Årsrapport 2008 for Bank 1 Oslo AS

Årsrapport 2008 for Bank 1 Oslo AS
Årsrapport 2008
Innhold Side 04 Hovedtall/Nøkkeltall 05 Om SpareBank 1-alliansen 06 Organisasjonskart 07 Årsberetning 17 Resultatregnskap 18 Balanse 19 Kontantstrømoppstilling 19 Endringer i egenkapital 21 Noter 72 Revisjonsberetning 73 Kontrollkomitéens melding 74 Styresammensetning
Årsrapport 2008 4+5 BANK 1 OSLO AS - HOvedtALL/NøKKeLtALL 2003-2005 er iht NRS for morbank - 2006-2008 er iht IFRS for konsern Kommentarer 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Driftsresultat etter tap (1) mill. kr 1,2 130,9 238,5 192,3 94,5 -24,4 I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital % 0,01 % 0,69 % 1,41 % 1,26 % 0,64 % -0,15 % Gjennomsnittlig forvaltningskapital mill. kr. 22 688,7 18 935,2 16 872,7 15 302,8 14 693,1 15 949,4 Forvaltningskapital (1) mill. kr. 24 700,4 20 363,8 17 460,3 15 694,8 14 151,9 14 621,7 Innskudd fra kunder (1) mill. kr. 15 914,9 13 396,9 11 637,2 10 909,3 10 283,6 10 448,2 Brutto utlån til kunder (1) mill. kr. 20 665,2 18 097,2 15 271,3 14 130,5 12 357,3 12 373,0 Totalrentabilitet, netto (2) % -0,05 % 0,49 % 1,08 % 0,90 % 0,47 % -0,11 % Egenkapitalrentabilitet (3) % -1,17 % 8,12 % 16,81 % 15,26 % 7,72% -1,98 % Kostnadsprosent ekskl. verdiendr. verdipapirer (morbank) (4) % 70,3 % 70,6 % 59,9 % 74,5 % 68,9 % 74,4 % Innskuddsdekning (5) % 77,0 % 74,0 % 76,2 % 77,2 % 83,2 % 84,4 % Kapitaldekning (morbank) (6) % 8,0 % 10,7 % 11,0 % 11,9 % 12,2 % 11,6 % Årsverk (1) antall 348 370 301 260 249 239 Kommentarer (1) Tall pr 31.12. (2) Resultat av ordinær drift etter skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. (3) Resultat av ordinær drift etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital. (4) Andre driftskostnader i % av netto renteinntekter og andre driftsinntektereksklusive kursgevinster/-tap på verdipapirer. (Alle tall er omarbeidet i henhold til ny regnskapslov/nye regnskapsforskrifter). (5) Innskudd fra kunder i % av brutto utlån til kunder pr 31.12. (6) Ansvarlig kapital beregnet etter Kredittilsynets forskrifter i % av risikovektet beregningsgrunnlag.
SpareBank 1-alliansens hensikt er å anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle tjenester og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Alliansen bidrar på denne måten til at privatpersoner og bedrifter opplever lokale forankring, dyktighet og en enklere hverdag. Videre skal alliansen bidra til å sikre bankenes verdiskaping til glede for egen region og bankens eiere. Om SpareBank 1-alliansen i 2008 SpareBank 1-bankene driver alliansesamarbeidet og utvikling av produkt- SpareBank 1-alliansen består ved selskaper gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Utvikling DA og årsskiftet av følgende banker: holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Nord-Norge • SpareBank 1 Gruppen eies av SpareBank 1 SR-Bank (19,89 %), SpareBank 1 SpareBank 1 Midt-Norge • Nord-Norge (19,89 %), SpareBank 1 SMN (19,89 %), Sparebanken Hedmark SpareBank 1 SR-Bank • (11,14 %), Samarbeidende Sparebanker AS (19,89 %) (16 sparebanker på øst- Sparebanken Hedmark • og nordvestlandet), samt Landsorganisasjonen/fagforbund tilknyttet LO SpareBank 1 Buskerud-Vestfold • (9,29 %). SpareBank 1 Ringerike • SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 % av aksjene i SpareBank 1 Livsforsikring, SpareBank 1 Hallingdal • SpareBank 1 Skadeforsikring AS, Bank 1 Oslo AS, ODIN Forvaltning AS, SpareBank 1 Gran • SpareBank 1 Medlemskort AS og SpareBank 1 Gruppen Finans Holding SpareBank 1 Gudbrandsdal • AS samt 75 % av aksjene i Argo Securities AS og 24,5 % av aksjene i First SpareBank 1 Jevnaker Lunner • Securities AS. SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS eier 90 % av aksjene SpareBank 1 Nordvest • i Actor Fordringsforvaltning AS og 100 % av aksjene i SpareBank 1 LTO AS. SpareBank 1 Hardanger • SpareBank 1 Gruppen AS er i tillegg deltaker i SpareBank 1 Utvikling DA. SpareBank 1 Kvinnherad • SpareBank 1 Lom og Skjåk • SpareBank 1 Gruppen har også administrativt ansvar for samarbeidsproses- SpareBank 1 Volda Ørsta • sene i SpareBank 1-alliansen, der teknologi, merkevare, kompetanse, felles SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg • prosesser/utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. Alliansen Halden SpareBank 1 • driver også utviklingsarbeid gjennom tre kompetansesentra innenfor Læring Modum SpareBank 1 • (Tromsø), Betaling (Trondheim) og Kreditt (Stavanger). Rygge-Vaaler Sparebank • SpareBank 1-bankene deltar i stor utstrekning i utviklingsarbeidet på SpareBank 1 Telemark • fellesarenaen. De viktigste prosjektene innenfor SpareBank 1-alliansen har BNbank • i 2008 vært utvikling av ny kredittløsning, modernisering av selvbetjente • Bank 1 Oslo AS løsninger, samt effektivisering av rådgivernes arbeidsflate. SpareBank 1–alliansen har inngått et langsiktig strategisk samarbeid med EDB Business Partner ASA om levering og utvikling av kjernebankløsning. .
Årsrapport 2008 6+7 SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 SpareBank 1 SpareBank 1 Sparebanken Samarbeidende LO SR-Bank SMN Nord-Norge Hedmark Sparebanker 19,89 % 19,89 % 19,89 % 11,14 % 19,89 % 9,29 % SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 ODIN SpareBank 1 Oslo Alliansesamarbeidet Skadeforsikring Forvaltning (100 %) (100 %) (100 %) Bredt samarbeid SpareBank 1 SpareBank 1 SpareBank 1 • Merkevare Boligkreditt Medlemskort Livsforsikring (100 %) (100 %) • Teknologi EiendomsMegler 1 • Kompetanse BNbank • Felles prosesser og utnyttelse av beste praksis Argo First • Innkjøp (Bankeid Securities Securities virksomhet) (75 %) (24,5 %) Regionale kompetansesentra • Betalingsområdet: Trondheim • Kreditt: Stavanger *SpareBank 1 Gruppen Finans • Læring: Tromsø Holding AS (100 %) * SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS funksjon er å koordinere de underliggende selskapene (Søknad om konsesjon er sendt Kredittilsynet). SpareBank 1 Actor Fordrings- SpareBank 1 Factoring forvaltning LTO (100 %) (100 %) (100 %) Verdigjenvinning (100 %) Bank 1 Oslo AS Adm. direktør Torbjørn Vik Risikostyring og Forretningsstøtte compliance Sigurd Aune Gudrun Michelsen Forretningsutvikling Jon E. Heesch Personmarked Bedriftsmarked Fagbevegelse Kåre Johan Osen Dag Sandstå Ottar Karbøl
Årsberetning for 2008 Bank 1 Oslo konsern 2008 har vært preget av en tiltagende finanskrise, press på rentemarginene, god vekst i utlånene og høyere tapsavsetninger.
Årsrapport 2008 8+9 Resultat før skatt ble 3,1 millioner kroner, som er 127,8 millioner kroner lavere enn resultatet i 2007. Nedgangen forklares med nedskrivninger av goodwill, aksjer og obligasjoner, samt økte tap på utlån. I bankens konsernregnskap er EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS som eneste datterselskap konsolidert inn. Banken har nå 16 lokalbanker, hvorav 9 er lokalisert i KONSeRNetS utvIKLINg Oslo og 7 i Akershus. I perioden 2006-2007 åpnet banken 2008 var preget av finansuroen og dette har også påvirket 6 nye lokalbanker som følge av en planlagt ekspansjons- bankens regnskap. Konsernet hadde i 2008 urealiserte strategi. tap på verdipapirer på 73,4 millioner kroner, hvorav aksjer er nedskrevet med 22,8 millioner kroner, goodwill Banken har ett heleid datterselskap, EiendomsMegler 1 og andre immaterielle eiendeler i EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS. Selskapet viser et underskudd Oslo og Akershus er nedskrevet med henholdsvis 21,0 for året 2008 på 55,1 millioner kroner før skatt. Dette millioner kroner og 5,0 millioner kroner. Verdien av skyldes nedskrivning av goodwill og andre immaterielle konsernets renteportefølje falt slik at konsernet ved eiendeler på henholdsvis 21,0 millioner kroner og 5,0 utgangen av året hadde en negativ kursreserve på 25,6 millioner kroner knyttet til kjøpet av Areal Eiendoms- millioner kroner. I tillegg økte tap på utlån med 74,9 megling AS, samt et svakt marked for eiendomsmeg- millioner kroner sammenlignet med 2007. Morbanken ling i andre halvår 2008 og fortsatt for høye kostnader. viser en bedring i underliggende bankdrift med 28,3 % EiendomsMegler 1 er blant de 5 største eiendomsmegler- som følge av sterk utlåns- og innskuddsvekst og økning i foretak i Oslo og Akershus og selskapet hadde i 2008 en provisjonsinntekter. markedsandel på 6,6 %. Konsernet hadde i 2008 en total utlånsvekst til person- og Etter tre år med netto inntektsføring av tapsavsetninger, bedriftskunder på 19,8 %. Dette inkluderer boliglån måtte konsernet i 2008 bokføre tap på utlån på til (1,0 milliard kroner) overført til SpareBank 1 Boligkreditt sammen 65,1 millioner kroner. Utlånstapene er i hoved- AS. Veksten i personkundemarkedet var 23,5 %, og i sak knyttet til noen få engasjementer i bedriftsmarked bedriftsmarkedet 11,6 %. samt økning i de gruppevise nedskrivningene med 16,3 millioner kroner. De viktigste kundegruppene for banken er personmarkedet, små og mellomstore bedrifter, samt organisa- I april 2008 fikk banken tillatelse av Kredittilsynet sjonsmarkedet – primært fagbevegelsen. Bankens til å bruke interne kredittmodeller ved beregning av strategi innebærer en sterk satsing i de lokalområdene kapitalkrav etter ny kapitalkravsforskrift, såkalt IRB- hvor banken er representert, både innenfor person- godkjenning. Bank 1 Oslo AS ble dermed den minste marked (PM) og bedriftsmarked (BM). En stor del av IRB-godkjente banken i Norge. IRB-godkjenningen har markedsinnsatsen styres fra lokalbankene og kundene medført et kvalitetsløft for banken, både med hensyn skal oppleve lokalbanken som sin lokale nærbank. til videreutvikling av kredittsystemer og kompetanse- Bankens lokalbanknett vil være viktige kontaktpunkter heving. Risikostyringssystemet er også bedret, med mot næringslivet i markedsområdet, og det er et betyde- spesiell vekt på registrering, måling og rapportering av lig potensial i å utnytte nettverket som lokalbankene kredittrisiko. har etablert i sine nærområder. Banken har i tillegg stort fokus på innsatsen mot LO-medlemmene, både gjennom forbundene og lokale klubber, lag og foreninger.
ReSuLtAtutvIKLINg 350 250 150 Millioner kroner 50 -50 -150 -250 2004 2005 2006 2007 2008 Banken har en 5,6 % eierandel i SpareBank 1-alliansens driftsresultat før tap driftsresultat før skatt felleseide boligkredittselskap SpareBank 1 Boligkreditt AS. 2004-2005 morbank iht NRS, 2006-2008 konsern iht IFRS Selskapet har fått AAA-rating fra Moody’s og Fitch for sitt låneprogram. Pr. 31.12.08 hadde banken overført Konsernet oppnådde i 2008 et driftsresultat før tap på boliglån for til sammen 1,0 milliarder kroner til bolig- 66,2 millioner kroner, en nedgang på 54,8 millioner kredittselskapet. kroner sammenlignet med 2007. Driftsresultatet før skatt I 2008 ble det besluttet at banken skulle ta i bruk nytt ble 3,1 millioner kroner (130,9 millioner kroner). I forhold styringssystem som i SpareBank 1 Gruppen har fått til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) var resul- navnet Dynamisk Styring. Innføring av prinsippene tatet før skatt 0,01 % (0,69 %). i Dynamisk Styring innebærer blant annet at banken Resultatnedgangen fra 2007 skyldes urealiserte tap på har avviklet budsjett som styringsverktøy. I likhet med verdipapirer på 73,4 millioner kroner, hvorav aksjer er øvrige selskaper i SpareBank 1 Gruppen har banken nedskrevet med 22,8 millioner kroner, goodwill og andre innført rullerende 12 måneders prognoser som alternativ immaterielle eiendeler i EiendomsMegler 1 Oslo og til budsjett. Prognosene oppdateres hvert kvartal. I Akershus er nedskrevet med tilsammen 26,0 millioner tillegg vil banken i større grad benytte relative mål og kroner. Korrigert for ovennevnte effekter viser mor- benchmark i sin virksomhetsstyring. Dette innebærer bankens driftsresultat før tap på utlån en bedring på 40,9 blant annet at bankens prestasjoner og måloppnåelse millioner kroner fra 2007 til 2008. Tap på utlån økte med vil bli sammenlignet med markedet og bankens 74,9 millioner kroner. konkurrenter. Bankens bonus- og belønningssystemer vil bli endret i tråd med prinsippene i Dynamisk Styring. KONtANtStRømOppStILLINg Netto endringer i likvider i året viser økning på 879,8 2008 var preget av betydelig uro i finansmarkedene millioner kroner, slik at likviditetsbeholdningen ved som følge av sub-prime krisen i USA, og særlig etter at utgangen av 2008 var 1446,9 millioner kroner (567,1 investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs millioner kroner). De største postene i kontantstrøm- i september. Prisen for å låne inn penger i penge- og oppstillingen viser netto likviditetsendring fra drift på kapitalmarkedet steg betraktelig som følge av uroen, og -519,8 millioner kroner (-638,8 millioner kroner), netto flere banker opplevde store utfordringer på funding- likviditetsendring investeringer på -91,7 millioner kroner siden. Bank 1 Oslo AS har god innskuddsdekning og (-49,9 millioner kroner) og netto likviditetsendringer er i mindre grad avhengig av finansiering i penge- og finansiering på +1491,3 millioner kroner (+353,4 mil- kapitalmarkedet. Banken har i tillegg relativt lang løpetid lioner kroner). på sine innlån. Banken har derfor hatt en tilfredsstillende fundingsituasjon gjennom 2008.
Årsrapport 2008 10 + 11 NettO ReNteINNteKteR INNteKteR FRA FINANSIeLLe INveSteRINgeR Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner 400 3,5 % utgjorde 2,1 milliarder kroner ved utgangen av 2008. 350 Konsernet har i tillegg en portefølje av grunnfondsbevis 3,0 % på til sammen 75,4 millioner kroner. Plassering i rente- 300 bærende papirer skjer innenfor rammer fastsatt av 2,5 % styret. Som følge av uroen i finans-/kredittmarkedene i 250 Millioner kroner 2008, falt verdien av konsernets renteportefølje slik at 2,0 % 200 konsernet ved utgangen av året hadde en negativ kurs- 1,5 % reserve på 25,6 millioner kroner. Konsernets portefølje 150 av rentebærende papirer består i hovedsak av plasser- 1,0 % inger i norske banker og finansinstitusjoner. Banken har 100 i tillegg nedskrevet aksjer med 49,3 millioner kroner. 0,5 % Styrets rammer omfatter også eksponering i beholdning 50 av finansielle derivater og andre finansielle forretninger. 0,0 % 0 2004 2005 2006 2007 2008 Inntekter fra finansielle investeringer viste -71,0 millioner Rentenetto i kr Rentenetto i % kroner, mot -2,4 millioner kroner i 2007. 2004-2005 morbank iht NRS, 2006-2008 konsern iht IFRS dRIFtSKOStNAdeR Netto renteinntekter ble 391,7 millioner kroner i 2008, 550 2,6 % noe som er 43,4 millioner kroner høyere enn i 2007. 500 Rentenettoen i % av GFK ble 1,73 % i 2008, en reduksjon 2,5 % 450 fra 0,11 % i 2007. 2,4 % 400 Forretningsbankene har betalt redusert sikringsfonds- 350 2,3 % avgift i 2008. For banken utgjorde dette 3,1 millioner Millioner kroner kroner. Fra 2009 vil det påløpe full avgift til Bankenes 300 2,2 % sikringsfond 250 2,1 % 200 NettO pROvISjONSINNteKteR 150 2,0 % Konsernets netto provisjonsinntekter er økt med 36,6 100 % i 2008 fra 175,6 millioner kroner til 239,9 millioner 1,9 % 50 kroner. Provisjonsinntektene fra fond, alternativ sparing 1,8 % 0 og forsikring, som utgjør 33,6 % av totale provisjonsinn- 2004 2005 2006 2007 2008 tekter, endte i 2008 på 80,5 millioner kroner (74,0 mil- Kostnader Kostnader i % av gFK lioner kroner), en økning på 8,8 %. Provisjonsinntektene fra forsikring økte i 2008 med 7,3 millioner kroner (14,8 %) 2004-2005 morbank iht NRS, 2006-2008 konsern iht IFRS sammenlignet med 2007, mens provisjonsinntektene fra salg av fond falt med 2,1 millioner kroner (-32,9 %). Konsernet samlede driftskostnader var 511,9 millioner kroner i 2008. Dette er en økning på 82,5 millioner kroner, eller 19,2 % fra 2007. Økningen i morbanken ANdRe dRIFtSINNteKteR Andre driftsinntekter viste en reduksjon i 2008 på 13,1 skyldes i hovedsak økte kostnader som følge av effekten millioner kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak at 2007 av fullt driftsår for de fem lokalbankene som ble etablert inneholdt en verdiregulering av investeringseiendom på i siste halvdel av 2007. I EiendomsMegler 1 økte kost- 10,5 millioner kroner. nadene i forhold til samme tidspunkt i fjor hovedsakelig som følge av oppkjøpet av Areal Eiendomsmegling AS. Driftskostnadene utgjorde 2,26 % (2,27 %) av GFK. Morbankens kostnadsprosent (kostnader i forhold til inntekter, eksklusiv kursgevinst-/tap verdipapirer) ble 70,3 % i 2008, mot 70,6 % i 2007.
mISLIgHOLd Og tAp på utLåN SKAtteKOStNAd Konsernet viser et resultat før skatt på 3,1 millioner kroner. 600 000 Skattekostnaden for 2008 var 15,4 millioner kroner, som medfører en effektiv skattesats (periodens skattekostnad i 500 000 prosent av resultat før skatt) på 501 % for konsernet. Dette 399 587 skyldes i hovedsak permanente forskjeller som følge av 400 000 nedskrivning av aksjer og goodwill. 300 000 BALANSeN 178 732 200 000 30 000 25,0 % 102 260 104 708 63 814 100 000 25 000 20,0 % 63 562 58 003 49 335 67 394 117 485 0 Periode 31.12.07 31.03.08 30.06.08 30.09.08 31.1208 20 000 15,0 % Millioner kroner Bm pm 15 000 10,0 % 2004-2005 morbank iht NRS, 2006-2008 konsern iht IFRS 10 000 5,0 % Totalt 0,9 % 0,9 % 0,6 % 1,2 % 2,5 % 5 000 0,0 % BM 1,8 % 1,7 % 1,1 % 2,9 % 6,4 % PM 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % 0,8 % 0 -5,0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2008 var preget av en sterk økning i mislighold og tap på Forvaltningskapital vekst i % utlån, særlig i løpet av siste kvartal. Misligholdte engasje- 2004-2005 morbank iht NRS, 2006-2008 konsern iht IFRS menter består av engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager, samt øvrige tapsutsatte engasjementer Konsernets forvaltningskapital pr. 31.12.08 var 24,7 hvor det er foretatt individuelle nedskrivninger. milliarder kroner, noe som er 4,3 milliarder kroner Netto tap på utlån og garantier ble 65,1 millioner kroner høyere enn ved utgangen av 2007. Økningen i forvalt- i 2008 mot – 9,9 millioner kroner i 2007. Tapsprosenten ningskapital skyldes i hovedsak en økning i utlån til (tap i prosent av brutto utlån) utgjorde 0,31 % i 2008 mot kunder, særlig i Personmarkedet. -0,05 % i 2007. Individuelle nedskrivninger (ekskl. garantier) pr. 31.12.08 utgjorde 88,3 millioner kroner. Dette er en økning på 46,3 millioner kroner fra 31.12.07. Gruppevise nedskrivninger pr. 31.12.08 utgjorde 73,3 millioner kroner eller 0,35 % av samlede brutto utlån, som er en økning på 16,3 millioner kroner fra 31.12.07. Utviklingen i mislighold målt i % av volum viser en økning på 1,6 prosentpoeng ved utgangen av 2008 sammenlignet med samme tidspunkt i 2007. Økningen er i hovedsak knyttet til et lite antall enkeltengasjementer i Bedriftsmarkedet.
Årsrapport 2008 12 + 13 utLåN KApItALdeKNINg Og KApItALBeHOv 25 000 14,0 % 6 330 12,0 % 20 000 5 611 10,0 % 4 507 15 000 4 087 8,0 % 3 898 6,0 % 10 000 4,0 % 8 459 10 043 10 764 12 486 15 331 5 000 2,0 % 0 0,0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2004 2005 2006 2007 2008 pm Bm (inkl. fagbevegelsen) Kjernekapital tilleggskapital 2004-2005 morbank iht NRS, 2006-2008 konsern iht IFRS 2004-2005 morbank iht NRS, 2006-2008 konsern iht IFRS Bankens kapitalkrav økte med 44,4 millioner kroner Ved utgangen av 2008 var brutto utlån i konsernet på gjennom 2008 og utgjorde 1095,6 millioner kroner 21,7 milliarder kroner (som inkluderer boliglån overført ved utgangen av 2008. Ved utgangen av 2008 var til SpareBank 1 Boligkreditt AS på 1,0 milliard kroner), kapitaldekningen 8,00 % (10,71 %) og kjernekapitalen var tilsvarende en økning på 3,6 milliarder kroner (19,8 %) 7,93 % (9,95 %). Banken har mål om en kapitaldekning fra forrige årsskifte. Utlån til PM økte med 2,9 milliarder på 11 % og vil i løpet av 1. kvartal 2009 ta opp et tids- kroner (23,5 %), mens utlån til BM økte med 0,7 milliarder begrenset ansvarlig lån for å bringe kapitaldekningen kroner (11,6 %). opp til målet. Overgangsordningen for IRB-banker Lån til PM utgjorde 70,8 % av utlånsporteføljen pr innebærer at bankens kapital- og kjernekapitaldekning 31.12.08 mot 68,6 % ved forrige årsskifte. bedres med 1 prosentpoeng pr 1.1.2009. Bankens ansvarlige kapital utgjorde totalt 1096,1 millioner kroner. INNSKudd Banken har fastsatt nødvendig kapitalbehov basert på Totale innskudd fra kunder økte med 2,5 milliarder egen risikoprofil (ICAAP), i tillegg til regulatorisk kapital. kroner (18,8 %) i 2008, og utgjorde 15,9 milliarder kroner pr Banken benytter interne modeller utviklet i SpareBank 1- 31.12.08. Ved utgangen av 2008 var innskuddsdekningen alliansen for beregning av økonomisk kapital for 0,77, som er en økning fra 0,74 ved utgangen av 2007. kredittrisiko. Beregningen korrigeres om nødvendig både for konsentrasjonsrisiko, diversifisering, utfall Innskytere tilknyttet fagbevegelsen står for 47 % av av stresscenarier og ekspansjonsplaner. Nødvendig bankens samlede innskudd, tilsvarende 7,5 milliarder økonomisk kapital fra øvrige risikoområder beregnes kroner ved utgangen av 2008. Innskudd fra person- noe forenklet og utgjør foreløpig kapital for markeds- markedet og bedriftsmarkedet var på henholdsvis 4,1 og risiko og operasjonell risiko beregnet etter regulatoriske 4,3 milliarder kroner ved årsskiftet. metoder. Sum nødvendig økonomisk kapital beregnes og rapporteres til styret hvert kvartal. Styret anser at størrelsen på bankens økonomiske kapital ved utgangen av 2008 er tilfredsstillende. dAtteRSeLSKApeR Regnskapet fra bankens heleide datterselskap EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS er konsolidert inn i bankens konsernregnskap. Selskapet hadde i 2008 et underskudd på 55,1 millioner kroner før skatt. Dette
skyldes nedskrivning av goodwill og andre immaterielle risikoprofil. Kredittstrategien revideres av styret eiendeler på henholdsvis 21,0 millioner kroner og 5,0 minimum en gang pr. år. millioner kroner knyttet til kjøpet av Areal Eiendoms- Bankens risikoklassifiseringssystemer er utviklet for å megling AS, et svakt marked for eiendomsmegling i 2008 kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens og fortsatt for høye kostnader. kredittstrategi og for å sikre den risikojusterte avkast- ningen. dISpONeRINg Av OveRSKudd Banken benytter SpareBank 1-alliansens fellesutviklede Styret foreslår at det overføres ett konsernbidrag på 41,2 systemløsninger for kredittinnvilgelse i både person- og millioner kroner til mor. Styret i morselskapet vil foreslå bedriftsmarkedet. Systemløsningene inneholder beslut- å gi konsernbidrag tilsvarende beløpet som banken ningsstøtte (scoringsmodell), verdivurderingsmodell overfører fra annen egenkapital for sikkerheter, samt modell for risikoprising. Kreditt- modellene er tilpasset kravene under Basel II-reglene og klassifiserer kunden med utgangspunkt i forventet eIeRStyRINg Og SeLSKApSLedeLSe Bank 1 Oslo AS er ikke børsnotert, men har obligasjons- misligholdssannsynlighet innenfor 11 risikoklasser. lån notert på Oslo Børs. Banken er et 100 % eiet datter- Kredittrisikoen i enkeltengasjementer overvåkes selskap av SpareBank 1 Gruppen AS, og eier er represen- kontinuerlig gjennom løpende migrerings- og mislig- tert i bankens styre. holdsrapportering, overtrekkslister og tett kontakt med kundene. På porteføljenivå overvåkes kreditt- Styret i Bank 1 Oslo AS har drøftet «Norsk anbefaling for risikoen gjennom periodisk rapportering av definerte eierstyring og selskapsledelse» og sluttet seg til denne risikoparametere opp i mot fastsatte rammer for disse. der disse føringene er aktuelle og dermed relevante Vesentlige parametere i denne relasjon er misligholds- for selskapet som et ikke børsnotert selskap. Styringen sannsynlighet, forventet og uventet tap og risikojustert av virksomheten skjer med utgangspunkt i norsk avkastning. lovgivning, selskapets vedtekter og interne retningslinjer, samt de strategiske mål styret har trukket opp. Bankens kredittportefølje har ved utgangen av 2008 en moderat kredittrisikoprofil. Risikoen i porteføljen har økt noe i 2008, hovedsakelig som følge av økt mislighold RISIKOStyRINg i 3. og 4. kvartal. Bankens virksomhet er hovedsakelig knyttet opp mot fire risikoområder – kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Banken legger mARKedSRISIKO stor vekt på å identifisere, måle og forøvrig styre og følge Markedsrisiko gir utslag ved verdiendringer i rente, opp sentrale risikoer på en slik måte at banken kan søke valuta- og verdipapirporteføljene. Styringen av markeds- å oppnå sine strategiske målsettinger, og til enhver tid ha risiko skjer gjennom detaljerte rammer for blant annet tilstrekkelig ansvarlig kapital. investering i sertifikater, obligasjoner og for både «on- og off-balance» posisjoner i rente- og valutamarkedene. Banken fikk Kredittilsynets godkjennelse til å beregne Rammene revurderes minst en gang i året og vedtas av kapitalkrav for kredittrisiko etter IRB-metode med bankens styre. Eksponering i forhold til vedtatte rammer virkning fra 1. kvartal 2008, og har gjennom hele året rapporteres kvartalsvis til styret. Bankens interne hatt fokus på videreutvikling av risikostyring og intern- rammer for valutarisiko er satt vesentlig lavere enn de kontroll i hele organisasjonen. maksimalgrenser myndighetene har fastlagt. For øvrig henvises det til bankens pilar III–dokument, Ved utgangen av 2008 er bankens markedsrisiko godt som gir ytterligere risikoinfomasjon, i medhold av innenfor de fastsatte rammer. Markedsrisikoen er noe kapitalkravsforskriften. økt gjennom året som følge av at banken i 3. kvartal overtok en mindre verdipapirportefølje bestående av grunnfondsbevis i norske sparebanker i tilknytning til KRedIttRISIKO Kredittrisikoen representerer den største risikoen i et kredittengasjement. Markedsrisikoen for banken sett Bank 1 Oslo, og er definert som faren for tap som kan under ett anses fremdeles å være lav. oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Bankens strategi for kredittrisiko er utledet av bankens hovedstrategi, og inneholder mål om en lav til moderat
Årsrapport 2008 14 + 15 Gjennomsnittlig lønn pr årsverk i banken var ved LIKvIdItetSRISIKO årsskiftet 458.607 kroner, 517.539 for menn og 407.952 for Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke klarer å kvinner. De oppgitte lønnstall omfatter ikke overtid eller oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Samtidig inne- bonuser. Gjennomsnittlig antall overtidstimer for de som bærer likviditetsrisikoen et priselement; definert som hadde betalt for overtid i 2008 var 63,7 timer. risikoen for at banken ikke klarer å hente inn finansiering uten store ekstrakostnader. Gjennomsnittlig alder i banken er p.t. 43,2 år, mens gjennomsnittlig alder for nyansatte i 2008 var 33,4 år. Banken har ved inngangen til 2009 en betryggende likviditetssituasjon. Likviditetsrisikoen er å anse som Bank 1 Oslo AS har en felles HR-strategi med SpareBank 1 lav til moderat. Sett opp i mot de måltall som styret Gruppen, som bygger opp under selskapets visjon, har fastsatt rammer for, slik som netto refinansierings- verdier, hensikt og fremgangsfaktorer. Det overordnede behov, likviditetsindikator og resultat av stresstester målet for HR-strategien er å tilrettelegge for at konsernet på området, så er likviditetsrisikoen redusert gjennom skal: året. Alle måltallene ligger ved inngangen til 2009 langt • Tiltrekke de rette medarbeiderne gjennom fokus på innenfor de rammer som styret har fastsatt. Når likvidi- verdiene «nær og dyktig». tetsrisikoen allikevel vurderes å være økt noe i sum, så • Beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarlig- henger dette sammen med den generelle utviklingen i gjøring, kommunikasjon og belønning av gode markedene det siste året, hvor både tilgang på funding prestasjoner. og pris har hatt en betydelig ufordelaktig utvikling. • Utvikle medarbeidere gjennom involvering, klare mål og oppfølging. OpeRASjONeLL RISIKO Sentrale områder i HR-strategi er: kompetanseutvikling, Operasjonell risiko inkluderer risiko for økonomisk tap karrieremuligheter, lønn og belønning, livsfasepolitikk, ved menneskelige- eller systemmessige feil, enten internt friskvern (HMS), Employer Branding, likestilling og eller påført banken eksternt. Risiko for tap av renommé, traineeordning. juridisk risiko, risiko ved manglende kompetanse, etikk og holdninger hos personalet er alle elementer i opera- I 2008 er det i forbindelse med vår livsfasepolitikk sjonell risiko. besluttet å endre policy for å øke den reelle pensjons- alderen i konsernet. Dette ut fra et økonomisk perspektiv Det er i 2008 implementert systemer for registrering og ved at vi reduserer behovet for rekruttering, og et oppfølging av operasjonelle tap og andre uønskede kompetanseperspektiv ved at vi nyttegjør oss verdifull hendelser, og banken har kontinuerlig fokus på kompetanse lengre. videreutvikling av effektive interne kontrollsystemer. Etiske retningslinjer angir hvordan ansatte skal bringe Det gjennomføres årlige klimaundersøkelser i hele videre hendelser og forhold som bør rapporteres videre. konsernet med systematiske aktiviteter i etterkant for å forbedre de svakheter som fremkommer i under- Banken anser å ha en lav operasjonell risiko totalt sett, søkelsene. som et resultat av både forebyggende og avdekkende kontrolltiltak. SpareBank 1 Gruppen har selskapsvise arbeidsmiljø- utvalg. Dette for å sikre at det er kort vei mellom eventuelle utfordringer i arbeidsmiljøet og myndighet til ORgANISASjON å løse disse. Vernetjenesten i selskapene arbeider aktivt, Ved utgangen av 2008 hadde konsernet 348 årsverk. og det er oppnevnt et sentralt AKAN-utvalg med fokus på Morbanken sysselsatte i tillegg 13 vikarer. rusmiddelproblematikk. Det er i samarbeid med politiet Av totalt antall ansatte i morbanken er 51 % kvinner og gjennomført opplæring av ledere og medarbeidere med 49 % menn. Selskapet har gjennom ulike tiltak søkt å tanke på forebyggende aktiviteter på dette området. stimulere til økt kvinneandel blant lederne i selskapet, og Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært kvinneandelen er nå 31 %. I morbankens øverste ledelse meget konstruktivt og bidratt positivt til driften og er 1 av 7 kvinne. Styret i banken har i alt 8 medlemmer. resultatene i 2008. Av disse er 1 kvinne. Bank 1 Oslo AS har gjennom SpareBank 1 Gruppen en avtale om Inkluderende Arbeidsliv. Målsettingen er å redusere sykefraværet i banken med 20 % i løpet av avtaleperioden som er ut 2009. Sykefraværet i banken
har holdt seg på et relativt stabilt nivå de siste årene. Flere land opplever tilbakegang i økonomien og dette Sykefraværet viste for 2008 et gjennomsnitt på 4,0 medfører svak etterspørsel etter varer og tjenester prosent, mot 4,8 prosent i 2007. Det er ikke rapportert om som igjen fører til økt arbeidsløshet. I en liten og åpen noen arbeidsulykker eller yrkesskader i løpet av året. økonomi som den norske gjør de svake internasjonale konjunkturene seg også gjeldende. Utsiktene for 2009 Virksomheten i Bank 1 Oslo AS, som har sitt hoved- er meget usikre og det forventes økt arbeidsløshet og kontor i Oslo, er ikke av en slik art at den forurenser det nedgang i etterspørsel. ytre miljø. Virksomheten driver ikke forsknings- og/eller utviklingsaktiviteter utover normal forretningsmessig Utviklingen i bankens mislighold og økt arbeidsløshet utvikling for å fremme virksomhetens videre vekst og kan føre til økte tap. Et lavere rentenivå og en utflatning i konkurranseevne. boligprisene vil kunne virke motsatt. Etter 3 år med sterk ekspansjon i lokalbanknettet, gjenstår bare den planlagte etableringen på Årnes i Nes FORtSAtt dRIFt Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt kommune. Fremover blir det viktig å få lønnsomhet i de drift. nye lokalbankene. Bankens kostnadsbase er forsatt for høy i forhold til bankens forretningsvolum. Utvidelsen av lokal- utSIKteNe FRemOveR I løpet av 2008 ble virkningene av finanskrisen mer banknettet har medført høyere faste kostnader og det alvorlig enn de fleste hadde forestilt seg. Penge- og tar tid før nye lokalbanker bidrar til redusert kostnads- kapitalmarkedene sluttet nærmest å fungere og dette prosent. Banken planlegger vekst også i 2009 og dette, førte til alvorlige likviditetsproblemer for mange banker sammen med fokus på kostnader, forventes å gi en i den vestlige verden. Samtidig økte tapene i bankene. reduksjon av kostnadsprosenten gjennom 2009. Enkelte store amerikanske og europeiske banker Til tross for mange usikkerhetsfaktorer for bankene i nærmest kollapset over natten og ble enten nedlagt, 2009 er Bank 1 Oslo AS gjennom høy innskuddsdekning fusjonert eller overtatt av myndighetene. og god likviditet godt rustet til å møte utfordringene. I Norge fikk finanskrisen i første rekke virkning på Banken vil i 2009 bedre sin kapitaldekning blant annet likviditetssituasjonen. De meget begrensende midlene gjennom økt ansvarlig lånekapital. God soliditet vil bidra som var tilgjengelige i interbankmarkedet ble høyt priset. til å takle utfordringene fremover. Norske myndigheter har iverksatt tiltak gjennom bank- EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus har gjennomgått en pakke I og II. Det forventes at disse tiltakene vil bedre omfattende restrukturering i 2008, og det forventes en likviditetssituasjonen for norske banker og øke deres resultatfremgang i 2009. utlånsevne. Samtidig har Norges Bank senket styrings- renten for å stimulere etterspørselen og lette bedriftene Styret vil rette en takk til konsernets ansatte for og husholdingenes gjeldsbetjeningsevne. innsatsen i året som gikk. Oslo, 12. mars 2009 Eldar Mathisen Kjell Bjørndalen Roar Flåthen Harry Konterud Leder Alf E. Erevik Tone Bjørnov Pål Steinar Schau Torbjørn Vik Ansattes repr. Adm. direktør
Årsrapport 2008 16 + 17 Eldar Mathisen Kjell Bjørndalen Roar Flåthen Leder Harry Konterud Alf E. Erevik Tone Bjørnov Oslo, 12. mars 2009 Pål Steinar Schau Torbjørn Vik Ansattes repr. Adm. direktør
ReSuLtAtRegNSKAp FOR BANK 1 OSLO AS morbank Konsern 2007 2008 (NOK 1 000) Noter 2008 2007 1 051 233 1 546 482 Renteinntekter 6 1 552 384 1 051 515 704 181 1 158 702 Rentekostnader 6 1 160 707 703 258 347 052 387 780 Netto renteinntekter 391 677 348 257 162 465 173 645 Provisjonsinntekter 7 262 955 198 909 23 260 23 065 Provisjonskostnader 7 23 065 23 260 19 094 10 108 Andre driftsinntekter 9 14 829 27 918 158 300 160 688 Netto provisjons- og andre inntekter 254 719 203 567 566 2 831 Utbytte 2 831 566 417 – Inntekt av eierinteresser - 417 -2 372 -71 049 Inntekter fra finansielle investeringer 8 -71 049 -2 372 -1 388 -68 218 Netto avkastning på finansielle investeringer -68 218 -1 388 503 963 480 250 Sum inntekter 578 178 550 436 204 860 204 630 Personalkostnader 10 264 932 239 490 65 703 73 855 Administrasjonskostnader 10 103 313 65 703 98 660 110 945 Andre driftskostnader 10 143 695 124 215 369 223 389 430 Sum driftskostnader 511 940 429 408 134 741 90 820 Resultat før tap 66 238 121 028 -9 879 65 057 Tap på utlån, garantier 24 65 057 -9 879 144 620 25 763 Resultat etter tap 1 181 130 907 – – Andel av resultat fra felleskontrollert virksomhet 18 1 887 – 144 620 25 763 Resultat før skatt 3 068 130 907 41 947 23 514 Skattekostnad 11 15 376 38 094 102 673 2 249 Resultat -12 308 92 813
Årsrapport 2008 18 + 19 BALANSe FOR BANK 1 OSLO AS morbank Konsern 31.12.2007 31.12.2008 (NOK 1 000) Noter 31.12.2008 31.12.2007 eiendeler 465 845 1 370 449 Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 370 449 465 845 101 253 76 427 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 22 76 427 101 253 17 989 530 20 526 452 Utlån til og fordringer på kunder 23, 24 20 503 615 17 998 118 1 349 709 2 124 342 Sertifikater og obligasjoner med fast avkast. til virkelig verdi 20 2 124 342 1 349 709 70 893 184 954 Derivater 21 184 954 70 893 106 192 151 939 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 19 151 939 106 274 58 523 92 109 Investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 18 93 996 58 835 59 949 33 500 Investering i konsernselskaper 17 - - - - Goodwill 16 - 9 955 - - Andre immaterielle eiendeler 15 6 888 15 577 106 000 106 180 Investeringseiendommer 14 106 180 106 000 106 97 Eiendom, anlegg og utstyr 13 4 209 4 177 14 391 14 866 Utsatt skattefordel 11 34 637 27 899 32 065 30 140 Øvrige eiendeler 12 42 793 49 222 20 354 456 24 711 456 eiendeler 24 700 430 20 363 757 gjeld 1 695 239 1 802 589 Innskudd fra kredittinstitusjoner 22 1 802 589 1 695 239 13 403 743 15 924 86 Innskudd fra og gjeld til kunder 25 15 914 943 13 396 912 3 604 822 5 461 248 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 26 5 461 248 3 604 822 55 636 50 330 Derivater 21 50 330 55 636 49 392 11 543 Betalbar skatt 11 11 543 49 392 - - Utsatt skatt 11 3 850 4 705 160 986 208 697 Annen gjeld 28 229 071 182 936 250 094 250 067 Ansvarlig lånekapital 27 250 067 250 094 19 219 912 23 709 342 Sum gjeld 23 723 641 19 239 736 egenkapital 291 000 291 000 Aksjekapital 29 291 000 291 000 50 000 50 000 Overkursfond 29 50 000 50 000 793 544 661 115 Annen egenkapital 29 635 789 783 021 1 134 544 1 002 115 Sum egenkapital 976 789 1 124 021 20 354 456 24 711 456 gjeld og egenkapital 24 700 430 20 363 757 Oslo, 12. mars 2009 Eldar Mathisen Kjell Bjørndalen Roar Flåthen Harry Konterud Leder Alf E. Erevik Tone Bjørnov Pål Steinar Schau Torbjørn Vik Ansattes repr. Adm. direktør
KONtANtStRømOppStILLINg FOR BANK 1 OSLO AS morbank Konsern 2007 2008 (NOK 1.000) 2008 2007 144 620 25 763 Resultat før skatt 3 068 130 907 - - + Tilført fra tilknyttet selskap 18 -1 887 - -15 119 -5 934 + Inngått på tap 24 -5 934 -15 119 9 769 -9 + Av-, opp- og nedskrivninger 13, 14, 15, 16 -31 532 7 856 5 240 70 991 + Tap på utlån/garantier 24 70 991 5 240 41 947 23 514 - Betalt skatt 11 15 376 38 094 102 563 67 297 tilført fra årets virksomhet 19 330 90 790 -2 768 202 -2 515 193 Reduksjon/(økning) utlån 23 *) -2 492 356 -2 783 214 1 742 025 2 497 779 Økning/(reduksjon) innskudd kunder 25 *) 2 487 855 1 735 194 703 094 109 378 Økning/(reduksjon) innskudd kredittinst. 22 *) 109 378 703 094 -309 440 -767 489 Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner 20 *) -767 489 -309 440 -67 459 -81 837 Reduksjon/(økning) øvrige fordringer 11, 12, 21 *) -107 373 -109 138 13 328 -19 511 Økning/(reduksjon) annen kortsiktig gjeld 11, 21, 28 *) 41 055 36 747 -584 090 -709 575 A) Netto likviditetsendring fra virksomheten -709 600 -635 967 328 -171 Endring varige driftsmidler 13, 14 -212 -2 150 -32 97) -33 586 Netto innbetalt kapital tilknyttede selskaper 18 -33 274 -33 283 -71 963 -19 298 Reduksjon/(økning) aksjer og eierinteresser 17, 19 -19 298 -16 632 -104 606 -53 055 B) Netto likviditetsendring investeringer -52 784 -52 065 - - Økning/(reduksjon) i ansvarlig lånekapital 27 *) - - 521 831 1 777 087 Økning/(reduksjon) av utstedte verdipapirer 26 *) 1 777 087 521 831 -172 134 -102 672 Konsernbidrag 29 -102 672 -172 134 3 682 -32 006 Korrigering egenkapital 29 -32 253 3 018 - - Økning/(reduksjon) annen langsiktig gjeld - - 353 379 1 642 409 C) Netto likviditetsendringer finansiering 1 642 163 352 715 -335 317 879 779 A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året 879 779 -335 317 902 415 567 098 Likviditetsbeholdning per 01.01 567 098 902 415 567 098 1 446 877 Likviditetsbeholdning per 31.12 1 446 877 567 098 335 317 -879 779 endring -879 779 335 317 Likviditetsbeholdningen er definert som kontanter, fordringer på sentralbanken og utlån og fordringer på kredittinstitusjoner *) Avviket mot noten skyldes periodiserte renter eNdRINgeR I egeNKApItAL morbank Konsern 2007 2008 (NOK 1 000) 2008 2007 2 779 -32 006 Estimatavvik pensjon -32 006 3 359 903 - Korreksjon øvrige poster -247 -341 102 673 2 249 Resultat -12 308 92 813 106 354 -29 757 Sum oppstilling av innregnede inntekter og kostnader -44 560 95 831
Årsrapport 2008 20 + 21
Innhold noter Side 22 Note 1 - Generell informasjon 22 Note 2 - Regnskapsprinsipper IFRS 29 Note 3 - Finansiell risikostyring 31 Note 4 - Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 32 Note 5 - Segmentinformasjon 33 Note 6 - Netto renteinntekter 33 Note 7 - Netto provisjonsinntekter 34 Note 8 - Inntekter fra andre finansielle investeringer 34 Note 9 - Andre driftsinntekter 35 Note 10 - Driftskostnader 35 Note 11 - Skatt 37 Note 12 - Øvrige eiendeler 37 Note 13 - Eiendom, anlegg og utstyr 38 Note 14 - Investeringseiendommer 39 Note 15 - Andre immaterielle eiendeler 39 Note 16 - Goodwill 40 Note 17 - Datterselskap 41 Note 18 - Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 41 Note 19 - Aksjer 43 Note 20 - Obligasjoner 44 Note 21 - Finansielle derivater 45 Note 22 - Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 46 Note 23 - Utlån til og fordringer på kunder 50 Note 24 - Tap på utlån, garantier m.v. 52 Note 25 - Innskudd fra kunder 53 Note 26 - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 53 Note 27 - Ansvarlig lånekapital 54 Note 28 - Andre forpliktelser 55 Note 29 - Endring i egenkapital 55 Note 30 - Pensjoner 58 Note 31 - Kapitaldekning 59 Note 32 - Nærstående parter 62 Note 33 - Hendelser etter balansedagen 62 Note 34 - Oppkjøp av virksomheter 62 Note 35 - Klassifikasjon av finansielle instrumenter 63 Note 36 - Virkelig verdi på finansielle instrumenter 64 Note 37 - Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser 66 Note 38 - Maks kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser 66 Note 39 - Utlån: Risikoklassifisering og forventet tap 67 Note 40 - Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating 69 Note 41 - Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån 70 Note 42 - Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser 71 Note 43 - Markedsrisiko knyttet til renterisiko 71 Note 44 - Markedsrisiko knyttet til valutarisiko
Årsrapport 2008 22 + 23 NOte 1 - geNeReLL INFORmASjON Beskrivelse av virksomheten morbanken Bank 1 Oslo AS har som mål å være totalleverandør av finansielle produkter og tjenester i Oslo og Akershus. Dette innbefatter foruten lån, innskudd og betalingsformidling, også de fleste spareprodukter, liv- og skadeforsikring. Produkter og tjenester leveres enten av banken og dens datterselskap, eller av produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. Banken gjennomfører en multikanalstrategi for distribusjon av sine produkter og tjenester gjennom 16 kontorer, ett kundesenter tilgjengelig på telefon alle hverdager, og gjennom banken på internett. Datterselskap eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS Selskapet tilbyr hovedsakelig megler og rådgivningstjenester relatert til kjøp og salg av fast eiendom (eiendomsmeglervirksomhet). Konsernet Bank 1 Oslo Bank 1 Oslo AS har sitt hovedkontor i Oslo Hammersborggt. 2 (morbank). Bankens markedsområder er i hovedsak Oslo og Akershus. Konsernregnskapet ble vedtatt av bankens styre 12. mars 2009. NOte 2 - RegNSKApSpRINSIppeR IFRS grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet Konsernregnskapet og selskapsregnskapet 2008 for Bank 1 Oslo er satt opp i overensstemmelse med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Målegrunnlaget for både morbank- og konsernregnskapet er historisk kost med følgende modifikasjoner; finansielle derivater, finansielle eiendeler og finansiell gjeld regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Årsregnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges pr 31.12.2008. Følgende standard er ikke implementert i årsregnskapet 2008: Følgende fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for årsregnskap som begynner 1. januar 2008 eller senere, men ledelsen har vurdert at disse ikke er relevante for selskapet og konsernet: IFRIC 11 “IFRS 2 - Group and treasury share transactions” (Ikrafttredelse fra 1. mars 2007) IFRIC 14 “IAS 19 - The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction” (ikrafttredelse fra 1. januar 2008) Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse: IFRS 8 “Operating segments” (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). IFRS 8 erstatter IAS 14 og samordner segmentrapportering med kravene i US standarden SFAS 131, “Disclosures about segments of an entreprise and related information”. Den nye standarden krever at presentert segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Banken vil benytte IFRS 8 fra 1. januar 2009. Standarden forventes ikke å påvirke selskaps- eller konsernregnskapet. IAS 23 (endret), Borrowing costs (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen krever at en enhet skal balanseføre alle lånekostnader i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å ferdigstille for bruk eller salg) som en del av anskaffelseskost på eiendelen. Valgmuligheten til umiddelbar resultatføring av slike lånekostnader vil bortfalle. Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) fra 1. januar 2009 med tilbakevirkende kraft, men endringen er per i dag ikke relevant da konsernet ikke har kvalifiserende eiendeler.
AS 1 (revidert), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Den reviderte standarden vil forby presentasjon av inntekts- og kostnadsposter (dvs. endring i egenkapital som ikke er relatert til eierne) i endringer i egenkapital og krever at endringer i egenkapital som ikke er relatert til eierne blir presentert separat fra transaksjoner med eierne. Alle ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen skal presenteres i et resultatregnskap, men enheter kan velge å presentere ett resultatregnskap (resultatregnskapet ”comprehensive income”) eller to oversikter (resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser). Når enheter endrer eller reklassifiserer sammenligningsinformasjon, må de også presentere en endret inngående balanse for sammen- ligningsperiodene i tillegg til nåværende krav om å presentere utgående balanser for aktuell periode og sammenligningsperioder. Konsernet vil anvende IAS 1 (revidert) fra 1. januar 2009. Det er sannsynlig at resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser vil bli presentert som resultatregnskap IFRS 2 (endret), Share-based payment (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringene i standarden er knyttet til opptjeningsbetingelser og kanselleringer. Endringene klargjør at opptjeningsbetingelser er begrenset til tjenestebetingelser og inntjeningsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke opptjeningsbetingelser. Disse andre betingelsene skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Konsernet vil anvende IFRS 2 (endret) fra 1. januar 2009. Det er ikke forventet at standarden vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IAS 32 (endret), Financial instruments: Presentation og IAS 1 (endret), Presentation of financial statements – Puttable financial instruments and obligations arising on liquidation (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). De endrede standardene krever at enheter klassifiserer finansielle instrumenter med innløsningsrett og instrumenter, eller komponenter av instrumenter, som pålegger en enhet forpliktelser til å levere en forholdsmessig andel av enhetens netto eiendeler til en annen part kun ved likvidasjon, som egenkapital, forutsatt at de finansielle instrumentene har bestemte kjennetegn og innfrir spesifikke betingelser. Konsernet vil anvende IAS 32 (endret) og IAS 1 (endret) fra 1. januar 2009. Det er ikke forventet at standardene vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IFRS 1 (endret), First time adoption of IFRS og IAS 27 (endret), Consolidated and separate financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). De endrede standardene tillater at førstegangsanvendere av IFRS kan benytte virkelig verdi eller balanseført verdi under tidligere regnskapsprinsipper som estimert anskaffelseskost for å måle kostprisen for investeringer i datterselskap, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper i selskapsregnskapet. Endringene fjerner også definisjonen av kostmetoden i IAS 27 og erstatter den med et krav om å presentere utbytte som inntekt i selskapsregnskapet til investoren. Konsernet vil anvende IFRS 1 (endret) fra 1. januar 2009 siden alle datterselskapene i konsernet vil gå over til IFRS. Endringen vil ikke ha innvirkning på konsernregnskapet. IAS 27 (revidert), Consolidated and separate financial statements, (ikrafttredelse fra 1. juli 2009). Den reviderte standarden krever at effekten av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser skal føres i egenkapitalen hvis det ikke er endring i kontroll og disse transaksjonene vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Denne standarden spesifiserer også regnskapsførselen når kontroll opphører. Enhver gjenværende interesse i enheten blir målt til virkelig verdi, og gevinst eller tap blir resultatført. Konsernet vil anvende IAS 27 (revidert) fremadrettet fra 1. januar 2010 for transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser. IFRS 3 (revidert), Business combinations (ikrafttredelse fra 1. juli 2009). Den reviderte standarden fortsetter å benytte oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger, men med noen vesentlige endringer. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Det er konsernets valg fra oppkjøp til oppkjøp om en skal måle eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet til virkelig verdi eller kun til ikke-kontrollerende interessers andel av nettoeiendelene i det overtatte selskap. Alle transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Konsernet vil anvende IFRS 3 (Revised) fremadrettet for alle virksomhetssammenslutninger fra 1. januar 2010. IFRS 5 (endret), Non-current assets held-for-sale and discontinued operations (og følgeendringer i IFRS 1, First-time adoption) (ikrafttredelse fra 1. juli 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. Endringen klargjør at alle eiendeler og forpliktelser til et datterselskap skal klassifiseres som holdt for salg hvis et salg av deler av investeringen resulterer i tap av kontroll. Relevant tilleggsinformasjon skal gis for datterselskapet hvis definisjonen for avviklet virksomhet blir oppfylt. En følgeendring i IFRS 1 sier at disse endringene skal anvendes fremadrettet fra tidspunktet for overgang til IFRS. Konsernet vil anvende IFRS 5 (endret) fremadrettet for alle salg av deler av eierandeler i datterselskap fra 1. januar 2010. IAS 23 (endret), Borrowing costs (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. Definisjonen av lånekostnader har blitt endret slik at rentekostnader skal kalkuleres ved hjelp av effektiv-rentemetoden som definert i IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement. Dette vil eliminere den inkonsistente terminologibruken mellom IAS 39 og IAS 23. Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) fremadrettet for balanseføring av renteutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler fra 1. januar 2009. IAS 28 (endret), Investments in associates (og følgeendringer i IAS 32, Financial instruments: Presentation, og IFRS 7, Financial instruments: Disclosures (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. En investering i et tilknyttet foretak skal behandles som en separat eiendel i forbindelse med test for nedskrivning. En nedskrivning skal ikke allokeres til spesifikke eiendeler innenfor investeringen, eksempelvis goodwill. Reversering av nedskrivning blir resultatført som en justering av balanseført verdi av investeringen i den grad gjenvinnbart beløp av investeringen øker. Konsernet vil anvende IAS 28 (endret) ved test for nedskrivning relatert til investeringer i tilknyttede selskaper og enhver nedskrivning fra 1. januar 2009.
Årsrapport 2008 24 + 25 IAS 36 (endret), Impairment of assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. Når virkelig verdi minus salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer, skal det gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi. Konsernet vil anvende IAS 36 (endret) og vil hvis nødvendig gi de obligatoriske tilleggsopplysningene ved test for nedskrivning fra 1. januar 2009. IAS 38 (endret), Intangible assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. En forskuddsbetaling kan kun bli balanseført hvis betalingen er utført på forskudd for å oppnå en rettighet til en vare eller mottak av en tjeneste. Dette betyr at en utgift for ordrekataloger vil bli resultatført når konsernet har tilgang til katalogene, og ikke når katalogene er distribuert til kundene (som er konsernets nåværende regnskapsprinsipp). “IAS 19 (endret), Employee benefits (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. - Endringen klargjør at en planendring som medfører en endring i hvorvidt et pensjonsløfte blir påvirket av fremtidige lønnsøkninger er en avkorting, mens en endring som endrer pensjon som tilskrives tidligere perioders tjenester medfører en negativ kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening hvis den resulterer i en reduksjon i nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse. - Definisjonen av avkastning på pensjonsmidler er blitt endret til å stadfeste at administrasjonskostnader i planordningen blir trukket fra i beregningen av avkastning av pensjonsmidler kun i den utstrekning slike kostnader har vært ekskludert fra måling av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen. - Forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige ytelser til ansatte vil bli basert på om ytelsene forfaller til oppgjør før eller etter 12 måneder etter at ansatte tjenesten er ytt. - IAS 37 Provisions, contingent liabilities and contingent assets, krever at betingede forpliktelser skal opplyses om i note, og ikke balanseføres. IAS 19 er blitt endret for å bli konsistent. Konsernet vil anvende IAS 19 (endret) fra 1. januar 2009.” “IAS 39 (endret), Financial instruments: Recognition and measurement (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. Konsernet vil anvende IAS 39 (endret) fra 1. januar 2009. Det er ikke forventet at endringen vil påvirke konsernregnskapet.” IAS 1 (endret), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008. Endringen klargjør at det ikke er en direkte sammenheng mellom klassifiseringen som holdt for handelsformål (del av kategorien til virkelig verdi over resultatet) i henhold til IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement og kategorisering som kortsiktige eller langsiktige poster. Konsernet vil anvende IAS 1 (endret) fra 1. januar 2009. Det er ikke forventet at endringen vil påvirke konsernregnskapet. Det er innført en rekke endringer i IFRS 7, Financial instruments: Disclosures, IAS 8, Accounting policies, changes in accounting estimates and errors, IAS 10, Events after the reporting period, IAS 18, Revenue og IAS 34, Interim financial reporting, som er en del av IASB’s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008 (ikke adressert over). Disse endringene vil sannsynligvis ikke påvirke konsernregnskapet og har derfor ikke blitt analysert i detalj. IFRIC 16, Hedges of a net investment in a foreign operation (ikrafttredelse fra 1. oktober 2008). IFRIC 16 klargjør regnskapsmessig behandling av sikring av nettoinvestering. Denne inkluderer det faktum at sikring av nettoinvesteringer relaterer seg til forskjellig funksjonell valuta og ikke presentasjonsvaluta, samt at sikringsinstrumenter kan eies hvor som helst i konsernet (men ikke i nettoinvesteringen som sikres). Kravet i IAS 21, ‘The effects of changes in foreign exchange rates’, gjelder for sikringsobjektet. Disse endringene vil sannsynligvis ikke påvirke konsernregnskapet og har derfor ikke blitt analysert i detalj. endring i regnskapsprinsipper Ved grunnleggende regnskapsreformer/endring av prinsipp skal tidligere års tall omarbeides slik at de blir sammenlignbare. Dersom poster i regnskapet reklassifiseres, skal sammenlignbare tall utarbeides for tidligere perioder og vises i resultatoppstillingen. Banken har i 2008 endret klassifiseringen av periodiserte renter. Tidligere år ble de periodiserte rentene klassifisert som “øvrige eiendeler”/”øvrig gjeld”, mens fra 2008 klassifiseres de periodiserte rentene sammen med selve eiendelen/gjelden. Tall for 2007 er omarbeidet slik at tallene er sammenlignbare med 2008. presentasjonsvaluta Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i tusen kroner med mindre noe annet er angitt. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskapet EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS - et foretak som ikke er planlagt avhendet i nær framtid og derfor skal klassifiseres som tilgjengelig for salg etter IFRS 5. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.

Årsrapport 2008 for Bank 1 Oslo AS

Recomendados

Mais conteúdo relacionado

Apresentações para você(20)

Similar a Årsrapport 2008 for Bank 1 Oslo AS(20)

Mais de SpareBank 1 Gruppen AS(20)

Årsrapport 2008 for Bank 1 Oslo AS