kan DERE samarbeide med for å få det slik dere vil?
- Verden står overfor en global krise. Nå er det opp til DERE å finne en løsning på klimaproblemet!
- Følg godt med nå. Nå kommer en beskrivelse av hva dere skal gjøre videre.
- Dere må forberede dere til forhandlingene. Forberedelsene inkluderer å finne navn til alle i gruppa. Dere får tildelt sakspapirer som inneholder fakta om landet eller organisasjonen deres, samt spørsmålene dere skal ta stilling til i forhandlingene. Så er det opp til dere å finne ut hva dere mener om hvert spørsmål. Dere skal også lage en appell på ett av forhandlingsspørsmålene. En appell er en kort tale der dere presenterer deres synspunkt. Bruk gjerne internett for å finne relevant informasjon for å begrunne deres synspunkt. På klimamøte.no finner dere lenker som er relevante for deres land eller organisasjon.
- Den kanskje viktigste delen av klimatoppmøtet er forhandlingene. Her må alle land og organisasjoner argumentere for hva de mener er den beste løsningen.
- Etter forhandlingene er det forhandlingspause. Her skal dere diskutere innad i gruppa hva dere skal stemme. Har deres synspunkt endret seg under forhandlingene? Dere kan også bruke denne tida til å snakke med andre land eller organisasjoner for å prøve å påvirke hva de andre stemmer.
- Etter forhandlingspausen er tiden for avstemming. Det skal stemmes over fire spørsmål. Alle landene har en stemme hver. Organisasjonene har ikke stemmerett.
- Til slutt skal dere gå ut av rollene som land og organisasjoner. Dere skal da gi råd til den norske miljøvernministeren som skal til klimatoppmøtet i København. Læreren registrerer resultatene fra klimatoppmøtet og anbefalingen fra klassen på nettsiden klimamøte.no
- Lykke til med Klimatoppmøtet!