2. MILJØTERAPIENS RØTTER
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Maxwell Jones (1907-1990), skotsk psykiater -
Motvekt til individorienterte og biomedisinsk
tenkning – startet gruppebehandling med soldater
fra fangeleir
Det første norske terapeutiske samfunn etablert i
1955 – 1970-tallet
Frivillighet og demokrati
Samarbeid mot felles mål
Åpen kommunikasjon
Gruppetilnærming
Miljøpersonell rollemodeller
Økt aktivitet - Skape kontakt med samfunnet
3. SOSIALPSYKIATRISK OG BIOMEDISINSK SYKDOMSFORSTÅELSE
Sosialpsykiatrisk retning
Sosiale – og miljømessige forhold påvirker
psykisk sykdom
Sammenheng mellom sosioøkonomisk
status og psykisk sykdom
Sosial arv og belastninger i barndom
påvirker risiko for psykiske lidelser
Terapeutiske samfunn og relasjonelle modell
Biomedisinsk forståelse
Forstyrrelser i hjernens fysiologiske og
biokjemiske prosesser
Medikamentell behandling som
gjenoppretter ubalanse i hjernens
biokjemiske prosesser
Elektrostimuleringsbehandling (ECT)
Insulinsjokkbehandling (frem til 1960-tallet)
Lobotomi (siste 1974)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
4. 11.08.2016
Forvaltning/tilsyn 1.Linjetjenesten 2. Linjetjenesten 3.Linjetjenesten 4.Linjetjenesten
Helse- og omsorgs-
departementet
Kommunal- og regional-
departementet
Sosial- og
helsedirektoratet
Helsetilsynet
Helsestasjoner
Fastleger
Ergoterapeuter
Fysioterapi,
Psykologer
Sosialkontor
Familie-
rådgivningskontor
Hjemmetjeneste
(PRO)
Lokalsykehus:
Utredning,
behandling,
habilitering,
Rehabiliterings-
tjenester,
Lærings- og
mestringstilbud.
Barne- og
ungdoms-
psykiatrien (BUP)
Universitets-
sykehus:
Utredning,
behandling,
habiliterings- og
rehabiliterings-
tjenester,
Lærings- og
mestringstilbud
Fylkeslegen
Spesialsykehus
Nasjonale
kompetanse-
sentre
5. SPESIALISTHELSETJENESTEN – 2.-3.LINJETJENESTEN
Hovedsakelig akutt og langtidsbehandling
• Psykiatrisk Akuttposter (PAM 1 og PAM2)
• Rehabiliterings-/langtidsposter
• Distriktpsykiatriske senter (DPS)
• Solli DPS
• Kronstad DPS, poliklinikk, ungdomsteam og døgnbehandling
• Bjørgvin DPS
• Betanien Psykiatriske senter
Ellen Edminson
7. Hva kan være viktige
faglige/medmenneskelige
kvaliteter i møte med pasienter
med psykiske lidelser?
ALESSIO-B GROW LOVE
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
8. VIKTIGE KVALITETER I RELASJONEN:
Ikke spesifikke kvaliteter vs. Spesifikke terapeutiske
teknikker
Hvilket verdigrunnlag du har og formidler
Respekt, varme, empati, anerkjennelse, medlidenhet,
tillit, støtte, ekthet og ikke-dømmende holdning
Yrkeskompetanse – spesifikk kunnskap
Det viktigste redskap i miljøterapi er deg selv !!
Banksy
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
9. EMPATI
”Å bli berørt av andres berørthet”, å uttrykke
forståelse for pasientens opplevelse.
Vår egen kapasitet til å undersøke seg selv som
person i samhandling med andre – en relasjonell
aktivitet
Empati er også evnen til å sette ord på følelser
uten å invadere pasienten med sine ting
Empati forutsetter at en toner ned
ekspertmakten (eks. diagnostisere, definere, gi
tilbud om tjenester og realitetsorientert fokus)
10. VERDIGRUNNLAGETS BETYDNING
Personliggjøre sin yrkesrolle – finne en verdihorisont
Verdigrunnlaget er den horisonten alle valg er avspeilinger av eller tar sitt
utgangspunkt i
”Ikke bare den som handler, men også den som unnlater å handle begår urett”
Marcus Aurelius
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
11. NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Hvis det i sannhet skal lykkes
å føre et menneske hen til et bestemt sted,
må man først og fremst passe på å finne ham
der hvor han er,
og begynne der.
Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver der ikke kan det,
er selv i innbilning,
når han mener å kunne hjelpe andre.
Kierkegaard
12. Skriv ned tre verdier som er viktig for deg i din
yrkesutøvelse som sykepleier
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
13. MILJØTERAPI
…er en aktivitetsorientert behandlingsform rettet mot å bedre
pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter.
Dette innebærer også å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av
mestring. Gjennom planlagte rutiner er aktivitetene også med på å
skape struktur i hverdagen. (Vatne,2006. s.27)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
14. NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Hvilke tanker har du om krav til
kunnskapsbasert praksis og miljøterapi –
Er disse forenlige?
15. HVA ER MILJØTERAPI?
Miljøterapi er et uttrykk for en fagideologisk
tenkning mer enn en konkret metode.
(Lillevik & Øen i Sykepleien 2015 103 (5):60 62)
HamaWoods
Kjerneantakelsen i miljøterapi er at det
daglige samspillet, støtte i omgivelsene og det
å ta del i et fellesskap skal ha en terapeutisk
effekt.. (Fredheim, K.2009)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
16. RETNINGER I MILJØTERAPI
Systemperspektivet – det terapeutiske samfunn. (eks. kollektiv)
Biopsykososial institusjonsbehandling - flerfaglighet framfor tverrfaglighet
Psykodynamisk miljøterapi: eks. å korrigere, grensesette, støtte, realitetsorientere,
aktivisere, bekrefte eller å «avgifte» pasientens projeksjoner.
Behavioristisk – og kognitiv miljøterapi: benytter kognitiv terapi i miljøterapi.
(Skorpen og Øye, 2010:23)NINA SLETTELAND, VID BERGEN
17. KOGNITIV MILJØTERAPI
Psykisk sykdom er forstått ut fra individuell sårbarhet – negative tanker og kognitive
fordreininger kan skape eller forsterke psykiske vansker.
Man gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser, og
ferdigheter i problemløsning.
Målet å utvikle pasientenes mestringstro og tiltro til å forklare egne tanker, følelser og
handlinger.
Gruppeterapi
Gruppeundervisning
Miljøterapeutiske aktiviteter ( eks. fysisk aktivitet, kunst – og/eller musikkterapi)
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
18. HOVEDELEMENTER I MILJØTERAPI
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Patogenetisk teori Salutogenetisk teori
Etisk forståelsesramme – om subjektivitet og individuell
faglig definisjonsmakt
19. Er det mulig å legge til rette for ett behandlingsmiljø for mennesker
med ulik personlighet og lidelse?
Pushwagner, Jobkill
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
20. BEHANDLINGSMILJØ
…skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer,
tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med
pasientene og oppleves av disse.
Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og
personaler innenfor fysiske bygningsmessige og rom-
messige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og
fysiske omgivelser er en virksom faktor.
For mennesker med psykisk sykdom er miljøterapi å
være og handle i og utenfor postmiljøet over tid.
(Vatne,2006. s.28)
DAVID DE LA MANOVORTEX
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
21. GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR MILJØTERAPI
Aktiviteter og intervensjonene begrunnes faglig
Arbeidet skal være planlagt
Man må nyttiggjøre seg av samhandling i samspill med omgivelsene
Innsatsen skal bidra til fysisk, psykisk, sosial og åndelig vekst
Arbeidet bygger på et humanistisk ideal som preges av omsorg, anerkjennelse og
respekt for menneskets egenverd og integritet
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
22. FORUTSETNINGER…
Pasienten erkjenner behov for behandling (obs. pasienten kan ha
ulike prioriteringer og oppfatninger enn oss)
Pasienten erkjenner at eget tankemønster bidrar til å opprettholde
psykiske problem «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar
det»
Pasienten har vilje og evne til endring
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Pushwagner, selvportrett
23. JOHN GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP
Beskyttelse: Å sikre fysisk velvære, øke selvkontroll, medisinsk omsorg, skjerming og å ta vare på liv.
Støtte: Å øke selvfølelse og identitetsfølelse, omsorg, mat, stell og tilgjengelighet.
Struktur: Å skape forutsigbarhet over tid, for sted og situasjon, og gi en trygg plattform gjennom klare avtaler
og rutiner, tydelige ansatte
Engasjement: Å lære å ta sjanser og utvide sine grenser i forhold til seg selv og andre gjennom engasjement,
gruppeaktiviteter, interaksjon
Gyldiggjøring: Å bekrefte pasientens egenart og egenverdi og frigjøre egne ressurser for videre vekst.
Anerkjenne inkompetanse og regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
24. Symptomer Behov Tiltak Observasjoner
Sanseforstyrrelser
Syns-, hørsels- og
lukthallusinasjoner
Forstyrrelser av kroppsbilde
Tankeforstyrrelser
Vrangforestillinger
Andre tankeforstyrrelser som
neologismer, assosiasjonsflom
Emosjonelle forstyrrelser
Angst
Depresjon
Sinne
Skyldfølelse
Atferdsforstyrrelser
Agitasjon/ motorisk uro
Aggresjon
Impulsivitet
Grenseløshet
Regresjon
Trygghet
Ivaretakelse
Ro
Kontroll
Vurdere oppfølgingsbehov
Ivaretakelse av grunnleggende behov
Ernæring og væskeinntak
Søvn og hvile
Personlig hygiene
Ryddige omgivelser
Grensesetting
Ytre struktur
Markere en grense for akseptabel atferd
Hindre selv destruktivitet
Begrenset antall kontaktpersoner pr vakt
Maks 2-3 personer
Helst faste og erfarne
miljøterapeuter/behandlere
Regelmessighet i forhold til tid og rom
Miljøterapeutiske holdninger:
Tålmodighet og ikke-krevende
Vise respekt
Tilby kontakt og muliggjøre alliansebygging
Uttrykke forståelse for pasientens situasjon
Sammenheng i verbal og nonverbal
kommunikasjon
Hvordan oppleves
pasienten i
forhold til:
Sanseforstyrrelser
Tankeforstyrrelser
Emosjonelle
forstyrrelser
Atferds-
forstyrrelser
Egenomsorg
Sosiale kontakter
Hvordan reagerer
pasienten på:
Stimuli
Skjerming
Grensesetting
Kontakt med
miljøterapeuter
Aktivitet
Medikasjon
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
25. Symptomer Behov Tiltak Observasjoner
Sviktende egenomsorg
Hygiene
Ernæring
Døgnrytme
Tilbaketrekning
Sviktende sosiale kontakter
Sviktende kommunikasjonsevne
Trygghet
Ivaretakelse
Ro
Kontroll
Vurdere oppfølgingsbehov
Ivaretakelse av grunnleggende behov
Ernæring og væskeinntak
Søvn og hvile
Personlig hygiene
Ryddige omgivelser
Samtaler
Hjelpe pasienten å sette ord på tanker
og følelser
Unngå åpne spørsmål, vær konkret
Forsiktig realitetsorienterende
perspektiv
Romme, strukturere og kanalisere
videre det
pasienten sier
Gjentakelse av elementære, selvfølgelige
ting
Hjelpe å se sammenhenger mellom
fysikk og psyke,
eks. angst og pulsøkning
Støtte og veilede
Aktiviteter
Hvordan oppleves
pasienten i
forhold til:
Mestringsnivå
La pasienten beskrive sine
tanker, idéer og
opplevelser
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
26. GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP
1. BESKYTTELSE (Skjerming, medisinsk omsorg, sikre omgivelser)
2. STØTTE (Mat, stell, omsorg, tilgjengelighet, enkle aktiviteter)
3. STRUKTUR (Klare rutiner, klare avtaler, ”ris og ros”)
4. ENGASJEMENT (Engasjement, gruppetrening, interaksjon)
5. GYLDIGJØRING (styrke individet/innsikt, akseptere inkompetanse og
regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet)
Til Punkt 5: Jmf Helsefremming (Modul 9) SolfridVatne: Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i
miljøterapi
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
27. BESKYTTELSE
Skjerming, ivaretakelse
Sikre omgivelser, gode tilrettelagte boliger
Fysisk omsorg ( mat, stell, medisinsk omsorg osv)
gode sosiale relasjoner og tilknytning til andre
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
DOLK
28. HENSIKTEN MED EN TYDELIG STRUKTUR EN ER I STØRST MULIG GRAD Å
SKAPE TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR PASIENTEN, SLIK AT:
Miljøet blir mindre ”flytende” og kaos reduseres
Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Den trygge base
Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv
For brukeren/pasienten synliggjøres denne strukturen ved blant annet:
Døgnrytme som tar vare på brukerens behov
Aktivitetsprogram, mennesket er samhandlende
Hvor mye hjelp
Kjente ansatte NINA SLETTELAND, VID BERGEN
30. STUDIERVISER..
Bedre fungering og livskvalitet
Reduksjon i grad av psykopatologi
Økt generell sosial funksjon
Bedring i angstnivå, depressive
symptomer og selvfølelse
Dolk,Winner
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
31. NINA SLETTELAND, VID BERGEN
Institusjonslivet oppleves som passiviserende
med beskjedne forventninger og lite ansvar.
En opplevelse av lite inkludering og mangel på
medvirkning.
Pasienter opplever stort her – og nå fokus.
Fremtidshåpet opprettholdes i liten grad og
medfører usikkerhet om fremtidsforventninger
32. Livet leves der du er, der du bor.
Dette bør ha større fokus allerede
fra første dag pasienten innlegges.
Aktiviteter bør derfor også i større
grad foregå ute i den enkeltes
nærmiljø og lokalsamfunn
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
33. ANBEFALT LITTERATUR
Hva er miljøterapi?
Simonsen, I-E Kognitiv miljøterapi i et erfaringslæringsperspektiv
Borg, M, Kristiansen K. Recovery-oriented professionals. Helping relationships in mental health services.
Journal of Mental Health 2004;13:493–505.
Fredheim,K.2009 Implementering av kognitiv miljøterapi i akuttpost i psykisk helsevern
Hummelvoll K. 2012. Helt. Ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk,
Kristiansen, P.J.L, 2010: Moderne miljøterapi
Kristiansen, P.J.L, 2015: Miljøterapi kamuflerer inkompetanse
Lykke,Jørn& Oestrich,Irene Henriette(2006) Kognitiv miljøterapi manual til personalet.Virum: Dansk
psykologisk forlag a/s
NINA SLETTELAND, VID BERGEN
34. LITTERATUR FORTS..
Lillevik OG, Øien L. Kvaliteter hos hjelperen som kan bidra til å forebygge trusler og vold fra klienter. Nordisk
Tidsskrift for Helseforskning 2010;6:13.
Skorpen & Øye, 2009: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon: en analyse av miljøterapeutiske praksiser. UiB,
disputas
Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. 2013: Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling. Oslo: Gyldendal.
Skårderud, F. Haugsgjerd, S. Stanicke, E. 2010: Psykiatriboken. Sinn, kropp, samfunn Oslo: Gyldendal Akademisk
Vatne, S. 2006. Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i mijløterapi, Oslo, Gyldendal Akademisk
NINA SLETTELAND, VID BERGEN