2. Agenda
• Hva er et
verdipapirfond?
• Hvem passer fond for?
• Hvorfor spare i fond?
• Velg riktig fondstype
• Investeringsguiden
• Spareavtale
• Hvordan skal jeg
spare?
• Risiko og avkastning
• Forvaltningsstiler
• Fond og Skatt
• Avgifter
• Kom i gang!
3. Hva er er verdipapirfond?
• Et fond er et tilbud til oss som ikke vil handle
verdipapirer selv, men som ønsker avkastningen
som f.eks aksjemarkedet gir
• En samling av verdipapirer som hvem som helst
kan kjøpe
• En kollektiv spareform
• Det enkelte fond investerer i et antall verdipapirer
etter analyser med fokus på å gi best mulig
avkastning.
• Et fond består av mellom 16-300 ulike verdipapirer
i enten renter eller aksjer eller kombinasjoner av
disse. Spredningen gjør at verdisvingningene blir
mindre enn om du kjøper verdipapirer enkeltvis.
• Du kjøper og eier så mange andeler i fondet som
du ønsker, uten binding i tid.
4. Hvem passer verdipapirfond for?
• Fond passer både for småsparere som har noen kroner å sette
av hver måned, så vel som store investorer som skal plassere flere
millioner kroner.
• Fond passer kort og godt for alle som skal spare eller investere –
uansett inntekt, formue, alder og sparehorisont.
• På samme måte som det finnes fond med forskjellig
investeringshorisont, finnes det fond med både lav og høy risiko.
• For eksempel pengemarkedsfond har svært lav risiko og passer
godt for sparing på veldig kort sikt. Slike fond er et godt alternativ
til tradisjonell sparing i høyrentekonto i bank.
5. Hvorfor spare i fond?
” Gjennom å plassere midler i et fond overlater du til forvaltningsselskapets forvaltere
og analytikere å plukke ut de plasseringer som de til enhver tid tror er mest gunstige
innenfor fondets investeringsunivers”.
Profesjonell
forvaltning
Skattefordeler
Kostnadseffektivt
TrygtTilgjengelig
Lønnsomt
Enkelt
6. Hvorfor spare i fond?
” Som andelseier oppnår du fordelen av utsatt skatt siden gevinsten på dine andeler
først blir beskattet når andelene blir innløst. I tillegg får du et skjermingsfradrag ved
innløsning av andeler som betyr at deler av avkastningen er skattefri”.
Profesjonell
forvaltning
Skattefordeler
Kostnadseffektivt
TrygtTilgjengelig
Lønnsomt
Enkelt
7. Hvorfor spare i fond?
” For småsparerne er det som oftest mer kostnadseffektivt å kjøpe et verdipapirfond,
sammenlignet med å etablere en like veldiversifisert portefølje på egenhånd”.
Profesjonell
forvaltning
Skattefordeler
Kostnadseffektivt
TrygtTilgjengelig
Lønnsomt
Enkelt
8. Hvorfor spare i fond?
” Lovregulering, myndighetenes tilsyn og bransjens egenregulering gjør at
forbrukerbeskyttelsen i verdipapirfond er meget god. Av alle spareprodukter er det
bare bankinnskudd som er like gjennomregulert som verdipapirfond, og ingen andre
spareprodukter har samme grad av sammenlignbarhet og gjennomsiktighet som
verdipapirfond”.
Profesjonell
forvaltning
Skattefordeler
Kostnadseffektivt
Trygt
Tilgjengelig
Lønnsomt
Enkelt
9. Hvorfor spare i fond?
” Verdipapirfond er åpne for alle. Verdipapirfondloven sikrer deg som andelseier rett
til når som helst å innløse dine andeler i kontanter til en kurs som gjenspeiler
markedsverdi på fondets eiendeler. De fleste verdipapirfond stiller markedskurs for
tegning og innløsing hver dag.”.
Profesjonell
forvaltning
Skattefordeler
Kostnadseffektivt
Trygt
Tilgjengelig
Lønnsomt
Enkelt
10. Hvorfor spare i fond?
” Verdipapirfond gir deg god balanse mellom risikoen du tar og avkastningen du kan
forvente å få”.
Profesjonell
forvaltning
Skattefordeler
Kostnadseffektivt
TrygtTilgjengelig
Lønnsomt
Enkelt
11. Hvorfor spare i fond?
” Ved å investere gjennom et verdipapirfond får du en profesjonell forvalter til å gjøre
jobben for deg mens du bruker tiden din på andre ting. Forvalteren passer på at din
portefølje er tilstrekkelig diversifisert, består av gode investeringer, at du ikke kjøper
og selger for ofte og at du innrapporterer riktig informasjon til myndighetene”.
Profesjonell
forvaltning
Skattefordeler
Kostnadseffektivt
TrygtTilgjengelig
Lønnsomt
Enkelt
12. Tre hovedtyper fond
Aksjefond
• Samling enkeltaksjer
• Minst 16 enkeltaksjer
• Minst 80% aksjer
Rentefond
• Rentebærende papirer
• Pengemarkedsfond
• Obligasjonsfond
Kombinasjonsfond
• Kombinasjon av aksje-
og rentefond
• Forvalter bestemmer
fordelingen
13. Først - Hva er en aksje?
• En aksje er en direkte eierandel i et selskap.
– Eks: Eier du en aksje i Statoil, eier du dermed en del av selskapet
– Når man ganger alle aksjene i et selskap med prisen per aksje, får
man verdien på selskapets aksjekapital.
• Eksempel på aksjer man kan handle på Oslo Børs:
• Hvorfor og hvordan gir aksjer avkastning?
– Som aksjeeier i et selskap, har du en rett på veksten / overskuddet
som skapes i selskapet. Dette gis i form av utbytte.
– Selskapets verdiskaping og utvikling – verdien på aksjene stiger.
14. Hva er et aksjefond?
• En samling av minimum 16 selskapsaksjer.
Vanlig med 20-100 selskapsaksjer i ett fond.
• En fondssparer blir med andre ord en indirekte
medeier i de underliggende selskapene
gjennom det kollektivet et fond er.
• Minimum 80 prosent av andelseiernes kapital
investeres i aksjemarkedet.
Risiko og avkastning i aksjefond
• På lang sikt kan du forvente høyere
avkastning i aksjefond enn i andre typer
verdipapirfond, gjennomsnittlig 3-6 prosent
over bankrente. Samtidig har aksjefond også
høyest risiko og du kan tape betydelige deler
av sparekapitalen.
• Anbefalt sparetid er minst 5-7 år.
Aksjefond
+ mange
flere
selskaper
15. Hva er et rentefond?
• To typer rentefond:
• Pengemarkedsfond
• Obligasjonsfond
• Den største forskjellen mellom obligasjons- og
pengemarkedsfond er at obligasjonsfondene har større kursrisiko
(større svingninger i verdi) som følge av en renteendring.
Samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe
høyere over tid enn i et pengemarkedsfond.
16. Pengemarkedsfond
• Pengemarkedsfond er fond hvor andelseiernes kapital
investeres i kortsiktige rentepapirer.
• Pengemarkedsfondene kan ikke investere i rentepapirer med
en bindingstid over 1 år.
• Pengemarkedsfond har lavest risiko av alle typer
verdipapirfond, og lavest forventet avkastning.
• Verdien av andelene kan variere, men mindre enn i andre
fondstyper.
• Avkastningen ligger normalt fra en halv til to prosent over
bankrenten.
• Anbefalt sparetid er minst 1-2 år
17. Obligasjonsfond
• Rentefond som investerer i rentepapirer med bindingstid over 1
år kalles obligasjonsfond.
• Obligasjonsfond kan plassere sine midler i rentepapirer
uavhengig av rentebindingstid.
• Obligasjonsfond har lav til middels risiko og tilsvarende
avkastning.
• Jo lengre rentebærende papirer fondet kan investere i, desto
høyere renterisiko. Verdien av andelene kan variere, men
mindre enn i kombinasjonsfond og aksjefond.
• Historisk sett har obligasjonsfond gitt en avkastning på 2 til 4
prosent over bankrentene.
• Anbefalt sparetid er minst 2-4 år.
18. Kombinasjonsfond
• En kombinasjon av et aksjefond og et rentefond.
• For eksempel kan det investere 50 prosent av
forvaltningskapitalen i aksjer og 50 prosent i rentebærende
papirer.
• Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike
kombinasjonsfond, og kan også variere over tid i samme
kombinasjonsfond.
• Avkastningen og risikoen vil normalt ligge mellom aksje- og
pengemarkedsfond.
• Passer for deg som ønsker å spare både i aksje- og
rentemarkedet, og kan tåle moderat til høy verdisvingning
underveis.
• Anbefalt sparetid er minst 3-5 år.
19. Felles for aksje-, rente- og kombinasjonsfond
• Engangsinnskudd eller månedlig spareavtale
• Daglig likviditet
• Ingen bindingstid
• Handles på ukjent kurs
• Valutarisiko
Kilde: www.altomfond.no
20. Forvaltningsstiler
Aktiv Forvaltning
• Forvalter foretar egne
analyser og vurderinger
• Skal slå referanseindeks
• Høyere forvaltningskostnader
Passiv Forvaltning
• Indeksfond
• En kopi av referanseindeksen
• Lavere forvaltningskostnader
• Husk at selv om et fond ikke slår sin referanseindeks eller topper sin
fondsgruppe i en bestemt periode så betyr ikke det at du har gjort et dårlig
sparevalg. I neste periode er det kanskje ditt fond som ligger på topp.
• Det viktigste er å delta fordi alle som deltar tar del i det aktuelle
verdipapirmarkedets avkastning.
• 90-95% av avkastningen din over tid bestemmes av hvilken fondstype du
velger (aksjefond eller rentefond). Bare 5-10% bestemmes av hvilket
enkeltfond du velger.
21. Børshandlede fond
• Et børshandlet fond (ETF) er et fond bestående av aksjer og
andre verdipapirer med det formål å passivt følge kursen til en
underliggende indeks.
• En ETF omsettes på børs og gir deg muligheten til å kjøpe deg
inn i en utenlandsk aksjeindeks eller sektor.
• Du kan oppnå aksjemarkedets potensielle avkastning,
samtidig som risikoen reduseres ved at investeringen spres over
alle aksjene i en indeks.
• Kurtasje ved handel og svært lav årlig forvaltningsavgift,
lavere enn aksjefond.
Børshandlede produkter inneholder:
• ETF (exchange traded fund)
• ETC (exchange traded commodities -> fysiske råvarer)
• ETN (exchange traded notes -> sertifikater)
22. Børshandlede fond med gearing
• Fondet investerer i derivater, som hovedregel i cleared
futures, som til enhver tid utgjør beholdningen i en aktuell
indeks med de samme vekter som aksjene har i denne
indeksen.
• Man finner gearede ETF’s med 150%, 200% og 300% for både
oppgang og nedgang på børsen (såkalt bear og bull)
• Tradingprodukter som det ikke er meningen at man skal sitte
langsiktig med. Fungerer best for indtradag trading.
23. Spareavtale
• En spareavtale i fond er regelmessig sparing i verdipapirfond
gjennom faste trekk fra din konto.
• For hvert trekk fra din konto tildeles du nye andeler i det/de
fondet/fondene du har valgt.
• Du kan inngå spareavtaler i så mange forskjellige
verdipapirfond du ønsker.
• Det er ingen bindingstid på en spareavtale
• Du kan endre eller avslutte den når du ønsker.
• Dato for trekk bestemmer du selv
24. Hvorfor skal jeg ha en spareavtale?
• I turbulente tider kan det være vanskelig å være tro mot sitt
sparemål og tenke langsiktig. Men det er nettopp i slike
markedssituasjoner at muligheten for å kjøpe fondsandeler til
lave kurser er til stede.
• Til tross for svingningene i markedet vil en langsiktig spareavtale
i aksjefond med stor sannsynlighet gi deg bedre råd enn om
du bare har pengene i banken.
• Jevnlig sparing anbefales, blant annet fordi det reduserer
risikoen for å være spesielt uheldig ved valg av tidspunkt for
kjøp av andeler.
• Tilsvarende anbefales gradvis uttak for å redusere risikoen for å
være spesielt uheldig ved valg av tidspunkt for salg av
andeler.
25. Velg riktig fondstype
Hvor lenge regner du med
at pengene skal stå i
fondet?
Hvor store
verdisvingninger kan du
leve med mens du
sparer?
Hva er alternativet?
26. Langsiktig sparing bør inneholde aksjer
På lang sikt er sannsynligheten for å få god avkastning på aksjesparing høyere
enn sannsynligheten for å få god avkastning på rentesparing.
Gjennomsnittlig avkastning over tid:
• Aksjefond: 7,5 prosent
• Pengemarkedsfond: 4,6 prosent
• Risikofri rente: 4 prosent
28. Aksjemarkedet stiger over tid
men vi mister lett troen på akkurat det rundt bunnpunktene i markedet
Kilde: Holbergfondene
29. Fond og skatt
Skattekreditt
• Betaler ikke skatt på avkastningen før du selger
• Har du positiv avkastning i ditt aksjefond, og lar de
stå urørt, vil 28% av avkastningen gi deg enda mer
avkastning. (rentes-rente effekten)
• Over en periode på 30 år sørger skattekreditten
alene for at du sitter igjen med 50 prosent mer
avkastning etter skatt enn om du hadde måttet
betale skatt hvert år.
Kilde: www.altomfond.no
30. Skjermingsfradrag
• Når du innløser andelene dine i et aksje- eller
kombinasjonsfond får du et såkalt skjermingsfradrag for
hvert av årene du har eid andelene. Formålet med
skjermingsfradraget er å unngå dobbeltbeskatning av
allerede beskattet resultat.
• Ved innløsning, vil kun den avkastningen utover
skjermingsfradraget være skattepliktig. Alle utbytter og
gevinster som ligger innenfor skjermingsfradraget blir
skattefrie, mens de beløp som overstiger fradraget blir
beskattet som alminnelig inntekt, 28 %.
• Skjermingsfradrag faller bort hvis du selger med
tap/lavere avkastning enn skjermingsfradraget.
Skjermingsfradrag senere år:
• 2012: 1,1%
• 2011: 1,5%
• 2010: 1,6%
• 2009: 1,3%
• 2008: 3,8%
• 2007: 3,3%
• 2006: 2,1%
"Avkastning uten skattekreditt og
skjermingsfradra" er bruttoavkastning fratrukket
28 prosent kapitalskatt på årlig basis,
tilsvarende faktisk beskatning av renteinntekter i
bankinnskudd og rentefond. Vi har lagt til grunn
8 prosent forventet snittavkastning per år for
aksjefond og 5 prosent per år for bankinnskudd.
Vi har videre lagt til grunn skjermingsrente
tilsvarende bankinnskuddsrente etter skatt.
Kilde: www.altomfond.no
Fond og skatt
31. Avgifter
• Fondsforvalteren tar ut en forvaltningsavgift for sin jobb. Vanligvis
ligger dette i området 0,5 - 2% per år avhengig av hvilket fond det
gjelder. Avgiften blir trukket fra fondets verdi/kurs med 1/365 del per
dag.
• De fleste fond hos Nordnet har ikke kjøps og salgsavgifter. Noen
fondsforvaltere vil likevel ha slike avgifter på sine fond og de ligger
på mellom 0,1 – 3%.
• Hos Nordnet kan du se de spesifikke avgiftene på dine fond i
prislisten som du finner på hjemmesiden. I tillegg vil avgiftene alltid
være spesifisert når du kontrollerer en ordre før et kjøp.
32. Hvorfor spare i fond?
• God avkastning over tid
• God risikospredning
• Rask tilgang til hele verden
• Tidsbesparende
• Andre passer på for deg
• Det er enkelt!