SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 34
Baixar para ler offline
MILJØTERAPI I PSYKIATRISK SYKEPLEIE
NINA SLETTELAND, HØST 2016
MILJØTERAPIENS RØTTER
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
 Maxwell Jones (1907-1990), skotsk psykiater -
Motvekt til individorienterte og biomedisinsk
tenkning – startet gruppebehandling med soldater
fra fangeleir
 Det første norske terapeutiske samfunn etablert i
1955 – 1970-tallet
 Frivillighet og demokrati
 Samarbeid mot felles mål
 Åpen kommunikasjon
 Gruppetilnærming
 Miljøpersonell rollemodeller
 Økt aktivitet - Skape kontakt med samfunnet
SOSIALPSYKIATRISK OG BIOMEDISINSK SYKDOMSFORSTÅELSE
Sosialpsykiatrisk retning
 Sosiale – og miljømessige forhold påvirker
psykisk sykdom
 Sammenheng mellom sosioøkonomisk
status og psykisk sykdom
 Sosial arv og belastninger i barndom
påvirker risiko for psykiske lidelser
 Terapeutiske samfunn og relasjonelle modell
Biomedisinsk forståelse
 Forstyrrelser i hjernens fysiologiske og
biokjemiske prosesser
 Medikamentell behandling som
gjenoppretter ubalanse i hjernens
biokjemiske prosesser
 Elektrostimuleringsbehandling (ECT)
 Insulinsjokkbehandling (frem til 1960-tallet)
 Lobotomi (siste 1974)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
11.08.2016
Forvaltning/tilsyn 1.Linjetjenesten 2. Linjetjenesten 3.Linjetjenesten 4.Linjetjenesten
Helse- og omsorgs-
departementet
Kommunal- og regional-
departementet
Sosial- og
helsedirektoratet
Helsetilsynet
Helsestasjoner
Fastleger
Ergoterapeuter
Fysioterapi,
Psykologer
Sosialkontor
Familie-
rådgivningskontor
Hjemmetjeneste
(PRO)
Lokalsykehus:
Utredning,
behandling,
habilitering,
Rehabiliterings-
tjenester,
Lærings- og
mestringstilbud.
Barne- og
ungdoms-
psykiatrien (BUP)
Universitets-
sykehus:
Utredning,
behandling,
habiliterings- og
rehabiliterings-
tjenester,
Lærings- og
mestringstilbud
Fylkeslegen
Spesialsykehus
Nasjonale
kompetanse-
sentre
SPESIALISTHELSETJENESTEN – 2.-3.LINJETJENESTEN
 Hovedsakelig akutt og langtidsbehandling
• Psykiatrisk Akuttposter (PAM 1 og PAM2)
• Rehabiliterings-/langtidsposter
• Distriktpsykiatriske senter (DPS)
• Solli DPS
• Kronstad DPS, poliklinikk, ungdomsteam og døgnbehandling
• Bjørgvin DPS
• Betanien Psykiatriske senter
Ellen Edminson
BOSENTER – BOFELLESSKAP
 Bergen bosenter, Knappen1
 Knappenveien Bofellesskap
 Biskopshavn Bosenter
 OdinsVei Bosenter
 Kringsjåveien Bosenter
 Festeråsen bofellesskap
 Sandviken Bofellesskap
 Kringsjåveien bofellesskap
 Stoltzen bofellesskap
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Miljøterapi eller miljøarbeid?
Hva kan være viktige
faglige/medmenneskelige
kvaliteter i møte med pasienter
med psykiske lidelser?
ALESSIO-B GROW LOVE
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
VIKTIGE KVALITETER I RELASJONEN:
 Ikke spesifikke kvaliteter vs. Spesifikke terapeutiske
teknikker
 Hvilket verdigrunnlag du har og formidler
 Respekt, varme, empati, anerkjennelse, medlidenhet,
tillit, støtte, ekthet og ikke-dømmende holdning
 Yrkeskompetanse – spesifikk kunnskap
Det viktigste redskap i miljøterapi er deg selv !!
Banksy
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
EMPATI
 ”Å bli berørt av andres berørthet”, å uttrykke
forståelse for pasientens opplevelse.
 Vår egen kapasitet til å undersøke seg selv som
person i samhandling med andre – en relasjonell
aktivitet
 Empati er også evnen til å sette ord på følelser
uten å invadere pasienten med sine ting
 Empati forutsetter at en toner ned
ekspertmakten (eks. diagnostisere, definere, gi
tilbud om tjenester og realitetsorientert fokus)
VERDIGRUNNLAGETS BETYDNING
 Personliggjøre sin yrkesrolle – finne en verdihorisont
 Verdigrunnlaget er den horisonten alle valg er avspeilinger av eller tar sitt
utgangspunkt i
”Ikke bare den som handler, men også den som unnlater å handle begår urett”
Marcus Aurelius
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Hvis det i sannhet skal lykkes
å føre et menneske hen til et bestemt sted,
må man først og fremst passe på å finne ham
der hvor han er,
og begynne der.
Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver der ikke kan det,
er selv i innbilning,
når han mener å kunne hjelpe andre.
Kierkegaard
Skriv ned tre verdier som er viktig for deg i din
yrkesutøvelse som sykepleier
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
MILJØTERAPI
 …er en aktivitetsorientert behandlingsform rettet mot å bedre
pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter.
 Dette innebærer også å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av
mestring. Gjennom planlagte rutiner er aktivitetene også med på å
skape struktur i hverdagen. (Vatne,2006. s.27)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Hvilke tanker har du om krav til
kunnskapsbasert praksis og miljøterapi –
Er disse forenlige?
HVA ER MILJØTERAPI?
Miljøterapi er et uttrykk for en fagideologisk
tenkning mer enn en konkret metode.
(Lillevik & Øen i Sykepleien 2015 103 (5):60 62)
HamaWoods
Kjerneantakelsen i miljøterapi er at det
daglige samspillet, støtte i omgivelsene og det
å ta del i et fellesskap skal ha en terapeutisk
effekt.. (Fredheim, K.2009)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
RETNINGER I MILJØTERAPI
 Systemperspektivet – det terapeutiske samfunn. (eks. kollektiv)
 Biopsykososial institusjonsbehandling - flerfaglighet framfor tverrfaglighet
 Psykodynamisk miljøterapi: eks. å korrigere, grensesette, støtte, realitetsorientere,
aktivisere, bekrefte eller å «avgifte» pasientens projeksjoner.
 Behavioristisk – og kognitiv miljøterapi: benytter kognitiv terapi i miljøterapi.
(Skorpen og Øye, 2010:23)NINA SLETTELAND, VID BERGEN
KOGNITIV MILJØTERAPI
 Psykisk sykdom er forstått ut fra individuell sårbarhet – negative tanker og kognitive
fordreininger kan skape eller forsterke psykiske vansker.
 Man gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser, og
ferdigheter i problemløsning.
 Målet å utvikle pasientenes mestringstro og tiltro til å forklare egne tanker, følelser og
handlinger.
 Gruppeterapi
 Gruppeundervisning
 Miljøterapeutiske aktiviteter ( eks. fysisk aktivitet, kunst – og/eller musikkterapi)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
HOVEDELEMENTER I MILJØTERAPI
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
 Patogenetisk teori Salutogenetisk teori
 Etisk forståelsesramme – om subjektivitet og individuell
faglig definisjonsmakt
Er det mulig å legge til rette for ett behandlingsmiljø for mennesker
med ulik personlighet og lidelse?
Pushwagner, Jobkill
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
BEHANDLINGSMILJØ
…skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer,
tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med
pasientene og oppleves av disse.
Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og
personaler innenfor fysiske bygningsmessige og rom-
messige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og
fysiske omgivelser er en virksom faktor.
For mennesker med psykisk sykdom er miljøterapi å
være og handle i og utenfor postmiljøet over tid.
(Vatne,2006. s.28)
DAVID DE LA MANOVORTEX
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR MILJØTERAPI
 Aktiviteter og intervensjonene begrunnes faglig
 Arbeidet skal være planlagt
 Man må nyttiggjøre seg av samhandling i samspill med omgivelsene
 Innsatsen skal bidra til fysisk, psykisk, sosial og åndelig vekst
 Arbeidet bygger på et humanistisk ideal som preges av omsorg, anerkjennelse og
respekt for menneskets egenverd og integritet
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
FORUTSETNINGER…
 Pasienten erkjenner behov for behandling (obs. pasienten kan ha
ulike prioriteringer og oppfatninger enn oss)
 Pasienten erkjenner at eget tankemønster bidrar til å opprettholde
psykiske problem «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar
det»
 Pasienten har vilje og evne til endring
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Pushwagner, selvportrett
JOHN GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP
 Beskyttelse: Å sikre fysisk velvære, øke selvkontroll, medisinsk omsorg, skjerming og å ta vare på liv.
 Støtte: Å øke selvfølelse og identitetsfølelse, omsorg, mat, stell og tilgjengelighet.
 Struktur: Å skape forutsigbarhet over tid, for sted og situasjon, og gi en trygg plattform gjennom klare avtaler
og rutiner, tydelige ansatte
 Engasjement: Å lære å ta sjanser og utvide sine grenser i forhold til seg selv og andre gjennom engasjement,
gruppeaktiviteter, interaksjon
 Gyldiggjøring: Å bekrefte pasientens egenart og egenverdi og frigjøre egne ressurser for videre vekst.
Anerkjenne inkompetanse og regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Symptomer Behov Tiltak Observasjoner
Sanseforstyrrelser
Syns-, hørsels- og
lukthallusinasjoner
Forstyrrelser av kroppsbilde
Tankeforstyrrelser
Vrangforestillinger
Andre tankeforstyrrelser som
neologismer, assosiasjonsflom
Emosjonelle forstyrrelser
Angst
Depresjon
Sinne
Skyldfølelse
Atferdsforstyrrelser
Agitasjon/ motorisk uro
Aggresjon
Impulsivitet
Grenseløshet
Regresjon
Trygghet
Ivaretakelse
Ro
Kontroll
Vurdere oppfølgingsbehov
Ivaretakelse av grunnleggende behov
Ernæring og væskeinntak
Søvn og hvile
Personlig hygiene
Ryddige omgivelser
Grensesetting
Ytre struktur
Markere en grense for akseptabel atferd
Hindre selv destruktivitet
Begrenset antall kontaktpersoner pr vakt
Maks 2-3 personer
Helst faste og erfarne
miljøterapeuter/behandlere
Regelmessighet i forhold til tid og rom
Miljøterapeutiske holdninger:
Tålmodighet og ikke-krevende
Vise respekt
Tilby kontakt og muliggjøre alliansebygging
Uttrykke forståelse for pasientens situasjon
Sammenheng i verbal og nonverbal
kommunikasjon
Hvordan oppleves
pasienten i
forhold til:
Sanseforstyrrelser
Tankeforstyrrelser
Emosjonelle
forstyrrelser
Atferds-
forstyrrelser
Egenomsorg
Sosiale kontakter
Hvordan reagerer
pasienten på:
Stimuli
Skjerming
Grensesetting
Kontakt med
miljøterapeuter
Aktivitet
Medikasjon
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Symptomer Behov Tiltak Observasjoner
Sviktende egenomsorg
Hygiene
Ernæring
Døgnrytme
Tilbaketrekning
Sviktende sosiale kontakter
Sviktende kommunikasjonsevne
Trygghet
Ivaretakelse
Ro
Kontroll
Vurdere oppfølgingsbehov
Ivaretakelse av grunnleggende behov
Ernæring og væskeinntak
Søvn og hvile
Personlig hygiene
Ryddige omgivelser
Samtaler
Hjelpe pasienten å sette ord på tanker
og følelser
Unngå åpne spørsmål, vær konkret
Forsiktig realitetsorienterende
perspektiv
Romme, strukturere og kanalisere
videre det
pasienten sier
Gjentakelse av elementære, selvfølgelige
ting
Hjelpe å se sammenhenger mellom
fysikk og psyke,
eks. angst og pulsøkning
Støtte og veilede
Aktiviteter
Hvordan oppleves
pasienten i
forhold til:
Mestringsnivå
La pasienten beskrive sine
tanker, idéer og
opplevelser
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP
1. BESKYTTELSE (Skjerming, medisinsk omsorg, sikre omgivelser)
2. STØTTE (Mat, stell, omsorg, tilgjengelighet, enkle aktiviteter)
3. STRUKTUR (Klare rutiner, klare avtaler, ”ris og ros”)
4. ENGASJEMENT (Engasjement, gruppetrening, interaksjon)
5. GYLDIGJØRING (styrke individet/innsikt, akseptere inkompetanse og
regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet)
Til Punkt 5: Jmf Helsefremming (Modul 9) SolfridVatne: Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i
miljøterapi
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
BESKYTTELSE
 Skjerming, ivaretakelse
 Sikre omgivelser, gode tilrettelagte boliger
 Fysisk omsorg ( mat, stell, medisinsk omsorg osv)
 gode sosiale relasjoner og tilknytning til andre
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
DOLK
HENSIKTEN MED EN TYDELIG STRUKTUR EN ER I STØRST MULIG GRAD Å
SKAPE TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR PASIENTEN, SLIK AT:
Miljøet blir mindre ”flytende” og kaos reduseres
Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Den trygge base
Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv
For brukeren/pasienten synliggjøres denne strukturen ved blant annet:
Døgnrytme som tar vare på brukerens behov
Aktivitetsprogram, mennesket er samhandlende
Hvor mye hjelp
Kjente ansatte NINA SLETTELAND, VID BERGEN
STRUKTUR: EKSEMPEL PÅ EN UKEPLANVED KOGNITIV MILJØTERAPI
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG
8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness
9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost
10.00 Fysisk aktivitet 10.00 Fysisk aktivitet 10.00 Gruppeterapi 10.00 Fysisk aktivitet
12.00 Fellesmøte 12.00
Gruppeundervisning
12.00 Gruppeundervisning
13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag
19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat
bingo/spill
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
STUDIERVISER..
 Bedre fungering og livskvalitet
 Reduksjon i grad av psykopatologi
 Økt generell sosial funksjon
 Bedring i angstnivå, depressive
symptomer og selvfølelse
Dolk,Winner
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
 Institusjonslivet oppleves som passiviserende
med beskjedne forventninger og lite ansvar.
 En opplevelse av lite inkludering og mangel på
medvirkning.
 Pasienter opplever stort her – og nå fokus.
 Fremtidshåpet opprettholdes i liten grad og
medfører usikkerhet om fremtidsforventninger
Livet leves der du er, der du bor.
Dette bør ha større fokus allerede
fra første dag pasienten innlegges.
Aktiviteter bør derfor også i større
grad foregå ute i den enkeltes
nærmiljø og lokalsamfunn
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
ANBEFALT LITTERATUR
 Hva er miljøterapi?
Simonsen, I-E Kognitiv miljøterapi i et erfaringslæringsperspektiv
Borg, M, Kristiansen K. Recovery-oriented professionals. Helping relationships in mental health services.
Journal of Mental Health 2004;13:493–505.
Fredheim,K.2009 Implementering av kognitiv miljøterapi i akuttpost i psykisk helsevern
Hummelvoll K. 2012. Helt. Ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk,
Kristiansen, P.J.L, 2010: Moderne miljøterapi
Kristiansen, P.J.L, 2015: Miljøterapi kamuflerer inkompetanse
Lykke,Jørn& Oestrich,Irene Henriette(2006) Kognitiv miljøterapi manual til personalet.Virum: Dansk
psykologisk forlag a/s
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
LITTERATUR FORTS..
 Lillevik OG, Øien L. Kvaliteter hos hjelperen som kan bidra til å forebygge trusler og vold fra klienter. Nordisk
Tidsskrift for Helseforskning 2010;6:13.
 Skorpen & Øye, 2009: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon: en analyse av miljøterapeutiske praksiser. UiB,
disputas
 Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. 2013: Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling. Oslo: Gyldendal.
 Skårderud, F. Haugsgjerd, S. Stanicke, E. 2010: Psykiatriboken. Sinn, kropp, samfunn Oslo: Gyldendal Akademisk
 Vatne, S. 2006. Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i mijløterapi, Oslo, Gyldendal Akademisk
NINA SLETTELAND, VID BERGEN

Mais conteúdo relacionado

Mais procurados

10 sahabat yang dijamin masuk surga
10 sahabat yang dijamin masuk surga10 sahabat yang dijamin masuk surga
10 sahabat yang dijamin masuk surgaBahRum Subagia
 
teori gestalt therapy
teori gestalt therapyteori gestalt therapy
teori gestalt therapyzakwan azhar
 
Penilaian perkhidmatan kerjaya di sekolah
Penilaian perkhidmatan kerjaya di sekolahPenilaian perkhidmatan kerjaya di sekolah
Penilaian perkhidmatan kerjaya di sekolahSuryadi Lagga
 
3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk revisi final
3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk    revisi final3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk    revisi final
3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk revisi finalcahayadopu
 
PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling perso...
PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling   perso...PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling   perso...
PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling perso...Amin Upsi
 
Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)
Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)
Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)ShaZila Niza
 
Etika kaunselor-bimbingan dan kaunseling
Etika kaunselor-bimbingan dan kaunselingEtika kaunselor-bimbingan dan kaunseling
Etika kaunselor-bimbingan dan kaunselingHumyra Amer
 
IMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdf
IMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdfIMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdf
IMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdfMisbahullHaqq1
 
pengenalan bimbingan kaunseling
pengenalan bimbingan  kaunselingpengenalan bimbingan  kaunseling
pengenalan bimbingan kaunselingzakwan azhar
 
Koleksi pantun majlis
Koleksi pantun majlisKoleksi pantun majlis
Koleksi pantun majlismazelismail
 
kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...
kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...
kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...Harry Elson Anderson (IPGK Pulau Pinang)
 
Seminar Hala Tuju Kerjaya
Seminar Hala Tuju KerjayaSeminar Hala Tuju Kerjaya
Seminar Hala Tuju KerjayaFakhrul Lpkb
 
Motivasi, kaunseling dan bimbingan kaunseling
Motivasi, kaunseling dan bimbingan kaunselingMotivasi, kaunseling dan bimbingan kaunseling
Motivasi, kaunseling dan bimbingan kaunselingDevi Sweet
 
Membina dan memilih alternatif kerjaya
Membina dan memilih alternatif kerjayaMembina dan memilih alternatif kerjaya
Membina dan memilih alternatif kerjayaNoor Faizah Fharizan
 

Mais procurados (20)

10 sahabat yang dijamin masuk surga
10 sahabat yang dijamin masuk surga10 sahabat yang dijamin masuk surga
10 sahabat yang dijamin masuk surga
 
teori gestalt therapy
teori gestalt therapyteori gestalt therapy
teori gestalt therapy
 
Penilaian perkhidmatan kerjaya di sekolah
Penilaian perkhidmatan kerjaya di sekolahPenilaian perkhidmatan kerjaya di sekolah
Penilaian perkhidmatan kerjaya di sekolah
 
3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk revisi final
3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk    revisi final3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk    revisi final
3. panduan bk sma 2016,ditjen gtk revisi final
 
PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling perso...
PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling   perso...PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling   perso...
PSIKOLOGI KAUNSELING teori dan pendekatan pengalaman dalam kaunseling perso...
 
MAJLIS APRESIASI PDF.pdf
MAJLIS APRESIASI PDF.pdfMAJLIS APRESIASI PDF.pdf
MAJLIS APRESIASI PDF.pdf
 
Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)
Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)
Kod etika kaunselor lembaga kaunselor (1)
 
Etika kaunselor-bimbingan dan kaunseling
Etika kaunselor-bimbingan dan kaunselingEtika kaunselor-bimbingan dan kaunseling
Etika kaunselor-bimbingan dan kaunseling
 
IMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdf
IMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdfIMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdf
IMAN KEPADA KITAB-KITAB ALLAH.pdf
 
pengenalan bimbingan kaunseling
pengenalan bimbingan  kaunselingpengenalan bimbingan  kaunseling
pengenalan bimbingan kaunseling
 
1.kemahiran asas kaunseling
1.kemahiran asas kaunseling1.kemahiran asas kaunseling
1.kemahiran asas kaunseling
 
Metode dakwah
Metode dakwahMetode dakwah
Metode dakwah
 
Proses Kaunseling
Proses KaunselingProses Kaunseling
Proses Kaunseling
 
Koleksi pantun majlis
Koleksi pantun majlisKoleksi pantun majlis
Koleksi pantun majlis
 
Teori kewujudan
Teori kewujudanTeori kewujudan
Teori kewujudan
 
Stereotaip dalam kaunseling silang budaya
Stereotaip dalam kaunseling silang budayaStereotaip dalam kaunseling silang budaya
Stereotaip dalam kaunseling silang budaya
 
kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...
kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...
kepentingan salah satu daripada pendekatan-pendekatan yang boleh diaplikasi b...
 
Seminar Hala Tuju Kerjaya
Seminar Hala Tuju KerjayaSeminar Hala Tuju Kerjaya
Seminar Hala Tuju Kerjaya
 
Motivasi, kaunseling dan bimbingan kaunseling
Motivasi, kaunseling dan bimbingan kaunselingMotivasi, kaunseling dan bimbingan kaunseling
Motivasi, kaunseling dan bimbingan kaunseling
 
Membina dan memilih alternatif kerjaya
Membina dan memilih alternatif kerjayaMembina dan memilih alternatif kerjaya
Membina dan memilih alternatif kerjaya
 

Semelhante a Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver

"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metodekaribrattegaard
 
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017karibrattegaard
 
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerBorderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerYousif Mahmud Razvi
 
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTSBehandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTSadrianpaulsen
 
Ungdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisserUngdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisserRuth Marie Donovan
 
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseVarmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseHimalPartner
 
Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf
Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdfRusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf
Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdfNina Sletteland
 
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleHelsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina Sletteland
 
Behandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelseBehandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelseJoar Øveraas Halvorsen
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Martin Myhre
 
Relasjon I Veiledning
Relasjon I VeiledningRelasjon I Veiledning
Relasjon I Veiledningguest431f7a4
 
Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011
Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011
Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011Høgskulen i Sogn og Fjordane
 
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstFra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstSvein Øverland
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerRoger Wangberg
 
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingTraumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingSvein Øverland
 
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010RVTS Vest
 
Kart er ikke identisk med terrenget artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget   artikkelKart er ikke identisk med terrenget   artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget artikkellisethuve13
 

Semelhante a Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver (20)

"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
 
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerBorderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
 
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTSBehandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
 
Ungdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisserUngdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisser
 
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseVarmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
 
Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf
Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdfRusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf
Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf
 
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleHelsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
 
Behandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelseBehandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelse
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
 
Relasjon I Veiledning
Relasjon I VeiledningRelasjon I Veiledning
Relasjon I Veiledning
 
Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011
Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011
Empowerment sidsel tveiten rettleiingskonferansen 2011
 
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstFra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
 
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingTraumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
 
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
 
Kart er ikke identisk med terrenget artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget   artikkelKart er ikke identisk med terrenget   artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget artikkel
 
Medisinfri
MedisinfriMedisinfri
Medisinfri
 

Mais de Nina Sletteland

Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringMotiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringNina Sletteland
 
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv   Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv Nina Sletteland
 
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenestenDigitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenestenNina Sletteland
 
Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Nina Sletteland
 
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidLokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidNina Sletteland
 
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdfHimmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdfNina Sletteland
 
Helse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdfHelse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdfNina Sletteland
 
Tenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshareTenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshareNina Sletteland
 
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014Nina Sletteland
 
Helsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnHelsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnNina Sletteland
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Nina Sletteland
 
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]Nina Sletteland
 

Mais de Nina Sletteland (14)

Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringMotiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
 
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv   Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
 
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenestenDigitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenesten
 
Edinburghmai2015
Edinburghmai2015Edinburghmai2015
Edinburghmai2015
 
Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015
 
Tilgivelsens kunst
Tilgivelsens kunstTilgivelsens kunst
Tilgivelsens kunst
 
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidLokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
 
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdfHimmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
 
Helse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdfHelse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdf
 
Tenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshareTenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshare
 
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
 
Helsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnHelsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunn
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
 
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
 

Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver

  • 1. MILJØTERAPI I PSYKIATRISK SYKEPLEIE NINA SLETTELAND, HØST 2016
  • 2. MILJØTERAPIENS RØTTER NINA SLETTELAND, VID BERGEN  Maxwell Jones (1907-1990), skotsk psykiater - Motvekt til individorienterte og biomedisinsk tenkning – startet gruppebehandling med soldater fra fangeleir  Det første norske terapeutiske samfunn etablert i 1955 – 1970-tallet  Frivillighet og demokrati  Samarbeid mot felles mål  Åpen kommunikasjon  Gruppetilnærming  Miljøpersonell rollemodeller  Økt aktivitet - Skape kontakt med samfunnet
  • 3. SOSIALPSYKIATRISK OG BIOMEDISINSK SYKDOMSFORSTÅELSE Sosialpsykiatrisk retning  Sosiale – og miljømessige forhold påvirker psykisk sykdom  Sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykisk sykdom  Sosial arv og belastninger i barndom påvirker risiko for psykiske lidelser  Terapeutiske samfunn og relasjonelle modell Biomedisinsk forståelse  Forstyrrelser i hjernens fysiologiske og biokjemiske prosesser  Medikamentell behandling som gjenoppretter ubalanse i hjernens biokjemiske prosesser  Elektrostimuleringsbehandling (ECT)  Insulinsjokkbehandling (frem til 1960-tallet)  Lobotomi (siste 1974) NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 4. 11.08.2016 Forvaltning/tilsyn 1.Linjetjenesten 2. Linjetjenesten 3.Linjetjenesten 4.Linjetjenesten Helse- og omsorgs- departementet Kommunal- og regional- departementet Sosial- og helsedirektoratet Helsetilsynet Helsestasjoner Fastleger Ergoterapeuter Fysioterapi, Psykologer Sosialkontor Familie- rådgivningskontor Hjemmetjeneste (PRO) Lokalsykehus: Utredning, behandling, habilitering, Rehabiliterings- tjenester, Lærings- og mestringstilbud. Barne- og ungdoms- psykiatrien (BUP) Universitets- sykehus: Utredning, behandling, habiliterings- og rehabiliterings- tjenester, Lærings- og mestringstilbud Fylkeslegen Spesialsykehus Nasjonale kompetanse- sentre
  • 5. SPESIALISTHELSETJENESTEN – 2.-3.LINJETJENESTEN  Hovedsakelig akutt og langtidsbehandling • Psykiatrisk Akuttposter (PAM 1 og PAM2) • Rehabiliterings-/langtidsposter • Distriktpsykiatriske senter (DPS) • Solli DPS • Kronstad DPS, poliklinikk, ungdomsteam og døgnbehandling • Bjørgvin DPS • Betanien Psykiatriske senter Ellen Edminson
  • 6. BOSENTER – BOFELLESSKAP  Bergen bosenter, Knappen1  Knappenveien Bofellesskap  Biskopshavn Bosenter  OdinsVei Bosenter  Kringsjåveien Bosenter  Festeråsen bofellesskap  Sandviken Bofellesskap  Kringsjåveien bofellesskap  Stoltzen bofellesskap NINA SLETTELAND, VID BERGEN Miljøterapi eller miljøarbeid?
  • 7. Hva kan være viktige faglige/medmenneskelige kvaliteter i møte med pasienter med psykiske lidelser? ALESSIO-B GROW LOVE NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 8. VIKTIGE KVALITETER I RELASJONEN:  Ikke spesifikke kvaliteter vs. Spesifikke terapeutiske teknikker  Hvilket verdigrunnlag du har og formidler  Respekt, varme, empati, anerkjennelse, medlidenhet, tillit, støtte, ekthet og ikke-dømmende holdning  Yrkeskompetanse – spesifikk kunnskap Det viktigste redskap i miljøterapi er deg selv !! Banksy NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 9. EMPATI  ”Å bli berørt av andres berørthet”, å uttrykke forståelse for pasientens opplevelse.  Vår egen kapasitet til å undersøke seg selv som person i samhandling med andre – en relasjonell aktivitet  Empati er også evnen til å sette ord på følelser uten å invadere pasienten med sine ting  Empati forutsetter at en toner ned ekspertmakten (eks. diagnostisere, definere, gi tilbud om tjenester og realitetsorientert fokus)
  • 10. VERDIGRUNNLAGETS BETYDNING  Personliggjøre sin yrkesrolle – finne en verdihorisont  Verdigrunnlaget er den horisonten alle valg er avspeilinger av eller tar sitt utgangspunkt i ”Ikke bare den som handler, men også den som unnlater å handle begår urett” Marcus Aurelius NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 11. NINA SLETTELAND, VID BERGEN Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, er selv i innbilning, når han mener å kunne hjelpe andre. Kierkegaard
  • 12. Skriv ned tre verdier som er viktig for deg i din yrkesutøvelse som sykepleier NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 13. MILJØTERAPI  …er en aktivitetsorientert behandlingsform rettet mot å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter.  Dette innebærer også å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av mestring. Gjennom planlagte rutiner er aktivitetene også med på å skape struktur i hverdagen. (Vatne,2006. s.27) NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 14. NINA SLETTELAND, VID BERGEN Hvilke tanker har du om krav til kunnskapsbasert praksis og miljøterapi – Er disse forenlige?
  • 15. HVA ER MILJØTERAPI? Miljøterapi er et uttrykk for en fagideologisk tenkning mer enn en konkret metode. (Lillevik & Øen i Sykepleien 2015 103 (5):60 62) HamaWoods Kjerneantakelsen i miljøterapi er at det daglige samspillet, støtte i omgivelsene og det å ta del i et fellesskap skal ha en terapeutisk effekt.. (Fredheim, K.2009) NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 16. RETNINGER I MILJØTERAPI  Systemperspektivet – det terapeutiske samfunn. (eks. kollektiv)  Biopsykososial institusjonsbehandling - flerfaglighet framfor tverrfaglighet  Psykodynamisk miljøterapi: eks. å korrigere, grensesette, støtte, realitetsorientere, aktivisere, bekrefte eller å «avgifte» pasientens projeksjoner.  Behavioristisk – og kognitiv miljøterapi: benytter kognitiv terapi i miljøterapi. (Skorpen og Øye, 2010:23)NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 17. KOGNITIV MILJØTERAPI  Psykisk sykdom er forstått ut fra individuell sårbarhet – negative tanker og kognitive fordreininger kan skape eller forsterke psykiske vansker.  Man gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser, og ferdigheter i problemløsning.  Målet å utvikle pasientenes mestringstro og tiltro til å forklare egne tanker, følelser og handlinger.  Gruppeterapi  Gruppeundervisning  Miljøterapeutiske aktiviteter ( eks. fysisk aktivitet, kunst – og/eller musikkterapi) NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 18. HOVEDELEMENTER I MILJØTERAPI NINA SLETTELAND, VID BERGEN  Patogenetisk teori Salutogenetisk teori  Etisk forståelsesramme – om subjektivitet og individuell faglig definisjonsmakt
  • 19. Er det mulig å legge til rette for ett behandlingsmiljø for mennesker med ulik personlighet og lidelse? Pushwagner, Jobkill NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 20. BEHANDLINGSMILJØ …skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse. Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og personaler innenfor fysiske bygningsmessige og rom- messige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor. For mennesker med psykisk sykdom er miljøterapi å være og handle i og utenfor postmiljøet over tid. (Vatne,2006. s.28) DAVID DE LA MANOVORTEX NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 21. GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR MILJØTERAPI  Aktiviteter og intervensjonene begrunnes faglig  Arbeidet skal være planlagt  Man må nyttiggjøre seg av samhandling i samspill med omgivelsene  Innsatsen skal bidra til fysisk, psykisk, sosial og åndelig vekst  Arbeidet bygger på et humanistisk ideal som preges av omsorg, anerkjennelse og respekt for menneskets egenverd og integritet NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 22. FORUTSETNINGER…  Pasienten erkjenner behov for behandling (obs. pasienten kan ha ulike prioriteringer og oppfatninger enn oss)  Pasienten erkjenner at eget tankemønster bidrar til å opprettholde psykiske problem «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det»  Pasienten har vilje og evne til endring NINA SLETTELAND, VID BERGEN Pushwagner, selvportrett
  • 23. JOHN GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP  Beskyttelse: Å sikre fysisk velvære, øke selvkontroll, medisinsk omsorg, skjerming og å ta vare på liv.  Støtte: Å øke selvfølelse og identitetsfølelse, omsorg, mat, stell og tilgjengelighet.  Struktur: Å skape forutsigbarhet over tid, for sted og situasjon, og gi en trygg plattform gjennom klare avtaler og rutiner, tydelige ansatte  Engasjement: Å lære å ta sjanser og utvide sine grenser i forhold til seg selv og andre gjennom engasjement, gruppeaktiviteter, interaksjon  Gyldiggjøring: Å bekrefte pasientens egenart og egenverdi og frigjøre egne ressurser for videre vekst. Anerkjenne inkompetanse og regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 24. Symptomer Behov Tiltak Observasjoner Sanseforstyrrelser Syns-, hørsels- og lukthallusinasjoner Forstyrrelser av kroppsbilde Tankeforstyrrelser Vrangforestillinger Andre tankeforstyrrelser som neologismer, assosiasjonsflom Emosjonelle forstyrrelser Angst Depresjon Sinne Skyldfølelse Atferdsforstyrrelser Agitasjon/ motorisk uro Aggresjon Impulsivitet Grenseløshet Regresjon Trygghet Ivaretakelse Ro Kontroll Vurdere oppfølgingsbehov Ivaretakelse av grunnleggende behov Ernæring og væskeinntak Søvn og hvile Personlig hygiene Ryddige omgivelser Grensesetting Ytre struktur Markere en grense for akseptabel atferd Hindre selv destruktivitet Begrenset antall kontaktpersoner pr vakt Maks 2-3 personer Helst faste og erfarne miljøterapeuter/behandlere Regelmessighet i forhold til tid og rom Miljøterapeutiske holdninger: Tålmodighet og ikke-krevende Vise respekt Tilby kontakt og muliggjøre alliansebygging Uttrykke forståelse for pasientens situasjon Sammenheng i verbal og nonverbal kommunikasjon Hvordan oppleves pasienten i forhold til: Sanseforstyrrelser Tankeforstyrrelser Emosjonelle forstyrrelser Atferds- forstyrrelser Egenomsorg Sosiale kontakter Hvordan reagerer pasienten på: Stimuli Skjerming Grensesetting Kontakt med miljøterapeuter Aktivitet Medikasjon NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 25. Symptomer Behov Tiltak Observasjoner Sviktende egenomsorg Hygiene Ernæring Døgnrytme Tilbaketrekning Sviktende sosiale kontakter Sviktende kommunikasjonsevne Trygghet Ivaretakelse Ro Kontroll Vurdere oppfølgingsbehov Ivaretakelse av grunnleggende behov Ernæring og væskeinntak Søvn og hvile Personlig hygiene Ryddige omgivelser Samtaler Hjelpe pasienten å sette ord på tanker og følelser Unngå åpne spørsmål, vær konkret Forsiktig realitetsorienterende perspektiv Romme, strukturere og kanalisere videre det pasienten sier Gjentakelse av elementære, selvfølgelige ting Hjelpe å se sammenhenger mellom fysikk og psyke, eks. angst og pulsøkning Støtte og veilede Aktiviteter Hvordan oppleves pasienten i forhold til: Mestringsnivå La pasienten beskrive sine tanker, idéer og opplevelser NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 26. GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP 1. BESKYTTELSE (Skjerming, medisinsk omsorg, sikre omgivelser) 2. STØTTE (Mat, stell, omsorg, tilgjengelighet, enkle aktiviteter) 3. STRUKTUR (Klare rutiner, klare avtaler, ”ris og ros”) 4. ENGASJEMENT (Engasjement, gruppetrening, interaksjon) 5. GYLDIGJØRING (styrke individet/innsikt, akseptere inkompetanse og regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet) Til Punkt 5: Jmf Helsefremming (Modul 9) SolfridVatne: Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 27. BESKYTTELSE  Skjerming, ivaretakelse  Sikre omgivelser, gode tilrettelagte boliger  Fysisk omsorg ( mat, stell, medisinsk omsorg osv)  gode sosiale relasjoner og tilknytning til andre NINA SLETTELAND, VID BERGEN DOLK
  • 28. HENSIKTEN MED EN TYDELIG STRUKTUR EN ER I STØRST MULIG GRAD Å SKAPE TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR PASIENTEN, SLIK AT: Miljøet blir mindre ”flytende” og kaos reduseres Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Den trygge base Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv For brukeren/pasienten synliggjøres denne strukturen ved blant annet: Døgnrytme som tar vare på brukerens behov Aktivitetsprogram, mennesket er samhandlende Hvor mye hjelp Kjente ansatte NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 29. STRUKTUR: EKSEMPEL PÅ EN UKEPLANVED KOGNITIV MILJØTERAPI MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost 10.00 Fysisk aktivitet 10.00 Fysisk aktivitet 10.00 Gruppeterapi 10.00 Fysisk aktivitet 12.00 Fellesmøte 12.00 Gruppeundervisning 12.00 Gruppeundervisning 13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat bingo/spill NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 30. STUDIERVISER..  Bedre fungering og livskvalitet  Reduksjon i grad av psykopatologi  Økt generell sosial funksjon  Bedring i angstnivå, depressive symptomer og selvfølelse Dolk,Winner NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 31. NINA SLETTELAND, VID BERGEN  Institusjonslivet oppleves som passiviserende med beskjedne forventninger og lite ansvar.  En opplevelse av lite inkludering og mangel på medvirkning.  Pasienter opplever stort her – og nå fokus.  Fremtidshåpet opprettholdes i liten grad og medfører usikkerhet om fremtidsforventninger
  • 32. Livet leves der du er, der du bor. Dette bør ha større fokus allerede fra første dag pasienten innlegges. Aktiviteter bør derfor også i større grad foregå ute i den enkeltes nærmiljø og lokalsamfunn NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 33. ANBEFALT LITTERATUR  Hva er miljøterapi? Simonsen, I-E Kognitiv miljøterapi i et erfaringslæringsperspektiv Borg, M, Kristiansen K. Recovery-oriented professionals. Helping relationships in mental health services. Journal of Mental Health 2004;13:493–505. Fredheim,K.2009 Implementering av kognitiv miljøterapi i akuttpost i psykisk helsevern Hummelvoll K. 2012. Helt. Ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kristiansen, P.J.L, 2010: Moderne miljøterapi Kristiansen, P.J.L, 2015: Miljøterapi kamuflerer inkompetanse Lykke,Jørn& Oestrich,Irene Henriette(2006) Kognitiv miljøterapi manual til personalet.Virum: Dansk psykologisk forlag a/s NINA SLETTELAND, VID BERGEN
  • 34. LITTERATUR FORTS..  Lillevik OG, Øien L. Kvaliteter hos hjelperen som kan bidra til å forebygge trusler og vold fra klienter. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning 2010;6:13.  Skorpen & Øye, 2009: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon: en analyse av miljøterapeutiske praksiser. UiB, disputas  Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. 2013: Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling. Oslo: Gyldendal.  Skårderud, F. Haugsgjerd, S. Stanicke, E. 2010: Psykiatriboken. Sinn, kropp, samfunn Oslo: Gyldendal Akademisk  Vatne, S. 2006. Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i mijløterapi, Oslo, Gyldendal Akademisk NINA SLETTELAND, VID BERGEN