O slideshow foi denunciado.
Utilizamos seu perfil e dados de atividades no LinkedIn para personalizar e exibir anúncios mais relevantes. Altere suas preferências de anúncios quando desejar.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i Osloskolen”
Fasaden:
(strategisk kommunikasjon):
«Kartlegging og tett oppfølging av
den enkelte elev, mål- og
resultatstyring og åpenh...
Skolemarknaden
Hva har Osloskolen gjort for å oppnå så
gode resultater?
”Det går ikke an å svare kort på det, men
skulle j...
Skolemarknaden
Kvar kjem dette frå?
”I 1971 publiserte økonomen Eric Hanushek en artikkel i American
Economic Review hvor ...
Skolemarknaden
Ansvar for resultat .
”På norsk vil Value-Added kunne oversettes som
tilleggs- eller merverdi. Det er en be...
Assessment (vurdering) &
Accountability (ansvarleggjering)
Påstand (ad-hominum/stråmann):
-ujamn kvalitet på lærarar er pr...
Skolemarknaden
Myta om drømmelæraren:
• Alle barn kan lære
• Der er inga orsaking for at dei
ikkje gjer det
• Gjer dei ikk...
Profesjonsparadokset
Profesjon mot politikk
– Alle: satsing på lærer og skole
gjennom å styre profesjonen.
– lengre utdann...
Skolemarknaden
Den norske versjonen:
”Drømmelæreren”
Alle sitat: Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen
skal bl...
«Drømmelæreren»
Alle lærarar må bli ”effektive”
Skal undervisningen i Norge bli bedre
må antallet som får etter- og
videre...
Så hvorfor er dette ideologi?
• ingen forskning sier at
drømmelæreren finnes.
• Drømmelæreren er en politisk
visjon.
• Ing...
Hva sier egentlig VAM?
”American Statistical Association
(ASA) er verdens ledende
organisasjon av statistikere. De
konstat...
Skolemarknaden
• Isolerer skolen frå samfunnet omkring.
• Tek vekk sosial bakgrunn og foreldres
utdanningsnivå som forklar...
Skolemarknaden
Døme: Strategisk plan Tveita skole
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Satsingsområdene i O...
Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf
”MÅL- OG RESULTATSTYRING”
(accountability...
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf
Lydighetskultur
«Ledelsen er bundet av pr...
Haugerud skole
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo;
KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremel...
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
1-10 trinn:
148 styringsparameter
46 styringsparameter om
nasjonale pr...
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
20 styringsparameter
om diagnostiske
kartleggingsprøver 1 -
3. trinn.
...
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Vgs styres etter resultater i
matte (14 indikatorer)
engelsk (5 indika...
* Kartleggingsprøve for 1. trinn innført i 2009. Nytt prøvesett innført i 2014.
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon...
Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10)
Øveprøver...
Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 11)
Øveprøver...
Prøveplaner: Øveprøver til
kartleggingsprøver og nasjonale prøver
Prøveplan Jeriko skole, 2015-2016
1. trinn
Alle nye elev...
Øveprøver til kartleggingsprøver
Kartleggingsprøver som
styringsparameter
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Kjelsås skole - st...
Rektor får karakteren 1 når en finner
mange barn med lærevansker
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Rektor får karakteren 5 når en ikke
finner barn med lærevansker
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hva sier karakterskalaen?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Etikk –ytringsfrihet – kritikk - lojalitetskrav
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Skjema for definisjon ...
Den nye rektorkontraktene – som før?
Lederkontrakter i Utdanningsetaten.
Dagens system for lederkontrakt og lederevaluerin...
Rapportering av elevresultat, 1 – 4 klasse,
sendes til avdelingsleder hver måned
Nat IKT
kom.pr2
Lesing
statlig
LUS
Sep.
L...
Standardiserte prøver som styringsinformasjon
Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som
styringsinformasjon/Hi...
Kvifor teste?
«Målstyring og testing innføres nettopp fordi
det forenkler skolenes mål og legitimerer at
skolene jobber fo...
Målstyring: Strategisk kartOslo kommune
Utdanningsetaten
08.12.2015
Strategisk kart 2016–2019
BrukerBruker
Alle skal lære ...
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Retningslinjer
Risikostyring
Utdanningsetaten
Versjon 2.0
Oslo ko...
Forenkling
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsadministrasjonen
Re...
Konstruksjon av årsak/virkning?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
UtdanningsetatenStrategis...
Trusselen mot politiske mål
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
UtdanningsetatenStrategisk ka...
Strategisk Plan- Bekkelaget skole - 2016
Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag ...
Elever som risiko for skolen
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Disen skole
Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 22 89 35 0...
Lærer som risiko. Ernst & Youngs
ståstedsanalyse av 13 problemskoler
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
O...
Læringstrykk?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hva sier dette om
lærerens arbeid?
Feedback?
Begrepet innholdet en beskrivelse av Piaget (kognitiv utvikling hos barn), Vygotskij (sosiokulturell læring) og ...
Strategisk plan Skjønnhaug skole
Identifisering av risiko: Ulik praksis i klasserommet
Ansvar
Bidrag
fra Identifisering av...
Standardisering av undervisning
Skolemarknaden krev effektivitet og
standardisering av undervisninga ut frå
effektivitetso...
”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremel...
Skolevandring og prestasjonsledelse
• Forskningen viser at ledere ikke er i stand til å foreta
nøyaktige evalueringer.
• L...
Indikatorer forenkler skoleStrategisk Plan- Bekkelaget skole - 2016
Risikovurderinger
Risiko Risikoreduserende tiltak Indi...
Uintenderte konsekvenser
•Strategisk Plan- Bygdøy skole - 2016
Risikovurderinger
Risiko Risikoreduserende tiltak Indikator...
Hva kan indikatorene si?
”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om
den relative endringen.”
Utdanningsdirektoratet, nasj...
Individuell ferdighetsvariasjon
På noen prøver er de flinkeste elevene like gode som de
middelsflinke. På andre prøver er ...
”At nesten 40 prosent av lærerne i grunnskolen og over 30
prosent av alle lærerne som ble spurt hadde opplevd slikt
press,...
Et ledelsesproblem?
«Robinson Crusoe-syndromet».
- Overordnet lederskap isolerer seg
på øde kunnskapsøyer med
horisontfjer...
Hvem er dere?
”Målstyringsledere vil velge
mellomledere som er lojale. Men
mennesker som er flinke til å adlyde,
er ikke a...
Problem med målstyring
Forståing av korrelasjon som
kausalitet Irrasjonell rasjonalitet
• I dette finn vi ei grov misforst...
Alle skal lære mer!
Uvitskapleg tilnærming
Skole kan ikkje vere eit eksperiment i
naturvitskapleg forstand med generelle l...
Læringsmålstyrt undervisning
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hvorfor læringsmål?
Jobb med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier
Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de s...
Læringsmålstyrt didaktikk
• Oppsto i Tyskland på 1970-tallet
• Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon
• Behavioristisk –...
Amerikansk Curriculum - tradisjon
Opphav i Taylorismens ide
om scientific management
– effektivitet for
lønnsomhet i fabri...
Hva er et læringsmål?
Består av:
• Et adferdselement som beskriver hva eleven
skal kunne
• (Et innholdselement som angir h...
Formulering av læringsmål
Forståelige mål?
”-Det kompliserte
skolebyråkratiske språket gjør
at elevene heller ikke forstår...
Læringsmålstyrt undervisning
I Danmark
”Læringsmålstyret
undervisning eksisterer heller
ikke i den internationale
forsknin...
Undervisning og målstyrt læring
Undervisning
Er å legge til rette for og hjelpe til
læring gjennom samvær og samtale
(Vygo...
Kompetanse som moderne adferdstermer
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Dårlige mål: stillstand og
inkompetanse?
• Dannelse handler også om overskridelse, ikke kun av egen forståelse men
og omgi...
”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”
Oslo kommune, bystyret: Bystyremel...
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Hva lærer unge, nyutdannede
lærere av dette?
Vil de utvikle for eksemp...
Mål
Eleven4skal4kunne4delta4i4en4samtale4om4hva4som4er4god4oppførsel4i4ulike4situasjoner4(4f.eks.4i4klasserommet,4hjemme,4...
Metodefrihet og metodeansvar?
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Digitalise...
Det juridiske
Kvifor?
I Kultur for læring ligg eit nytt
kontrollregime:
”Når det gis større lokal
handlefrihet, er det vik...
Årsaker:
Begrensning av den pedagogiske
utøvelsen som barna trenger?
Tilsynet legger revisjonsjuss til grunn for
bevisførs...
Rettslig krav 2
• ”Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar
elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen...
Accountability og kommunal styring
Rektor viser i EVS til «Trosterudstandarden - Den gode timen» som er utarbeidet i
felle...
overflatelæring?
Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes
læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring o...
Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Ansvarliggjøring og kommunal styring -
3637 læringsmål i klasserommet
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
• Fredagstester:
• Lærer har ikke tid til
skikkelig til...
Hva er formativ vurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid...
Kva lærer skolebarna?
School effectiveness-tradisjonen:
- bruker elevane sine målbare
resultat (nasjonale prøver) som
krit...
Forsking om ein prestasjonsorientert skole
Ung i Oslo 2015,
NOVA-rapport HiOA
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon M...
Forsking om ein prestasjonsorientert skole
Ungdata,
nasjonale resultater, 2013 NOVA
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
S...
Internasjonal forskning om en
prestasjonsorientert skole
”Internasjonal forskning viser konsekvent at
prestasjonsorienteri...
Forskning om en prestasjonsorientert skole
Norsk forskning:
”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:
• Elevene opplev...
Varsel: 400% økning i barn med stressrelaterte lidelser
”Vi trenger ikke en skole
gjennomsyret av testing og rangering.
Vi...
Logos: Kunnskap i skolen
Episteme: bakgrunnskunnskapen læraren treng om skolesystemet, og
fag, om læreplanar, om vurdering...
Logos: Kvifor er skille mellom teori (techne) og praksis (fronesis) viktig?
Systemnivå
«Dersom ein ikkje held fast ved
det...
Logos: Kva står på spel?
Lærar og elev.
-Dei sosiale handlingane
(fronesis) har ein annan
målestokk (enn techne), nemleg
o...
Ny vind?
Vedtak 9
”Stortinget ber regjeringen sikre at
det er lærernes ansvar og faglige
skjønn som skal avgjøre hvilke
me...
Ny vind?
Merknader til Stortingsmelding
nr 19
Flertallet mener at det i samarbeid med
sektoren bør utarbeides en tillitsre...
-Sjå dette menneske
(Pontius Pilatus når folkemengden ropte på Barabas)
”Å sjå eleven”
Ein skal ikkje behandle menneske so...
Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i osloskolen”
Próximos SlideShares
Carregando em…5
×

Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016

2.625 visualizações

Publicada em

Hindrer styringssystem læring?

Publicada em: Educação
  • Seja o primeiro a comentar

Bak fasaden i Osloskolen foredrag BI 28102016

  1. 1. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes ”Livet bak fasaden i Osloskolen”
  2. 2. Fasaden: (strategisk kommunikasjon): «Kartlegging og tett oppfølging av den enkelte elev, mål- og resultatstyring og åpenhet om resultater har vært grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo.» Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13 Styringssystem fremmer læring Skolesystem bygd på same ”grunnleggende premisser”: England: Education Reform Act Thatcher (1988) USA: No Child Left Behind Bush (2001) Sverige: ”Europas beste skole” Carl Bildt (1991) Andy Hargreaves & Dennis Shirley: Den fjerde vei, en inspirasjon til endring i skolen (Gyldendal, Oslo, 2009) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  3. 3. Skolemarknaden Hva har Osloskolen gjort for å oppnå så gode resultater? ”Det går ikke an å svare kort på det, men skulle jeg si det med ett ord, ville jeg si ansvarliggjøring. Osloskolen har greid å ansvarliggjøre alle ledd i styringskjeden fra den politiske ledelsen til klasseledelsen.” Kristin Clemet, Er Osloskolen verdens beste? Aftenposten 11.04.2015 Kva er ”ansvarliggjøring”/accountability i Osloskolen? • Skoler er kunnskapsbedrift og resultat- eining som skal produsere resultat • Rektorar og lærarar er ansvarlege for å nå overordna mål, betre resultat. • Den enkelte lærar ansvarleg for å nå karaktermåla for elevane sine. • Sterk kopling mellom resultatoppnåing og påskjøning eller sanksjonar, både for skolen og rektor. Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288 Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political Economy, 100, 84-117 Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.): Earning and learning: How schools matter, Washington D.C., Brookings Institution, 131-168 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  4. 4. Skolemarknaden Kvar kjem dette frå? ”I 1971 publiserte økonomen Eric Hanushek en artikkel i American Economic Review hvor han påviste store forskjeller i elevenes læringsutbytte avhengig av hvilken lærer de hadde. Hanushek (1992), påviser at elevene som hadde de dårligste lærerne kunne ligge et helt skoleår bak sine jevnaldrende i målbart læringsutbytte. ” Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48. • Hanushek er tilknytta den konservative/republikanske tenketanken Hoover Institution som ligg på campus ved Standford universitetet. • Tenketanken har som mål ”to advance ideas of supporting freedom and free enterprise” www.Hoover.org • Hanushek var også sentral i Hoover Insitution sin KORET Task Force og No Child left Behind. Den er bygget på Accountability – Transparency – Choice. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  5. 5. Skolemarknaden Ansvar for resultat . ”På norsk vil Value-Added kunne oversettes som tilleggs- eller merverdi. Det er en betegnelse som varehandelen bruker for å angi den ekstra verdien (eller nytten) en selger kan tilføre et produkt før produktet er hos kunden. I utdanningssammenheng er Value Added den tilleggsverdi skolen – eller læreren – bidrar med til elevens læringsutbytte i løpet av ett år.” Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  6. 6. Assessment (vurdering) & Accountability (ansvarleggjering) Påstand (ad-hominum/stråmann): -ujamn kvalitet på lærarar er problemet. ”Eric Hanushek, forsker ved Stanford forteller oss følgende: «If you had a good teacher five years in a row, you could completely make up for the difference between low-income and middle income achievement, on average.»” Erna Solberg, Visjoner for skolen, E24, 10.07.2011 Tre løysinger: 1. Å rekrutere lærarar med høgare kvalitet 2. Å vidareutdanne dagens lærarar 3. Å identifisere dei dårlege lærararne gjennom deira dårlege arbeid. Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288 Behalde gode lærarar og avsløre dårlege lærarar gir effektivitet • Verkemiddel: rekruttering, løn og arbeidsavtaler som identifiserer og løner lærarar basert på deira ”effektivitet” med elevane, deira evne til å få resultat. • Skolen kan derfor betrast gjennom resultatløn, ansvarleggjering, men òg ved å fjerne det som hindrer dette; faste arbeidsforhold, arbeidstidsavtaler, tariffavtaler, fagforening, osb. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  7. 7. Skolemarknaden Myta om drømmelæraren: • Alle barn kan lære • Der er inga orsaking for at dei ikkje gjer det • Gjer dei ikkje framgang med betre testresultat kvart år, er det læraren sin feil, han har for låge forventningar osb. • Å vise til sosial bakgrunn eller utdanningsnivå som forklaring på elevresultat er bortforklaringar dårlege lærarar nyttar. • Effektive lærarar kan forbetre resultata til alle barn kvart år. • Dårlege lærarar produserer ikkje betre resultat. Dei må identifiserast og påleggast å bruke ”det som virkar”, (evt seiast opp). • Effektive lærarar gjev tre gonger så mykje læring som ein ineffektiv, eller å ha tre effektive lærarar ”på rad” vil forandre elevens liv (han vil lukkast), men tre ineffektive lærarar vil øydelegge framtida til eleven. Diane Ravitch: Reign of Error, The Hoax of the Privatization movement and the danger to Americas Public Schools (Vintage, New York, 2014), s. 99-100. (Mi omsetjing) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  8. 8. Profesjonsparadokset Profesjon mot politikk – Alle: satsing på lærer og skole gjennom å styre profesjonen. – lengre utdanning , men mindre fri og meir styrt, – satsing på læreren, men han må bruke ”det som virker” – standardisering av undervisning og prestasjonslønn – Ytringsfridom, men ingen fagleg kritikk Påstand: ”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP auke med 841 milliardar dollar i 2090” The high cost of low educational performance, the long-run economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  9. 9. Skolemarknaden Den norske versjonen: ”Drømmelæreren” Alle sitat: Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes • 3 sitater om lærerens betydning: • En undersøkelse utført av McKinsey viser at elever med gode lærere utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever med dårlige lærere. • En undersøkelse gjennomført i Tennessee viser at når relativt like utrustede åtteåringer blir gitt ulike lærere – den ene får en dyktig lærer og den andre en dårlig lærer – vil elevenes faglige prestasjon skille mer enn 50 prosentpoeng tre år etter. • Having good teachers a number of years in a row can offset the disadvantages that some kids have from being less prepared coming to school and from their families not having given them the same start. (Erik Hanushek, Stanford) • John Hattie: den gode læreren er viktigst! Betydningen av den gode læreren Høyres visjoner for skolen i 2030 • 1) Lærere rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole. • 2) Læreryrket er blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer. • 3) Lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn. • 4) Læreryrket har høy status i det norske samfunnet. • 5) Elever er ikke lenger avhengig av flaks for å få god undervisning.
  10. 10. «Drømmelæreren» Alle lærarar må bli ”effektive” Skal undervisningen i Norge bli bedre må antallet som får etter- og videreutdanning opp, kravet til kompetanse må bli større og lærernes status må heves. Erna Solberg: En god lærer forlenger livet Dagbladet 07.09.2012. - Alle elevene i den norske skolen fortjener å få en drømmelærer Høyre mener tiden er inne for at lærere i klasserommet skal kunne bli spesialister med økt ansvar og økt prestisje. Erna Solbergs blogg: Drømmelæreren Eric Hanushek: How much is a good teacher worth? (Education Next, 2011) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  11. 11. Så hvorfor er dette ideologi? • ingen forskning sier at drømmelæreren finnes. • Drømmelæreren er en politisk visjon. • Ingen lærere er så effektive som Hanushek sier. • Det er ikke mulig å være drømmelærer hele tiden. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes • Ideen om drømmelæreren tar nemlig ikke høyde for at barn lærer forskjellig, • på forskjellig måte, • i forskjellig alder, • at noen lærer mer og bedre enn andre, at noen er forhindret av forhold som ligger utenfor skolen, • at alle barn har forskjellig utgangspunkt, • at ikke alle barn ender opp på samme sted i livet, • og at testresultat ikke er den eneste måten å finne ut om barn lærer. • Og en ser bort fra sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå som forklaring på elevprestasjoner.
  12. 12. Hva sier egentlig VAM? ”American Statistical Association (ASA) er verdens ledende organisasjon av statistikere. De konstaterer at dette er svært komplekse statistiske modeller, og at det kreves høy statistisk kompetanse for å fortolke resultatene. Norske skoleledere og politikere har ikke slik kompetanse. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Modellen kan ikke slå fast at det er undervisningen ved skolen som er årsak til gode eller dårlige resultater. ASA poengterer at bare en liten andel av variasjonen kan tilskrives lærerne (1-14 prosent), i noen tilfeller altså så lite som 1 prosent.” Professor i matematikk, jan Ubøe, Aftenposten 14.04.2016.
  13. 13. Skolemarknaden • Isolerer skolen frå samfunnet omkring. • Tek vekk sosial bakgrunn og foreldres utdanningsnivå som forklaring på elevresultat. • Gjer læraren til hovedforklaring og hovedansvarleg for elevane si læring. Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288 Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political Economy, 100, 84-117 Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.): Earning and learning: How schools matter, Washington D.C., Brookings Institution, 131-168 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes • ”Accountability” i skolen:
  14. 14. Skolemarknaden Døme: Strategisk plan Tveita skole Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Satsingsområdene i Osloskolen i år (og i de siste 6 årene) er: - Grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk, naturfag og engelsk. - Tilpasset opplæring på alle trinn. - Elevenes læringsmiljø og sosiale kompetanse. - Flest mulig elever skal fullføre og bestå et 13-årig skoleløp (redusere frafallet). - AKS - aktivitetsskolen (1-4) + leksehjelp (alle trinn). Status på Tveita skole for 6 år siden: Tveita skoles elever presterte dårlig i de fagene elevene ble testet og kartlagt i. Osloprøver, nasjonale prøver og landsomfattende kartleggingsprøver fortalte oss at vi ikke var gode nok. Men vi hadde også bra resultater innimellom. Hva måtte vi gjøre for å forbedre oss? Til tross for en bred lærerdekning og god faglig kompetanse hos lærerne våre, klarte vi ikke å få opp resultatene. Vår områdedirektør sa i klar tale til oss at Tveita skoles resultater ikke var gode nok, og at ingen skoler kan skylde på elevgruppen, sosiodemografiske forhold, økonomi eller andre ytre forutsetninger. Vi hadde kun oss selv å skylde på, og vi måtte sørge for nød-vendig omorganisering av pedagoger og ressurser. Vi måtte sørge for nødvendig etterut-danning og veiledning av lærerne og ledelsen. Ledelsen, på sin side, måtte være ”tettere på” lærerne, og sørge for at den enkelte lærer fikk  resultatansvaret for elevene på eget trinn. Dessuten måtte vi sørge for systematisk analyse og resultatoppfølging av elevene på alle trinn.
  15. 15. Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf ”MÅL- OG RESULTATSTYRING” (accountability) • I 2006 vedtok byrådet i Oslo at leiarkontrakter og leiarevalueringer skulle takast i bruk for leiararpå alle nivå i kommunen. • Rektorane i Oslo har 86 måltal, mellom anna elevane sine karakterar og resultat på nasjonale prøver. Aftenposten (lesedato 15.06.2013) 123 Oslo-rektorer er vurdert på en skal fra en til fem. 43 av dem fikk en toer. Det er no 48 måltall i Osloskolen. Sjå: ”Lederoppfølging i Osloskolen” Utdanningsetaten, Oslo Kommune. (18.06.2013) for ein oversikt. Utdanningsetaten, Oslo kommune (lesedato 15.06.2013). ”Offentliggjøring av lederkontrakter.” Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13. Resultatkontrakter: • ”Totalvurderingen” i kontrakta bruker omgrepet ”leveranser” om den læringa som skjer ved skolen. ”Leveransane” er forstått som ei ”bestilling” frå Utdanningsetaten. • Har ein rektor gode resultat, gode tal, utløyser det ekstra lønnstrinn i dei lokale lønnsforhandlingane. Det vert gjeve som personlege tillegg på mellom 35 000 og 45 000 kroner. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  16. 16. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  17. 17. Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf Lydighetskultur «Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen.» - ass. Rektor i Osloskolen Dagsavisen: Når rektor er knebla (26.11.2014) På eit obligatorisk dagskurs i medietrening for rektorar i Osloskolen lærte rektorane «å bruke hakk-i-platen-teknikk», «å la være å si noe» og å «si at du er opptatt». Pris 3 millionar kroner. Aftenposten 04.01.2011. 13.02.2014 vedtok byrådet i Oslo å avvikle resultatkontraktene. Utdanningsetaten la innhaldet inn i ei ei «utviklingssamtale» det er teieplikt om. Men innhaldet er det same. Kontraktene er ulovlige i følgje Udir og datatilsynet. Verdens Gang 13.02.2013. Alle sitat frå resultatkontraktene er frå Verdens Gang si offentleggjering av desse. VG Metoderapport Skup 2013 De hemmelige resultatkontraktene, Shazia Sawar. VG 12..03.2015 Utdanningsetaten sin kontrakt med Burston Marsteller om medietrening av rektorer gikk ut i mars 2015. Ny kontrakt er inngått med Corporate Communications. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  18. 18. Haugerud skole Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  19. 19. ”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING” Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13 ! ! Styringsparametere-og-resultatoversikt- ! Hovedindikator/Indikator. Skole. 2011. Skole. 2012. Skole. 2013. Skole. 2014. Oslo. 2014. Mål.2015. Nasjonal!prøve:!norsk!les,!5.!tr,!nivå!1! 16,2%! 11,4%! 15,9%! 20,8%! 15,4%! 18%! Nasjonal!prøve:!norsk!les,!5.!tr,!nivå!3! 37,8%! 40,0%! 22,7%! 37,5%! 40,0%! 35%! Nasjonal!prøve:!norsk!les,!8.!tr,!nivå!1+2! 13,0%! 18,8%! 12,0%! 14,1%! 20,3%! 14%! Nasjonal!prøve:!norsk!les,!8.!tr,!nivå!4+5! 50,7%! 48,2%! 57,8%! 51,3%! 45,4%! 50%! Nasjonal!prøve!i!norsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!1!og! 2!B!avgiverskoler! 28,0%! 22,5%! 13,3%! 19,4%! 19,8%! 18%! Nasjonal!prøve!i!norsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!4!og! 5!B!avgiverskoler! 40,0%! 40,0%! 55,6%! 55,6%! 45,8%! 55%! Nasjonal!prøve:!norsk!les,!9.!tr,!nivå!1+2! 8,2%! 8,5%! 9,4%! 4,9%! 14,0%! 10%! Nasjonal!prøve:!norsk!les,!9.!tr,!nivå!4+5! 56,2%! 67,6%! 64,7%! 64,6%! 57,1%! 65%! Nasjonal!prøve:!regning,!5.!tr,!nivå!1! ! 13,9%! 26,7%! 8,3%! 16,2%! 15%! Nasjonal!prøve:!regning,!5.!tr,!nivå!3! ! 47,2%! 15,6%! 16,7%! 39,0%! 40%! Nasjonal!prøve:!regning,!8.!tr,!nivå!1+2! 12,7%! 14,3%! 20,0%! 26,0%! 25,5%! 18%! Nasjonal!prøve:!regning,!8.!tr,!nivå!4+5! 46,5%! 44,0%! 40,0%! 45,5%! 43,0%! 50%! Nasjonal!prøve!i!regning,!8.!trinn,!nivå!1!og!2!B! avgiverskoler! 22,2%! 20,0%! 18,2%! 25,0%! 25,1%! 25%! Nasjonal!prøve!i!regning,!8.!trinn,!nivå!4!og!5!B! avgiverskoler! 33,3%! 37,5%! 36,4%! 52,8%! 43,4%! 55%! Nasjonal!prøve:!regning,!9.!tr,!nivå!1+2! 15,9%! 9,1%! 10,5%! 12,2%! 18,3%! 10%! Nasjonal!prøve:!regning,!9.!tr,!nivå!4+5! 52,2%! 63,6%! 64,0%! 57,3%! 55,1%! 60%! Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!5.!tr,!nivå!1! ! 13,9%! 13,6%! 12,5%! 15,2%! 12,5%! Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!5.!tr,!nivå!3! ! 47,2%! 29,5%! 33,3%! 36,6%! 35%! Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!8.!tr,!nivå!1+2! 14,5%! 13,8%! 6,1%! 10,3%! 21,0%! 10%! Nasjonal!prøve:!engelsk!les,!8.!tr,!nivå!4+5! 46,4%! 41,3%! 53,7%! 57,7%! 41,3%! 50%! Nasjonal!prøve!i!engelsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!1! og!2!B!avgiverskoler! 25,9%! 13,2%! 6,8%! 14,3%! 20,8%! 12%! ! ! ! ! ! Hovedindikator/Indikator. Skole. 2011. Skole. 2012. Skole. 2013. Skole. 2014. Oslo. 2014. Mål.2015. Nasjonal!prøve!i!engelsk!lesing,!8.!trinn,!nivå!4! og!5!B!avgiverskoler! 44,4%! 50,0%! 54,5%! 60,0%! 41,6%! 60%! Osloprøve!lesing!6.!trinn,!prosent!av!totalskår! på!ankeroppgaver! ! ! 67,9%! 76,7%! 72,7%! 75%! Osloprøve!naturfag!4!trinn,!prosent!av! totalskår!på!ankeroppgaver! ! 59,5%! 52,8%! 56,3%! 60,9%! 60%! Osloprøve!naturfag!8!trinn,!prosent!av! totalskår!på!ankeroppgaver! ! 49,3%! 51,2%! 60,1%! 54,4%! 60%! Osloprøve!i!digitale!ferdigheter!7.!trinn,! prosent!av!totalskår!ankeroppgaver! ! ! 61,2%! 57,5%! 64,9%! 60%! Testing som styringsinformasjon Kva skjer med testane då? Campbells lov: Dess mer en kvantitativ samfunnsindikator anvendes i samfunnets beslutningsprosesser, dess mer vil den underlegges korrupsjonspress og des mer egnet vil den bli til å forvrenge og korrumpere de samfunnnsprosessene den er ment til å overvåke Donald T. Campbell: ”assessing the impact of planned social change” The Public Affair Center, Darthmouth College, Hanover New Hampshire, USA, des. 1976. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  20. 20. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes 1-10 trinn: 148 styringsparameter 46 styringsparameter om nasjonale prøver Totalt 79 styringsparameter frå standardiserte prøver 8 parameter om eksamen/grunnskolepoeng
  21. 21. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes 20 styringsparameter om diagnostiske kartleggingsprøver 1 - 3. trinn. Etatsnivå Utdanningsetatens andre indikatorer 2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn Versjon 1 Bruker Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Indikator Res 2013 Res 2014 Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå" Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å lese ord" Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord" Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å stave ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese er å forstå" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å stave ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese er å forstå" Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 % Kartlegging av regneferdighet 2. trinn 4,4 % Kartlegging av regneferdighet 3. trinn 11,1 % Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 % Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 % Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 % Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i lesing, 8. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i lesing, 9. trinn, skalapoeng 56 Nasjonal prøve i regning, 5. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i regning, 9. trinn, skalapoeng 56 Nasjonal prøve i engelsk, 5. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i engelsk, 8. trinn, skalapoeng 53 Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 24,2 % 23,8 % Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 25,1 % 25,2 % Osloprøve i naturfag 4. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 25,2 % Osloprøve i naturfag 4. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 14,7 % Osloprøve i naturfag 8. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 34,3 % Osloprøve i naturfag 8. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 34,8 % Andel elever med tilbud om annet fremmedspråk på mellomtrinnet Engelsk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 4,0 4,1 Matematikk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,6 3,7 Norsk skriftlig 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,9 3,9 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring Indikator Res 2013 Res 2014 Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 8. trinn 4,6 % 4,6 % Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 9. trinn 5,1 % 6,7 % Andel elever på ungdomstrinnet som tar fag i videregående opplæring 1,2 % Andel vedtak om § 5-1 trinn 1-4 4,1 % Andel vedtak om § 5-1 trinn 5-7 9,6 % Andel vedtak om § 5-1 trinn 8-10 10,2 % Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold Indikator Res 2013 Res 2014 Antall voldstilfeller i Osloskolen (off. statistikk) Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag Indikator Res 2013 Res 2014 (Det finnes ingen andre indikatorer til dette strategiske målet)
  22. 22. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Vgs styres etter resultater i matte (14 indikatorer) engelsk (5 indikatorer) norsk (4 indikatorer) 5 Osloprøver ( 3 matte, 2 norsk) 1 fremmedspråk Er dette en innsnevring av skolen?
  23. 23. * Kartleggingsprøve for 1. trinn innført i 2009. Nytt prøvesett innført i 2014. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes ”I 2014 endret Udir prøvene. Da kommer 13,2% av elevene på eller under kritisk grense, de kan ha lærevansker. Og, av elevene som gikk i første klasse i 2013 (da det var mulig å øve) var 488 seksåringer (7,4%) på eller under kritisk grense,. Men når de samme elevene tar den nye prøven (den en ikke kan øve på) i andre klasse, hva skjer da? Jo, da viser det seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på eller under kritisk grense. Det betyr at 368 sjuåringer plutselig har lærevansker, selv om de ikke hadde det som seksåringer.” Simon Malkenes, VG 04.10.2015 ”Useriøst” Astrid Søgnen, Klassekampen 01.10.2015
  24. 24. Kvalitet i skolen – kultur for læring, skoleledermøte 10 desember 2012 Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10) Øveprøver til kartleggingsprøver: Oslo kommune Utdanningsetaten Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  25. 25. Kvalitet i skolen – kultur for læring, skoleledermøte 10 desember 2012 Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 11) Øveprøver til nasjonale prøver Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune Utdanningsetaten
  26. 26. Prøveplaner: Øveprøver til kartleggingsprøver og nasjonale prøver Prøveplan Jeriko skole, 2015-2016 1. trinn Alle nye elever med annet morsmål enn norsk, kartlegges med NSL når de starter på skolen. Måned Kartlegging/prøve Gjennomføring Frist for rapportering September NSL LUS Kartlegging av lesing og regning/tallforståelse Ferdig uke 36 Uke 38 Uke 38 25.9 Oktober November Desember Halvårsprøve regning Uke 50 18.12 Januar 2014 Skriftlig vurdering (IUP-fronter) LUS Uke 1-2-3- 15.januar 15.januar Februar Førtest kartlegging regning og tallforståelse Førtest kartlegging lesing Uke 7 Uke 7 4.3 Mars April Kartleggingsprøve tallforståelse og regning Kartlegging lesing Dato kommer En uke etter gjennomføring Mai Juni LUS Halvårsprøve regning Skriftlig vurdering (IUP-fronter) Uke 23 10. juni 10.juni 10.juni Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes PRØVEPLANNORDTVETSKOLE2014-2015 TRINN FAG TYPE PRØVE STATLIG/NASJONAL/ OSLO/LOKAL PRØVEAVVIKLING FRIST FOR RAPPORTERING 4. TRINN Norsk Carlsten 4 Lokal Uke 37 27.09.14 Overgangsprøve lesing2014 Lokal Uke 1 Uke 2 Nasjonalprøve i lesing 2013 - papir Uke 45 1 uke etter Nasjonalprøve i lesing 2014 – papir Lokal Uke 13 Uke 15 Overgangsprøve lesing2015 Oslo Mai/juni Umiddelbart Matematikk Alle teller 4 Lokal Uke 35/36 Umiddelbart Overgangsprøve regning fra 2014 Lokal Uke 1 Uke 2 Nasjonalprøve iregning 2013 November 1 uke etter Nasjonalprøve iregning 2014 Lokal Uke 15 Uke 17 Overgangsprøve regning 2015 Oslo Mai/juni Umiddelbart Engelsk Nasjonalprøve i engelsk 2013 Lokal Uke 12 Uke 13 Naturfag Øveprøve 2 naturfag –papir Lokal November 1 uke etter Øveprøve 3 naturfag –papir Lokal Uke 2 Uke 3 Naturfagsprøve - digital Osloprøve 7., 8., og 11.mai2015 Umiddelbart IKT Øveprøve 1. digital kompetanse Lokal Oktober 2013 Umiddelbart Øveprøve 2. digital kompetanse Lokal Februar 2014 Umiddelbart Digital kompetanse- digital Statlig kartleggingsprøve mars/april Umiddelbart LUS Lokal Uke 43,1.febr.,1.mai IUP Lokal Januar2015, juli 2015
  27. 27. Øveprøver til kartleggingsprøver Kartleggingsprøver som styringsparameter Oslo kommune Utdanningsetaten Kjelsås skole - styringsparametere 2015-2018 Resultater og mål Brukerperspektivet Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene er betydelig forbedret er betydelig forbedret Styringsparameter Mål 2013 Res 2013 Mål 2014 Res 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Leseferdighet 1. trinn, delprøve 4 5,0 % 3,6 % 5,0 % 4,9 % 3,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Leseferdighet 1. trinn, delprøve 8 5,0 % 2,7 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 5 5,0 % 1,9 % 5,0 % 8,1 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 7 5,0 % 0,9 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve 3 5,0 % 18,3 % 5,0 % 10,7 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve 5 5,0 % 4,8 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1 10,0 % 9,2 % 10,0 % 9,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3 50,0 % 51,4 % 50,0 % 54 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 5,0 % 8,9 % 5,0 % 4,4 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Kartlegging av regneferdighet 2. trinn 5,0 % 0,0 % 5,0 % 9,6 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Kartlegging av regneferdighet 3. trinn 5,0 % 10,9 % 5,0 % 7,4 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1 10,0 % 9,0 % 10,0 % 6 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3 50,0 % 59,0 % 50,0 % 51 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % Osloprøve i naturfag 4 trinn 70,0 % 66,8 % 70,0 % 68,0 % 75,0 % 75,0 % 75,0 % 75,0 % Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1 10,0 % 10,0 % 10,0 % 11 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 3 50,0 % 45,9 % 50,0 % 38 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  28. 28. Rektor får karakteren 1 når en finner mange barn med lærevansker Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  29. 29. Rektor får karakteren 5 når en ikke finner barn med lærevansker Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  30. 30. Hva sier karakterskalaen? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  31. 31. Etikk –ytringsfrihet – kritikk - lojalitetskrav Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Skjema for definisjon av akseptgrad, lederadferd Hva gjør du om du er uenig?
  32. 32. Den nye rektorkontraktene – som før? Lederkontrakter i Utdanningsetaten. Dagens system for lederkontrakt og lederevaluering på alle nivåer i Oslo kommune ble vedtatt av byrådet i 2006. Som en følge av endringer i offentlighetsloven og kommunes system for virksomhetsstyring vedtok byrådet å oppheve systemet for lederkontrakter og lederevaluering fra 2006. Som en følge av dette ble malen for lederkontrakter i Oslo kommune justert. Det ble utarbeidet en ny veiledende mal for Oslo kommunes virksomheter. Utdanningsforbundet Oslo deltok i arbeidet med å utarbeide denne malen slik at den passer Utdanningsetatens egenart. I realiteten er innholdet i skjemaet forholdsvis likt, men strukturen i skjemaet og hva som skal fylles inn av opplysninger en endret. Malen er tilrettelagt for i utfylt stand å være et internt dokument. Slik malen nå er utarbeidet, håper man at man unngår at innholdet i lederkontrakter kan kreves offentligjort slik som VG gjorde i 2013. Dette ble opplevd som stor belastning for de berørte parter. Det er utarbeidet en veileder til bruk for gjennomføring og utfylling av samtalene. Utdanningsetaten avholdt områdevise informasjonsmøter hvor nytt maler for ledersamtaler i Utdanningsetaten ble presentert høsten 2014. Utdanningsforbundet var til stede på disse møtene. Utdanningsetatens formål for medarbeidersamtalen er: Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Forside, veileder til de nye rektorkontraktene november 2014 Hva gjør du når du blir forelagt en slik kontrakt?
  33. 33. Rapportering av elevresultat, 1 – 4 klasse, sendes til avdelingsleder hver måned Nat IKT kom.pr2 Lesing statlig LUS Sep. LUS Mar. kom.pr1 kom.pr2 Regn. Statlig aug nov febr april juni Okt Mars Bekymringsgrense Elev 1 Elev 2 Elev 3 Elev 4 Elev 5 Elev 6 Elev 7 Elev 8 Elev 9 Elev 10 Elev 11 Elev 12 Elev 13 Elev 14 Elev 15 Elev 16 Elev 17 Elev 18 Elev 19 Elev 20 Elev 21 Elev 22 Elev 23 Elev 24 Elev 25 Alle Teller Matematikk Engelsk Carlst.Running record Engelsk statligKomp 2Komp 1 kom.pr1 Kartl.lesing Mai Lesing Aug Des. Komp.pr = kompetanseprøve (gamle overgangsprøver/osloprøver/kartleggingsprøver osv) • Er dette hensiktsmessig bruk av tid? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  34. 34. Standardiserte prøver som styringsinformasjon Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som styringsinformasjon/High stakes testing Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som styringsinformasjon/High stakes testing • Ressursstyring mot elevar ein enkelt kan forbetre, td dei som lett kan løftast frå nivå ein til nivå to på nasjonale prøver. Samstundes ignorerer ein andre elevar som er meir ressurskrevande. • Sentralstyring der store beslutningar vert tatt utfrå enkeltdata frå (korrumperte) prøver. Det gjev høgrisikostyring av skolen. Jeffery P. Braden, PhD, North Carolina State University; & Jennifer L. Schroeder, PhD, NCSP, Dallas (TX) Independent School Distric:t HIGH-STAKES TESTING AND NO CHILD LEFT BEHIND: INFORMATION AND STRATEGIES FOR EDUCATORS). (mi omsetjing). Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes • Innsnevring av pensum mot det som vert testa, td ved å bruke musikktimar til andre fag som ein vert testa i. • Skolevegring og demoralisering blant lærarar, elevar og foreldre grunna stadige negative opplevingar og tilbakemeldingar frå testar. • Korrumpering av testar, juks, fritak eller ”teaching to the test”. Læreplanen styrer ikkje undervisninga.
  35. 35. Kvifor teste? «Målstyring og testing innføres nettopp fordi det forenkler skolenes mål og legitimerer at skolene jobber for å styrke elevenes læringsutbytte og synliggjør at politikerne håndterer sine oppgaver.» «Skal man tegne en skisse av hvilke gruppene aktører som opplever eller ikke opplever at prøvene gir et reelt bilde av skolenes virkelighet vil skillet gå mellom skolenes egne aktører og deres omverden – der media, politikere, kommunens rådgivere, foresatte og så videre er en del av skolenes omverden» «Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU, 2014, s. 230-231. Osloskolens «parlamentariske modell i samspill med mål og resultatstyringsmodellen, bidrar til en politisering av skolen og til en kultur der lojalitet til kommunal styring kan være med å stresse skolenes personale, hindre utvikling på skolen og bidra til en mulig avprofesjonalisering av lærerne.» «Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU, 2014 . S. 411. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  36. 36. Målstyring: Strategisk kartOslo kommune Utdanningsetaten 08.12.2015 Strategisk kart 2016–2019 BrukerBruker Alle skal lære mer Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold og krenkelser Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag Kvalitets- utvikling Kvalitets- utvikling Kompetanse- utvikling Kompetanse- utvikling RessurserRessurser Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs- og lærlings faglige progresjon Osloskolens ledelse har høy grad av gjennomføringsevne Osloskolen kommuniserer bedre med alle målgrupper Ansatte i Osloskolen har bedre kompetanse innenfor prioriterte områder Osloskolen har en bedre ledelses- og organisasjonskultur som fremmer utvikling og forbedring Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen rekrutterer og beholder høyt kvalifisert personale Osloskolen rekrutterer og beholder høyt kvalifisert personale Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst Osloskolen utnytter informasjonsteknologi mer effektivt Osloskolen utnytter informasjonsteknologi mer effektivt Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  37. 37. Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer Risikostyring Utdanningsetaten Versjon 2.0 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer isikostyring i Utdanningsetaten Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune UtdanningsetatenStrategisk kart 2016–2019 ukeruker Alle skal lære mer Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold og krenkelser Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag itets- kling itets- kling etanse- kling etanse- kling urserurser Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs- og lærlings faglige progresjon Osloskolens ledelse har høy grad av gjennomføringsevne Osloskolen kommuniserer bedre med alle målgrupper Ansatte i Osloskolen har bedre kompetanse innenfor prioriterte områder Osloskolen har en bedre ledelses- og organisasjonskultur som fremmer utvikling og forbedring Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen rekrutterer og beholder høyt kvalifisert personale Osloskolen rekrutterer og beholder høyt kvalifisert personale Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst Osloskolen utnytter informasjonsteknologi mer effektivt Osloskolen utnytter informasjonsteknologi mer effektivt
  38. 38. Forenkling Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer Risikostyring Utdanningsetaten Versjon 2.0 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer isikostyring i Utdanningsetaten Oslo kommune UtdanningsetatenStrategisk kar BrukerBruker Alle skal lære mer Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Flere elev lærlinger skal og best videregående o Kvalitets- utvikling Kvalitets- utvikling Kompetanse- utvikling Kompetanse- utvikling RessurserRessurser Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs- og lærlings faglige progresjon Osloskolens le høy grad gjennomførin Ansatte i Osloskolen har bedre kompetanse innenfor prioriterte områder Osloskolen har ledelse og organisasjo som fremmer og forbed Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen rek og beholde kvalifisert pe Osloskolen rek og beholde kvalifisert pe
  39. 39. Konstruksjon av årsak/virkning? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune UtdanningsetatenStrategisk ka BrukerBruker Alle skal lære mer Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Flere el lærlinger sk og b videregåend Kvalitets- utvikling Kvalitets- utvikling Kompetanse- utvikling Kompetanse- utvikling RessurserRessurser Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs- og lærlings faglige progresjon Osloskolens høy g gjennomfø Ansatte i Osloskolen har bedre kompetanse innenfor prioriterte områder Osloskolen h lede og organisa som fremm og forb Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen og behol kvalifisert Osloskolen og behol kvalifisert
  40. 40. Trusselen mot politiske mål Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune UtdanningsetatenStrategisk kart BrukerBruker Alle skal lære mer Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Flere elever og lærlinger skal full og bestå videregående oppl Kvalitets- utvikling Kvalitets- utvikling Kompetanse- utvikling Kompetanse- utvikling RessurserRessurser Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs- og lærlings faglige progresjon Osloskolens ledels høy grad av gjennomføringse Ansatte i Osloskolen har bedre kompetanse innenfor prioriterte områder Osloskolen har en b ledelses- og organisasjonsk som fremmer utvi og forbedring Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen har en mer effektiv ressursutnyttelse i alle ledd Osloskolen rekrutt og beholder hø kvalifisert person Osloskolen rekrutt og beholder hø kvalifisert person Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer Risikostyring Utdanningsetaten Versjon 2.0 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer isikostyring i Utdanningsetaten
  41. 41. Strategisk Plan- Bekkelaget skole - 2016 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Oslo kommune Side 6 av 19 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer Risikostyring Utdanningsetaten Versjon 2.0 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsadministrasjonen Retningslinjer isikostyring i Utdanningsetaten
  42. 42. Elever som risiko for skolen Oslo kommune Utdanningsetaten Disen skole Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 22 89 35 00 Org.nr.: 879128072 Disen skole Kjelsåsveien 49 0488 OSLO disen@ude.oslo.kommune.no www.disen.gs.oslo.no Møtereferat Til stede: Ellen Ronæss (H), Bente M. Larsen (AP), Svein Magne Melby (V), Karen Elise Haug Aronsen (F), Kari Jordal (F), Ketil Sørlien (A), Christina G. Dahle, Anette Barane (A), Kari Røst Linna (R), Terje Bergersen (sekretær), Lennart Nordenflycht (leder AKS) var med på gjennomgang av budsjett og strategisk plan for AKS Forfall: Møtegruppe: Møtested: Disen skole Møtetid: 19.1.15 Referent: Terje Bergersen Telefon: Vår ref Vår ref Arkivkode Arkivkode Neste møte 5.3.15 Referat fra driftsstyremøte 19.1.15 Sak 01/15 Godkjenning av referat fra møtet 2.12.15, og innkalling til møtet. Ved endring av tidspunkt for møtet bør dette komme med i referatet. Vedtak: Referat og innkalling godkjennes. Sak 02/15 Forslag til budsjett 2015 – kostnadssted 12108 Disen skole og kostnadssted 52372 Aktivitetsskolen Disen skole. Aktivitetsskolen: Leder for AKS informerte om budsjett. Rammen for AKS er 255 000,- kr. AKS kommer til å øke bemanningen fra høsten 2015. AKS vil beholde samme bemanning på 4. trinn fordi det er flere barn som ønsker å være på AKS på 4. trinn. Driftsstyret synes det er bra at flere barn på 4. trinn ønsker å være på AKS. Det vil være økte lønnsutgifter på Sommerklubben. Det vil være opplæring av ansatte i form av kurs, og AKS vil være med på seminar sammen med skolen i arbeidet med ny visjon. AKS har mye utstyr så det vil ikke bli kjøpt inn mye av det. Disen skole: Rektor informerte om budsjett. Tildelingen er videreført av nivået forrige skoleår. Merknader på lønn: Skolen bruker nå mer penger på lønn til lærere, assistenter og rektor. Lærere og assistenter har god utdanning, og det gir utslag på lønnskostnader. Skolen bruker mer penger enn tildelt på fysisk aktivitet, noe som gjør at det er god kvalitet på dette. Det blir mer utgifter når det er fire i ledelsen, og rektor ønsker å initiativomarbeidmedmobbingpå AKS. Leder for AKShar enløpende vurdering omdettevedsamtalermedtrinnledere. Etannetinnspillgikkpå omAKSkunnelageenundersøkelseoverforesattes tilfredshetmed AKS.Styringsparameterfor AKSerhvormangebarnsom erpå AKS,menenundersøkelsevil vurderes. Rektorinformerteomskolenstrategiskeplan. Detkom innspillom atelevenebørværeendelav risikogruppen,da detkanvære enrisikofor atskolenikkenårsine mål. Detvilblilagetenstrategiskplaniprosaformsomleggesut på skolenhjemmeside. Vedtak:Disenskolesforslagtilstrategiskplanvedtasfor 2015 –2018,og driftsstyretfårtilsendt planeniprosa nården erklar.Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Hva har skjedd når en tenker at elevene står i veien for skolen som resultatenhet?
  43. 43. Lærer som risiko. Ernst & Youngs ståstedsanalyse av 13 problemskoler Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune Utdanningsetaten Når vi er ute og observerer i klasserommene ser vi stor variasjon i læringstrykket Side 14 Vihardefinertlæringstrykksom: ► Lærerensevnetil åformidleforventninger ogkravomat elevenekanogskal lære ► Lærerensevnetil åengasjereogmotivereeleventil kompetanseutviklingogkompetansebruk ► Lærerensevnetil åøkeelevensforståelseavtemaet som opplæringenerknyttet til gjennomnivåtilpasset pedagogiskoppleggogutviklendeoppgaver
  44. 44. Læringstrykk? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Hva sier dette om lærerens arbeid?
  45. 45. Feedback? Begrepet innholdet en beskrivelse av Piaget (kognitiv utvikling hos barn), Vygotskij (sosiokulturell læring) og formativ vurdering. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Og dette?
  46. 46. Strategisk plan Skjønnhaug skole Identifisering av risiko: Ulik praksis i klasserommet Ansvar Bidrag fra Identifisering av risiko Sannsynlighet (førtiltak) Konsekvens(før tiltak) Risiko(førtiltak) Strategisk initiativ (tiltak for å redusere risiko) Status Sannsynlighet (ettertiltak) Konsekvens (ettertiltak) Risiko(etter tiltak) Styrings- parameter Resultat- mål for 2018 Resultat- mål for 2015 ledelse /fagled ere lærere Ulik praksis i klasserommet og faglig samarbeid i norsk faget h h h Implementering og forankring av fagledere og faggruppearbeidet i norsk faget påbegynt l l l Statlig kartleggingsprø ver i lesing på 1.-3.trinn 1.trinn: 0% u.kr.gr 2.trinn 0% u.kr.gr 3.trinn: 0% u.kr.gr. 1.trinn: 0% u.kr.gr 2.trinn 0% u.kr.gr 3.trinn: 0% u.kr.gr. ledelse , fagled ere lærere Ulik praksis i klasserommet og faglig samarbeid i norsk faget h h h Implementering og forankring av fagledere og faggruppearbeidet i norsk faget Påbegynt l l l Overgangsprøv en i lesing for 4.trinn og 7.trinn 4.trinn nivå1:7% nivå3:44 % 7.trinn nivå1:12 % nivå3:40 % 4.trinn nivå1:7% nivå3:44 % 7.trinn nivå1:12 % nivå3:40 % ledelse , fagled ere lærere Ulik praksis i klasserommet og faglig samarbeid i norsk faget h h h Implementering og forankring av fagledere og faggruppearbeidet i norsk faget Påbegynt l l l Nasjonaleprøv e i lesing 5.trinn nivå1:15 % nivå3:40 % 5.trinn nivå1:15 % nivå3:40 % ledelse , fagled ere lærere Ulik praksis i klasserommet og faglig samarbeid i norsk faget h h h Implementering og forankring av fagledere og faggruppearbeidet i norsk faget Påbegynt l l l Oslo prøven i lesing for 6.trinn prosent skår 72% prosent skår 72% Strategisk mål: 1.1 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Side 3 av 13Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  47. 47. Standardisering av undervisning Skolemarknaden krev effektivitet og standardisering av undervisninga ut frå effektivitetsomsyn. ”Byrådet vil: […] Igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene. […]” Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13. Meldinga blei vedteken 06.03.2014, og det blir løyvd 25 millionar kroner til utvikling av standardisert praksis. «Dette er et hamskifte» - skolebyråd Anniken Haugli. Aftenposten 06.03.2014 «Hvilke pedagogiske verktøy som skal benyttes i undervisningen vil i mange tilfeller være spørsmål som vurderes lokalt på hver enkelt skole, mens i andre tilfeller kan det være grunner til at Utdanningsetaten gir sentrale føringer om dette. Budsjett for Oslo Kommune, 2015, kap 5 , s15. Byrådet i Oslo bryt med lærarens metodefridom, at «læreren med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål velger innhold, aktiviteter og arbeidsmåter». Utdanningsdirektoratet: Kunnskapsløftet, veiledning i lokalt arbeid med læreplaner s. 3–4. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  48. 48. ”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING” Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13 KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA) • Lærer: Emne/fag: Klasse: Dato: • Fokusområde • • Lærerrollen (klasseledelse) • Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt • Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig • Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å fremme bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid. • Høye forventninger til elevene • Mange positive tilbakemeldinger • Tydelige grenser og håndhevelse av regler • Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og elevorientering • • Organisering • Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål, arbeidsfase og evalueringsdel). • Læringsøkten bærer preg av god planlegging • Noe variasjon og høyt læringstrykk • Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt • oversikt. • Fravær av problematferd • Elevene • Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem • Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne vurderingskriterier. • Egenvurdering/ vurdering av hverandre • • Fysisk læringsmiljø • Orden og ryddighet • Synlige læringsmål • • Psykisk læringsmiljø • Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer • Positiv og hyggelig stemning • Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden ”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger punktene i skjemaet” ”Avvik” skal forklares: Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”. Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et problem” ”Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil du gjere med det?” Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale "Avtale/kontrakt Alle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.” Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune, medarbeidersamtaler, 07.01.2015 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  49. 49. Skolevandring og prestasjonsledelse • Forskningen viser at ledere ikke er i stand til å foreta nøyaktige evalueringer. • Lederen mangler informasjon og er utsatt for kognitive og emosjonelle skjevheter som gjør at hun eller han ubevisst gjør systematiske feilevalueringer. • Kvaliteten på relasjonen mellom leder og lærer, førsteinntrykk og det at ledere har vært involvert i rekrutteringen av læreren påvirker evalueringen • Evalueringer av lærere (eller ledere) er minst like avhengig av egenskaper ved den som evaluerer, andre egenskaper ved den som evalueres enn selve prestasjonen og kvaliteten på relasjonen mellom den som evaluerer og den som blir evaluert er minst like avgjørende som selve prestasjonen som evalueres. Lefkowitz, J. (2000). The role of interpersonal affective regard n supervisory performance ratings: A literature review and proposed causal model. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 73, 67-85. Stark, E., & Poppler, P. (2009). Leadership, performance evaluations, and all the usual suspects. Personnel Review, 38(3), 320-338. Lawler, E. E. I. (1994). Performance management: The next generation. Compensation and Benefits Review, 26, 16-19. Murphy, K. R. (2008). Explaining the weak relationship between job performance and ratings of job performance. Industrial andOrganizational Psychology, 1, 148-160. DeNisi, A. S., & Pritchard, R. D. (2006). Performance appraisal, performance management and improving individual performance: A motivational framework. Management and Organization Review, 2(2), 253-277. doi:10.1111/j.1740-8784.2006.00042.x • I følge en metaanalyse av over 11,500 medarbeidere og deres ledere kunne hele 60% av variasjonen i evalueringene forklares av i hvilken grad lederen likte medarbeideren med en metaanalytisk korrelasjonskoeffisient på utrolige 0,77. • Nesten en direkte sammenheng mellom hvor godt lederen liker medarbeideren og evalueringsskåren medarbeideren får. • Dette tyder på at de som bruker begrepet «trynefaktor» om slike evalueringer har rimelig god empirisk støtte. Heidenmeier, H., & Moser, K. (2009). Self–other agreement in job performance ratings: A meta-analytic test of a process model. Journal of Applied Psychology, 94(2), 353-370. Levy, P. E., & Williams, J. R. (2004). The social context of performance appraisal: A review and framework for the future. Journal of Management, 30(6), 881-905. Schoorman, F. D. (1988). Escalation bias in performance appraisals: An unintended consequence of supervisor participation in hiring decisions. Journal of Applied Psychology, 73, 58-62. Spence, J. R., & Keeping, L. M. (2010). The impact of non-performance information on ratings of job performance: A policy-capturing approach. Journal of Organizational Behavior, 31(587-608). Sutton, A. W., Baldwin, S. P., Wood, L., & Hoffman, B. J. (2013). A meta-analysis of the relationship between rater liking and performance ratings. Human Performance, 26(5), 409- 429. doi:10.1080/08959285.2013.836523 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  50. 50. Indikatorer forenkler skoleStrategisk Plan- Bekkelaget skole - 2016 Risikovurderinger Risiko Risikoreduserende tiltak Indikator Regning: For mange elever er under kritisk grense på 1.-4.trinn. -Innlæring av regning skjer med variert, praktisk, problemløsningsorientert opplegg -Elever som er i faresonen fanges opp og får tilpasset opplegg. Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3 Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1 Manglende engelsk begreps- og leseforståelse -Sikre at grammatikk, begreps- og leseforståelsen er tilstrekkelig. Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1 Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 3 Nasjonal prøve i engelsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler Nasjonal prøve i engelsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler 1.-3.trinn lesing: Manglende underveisvurdering av nøkkelferdigheter -1.-3.trinn: Utarbeide og ta i bruk milepæler i lese- og skriveplanen Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1 Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3 4.-7.trinn lesing: Manglende kompetanse i å reflektere og tolke. -Økt fokus på refleksjon, anvendelse og tolking i arbeid med tekster Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler Osloprøve lesing 6. trinn, prosent av totalskår på ankeroppgaver Manglende ferdigheter i skriving -Utarbeide en systematikk som øker elevenes ferdigheter i skriving Elevene opplever for lite undring, forsøk og naturfaglige metoder i naturfag. -Forplikte alle trinn til å gjennomføre planlagte forsøk og bruke naturfaglige metoder i arbeidet. Osloprøve Naturfag 4. trinn, prosent av totalskår på ankeroppgaver (Fra 2014) Osloprøve Naturfag 7. trinn, prosent av totalskår på ankeroppgaver Regning: Jentene på mellomtrinnet har ikke tilstrekkelig kompetanse. -Øke jentenes selvtillit og stimulere til kreativ tenking. Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler Hovedindikatorer Navn Mål skole 2016 Mål skole 2019 Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1 5,0% 5,0% Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3 60,0% 60,0% Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler 5,0% 5,0% Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler 70,0% 70,0% Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1 5,0% 5,0% Oslo kommune Side 7 av 19 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  51. 51. Uintenderte konsekvenser •Strategisk Plan- Bygdøy skole - 2016 Risikovurderinger Risiko Risikoreduserende tiltak Indikator Kartleggingsresultater blir i for liten grad analysert og fulgt opp på individnivå -NP gjennomføres på 4. trinn. Resultatene analyseres på individnivå. Elevene informeres og involveres. -Alle kartlegginger blir analysert på individnivå, og tiltak iverksettes. Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1 Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3 Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 Hovedindikatorer Navn Mål skole 2016 Mål skole 2019 Støtte fra lærer (Elevundersøkelsen) 89,0% 90,0% Vurdering for læring (Elevundersøkelsen) 76,0% 82,0% Faglig utfordring (Elevundersøkelsen) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  52. 52. Hva kan indikatorene si? ”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen.” Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014. ”Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter, men de måler ikke kvaliteten på den undervisningen skolen gir.” NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  53. 53. Individuell ferdighetsvariasjon På noen prøver er de flinkeste elevene like gode som de middelsflinke. På andre prøver er de svakeste like flinke som de middels flinke. The American Educational Research Assosiation (AERA) seier at testresultat er påverka av meir enn læraren td: • Klassestorleik, pensum/læreplan, undervisningstid, tilgang på spes.pedagog, læringsressursar som bøker/IKT/spesialrom/osb • Støtte eller utfordringar frå heim og samfunn • Elevens behov, evner, helse og deltaking • Samarbeidskultur og mestring • Tidlegare lærarar og skoler, og andre lærarar ein har no • Forskjellar i ”ferielæring”, spesielt hos elevar med lav sosioøkonomisk status • Testkonstrukt som etterspør bestemte former for læring og utelater andre American Educational Research Assosiation and National academy of Education: ”Getting Teacher Evaluation Right: A brief for Policymakers” (2011). Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Fig 7 individuell variasjon blant 600-elever. Normprosjektet rapport nr 2, 2015. Prof. Kjell Lars Berge & Dr. Gustaf Skar
  54. 54. ”At nesten 40 prosent av lærerne i grunnskolen og over 30 prosent av alle lærerne som ble spurt hadde opplevd slikt press, er urovekkende, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet.” Vi spurte også om lokale skolemyndigheters fokus på nasjonale prøver fører til at mange lærere tilpasser undervisningen for å oppnå best mulig resultat på prøvene. Her svarer hele 73 prosent av lærerne at de er helt eller delvis enig i dette. Begge sitat: Utdanningsforbundet: Presses til «drilling» av elevene (25.01.2013) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  55. 55. Et ledelsesproblem? «Robinson Crusoe-syndromet». - Overordnet lederskap isolerer seg på øde kunnskapsøyer med horisontfjerne planer. - Evnen til å ta imot kritikk svinner hen med planenes distanse til de konkrete problemene. Kommunikasjonskontroll formes innad i organisasjonene. - Beskyttelse mot offentlig kritikk formes utad. Professor i pedagogikk Tom Are Trippestad, Visjonærstillingen, 05.11.2013 Forsterket dogmatisme Om resultatene blir dokumentert dårlige, vil målstyringslederen sjelden ha evne til å se seg selv eller planene som årsak til dem. Popper kaller dette syndromet for gjenforsterket dogmatisme. Lederne vil lete etter syndebukker og utvikle konspirasjonsteorier fremfor å ta ansvar. For prøvelsene kan kun overvinnes med mer lederskap og strengere og mer rigid gjennomføring av planene og kontrollen. • Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002) • Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London: Routledge, 2008) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel (London: Routledge, 2008) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  56. 56. Hvem er dere? ”Målstyringsledere vil velge mellomledere som er lojale. Men mennesker som er flinke til å adlyde, er ikke alltid flinke til å lede andre. Lojaliteten vil gå innover og oppover fremfor utover og nedover mot førstelinjeledd og brukere. Lederne svekker dermed organisasjonenes praktiske evne til å løse oppgavene sine.” Professor i pedagogikk Tom Are Trippestad, Visjonærstillingen, 05.11.2013 Er det slik? Hvorfor er dere her? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 02 180 Org.nr.: 976820037 Strømsveien 102 Telefaks: 22 65 79 71 0663 OSLO Postadresse: postmottak@ude.oslo.kommune.no UTTALELSE FRA LEDER VED SØKNAD OM INNTAK TIL LEDERSKAP OG OMSTILLING I SKOLEN Søkerens navn: Skole/avdeling: Søkerens stilling: Ved inntak til første år i masterprogrammet i skoleledelse legges det vekt på søkerens muligheter til å bli en god skoleleder. Vi ber derfor om at leder gir sin uttalelse med tanke på dette og besvarer følgende punkter: 1. Personlige*egenskaper.*Hvilke)personlige)egenskaper)gjør)søkeren)særlig)egnet)til)inntak)på) masterstudiet?) ) 2. Søkerens*lederpotensial.)Gi)eksempler)på)situasjoner)hvor)søkeren)har)vist)gode)lederegenskaper.) ) 3. Søkerens*lederansvar.)Gi)eksempler)på)områder)hvor)søkeren)har/)har)tatt)selvstendig) lederansvar)og)oppnådd)gode)resultater.* * 4. Totalvurdering*av*søkeren.) ) Leder skal sende sin uttalelse digitalt i pdf-format til søkeren i god tid før fristens utløp 01.09.2011. Søkeren legger ved uttalelsen i sin søknad. Oslo, ……………. _____________________ Leders navn (sign)
  57. 57. Problem med målstyring Forståing av korrelasjon som kausalitet Irrasjonell rasjonalitet • I dette finn vi ei grov misforståing av vitskapleg metode og forskjellen på vitskapleg prediksjon og politiske visjonar. • Ein slik rasjonalitet er i seg sjølv irrasjonell: Ein er villig til å bruke vitskaplege verkemiddel så lenge dei fører mot målet, men ein forkastar vitskapen om den ikkje fører mot målet. • Ein slik irrasjonell rasjonalitet ligg til grunn for målstyringa i Osloskolen • Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002) • Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London: Routledge, 2008) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel (London: Routledge, 2008) • Hvordan vil du forholdt deg til ensidig utvalg og bruk av forskning? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  58. 58. Alle skal lære mer! Uvitskapleg tilnærming Skole kan ikkje vere eit eksperiment i naturvitskapleg forstand med generelle lover om menneskenaturen. Det finst inga oppskrift på læring. For ein kan ikkje kontrollere alle faktorar og resultat. I eit skolesamfunn er det nemleg for mange faktorar som speler inn, årsaksforholda er for komplekse, og ein har avgrensa moglegheit til å få kontroll over dei. Likevel bruker ein vitskapleg autoritet utan at ein sjølv er vitskapleg etter vitskaplege normer. Blind tru Det tyder på at Utdanningsetaten i Oslo gjev ei instrumentell forståing av utdanning status som sanning og fritek henne for påverknad frå kultur, erfaring og andre motstridande syn. Slik får eit bestemt syn status som sanning. Dette dannar det ein kan kalle ein sosial arkitektur der lærar, elev og rektor vert gjevne roller som passar i dette verdssynet. Då blir ein blind for andre syn på verda. • Popper, Karl: Conjectures and Refutations (London: Routledge, 2002) • Popper, Karl: Kritisk tenking (Oslo: Pax, 2007) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies, vol. 1 Plato (London: Routledge, 2008) • Popper, Karl: The Open Society and Its Enemies vol 2. Marx and Hegel (London: Routledge, 2008) • Popper, Karl: The Poverty of Historicism (London: Routledge, 2002) • Popper, Karl: Unended Quest (London: Routledge, 1992) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Hva vil du gjøre med denne innsikten?
  59. 59. Læringsmålstyrt undervisning Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  60. 60. Hvorfor læringsmål? Jobb med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem. Arbeid med kompetansemål, kjennetegn og kriterier i opplæringen, er en forutsetning for at elever og lærlinger får oversikt over • hvor de er i sin læring • hvor de skal • hva de bør gjøre for å komme videre i læringen Er dette et forsøk på å formulere Vygotskys teori om den nærmeste utviklingssone? Hva gjør språket i formuleringen med innholdet i opplæringen? (Kan alle elever kjenne sin nærmeste utviklingssone?) I forskrift til opplæringsloven står det at det skal være kjent for elever og lærlinger hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen (§3-1). Når elevene og lærlingene vet hva de skal lære og hva de blir vurdert etter, blir også vurderingen mer forutsigbar for dem. Alle sitat: Utdanningsdirektoraret 08.03.2016 Er det mulig å formulere pedagogikk i byråkratisk og juridisk ordlyd? Eller endrer det pedagogikken? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  61. 61. Læringsmålstyrt didaktikk • Oppsto i Tyskland på 1970-tallet • Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon • Behavioristisk – adferdsorientert • Bygger på ideen om programmert undervisning med tydelige sekvenser og stram styring i undervisningsfaser • Læringsmålformulering er det primære (og stort sett eneste) didaktiske tema • Liten vekt på hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  62. 62. Amerikansk Curriculum - tradisjon Opphav i Taylorismens ide om scientific management – effektivitet for lønnsomhet i fabrikkens masseproduksjon – Analyserer alle deler av produksjon – Splitter opp undervisning i minst mulig deler – Detaljerte instruksjoner for hver oppgave Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911) - Taylorismen hevdar at arbeidsdelinga skal ta utgangspunkt i vitskaplege utforma metodar. Men alt tankerabeid skal flyttast oppover i systemet til planleggingsavdelinger, som Utdanningsetaten. - er kraftig kritisert for menneskesynet der ein legg til grunn at økonomisk vinst er det einaste som motiverer til handling og at ein har ein naturleg tendens til unnasluntring. -sine idear låg til grunn for Henry Fords samlebandsproduksjon og Lenins visjonar om ein effektiv sovjetisk industri etter denrussiske revolusjonen. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  63. 63. Hva er et læringsmål? Består av: • Et adferdselement som beskriver hva eleven skal kunne • (Et innholdselement som angir hva eleven skal arbeide med) • Altså en beskrivelse av et adferdsmønster som vi ønsker at eleven skal bli i stand til å demonstrere. Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  64. 64. Formulering av læringsmål Forståelige mål? ”-Det kompliserte skolebyråkratiske språket gjør at elevene heller ikke forstår kunnskapskravene de blir stilt overfor. -Når dagens elever ikke forstår vurderingskriteriene de møter, forsøker elevene å finne alternative strategier.” Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet 2016 Konsekvenser for elevene? ”Elevene forteller forskeren at de gjerne vil forstå det læreren prøver å kommunisere til dem, men at det er altfor teknisk og byråkratisk til at det kan si dem klart hva de bør foreta seg. ”Elever forstår ikke hva som forventes av dem” Forskning.no 11.05.2016 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  65. 65. Læringsmålstyrt undervisning I Danmark ”Læringsmålstyret undervisning eksisterer heller ikke i den internationale forskningslitteratur som begreb. John Hattie, som mange ellers henviser til, har for eksempel aldrig skrevet om læringsmålstyret undervisning.” Folkeskolen.dk Afsløring: Ingen evidens for, at læringsmålstyret undervisning virker 09.03.2016 Byråkratisk oppfinnelse ”Det er os, der har opfundet begrebet 'læringsmålstyret undervisning', lyder det nu fra Undervisningsministeriet. "Det har aldrig indgået i begrundelsen, at der skulle være direkte forskningsmæssig belæg for, at 'læringsmålstyret undervisning' har en effekt på elevernes faglige resultater", siger en kontorchef fra ministeriet.” Folkeskolen.dk ”Ministeriet: Vi har opfundet 'læringsmålstyret” undervisning’ 12.04.2016 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  66. 66. Undervisning og målstyrt læring Undervisning Er å legge til rette for og hjelpe til læring gjennom samvær og samtale (Vygotsky og Piaget mfl) Noen (eleven) vises til rette i noe gjennom kommunikasjon (situasjonsbestemt, mellommenneskelig (tale)handling) læringsmålstyring • Ikke lenger et innhold for samtale og samvær (det etiske perspektivet) • Erodering og uttømming av undervisningsbegrepet • Læringen av adferd står alene igjen Behaviorisme/instrumentalisme Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Kan en se forskjellen i språket?
  67. 67. Kompetanse som moderne adferdstermer Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  68. 68. Dårlige mål: stillstand og inkompetanse? • Dannelse handler også om overskridelse, ikke kun av egen forståelse men og omgivelsene. • Ingen spontanitet - Kompetanseforståelsen gir ikke rom for overskridelse • Arrested development (Karl Popper) - Eleven er gitt viten og ferdigheter til å løse de utfordringer Utdanningsetaten i Oslo tror han vil møte i et fremtidig liv. • Etisk - Kun viten og ferdigheter som Utdanningsetaten kan forestille seg anvendt i fremtiden som har verdi • Worst case: overskridelse oppfattes som inkompetanse Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.
  69. 69. ”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING” Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13 KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA) • Lærer: Emne/fag: Klasse: Dato: • Fokusområde • • Lærerrollen (klasseledelse) • Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt • Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig • Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å fremme bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid. • Høye forventninger til elevene • Mange positive tilbakemeldinger • Tydelige grenser og håndhevelse av regler • Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og elevorientering • • Organisering • Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål, arbeidsfase og evalueringsdel). • Læringsøkten bærer preg av god planlegging • Noe variasjon og høyt læringstrykk • Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt • oversikt. • Fravær av problematferd • Elevene • Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem • Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne vurderingskriterier. • Egenvurdering/ vurdering av hverandre • • Fysisk læringsmiljø • Orden og ryddighet • Synlige læringsmål • • Psykisk læringsmiljø • Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer • Positiv og hyggelig stemning • Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden ”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger punktene i skjemaet” ”Avvik” skal forklares: Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”. Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et problem” ”Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil du gjere med det?” Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale "Avtale/kontrakt Alle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.” Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune, medarbeidersamtaler, 07.01.2015. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Vil jeg bli en bedre lærer av dette?
  70. 70. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Hva lærer unge, nyutdannede lærere av dette? Vil de utvikle for eksempel selvstendighet?
  71. 71. Mål Eleven4skal4kunne4delta4i4en4samtale4om4hva4som4er4god4oppførsel4i4ulike4situasjoner4(4f.eks.4i4klasserommet,4hjemme,4blant4venner,4på4besøk,4i4bursdag). Eleven4skal4kunne4delta4i4en4samtale4om4hvilke4rettigheter4barn4har4(f.4eks.4et4sted4å4bo,4mat4og4drikke,4omsorg,4skolegang4og4fritid). Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4klasseregler. Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4ulike4familieformer4(kjernefamilie,4eneforeldre,4likekjønnede4foreldre,4adoptiv/fosterfamilie,4barn4med4to4hjem4etc.). Eleven4skal4kunne4forklare4begrepene4besteforeldre,4oldeforeldre,4tante4og4onkel,4fetter4og4kusine/søskenbarn. Eleven4skal4kunne4fortelle4om4seg4selv4og4familien4sin4før4og4nå. Eleven4skal4kunne4fortelle4om4sin4nærmeste4familie. Eleven4skal4kunne4gjenkjenne4det4samiske4flagget4og4beskrive4tradisjonelle4samiske4drakter. Eleven4skal4kunne4lage4et4enkelt4kart4over4et4valgt4område. Eleven4skal4kunne4lese4av4land,4vann4og4landegrenser4på4enkle4kart. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4det4vil4si4å4bestemme4over4egen4kropp,4hva4som4er4greit4og4hva4som4ikke4er4greit. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4man4bruker4kart4til. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4det4er4å4bli4holdt4utenfor. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4samisk4kultur4lever4videre4i4dag. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4barn4og4foreldre4ofte4er4uenige4om4leggetider,4hva4man4skal4spise4og4hvor4mye4tid4barn4skal4bruke4foran4TV. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4det4er4viktig4å4holde4brukernavn4og4passord4hemmelig. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4noen4kan4slå4eller44sparke,4og4hva4man4heller44kan4gjøre. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4og4hvordan4man4setter4grenser4i4samspill4og4lek. Eleven4skal4kunne4samtale4om4tradisjonell4samisk4kultur4(Nordkalotten,4reinsdyr,4boliger). Eleven4skal4kunne4sette4ord4på4egne4tanker4og4stille4spørsmål4om4det4de4lurer4på. Eleven4skal4kunne4bruke4begrepene4storfamilie,4besteforeldre,4oldeforeldre,4tante4og4onkel,4fetter4og4kusine/søskenbarn. Eleven4skal4kunne4bruke4nøyaktige4geografiske4benevnelser4(f.eks.4elv,4bekk,4skog,4åker,4park,4gater,4stier)4for4å4beskrive4nærområdet. Eleven4skal4kunne4delta4i4diskusjoner4i4klasserommet. Eleven4skal4kunne4delta4i4faglige4samtaler. Eleven4skal4kunne4delta4i4spørreundersøkelser4i4klassen4om4f.eks.4fritidsaktiviteter4og4matvaner. Eleven4skal4kunne4finne4igjen4og4navngi4verdensdelene4på4kart. Eleven4skal4kunne4forklare4hvordan4og4hvorfor4steinaldermennesker4laget4helleristninger. Eleven4skal4kunne4forstå4og4bruke4faglige4ord4og4begreper4om4tema44(f.4eks.4før/nå,4fjell/dal,4storfamilie,4generasjoner). Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4det4vil4si4å4respektere4andre. Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4en4arkeolog4gjør. Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4som4kan4skje4dersom4man4bryter4normene4(f.4eks.4hjemme,4på4skolen,4blant4venner). Eleven4skal4kunne4fortelle4hvor4og4hvordan4folk4i4steinalderen4levde4(bolig,4mat,4klær,4redskap,4våpen)4og4forklare4hvorfor4tidsepoken4kalles4steinalderen. Eleven4skal4kunne4fortelle4hvordan4året4er4delt4inn4i4samisk4kultur. Eleven4skal4kunne4fortelle4hvorfor4man4ikke4skal4dele4personlige4opplysninger4på4internett. Eleven4skal4kunne4fortelle4hvorfor4sola4"beveger4seg"4på4himmelen. Eleven4skal4kunne4fortelle,4tegne4eller4lage4modeller4for4å4vise4hvordan4barn4og4voksne4levde4i4steinalderen. Eleven4skal4kunne4fylle4inn4resultatene4av4en4undersøkelse4i4enkel4tabell4og4søylediagram. Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4hvilke4oppgaver4foreldre4og4besteforeldre4hadde4da4de4var4barn. Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4oppgaver4voksne4og4barn4har4i4en4familie. Eleven4skal4kunne4gjenkjenne4joik. Eleven4skal4kunne4lage4og4ta4seg4frem4etter4enkle4kart4fra4eget4nærområde. Eleven4skal4kunne4lytte4til4og4gjenkjenne4samisk. Eleven4skal4kunne4peke4ut4sør,4nord,4øst4og4vest4fra4skolegården4og4på4kart. Eleven4skal4kunne4sammenligne4hva4dagens4barn4gjør4med4hva4som4var4vanlig4før4i4tiden. Eleven4skal4kunne4samtale4om4forskjellen4på4verdenskart4og4globus. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4barn4gjør4i4fritiden,4og4om4gutter4og4jenter4holder4på4med4det4samme. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4det4vil4si4å4respektere4egen4og4andres4kropp. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4en4norm4er4og4gi4eksempler4på4skikk4og4bruk4i4hverdagen. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4man4gjør4sammen4med4de4forskjellige4familiemedlemmene. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4som4er4rettferdig4i4nære4situasjoner4(i4lek,4på4skolen,4hjemme). Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4vi4feirer417.4mai4og46.4februar,4og4hvorfor4de4datoene4er4valgt. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Utdrag veiledende læringsmål 1 – 2. trinn samfunnsfag (Totalt 340 mål 1-10 trinn) Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4ikke4alle4kan4få4viljen4sin4i4en4stor4gruppe. Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4og4hvordan4man4setter4grenser4for4seg4selv4og4andre. Eleven4skal4kunne4samtale4om4ulike4landformer4i4Norge4(f.4eks.4fjell,4fjord,4dal,4sletter). Eleven4skal4kunne4være4med4og4lage4klasseregler. Eleven4skal4kunne4beskrive4hvordan4folk4i4bronsealderen4levde4(bolig,4mat,4klær,4redskap,4våpen,4jordbruk,4byttehand Eleven4skal4kunne4bruke4enkle4spørreskjemaer4for4å4gjennomføre4undersøkelser. Eleven4skal4kunne4bruke4samfunnsfaglige4begreper4i4samtale4innenfor4utvalgte4tema. Eleven4skal4kunne4delta4i4klassemøter4og4andre4styrte4diskusjoner. Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4forskjellen4på4viktig4og4mindre4viktig4informasjon. Eleven4skal4kunne4diskutere4forskjellen4på4en4norm4og4en4regel. Eleven4skal4kunne4finne4frem4i4og4presentere4nyttig4informasjon4fra4oppgitte4kilder. Eleven4skal4kunne4finne4igjen4byer,4innsjøer,4fjell4og4elver,4og4sammenlikne4de4nordiske4landene. Eleven4skal4kunne4finne4igjen4viktige4steder4i4nærområdet4på4kartet4(f.4eks.4skole,4idrettsplass,4parker). Eleven4skal4kunne4forklare4begrepene4fortid,4nåtid4og4fremtid. Eleven4skal4kunne4forklare4hva4reindriftssamer,4sjøsamer4og4elvesamer4primært4levde4av4i4gamle4dager. Eleven4skal4kunne4forklare4hvordan4bronse4fremstilles,4og4gi4eksempler4på4hva4man4brukte4bronse4til. Eleven4skal4kunne4forklare4klassereglene. Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4man4skal4gjøre4hvis4man4blir4redd4eller4lei4seg4av4det4andre4sier4på4Internett. Eleven4skal4kunne4fortelle4hvordan4sjø,4jord,4skog4og4fjell4kan4gi4menneskene4arbeid. Eleven4skal4kunne4fortelle4om4egen4hverdag4og4sammenlikne4med4hverdagen4til4barn4i4andre4land. Eleven4skal4kunne4fortelle4om4geografiske4landemerker4i4Norden. Eleven4skal4kunne4fortelle4om4hva4man4kan4legge4ut4av4bilder4og4omtale4av4andre4personer4på4Internett. Eleven4skal4kunne4fortelle4om4hvor4de4kan4finne4informasjon4om4samfunnsfaglige4tema. Eleven4skal4kunne4fortelle4om4landskap4(både4naturR4og4kulturlandskap)4som4er4typiske4for4hvert4enkelt4av4landene4i4N Eleven4skal4kunne4fortelle4om4sentrale4punkter4i4FNs4barnekonvensjon. Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4konsekvenser4av4å4bryte4normer4(f.eks.4virke4uhøflig,4skille4seg4uheldig4ut,4miste4m Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4rettigheter4barn4har. Eleven4skal4kunne4hente4ut4informasjon4fra4ulike4diagram4og4tabelloppsett. Eleven4skal4kunne4intervjue4foreldre4og4besteforeldre4om4deres4barndom4(levekår,4hverdagsliv4og4hvem4som4gjorde4h Eleven4skal4kunne4lage4en4oversikt4over4ulike4normer4mennesker4møter4i4hverdagen4(f.eks.4hjemme,4på4skole/arbeids Eleven4skal4kunne4lage4og4etterleve4hverdagsregler4(f.eks.4for4garderoben,4lagspill4og4lek,4bruk4av4utstyr). Eleven4skal4kunne4plassere4egen4bydel4på4kart. Eleven4skal4kunne4plassere4istiden,4steinalderen4og4bronsealderen4på4en4tidslinje. Eleven4skal4kunne4plassere4Oslo4på4kart. Eleven4skal4kunne4presentere4viktige4endringer4i4levekår4og4familieliv4de4siste4504årene. Eleven4skal4kunne4sammenlikne4liv4og4arbeid4i4byen4med4liv4og4arbeid4på4landet4eller4ved4kysten. Eleven4skal4kunne4sammenlikne4og4fortelle4om4forskjeller4i4familieliv4før4og4nå. Eleven4skal4kunne4samtale4om4forskjellen4på4respekt4og4frykt. Eleven4skal4kunne4samtale4om4geografiske4forskjeller4i4ulike4deler4av4Norge. Barna dette er skrevet til er fem og seks år. De har rett til å vite målet for opplæringen. Kan de forstå dette?
  72. 72. Metodefrihet og metodeansvar? Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Oslo kommune Utdanningsetaten Digitaliseringsstrategi 20 16  - 2019 Vedtatt i direktørmøtet 17. desember 2015
  73. 73. Det juridiske Kvifor? I Kultur for læring ligg eit nytt kontrollregime: ”Når det gis større lokal handlefrihet, er det viktig at enkeltindividers rettigheter sikres, og statens tilsynsrolle vil derfor bli mer sentral. Utvikling av det statlige tilsynsapparatet er ett av målene med endringene i utdanningsadministrasjonen.” Kultur for læring, punkt 3.3.2 Frihet tillit og ansvar: et systemskifte. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  74. 74. Årsaker: Begrensning av den pedagogiske utøvelsen som barna trenger? Tilsynet legger revisjonsjuss til grunn for bevisførsel: ”vurdering av faktum opp mot de rettslige kravene” og da spesielt ”dokumentasjonsverdi” at ”En opplysning som er gitt skriftlig, skal som hovedregel veie tyngre enn opplysninger som er gitt muntlig.” Utdanningsdirektoratet, metode for tilsyn, del 2 oppgavene og gangen i et tilsyn, vurdere faktum opp mot de rettslige kravene. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes • en økende rettsliggjøring av skolen, som startet med opplæringsloven fra 1998. Fra å være et velferdstilbud, er opplæring i økende grad blitt oppfattet som en rettighet for elevene. • forsterkingen av statens tilsynsordning, som utføres av fylkesmennene. Tilsynets viktigste funksjon er å kontrollere at kommuner og skoler oppfyller sine plikter og etterlever bestemmelsene i loven, tilhørende forskrifter og de nasjonale læreplanene. • Det tredje elementet i utviklingen er formulering av kompetansemål i det nasjonale læreplanverket for grunnopplæringen i 2006 (LK06). Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016
  75. 75. Rettslig krav 2 • ”Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene på en slik måte at elevene forstår det.” Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes • Tilsynsrapport Trosterud skole, Oslo: ”Skolens arbeid med elevenes utbytte a opplæringen” (26.06.2015)
  76. 76. Accountability og kommunal styring Rektor viser i EVS til «Trosterudstandarden - Den gode timen» som er utarbeidet i fellesskap av personalet. Hun skriver at mal for årsplan og ukeplaner/arbeidsplaner synliggjør læringsmål, hva som vurderes og hvordan vurderingen skal foregå. Rektor skriver videre i EVS at ledelsen observerer og skolevandrer, med påfølgende samtale individuelt eller på trinn. Hun skriver at skriftlig vurdering inneholder beskrivelser av faglig nivå, samt at lærerne i elevsamtaler to ganger årlig gjør elevene kjent med målene i de ulike fagene.” Fylkesmannens konklusjon: Det rettslige kravet er oppfylt. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes Fylkesmannens undersøkelser:
  77. 77. overflatelæring? Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes • Kompetansebegepet gjør at kunnskap splittes opp i småbiter og mangler sammenheng, og progresjonen er tilfeldig. Er dybdelæring mulig kombinert med 3637 mål og "kjennetegn på måloppnåelse”?
  78. 78. Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  79. 79. Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  80. 80. Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  81. 81. Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  82. 82. Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  83. 83. Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  84. 84. Ansvarliggjøring og kommunal styring - 3637 læringsmål i klasserommet Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  85. 85. Fremmer læringsmålstyrt undervisning og uketester overflatelæring? • Fredagstester: • Lærer har ikke tid til skikkelig tilbakemld • Bruker smilefjes og lignende • Lager skolevegring og svekker motivasjon Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  86. 86. Hva er formativ vurdering? • ”brukt for å identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid, og hvor de er i forhold til læringsmålet sitt.” • ”…det er så enkelt som at formativ vurdering har kun én hensikt, nemlig å forbedre læring og undervisning.” • ” den vurderingspraksisen vi har i dag har feilet, fordi den alene fokuserer på vurdering av læring, altså den summative. Forskerne advarer mot at dette generelt blir mye ”teaching for the test”. • ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan, autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.” Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO, Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  87. 87. Kva lærer skolebarna? School effectiveness-tradisjonen: - bruker elevane sine målbare resultat (nasjonale prøver) som kriterium. Om elevane gjer det bra har undervisninga vore god. - Instrumentell eller teknisk forståing av årsak og verknad i undervisning. - Hentar ideane sine frå det ein kallar behaviorismen. - handlar om korleis læraren stimulerer (stimulus) og korleis eleven reagerer (respons) Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011) Prestasjonsorientert skole: - ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.” - ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning, verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.” - ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.” - ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en elev får bedre resultater enn andre elever.” - ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til skolen og skolefaglige prestasjoner.” Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015). Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  88. 88. Forsking om ein prestasjonsorientert skole Ung i Oslo 2015, NOVA-rapport HiOA Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  89. 89. Forsking om ein prestasjonsorientert skole Ungdata, nasjonale resultater, 2013 NOVA Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  90. 90. Internasjonal forskning om en prestasjonsorientert skole ”Internasjonal forskning viser konsekvent at prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger på elevene: • mindre positivt forhold mellom elev og lærer • elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer • elevene opplever mer angst på skolen. • Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i skolen har medført en økt bruk av internasjonale kunnskapstester, en innsnevret forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode resultater på prøvene. ”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20 årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011). • Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes resultater, har vært luftet også i Norge • Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke vil øke presset både på lærerne og på elevene. • En rekke forskningsrapporter viser at de målene og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles som mål og verdier hos elevene • Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra hvor godt de presterer på tester. Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  91. 91. Forskning om en prestasjonsorientert skole Norsk forskning: ”Resultatene av denne undersøkelsen viser at: • Elevene opplever et sterkt prestasjonspress i ungdomsskolen og i videregående skole. • Jentene opplever prestasjonspresset noe sterkere enn guttene. • Over halvparten av jentene opplever prestasjonspresset som sterkt, mens omkring 40 % av guttene opplever et sterkt press. • Det er langt flere ungdommer som opplever et sterkt prestasjonspress enn et sterkt utseendepress/kroppspress. • For jentene er både prestasjonspresset og utseendepresset økende fra ungdomsskolen til videregående skole. • Det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse – i denne undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere selvverd og høyere grad av utmattelse.” Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  92. 92. Varsel: 400% økning i barn med stressrelaterte lidelser ”Vi trenger ikke en skole gjennomsyret av testing og rangering. Vi trenger en skole som sikrer et godt inneklima i barnets hjerne. • Skolemiljøet, læringsmiljøet og lærernes hverdag må preges av helt andre ting enn tester, prøver og skåringer dersom de skal sende fra seg trygge ungdommer som har lært nok, som tør gjøre feil, som kan skape nytt og som med høy etisk bevissthet vil delta i samfunnsutviklingen. • Barna skal stimuleres, men vedvarende stress truer deres grunnleggende behov for oversikt og forutsigbarhet, og får en direkte negativ innflytelse både på hjerneutviklingen og læringen. • Landets barneavdelinger rapporterer nå om flere barn med alvorlige stressrelaterte tilstander som ser ut til å være utløst av nettopp usunne prestasjonskrav.” ARILD BJØRNDAL, direktør for Regionsenter for barn og unges psykiske helse og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo TROND H. DISETH, avdelingsoverlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus og professor i barne- og ungdomspsykiatri ARNE HOLTE, fagdirektør på Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo VG 11.10.2016 Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  93. 93. Logos: Kunnskap i skolen Episteme: bakgrunnskunnskapen læraren treng om skolesystemet, og fag, om læreplanar, om vurderingsformer, om barns utvikling og læreprosessar og så vidare Techne: mål, planlegging og organisering, undervisningsmetoder og arbeidsformer. Desse kan belysast og forankrast i vitskapleg fundert kunnskap, til dømes kva som fungerer godt under visse forutsetninger. Fronesis: læraren sin praksiskunnskap, hentar ikkje begrunninga si fra vitskapen slik episteme og techne gjer. Den vert til i ei veksling mellom kunnskap og utprøving, som ei reflektert erfaring hos læraren. Fronesis utgjer spesielt den etiske sida ved desse handlingane og den må alltid ledsage og vise veg for både den teoretiske kunnskapen og målet med undervisninga. Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011) Aristoteles: Nikomakiske Etikk, (Gyldendal: Oslo, 2008) bok 6 s. 98-109. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  94. 94. Logos: Kvifor er skille mellom teori (techne) og praksis (fronesis) viktig? Systemnivå «Dersom ein ikkje held fast ved dette skiljet forfalskar ein problemstillingane både når det gjeld politikk, pedagogikk og administrativ styring». «Bakgrunnen for dette er at det er karakteristisk for dei totalitære systema i det tjuande hundreåret at dei gjer seg skuldig i ei illegitim utviding av produksjonsparadigmet». Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske ( Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137. Elevnivå Skillet mellom teori og praksis, mellom techne og fronesis er naudsynt om den moralske dimensjonen (å sjå eleven) skal overleve. Utan skilje vert eleven, som pedagogikkprofessor Gunn Imsen skriv: ”ein leirklump som vert forma i dei vaksnes hender, utan sjølvstende og eigen vilje”. Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011) s. 77. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  95. 95. Logos: Kva står på spel? Lærar og elev. -Dei sosiale handlingane (fronesis) har ein annan målestokk (enn techne), nemleg om handlinga var god i seg sjølv. Dette er handlingar som har ein etisk kvalitet. Dei er knytt til korleis ein skal føre livet sitt i forhold til andre. Hans Skjervheim: ”Oppleving og eksistens” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 59-61. Relasjon og etikk -Vi kjenner det frå klasserommet som relasjonen mellom lærar og elev. Den tek utgangspunkt i dømmekrafta eller evna læraren har til å handle rett i ulike situasjonar som oppstår i klasserommet. Dømmekrafta til læraren er slik utgangspunktet for den pedagogiske verksemd, det er dette han bruker kvar dag i klasserommet. Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 201!) Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  96. 96. Ny vind? Vedtak 9 ”Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.” 05.10.2016 Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017. Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  97. 97. Ny vind? Merknader til Stortingsmelding nr 19 Flertallet mener at det i samarbeid med sektoren bør utarbeides en tillitsreform i skolen. Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle handlingsrommet. Flertallet mener utdanningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette for åpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante aktører i skolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiere og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og forpliktende tiltak, som støtter opp under profesjonsutvikling – og fellesskap. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Ludvigsen-utvalget i at standardiserte prøver ikke fanger opp kompleksiteten i fag og kompetanser. Rapporten «Lærerrollen – hva slags lærere trenger vi i framtida» underbygger behovet for å endre målene skolene styres etter, og måten det gjøres på. Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne opplever mistillit basert på mer detaljstyring og økt kontroll, og dette fører til ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. PISA- rangeringer og nasjonale prøver er del av dette. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  98. 98. -Sjå dette menneske (Pontius Pilatus når folkemengden ropte på Barabas) ”Å sjå eleven” Ein skal ikkje behandle menneske som ting, som eit middel for å nå eit mål, men sjå menneske som eit mål i seg sjølv. Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995) Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge Univerity Press, 1997) Dette er den etiske rettesnora for læraren, han skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv. Det er dette som er ”å sjå eleven”. Ein treng ein lærar som gjer det gode og det rette, som “ser eleven”. Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137. -Mi første lekse, August 6 år Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes
  99. 99. Bak fasaden i Osloskolen 28.10.2016, Simon Malkenes ”Livet bak fasaden i osloskolen”

×