En sammenligning mellom talentfabrikken i Meråker og næringsutvikling

1. Semesteroppgave
Geo114
Regional utvikling og globalisering
Meråkerkoden
En sammenligning mellom
talentfabrikken i Meråker og
næringsutvikling.
Av
Kai Kristiansen
Mai, 2016

2. 1
Meråkerkoden
En sammenligning mellom talentfabrikken i Meråker og næringsutvikling.
Nøkkelord: Innovasjon, agglomerasjon, langrenn, næringsliv, local buzz, taus kunnskap, noder, absorpsjon.
Innledning
Denne oppgaven viser til langrennindustrien som en levevei (Stoltz, 2014) i Meråker. Med
langrennindustrien sikter jeg til talentfabrikken i Meråker som produserer de menneskelige
produkter, utøverne. Her satses det på spesialiserte produkter, med høy bearbeidingsgrad og
kvalitet, som med sine utforminger, stiler og design har fått mye ære for utøvere i toppklasse.
Oppgaven sammenligner suksessen til talentfabrikken i Meråker med næringslivets fordeler,
muligheter og kriterier for innovasjon. Innovasjon betegnes som menneskeskapt endring av
verdiskapende aktiviteter, og er nyskapende (Ørstavik, 2015).
Oppgaven ble skrevet for å se på hvordan Meråker har lyktes så godt med sin utvikling av
langrennsløpere. Jeg har selv studert idrett på det som er universitetsavdelingen i Meråker, og
der var det snakk om det som kalles for Meråkerkoden, men litt mer uvisst hva den koden går
ut på. Etter nå å ha studert Geografi lurer jeg på om det er noe i dette med Meråkerkoden, og
om det foregår det noe spesielt i Meråker. Kanskje er det en taus kunnskap (Isaksen, Karlsen
& Sæther, 2008) som kan hentes herfra av andre. Mulig Meråker skole kan betegnes som en
egen klynge, eller at skolen selv kan sees på som en bedrift som henter inn sin kunnskap
gjennom deltakelse i en annen form for agglomerasjon (Holt-Jensen, 2007) og
klyngedeltakelse. Meråker skole sier på sine hjemmesider på internett at dem har skilandslinje
som tar inn elever fra hele landet, samtidig som det er en fylkeskommunal videregående
skole. Det kan sees på som en agglomerasjon, en næringsklynge, som vil si geografiske
sammenklumpinger av bedrifter innenfor relaterte næringer som har ulike former for
samarbeid, men gjerne også konkurranse seg imellom (Bergheim, 2014; Isaksen et al. 2008).
Idrettslag sender sine utøvere og henter mye kunnskap og erfaringer fra andre. Slik
lokalisering gir idrettslag og utøverne selv tilgang til eksternt støtteapparat, tjenesteytere, et
spesialisert marked og en utdannings- og forskningsinstitusjon. Isaksen et. Al. (2008) forteller

3. 2
om at et godt kjennetegn på god innovasjon hos en bedrift er i et samarbeid med forskning og
utdanning. Meråker videregående skole har et utdanningsprogram, og med laboratorium betyr
det også forskning. Samtidig har Meråker videregående skole i samme bygg en avdeling for
Nord Universitet toppidrett som også har forskning med bachelorfordypning.
Universitetslærere og høyt utdannede lærere på den videregående skole gir høy standard på
stabben. Meråker skole har også et tett samarbeid med Olympiatoppen Midt-Norge,
fylkeskommunene i Trøndelag, og Åre skigymnas i Sverige. Meråker skole som en
samarbeidende bedrift, en klynges lokalitet, og med sin forskning og utdanning som Isaksen
et. Al. (2008) nevner er viktig for vekst, gir muligens svar på hvorfor Meråker ski er et
nasjonalt tema.
Bildet av hvordan en bukse kan settes sammen, ved at flere deler av prosessen skjer
forskjellige steder i verden gjennom globaliseringens nettverk (Knox & Marston, 2014;
Willis, 2011), kan sammenlignes med hvordan Norges beste langrennsløper blir til. Meråker
har hentet inn råmaterialer fra hele landet for å lage de beste knappene tilhørende en bukse
som etterhvert blir et sluttprodukt. Eventuelt kan også Meråker være fabrikken som setter
sammen alle delene til buksa og sender den til butikken hvor den blir brettet fint, prøvd ut og
solgt for videre bruk.
Underleverandørene, altså idrettslagene, leverer et delprodukt, en utøver, som drar fordel av
lokalisering tett på den store bedriften Meråker skole. Utøverne kan også sees på som egne
bedrifter som ønsker å levere sitt eget produkt. Geografiske sammenklumpinger av bedrifter i
samme bransje gir konkurransefordeler for bedriftene (Isaksen et al. 2008), og samlingen av
utøverne i Meråker gir en geografisk nærhet som kan være viktig i forhold til
agglomerasjonsfordeler (Holt-Jensen, 2007). En goegrafisk nærheten til kretslag og
regionslag, som er etter elite og rekrutt/junior i langrennshierarkiet, kan også være et verktøy
for agglomerasjonen og for fremgangen.
Hoveddel
Kontinuitet og endring er nøkkelord for fremgang, hvor det vi gjør i dag er påvirket av hva vi
gjorde i går, som igjen influerer det vi vil gjøre i morgen. Det gir oss en selvforsterkende
prosess kalt stiavhengighet, som fra evolusjonslæren er arv. Det er til hjelp for bedrifter for å
kontinuerlig oppgradere seg for å opprettholde konkurransekraft med flertydige og
kompliserte prosesser som å tilegne seg, utvikle og spre kunnskap (Isaksen et. Al. 2008). Fra

4. 3
det lokale idrettslag, til skole, krets- og regionsamling, og til toppen på landslag av de
forskjellige klasser kan det forstås at de kompliserte prosessene får en kontinuerlig
oppgradering med flere typer av klynger i en co-evolusjon mellom flere systemer. Eksempelet
vil være agglomerasjonen av de forskjellige utøvere og trenere det finnes på kretslaget, der en
utøver representerer en klubb og samtidig er elev ved Meråker skigymnas. De utøverne vil da
være aktører utenfra denne «næringsklyngen» som kan hente taus kunnskap tilbake til
Meråker skole, og til sitt idrettslag. På den måten spres kunnskapen, og vi har en
diffusjonsprosess (Holt-Jensen, 2007) som går ut på spredning og akseptering av nyheter.
Taus kunnskap kan lettest overføres mellom mennesker når de inngår i en felles kontekst, og
når relasjonene er nære og tillitsfulle. Samhandling i organisasjoner er i stor grad basert på
taus kunnskap, og det kan ta tid å dele den. I Meråker kan en utdanne seg i den videregående
skole og ved Universitetet i opptil 7 år til sammen, som gir fordeler ved å tilegne seg rutinert
taus kunnskap og ha stor sjans for å være der når det utvikles ny taus kunnskap under
samarbeidet. Det blir sagt at rutiner fungerer som gener i organisasjoner (Isaksen et al. 2008),
og for å få en vekst og dynamikk så er nyskapning å betraktes som en grunnleggende
forutsetning.
Det finnes en rang av aktører som er involvert i utvikling, fra de individuelle og opp til høyere
hold som «statlige» offisielle forbund (Willis, 2011). Willis forklarer at utvikling kan bli sett
på som en romlig skala med individuell utvikling, utviklingen i det lokale, i det regionale og i
det nasjonale og globale. Utviklingen bruker å bli målt i kvantitative målinger, og utviklingen
kan være vanskelig å se forskjell på fra de forskjellige regionene i landet. Målingen i langrenn
vil være konkurranser på de forskjellige nivåer, som for eksempel skolemesterskap, NM,
verdenscup og kretsrenn. De konkurransearrangementene utgjør en møteplass for
produsentene og produktene, og ved utmerkelser i form av gode plasseringer øker det
mulighetene for oppdrag.
Et spørsmål er om de beste utøverne er tilhørende de institusjonene som er mer fremragende
innen testing og forskning enn andre institusjoner. Meråker, med en jevn strøm av
kunnskapseksternaliteter fra offentlig forskning, privat innovasjonsaktivitet og internasjonale
nettverk, kan være noe som kalles en territoriell kunnskapsbase (Isaksen et al. 2008). Det
betyr at jo lengre avstand en har fra denne kunnskapskilden jo mindre kunnskap får en.
Samtidig som det kan være en slik base kan Meråkerklyngen, kretslag og andre liknende
klynger, sammenlignes med et KIFT-foretak. KIFT står for kunnskapsintensiv
forretningsmessig tjenesteyting, og tilbyr spesialisert informasjon og kunnskap til andre i

5. 4
næringslivet og er en betydelig drivkraft bak spredning av ny kunnskap. Her er det
direkteoverføring av ekspertkunnskap, erfaringsdeling fra en kontekst til en annen og fokus på
god praksis. Det settes opp kontakt mellom ulike kilder og brukere, og hjelper brukere til å
artikulere og definere sine spesielle innovasjonsbehov ved hjelp av eksterne ressurser og
muligheter. De som bruker eksperttjenestene må selv ha et visst kompetansenivå for å kunne
dra nytte av kunnskapen på best mulig måte, ved å forvalte og tilegne seg den med sin
absorpsjonskapasitet. Dette er med på å bestemme hvor vellykket lærings- og
innovasjonspotensialet er.
Agglomerasjonsfordelen for skiutøverne er læring, og innen næring har bedrifter som ideal å
være lærende organisasjoner (Isaksen et al. 2008). Endringer i omgivelsene ved å trekke
veksler på erfaringer fra samarbeid med kunder, leverandører og kunnskapsorganisasjoner er
noe lærende organisasjoner klarer å dra fordeler av. Teoretiske kunnskaper er tilgjengelig
overalt, men bedrifter må være flinke med absorpsjonsevnen sin får å ta i bruk kunnskapen.
Evnen til å ta i bruk, forvalte og skape ny kunnskap gir bedrifter, og utøvere,
konkurransefortrinn. Får å få til en god innovasjon kreves det at flere aktører deltar i en
kollektiv prosess. Eksempler på aktører i næringslivet kan være kunder, leverandører,
kunnskapsorganisasjoner som forskningsinstitutter og høyere utdanningsinstitusjoner. Videre
kan en bruke ulike avdelinger i eget konsern, bransjeorganisasjoner, konsulenter og andre
offentlige aktører. Siden mye kunnskap er så lett tilgjengelig blir kunnskap som er vanskelig å
kopiere mer verdifull for bedrifter i deres konkurranse med andre. Stikkord her er nærhet og
tillit (Isaksen et al. 2008). I praksis så fungerer det slik at når klynger utvikler ny og avansert
kunnskap så blir det attraktivt for lokalisering utenfra og klyngen styrkes ytterligere gjennom
konsentrasjon av kompetanse og tekniske løsninger (Holt-Jensen, 2007). De ledende
bedriftene finner stort sett sine kunder og mest relevante kunnskapsorganisasjoner utenfor
klyngene de inngår i (Isaksen et al., 2008). Her kan det trekkes tråd til regionsamlinger, eller
eventuelt landslag, for skiutøvere som i de samlingene opererer utenfor sine vante klynger. De
henter relevant kunnskap eksternt som bidrag til utvikling (Willis, 2011), for når en søker
ekstern kunnskap søkes det etter andre som har mer kunnskap enn en selv, som igjen kan
tilføre noe nytt (Isaksen et al. 2008). Gjennom sitt engasjement (Bergheim, 2014) viser
bedriftene, eller utøverne, at de er en del av klyngen. At bedriftene er både innovative og
konkurransedyktige, kan tyde på at det er en velfungerende klynge (Isaksen et al.2008). Ved
at institusjonelle forutsetninger er til stede, så har kunnskap rett og slett de beste
forutsetninger for å utvikles og spres i lokale eller regionale sammenhenger.

6. 5
Isaksen et al. (2008) forteller at innenfor en ordning som heter NCE, Norwegian Centers of
Expertice, etableres eller styrkes enkelte regionale samarbeidsorganisasjoner, og det etableres
arenaer der kunnskap kan utveksles. Det blir kategorisert grupper i forhold til om bedriftene er
lokalisert i eller utenfor regionen, og hva som er bedriftenes satsingsarenaer som region,
nasjonalt, internasjonalt eller en kombinasjon. Dette kan sammenlignes med de forskjellige
nivåene i langrennshierarkiet. Dette blir klynger med mest utviklingspotensial som forsterkes
ytterligere. Bedrifter mottar mye informasjon og kunnskap utenfor klyngene, og dersom
regionale klynger har noen nøkkelvirksomhet med internasjonale, eller generelt høyere,
engasjement, kan de fungere som kunnskapsmessige døråpnere. De kan da være noder (Knox
& Marston, 2014) mellom eksperter. Slik langrennsløpere og trenere som er med på landslag
og verdenscuper kan være til sine representative klynger som kretslag, skole og klubb. På den
måten øker innovasjonstakten gjennom å nasjonalisere og internasjonalisere
kunnskapsutviklingen. Isaksen et al. (2008) sier at gjennomføring av innovasjoner krever
ulike former for interaksjon mellom aktører som gjentas i tid og rom. Det vil si at det er
avhengig av repetering, vedlikehold og en god kontinuitet i samarbeidet. Interaksjon mellom
foretak, forskningsinstitusjoner og mennesker er avgjørende for at foretak og de regionene de
er lokalisert i, skal utvikles positivt. Klynger av ekte verdi må forstås på den måten at de er
vellykket, forstått som innovativ og konkurransedyktig. Det må også erkjennes at en tilhører
en klynge og viser tillit, for å være med på å styrke klyngen. Klyngene er knyttet sammen av
både konkurranse, som kan gi meget store sosiale fordeler (Willis, 2011), og samarbeid. De er
like og relaterte bedrifter i en geografisk sammenklumping. Selv om bedriftene i tillegg skal
være koblet sammen på ulike måter så blir det et praksisfelleskap. Det er snakk om ensartede
grupper som er engasjert i samme praksis, der de bruker felles redskaper, kommuniserer
hyppig og samhandler tett. De lærer og utvikler felles ferdigheter og fremgangsmåter som et
resultat av å jobbe sammen. Dette vil gi en kulturarv.
Alle næringer kan betegnes som kulturnæringer siden det utvilsomt er en kulturell dimensjon
(Isaksen et al. 2008) i alle næringer. Kulturnæringer kan defineres med basis i egenskapene til
produktene som fremstilles. De kulturelle produktenes egenskaper kan definere en
kulturnæring, og langrenn kan sees på som kultur. Langrenn er en kulturarv som har felles
viktigheter gjennom holdninger, tro, verdier, praksis, normer og regler. Fra generasjon til
generasjon blir det historisk forankring med overføring av de skikker, verdier og væremåter,
men i noe forandret form underveis. Med sine røtter gir det et skjebnefellesskap med historie
og trygghet. Denne kulturen virker altså bakfra og skapes fortløpende inn i fremtiden med

7. 6
hjelp av kulturell kommunikasjon som tankemønstre, vaner og erfaringer som mennesker har
felles og som gjør at vi forstår hverandre (Isaksen et. al 2008). Fortid og fremtid kompletterer
hverandre, og kunnskapen overføres og forandrer seg med sin dynamikk. Mer spesifikt kan en
si at kulturen opplyser og utdanner hjernen med sin aktivitet gjennom å videreformidle det
eksisterende som gir grunnlag for utvikling av nye forståelsesformer. For å få til denne
kommunikasjonen er det nødvendig med symbolsk kunnskap, som har egenskapen til å skape,
kommunisere gjennom og tolke ulike tegn og symboler som omgir oss. Denne symbolske
kunnskapen, med tilknytting til semiotikk og estetikk, overføres gjennom for eksempel
estetiske tegn, fortellinger og bevegelser. Denne kunnskapen har en sterk komponent av taus
kunnskap hos de spesifikke sosiale grupper med en dyp forståelse av sin hverdagskultur,
vaner og normer. Det kan antas at den symbolske kunnskapsbasen utvikler seg i et komplekst
sett av lokale, nasjonale og internasjonale relasjoner.
Om en bedrift har en spesialisering, slik som skispesialiteten til Meråker sin skole, vil det
muliggjøre oppbygging av mye erfaring og kunnskap innenfor sitt smale felt (Willis, 2011;
Isaksen et al. 2008). En høyere kvalitet er en gode som hele nettverket vil få som følge av
spesialiseringen med dens oppbygging av kompetanse og effektivisering. Nettverket kan
strekke seg over større avstander og bedriften kan hente kunnskap utenfor klyngens grenser,
som ved kretssamling som vil være en egen klynge med agglomerasjonsfordeler. Her er det
snakk om mobilitet og dynamiske klynger som gir en nærhet, en sosial nærhet som veier opp
for en noe til vanlig stor geografisk avstand (Isaksen et al., 2008). Det vil i dynamiske klynger
være innovasjonspress gjennom konkurranser, med ønske om å levere raskt, ha høy kvalitet
og kanskje komme med noen nye løsninger med en eventuell local buzz. Mye kunnskap spres
nærmest av seg selv i informasjonsrike klynger via såkalt local buzz, som er eksisterende
kunnskap (Isaksen et al. 2008). En kopierer løsninger som er vellykkede, og går kanskje
videre med å utvikle innovasjonen. Her gjelder det å ha gode noder og døråpnere. Det hevdes
at gode betingelser for utvikling og spredning av kunnskap er en avgjørende mekanisme for
oppgradering og innovasjon for bedrifter, og kunnskap blir sett på som en drivkraft for
innovasjon (Bergheim, 2014). Bedrifter, og utøvere, har dermed stor nytte av å være lokalisert
i områder der ny relevant kunnskap utvikles.
Mye av kunnskapen og informasjonen dem trenger for å innovere, spesielt i
kunnskapsintensive næringer, er taus og bransjespesifikk. Med romlig nærhet stimuleres den
kollektive læringen og kunnskapsutvekslingen med hjelp av diffusjon og flyt (Knox &
Marston, 2014). Flyt mellom klyngene sprer kunnskapen til de forskjellige bedriftene i

8. 7
verdikjeden ovenfra og ned, fra landslag, til kretslag, Meråker skole og til det lokale
idrettslag, og nedenfra og opp. Gjennom koblinger nedover og oppover i verdikjeden oppnår
agglomerasjoner en dynamisk vekst (Isaksen et al. 2008). Deltakelse på forskjellige nivåer i
verdikjeden utgjør en viktig læringsarena for bedrifter, og det at noen bedrifter/utøvere går
lærende i nettverket og blir kunnskapsmessige døråpnere er viktig for det regionale
læringsmiljøet. Det er viktig at representantene identifiserer og nyttiggjør seg den eksterne
kunnskapen med god absorpsjonskapasitet, slik at selskapet forsterker hjemmebasen sin egen
forankring ved å benytte andre, nasjonale og internasjonale, nettverk som grunnlag for å
fordype egen intern kunnskapsakkumulasjon som et gravitasjonspunkt. Nodene er da en
forlenget arm som må ha en tilstedeværelse, og ikke bare være der (Willis, 2011. Isaksen et al.
2008), for at local buzz skal oppstå til absorbering, som igjen vil sikre spredning av kunnskap
og ideer. Local buzz kan spille en viktig rolle for å støtte opp under regional utvikling og
industriell dynamikk, men den følger altså ikke automatisk av samlokalisering.
Dynamiske regionale læringsmiljøer kjennetegnes ved at bedriften er ressurssterk, er involvert
i konkurranse på krevende markeder, og med betydelig innovasjonsevne og høy
absorpsjonskapasitet. Bedriftene har kontakt med kunnskapsrike bedrifter, som utøverne har
med skolen i Meråker, og de beste kompetansemiljøer andre steder. Her bearbeides, spres og
utnyttes kunnskapen av mange aktører. Kunnskapsbasene som inngår er analytisk allment
tilgjengelig nedtegnet kunnskap, erfaringsbasert syntetisk kunnskap som i større grad er taus
gjennom kombinasjon av prøving og feiling, og symbolsk kunnskap gjennom sin semiotikk
som er meningsinnholdet i sosialt betingede tegnsystemer (Isaksen et al. 2008) der fenomener
definerer seg gjennom sine relasjoner til andre fenomener som har en rolle i større
sammenhenger (Holt-Jensen, 2007). En sosial konstruksjon (Knox & Marston, 2014).
Meråker skole er muligens dominert av en syntetisk kunnskapsbase med noe som kalles en
DUI-modell, doing-using-interacting. Meråker skole er en «epistemic community» (Isaksen et
al. 2008) som baseres på en kognitiv og institusjonell nærhet, og er en arena der kunnskap
utvikles, endres, praktiseres og formidles. Det hevdes at et slikt samfunn er den viktigste
arenaen for kunnskapsflyt, kunnskapsutvikling og læring mellom og innenfor de involverte.
Dette er en nærhet som letter samarbeid over store geografiske avstander, slik som alle de
utøvere fra idrettslag rundt omkring samles på et sted. Det gir en geografisk nærhet til
hverandre og samtidig en kognitiv nærhet der aktørene deler kunnskapsbase. Det er også
institusjonell nærhet, organisasjonsmessig nærhet og den spesielt heldige sosiale nærheten
(Isaksen et al. 2008; Knox & Marston, 2014) som er basert på vennskap, slektskap og

9. 8
erfaringer med tidligere samarbeid mellom aktører. Det handler samtidig om å utfordre og
stille spørsmål ved måten en oppfører seg på, for å internaliseres kunnskapen gjennom
sosialiseringsprosessene.
Den sosiale nærheten kan kombineres med symbolsk kunnskap. DUI-modellen er involvert
der også, men den symbolske kunnskapen har ofte en mer åpen innovasjonsaktivitet gjennom
å hente inn kompetanse utenfra og blir betegnet som PIC, projects-infrastructur-
communication, hvor aktører med spesialisert kunnskap trekkes inn. Eksempler på slike
aktører er tidligere skistjerner som jobber på denne talentfabrikken, og enkelte utøvere høyere
opp i verdikjeden som kan være treningskamerat, og frilanser, med andre lengre ned. Dette vil
gi gode agglomerasjonsfordeler av sosial nærhet og PIC. Bedriftene og utøvere drar nytte av å
være i områder med god tilgang på frilansere, og frilanserne selv kan vedlikeholde sin
kompetanse gjennom å delta i mange ulike prosjekter.
I den analytiske kunnskapsbasen er det en STI-basert, sience-technology-innovation,
innovasjonsmodell som dominerer med mye innovasjonsvirksomhet gjennom forsknings og
utdanningsbasert kunnskap ved universiteter og forskningsintensive enheter. Med systematisk
forsknings- og utviklingsarbeid i klynger kan det fort dukke opp helt ny kunnskap som flytter
seg både oppover og nedover i verdikjeden som en pendelbevegelse. Meråker sin
universitetsavdeling har laboratorium, semesteroppgaveinnlevering i sitt årstudium og
bachelorutdanning, som vil si at klyngen i Meråker har sin egen forskningsaktivitet samtidig
som det er et utdanningsprogram. Her får utøverne en fordel med fysisk nærhet til forskning
og utdanning ved å få tilgang til ny vitenskapelig basert kunnskap med hjelp av tidlig tilgang
til forskningsresultater, og samtidig nærhet til rekruttering av arbeidskraft som høyt
kompetente lærere. Som syntetisk kunnskapsdominert bedrift er det behov for å rekruttere og
holde på erfaren arbeidskraft, da mye av innovasjonsaktiviteten er integrert i den daglige
aktiviteten i bedriften (Isaksen et al. 2008). Lærerne må søke etter ideer og informasjon som
skal gi innspill til deres innovasjonsprosess, og de må søke bredt for å få et stort spekter av
informasjonskilder og være åpne for nye ideer. Om da lærerne også har en internasjonal
tilstedeværelse vil de få en rikere strøm av ideer og informasjon enn hva en mer konsentrert
geografisk konfigurasjon av bedriften vil gi. De må da skille ideer, informasjon og verdifull
kunnskap fra inntrykksmengden som mottas fra det eksterne miljøet, for deretter å spre det til
brukere internt i konsernet. Dette er et fordelsparadoks i spenningen mellom intern og ekstern
nærhet. Så både lærere og utøvere må ha en tilstedeværelse i ulike miljøer for økt tilgang til
ideer og kunnskap.

10. 9
Begrepene kunnskap, innovasjon og læring har så å si blitt allemannseie de siste årene, og
kunnskap blir sett på som den mest fundamentale ressurs, og læring den viktigste prosess for å
utvikle innovasjoner. Begrepene beskriver også organisasjoner og regioner som lærende.
Samfunnet har en økende trend med antall sysselsatte som jobber med spesialiserte oppgaver,
og trenden gjelder også antall personer med høyere utdanning. Kunnskap kan forstås som
teoretisk kunnskap som utvikles gjennom forskning og som studenter lærer på universitetet
(Isaksen et al. 2008). Som følge av et komplisert samspill mellom ulike typer kunnskap og
mennesker får organisasjoner lærings- og innovasjonsprosesser. Det trengs også en strategi
for læring dersom en ønsker å kontinuerlig utvikle innovasjoner.
Som et resultat av en sosial prosess skapes og konstrueres kunnskap. Erfaringsbasert
kunnskap overleveres og deles muntlig fra person til person og/eller gjennom handling som
kan observeres og kopieres. Mennesket er da et sosialt produkt fra en samfunnsskapt eller
sosialt konstruert virkelighet gjennom sosialisering av nye individer i samfunnet (Isaksen et
al. 2008; Knox & Marston, 2014). Teoretisk kunnskap er en oppfølging av den
erfaringsbaserte kunnskapen som problematiserer, analyserer og diskuterer hvorfor vi handler
og oppfører oss som vi gjør. Gjennom drøfting med teorier og data skiller teoretisk kunnskap
seg fra synsing, og før kunnskapen kan publiseres skal den ha blitt vurdert av forskere med
like høy eller høyere utdanning med kunnskap innenfor feltet. Dette kan sammenlignes med
skolen i Meråker og den videregående skole sin agglomerasjonsfordel med å ha et universitet
med samme felt så nærme. Der produseres det vitenskapelig kunnskap, som er synonymt med
teoretisk kunnskap.
Den tidligere nevnte tause kunnskapen knyttes til erfaringsbasert og teoretisk kunnskap
(Isaksen et al. 2008). Taus kunnskap kommer fra det engelske begrepet «tacit knowledge» og
er to ulike begreper hvor på den ene siden betegner kunnskap som et produkt eller en ting,
mens «tacit knowing» referer til prosessen eller handlingen som frambringer kunnskapen.
«Knowing» er ment å skulle være et begrep som dekker både erfaringsbasert og teoretisk
kunnskap. Det som kommuniserer den tause kunnskapen erfaringsbasert er handlinger og ikke
ord, og for den teoretiske kunnskapen er det omvendt. Et poeng her er at vi kan vite og gjøre
mer enn vi kan fortelle med ord. Taus kunnskap er ikke taus i ordets rette forstand, men
kommuniseres gjennom handlinger. Da gjelder det å være i nærheten av gode, og sikkert
mange dårlige, handlinger. Dette kan fint kalles kunnskaping, noe som gjør den levende fordi
kunnskap skapes og utvikles gjennom aktiviteter, altså handlinger. Vi kan ofte beskrive det vi
gjør gjennom bilder som metaforer, men du må selv utføre det i praksis for å finne ut nøyaktig

11. 10
hva du skal. Det er lett å observere de som er eksperter innenfor disse områdene, de gjør
handlingene enkelt og ukomplisert. Handlingene blir mer eller mindre automatisert etter hvert
som handlingene blir gjentatt og trent på, slik nervesystemet lærer gode tekniske løsninger
ved at nervebanen myeliniseres gjennom gjentagelser (Gjerset, Haugen, Holmestad og Giske.
2006). Myelin gjør at mennesker tilpasser seg forhold og kan dermed lære seg en omfattende
rekke ulike ferdigheter (Coyle, 2009). Gjennom endret atferd kan vi se at noen har tilegnet seg
ny kunnskap, de gjør ting på en annen måte enn tidligere. De beste utvikler seg ved å være en
del av en smart kontekst og taus læreprosess, der de ubevisst kopierer og hermer etter smarte
oppskrifter som dytter dem til smartere atferd og fremgang (Johansen, 2015). Læringens
atferdsperspektiv legger til grunn at læring og endring av atferd skjer i skjæringspunktet
mellom handling og tanke. Læring er ikke mulig uten handling og refleksjon i dette
perspektivet, da læring skjer med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. En organisasjon,
bedrift eller utøver har ikke lært før den har testet ut kunnskapen i en ny situasjon. Denne
situasjonserfaringen gir grunnlag for nye refleksjoner og eventuelle endringer før kunnskapen
igjen testet ut i en ny situasjon.
En skiutøver er i en organisasjon og skifter mellom organisasjoner, som ved skolen, kretslag
og sin egen klubb, men selv om en utøver blir ferdig i en organisasjon fortsetter
organisasjonen å eksistere. Organisasjonen er større enn enkeltindividet (Collins, 2001), men
de er nødvendig for hverandre. Om en utøver ikke forandrer sin atferd, endrer heller ikke
organisasjonen sin atferd (Isaksen et al. 2008). Dette er en «human agency» (Holt-Jensen,
2007) med menneskelige handlinger og beslutninger som viderefører og forandrer sosiale
institusjoner. For en organisasjon som Meråker skigymnas som ønsker en organisatorisk
læring er det ønskelig at flest mulig lærere og utøvere deltar på andre, kanskje mer spissede,
samlinger, slik at en har flere å dele erfaringene med og som igjen gjør det enklere å få
gjennomslag for endring i organisasjonen. En organisasjon som legger vekt på læring, er en
organisasjon der de inkluderte samspiller og ikke solospiller (Isaksen et al. 2008). Selv om det
ser ut om en kan, med Jean-Baptiste Henri Lacordaire (1802-1861) sin definisjon av egoisme,
gjøre sin egen lykke på andres bekostning, har de mest storsinnede en filosofi om at det er det
samme hvem som får æren, så lenge jobben blir gjort (Collins, 2001). Med det burde det
tenkes på at de på toppen ikke har kommet dit uten samarbeid og konkurranse med andre. Det
trengs en delt forståelse om organisasjonen, og det er nødvendig med forhold som har
fremragende relasjoner og samspill seg imellom.

12. 11
Samtidig som en har en stiavhengighet i produktutviklingsprosessen med bestemte
kvalitetskrav, klare prosedyrer og milepæler, trengs det å tråkke opp flere nye og gode stier
ved veiskiller for å ha en levende arv (Isaksen et al. 2008) ved å gjenbruke eller sette sammen
opparbeidet kunnskap på nye måter. Oppskriften er vilje og entusiasme, og motiverte
organisasjoner og aktører som vil dele sin energi og kunnskap i samspill med andre.
Det er bedre å snakke om deling av kunnskap enn overføring av kunnskap.
Avslutning
En lærende organisasjon, som Meråker skiskole, har læringsprosesser i sentrum for
aktivitetene i organisasjonen, og ser ikke læring som et tilfeldig resultat. Det oppmuntres til
lagarbeid og åpen kommunikasjon. Lærende organisasjoner er bedre i stand til å dra fordeler
av endringer, blant annet grunnet samarbeid med andre kunnskapsorganisasjoner, og fra
studier av forskjellige strategier og produkter. Meråker sin talentfabrikk hører til et tilrettelagt
system som anses som en idealtype når det gjelder et regionalt innovasjonssystem, og er en
regional klynge av utøvere som støttes av regionale kunnskapsorganisasjoner. Klyngen i
Meråker har også store fordeler med sine naturomgivelser og nær kontakt med forskning og
utdanning.
Det ser ut til at talentfabrikken og dens utdanningsprogram, har hatt en positiv karriere med
høyt utdannede lærere der også tidligere skistjerner er, og har vært, en del av stabben. Det er i
oppgaven nevnt viktigheten av dette, og kan ta sin del av Meråkerkoden. Ledene
personligheter er i mange tilfeller en forklaring på et fag sin vekst (Holt-Jensen, 2007), og i
dette tilfellet er det langrennsfaget. Ledende personligheter, også nevnt som ikonoklaster av
Isaksen et al. (2008), er billedskapere som gir visjoner for faget og forskningen. Samtidig
bærer de på sin del av kunnskapsbasen, og er som mestere, en del av nettverket som skaper
vekst for utøverne og sine lærlinger. Det er viktig for fremtiden at denne fabrikken og
utøverklyngen holder nivået på personalet ved å rekruttere flere sterkt fagkyndige og tidligere
skistjerner, slik at organisasjonen ikke rammes når viktige designere i fabrikken takker av.
En effektiv organisasjon som muliggjør nyskapning og innovasjon er viktig i det økte
konkurransepresset (Isaksen et al. 2008), og det er ikke bare i sin egen interne dynamikk

13. 12
innovasjonskraften ligger, men også i samspillet mellom sitt miljø og de eksterne koblinger.
En deltakelse i Meråkerklyngen gir et privilegium når det kommer til diffusjonsprosesser av
nyheter. Det er både en ekspansjonsdiffusjon av nyheter som spres i nærkontakt med de rundt
seg i miljøet, og en hierarkisk diffusjon hvor nyheter hopper fra den ene klyngen til den andre
klyngen (Holt-Jensen, 2007; Knox & Marston, 2014) i verdikjeden og sprer seg videre til
aktørene i den representative klyngen. Meråker skole er en byggestein for det nasjonale
innovasjonssystemet for langrenn og fungerer som et nav i et større nettverk av selvstendige
aktører som tilegner seg nyheter for innovasjon. Med innovasjon handler det om å sette
sammen det man har kjennskap til i kombinasjon med noe nytt, på nye måter (Bergheim,
2014).
Designproduktene fra talentfabrikken i Meråker har gjennom historien til sammen, før
sesongen 2015/2016, tatt 879 medaljer i OL, VM og NM. At det gjennom tiden ofte dukker
opp utøvere med bakgrunn fra Meråker ski gymnas og universitet som tar medaljer, er et tegn
på meget god innovasjonsevne og et viktig bidrag på veien til toppen. Utviklingen i
talentfabrikken innehar både prosessinnovasjon, i form av arbeidsmetoder, og
produktinnovasjon. Når det gjelder produktinnovasjon så kan det bli sett med KIFT-øyne at
talentfabrikken er en forandring- og forbedringsagent (Isaksen et al. 2008), som tilfredsstiller
de neste nivåene i hierarkiet og publikum med noen nyheter, samtidig som de er basert på en
kollektiv forståelse av hvordan et produkt kan og burde se ut.
I Meråker har dem fått fordeler etter hvert som resultatene har vist seg ved å fange opp
erfaringer i etterkant som gir læringseffekter en kan ta med seg i utviklingen av nye
generasjoner. Videre bidrar Meråker som KIFT-foretak, til dynamikken og restruktureringen
av et regionalt innovasjonssystem ved å tilegne seg kunnskap fra ulike sektorer og geografiske
lokaliseringer gjennom alle sine typer av noder som bidrar til den kumulative læringen i
sektoren. Studier av Isaksen et al. (2008) antyder at det regionale innovasjonssystemet er det
viktigste geografiske nivået for læring og innovasjon. Skolen fungerer som en egen satellitt
som tar inn den fremste kunnskapen utenfra, gjennom samarbeid med andre regionale,
nasjonale og internasjonale «KIFT» aktører, og inn i sitt eget regionale innovasjonssystem.
Et spørsmål er om denne langrennsklyngen i Meråker er en «know-how» klynge (Bergheim,
2014), og at det da er et kunnskapsmessig konkurransefortrinn som hører med siden dem på
den måten vet hvordan utøveren kan bli god. Det kan for så vidt være sant, men det er fortsatt
en god del kriterier som må oppfylles av utøverne. Dette kan i stiavhengigheten gi et hint om
en deterministisk modell (Holt-Jensen, 2007) der det forutsettes at bestemte resultater og

14. 13
hendelser kommer dersom bestemte forutsetninger er til stede, altså at en gitt virkning
kommer fra en gitt årsak. Denne modellen kan muligens være reel uansett hva slags type
klynge det er i Meråker. Fordi, får å få en levende arv holder det ikke for utøverne med å bare
være der, da det kan føre til innlåsing (Isaksen et al. 2008) uten tilførsel av kunnskap og nye
ideer. Samtidig må en tilpasse seg omgivelsen for å bli en vinner, ellers forblir man
tradisjonell (Willis, 2011). Det handler om å ha evnen til å få mest mulig ut av
klyngedeltakelsen og det som heter absorpsjonskapasitet. Kunnskapens rolle fungerer ikke
optimalt kun som informasjon selv om den er nødvendig, det trengs også kjennskap til hva,
hvorfor og hvordan ting gjøres. Grad av innsats og deltakelse, med sin tilstedeværelse og
forståelse av hvilke kunnskapsfaktorer som er tilstede, er viktige nøkkelfaktorer for å få til
innovasjonen som er meget sentralt for å øke utøverens konkurranseevne.
Den mest strategiske ressursen er kunnskap, og læring er den elementære aktiviteten.
Begrensninger for aktiviteten er en tid- og rom-prisme hvor en har en maksimal romlig
utstrekning (Holt-Jensen, 2007; Knox & Marston, 2014) som blant annet er avhengig av
kommunikasjoner som kan tas i bruk, og der er det sosiale miljøet meget viktig. Om det er det
sosiale miljøet som lager fremragende innsats og deltakelse, eller om det er innsats og
deltakelse som skaper dette miljøet er et spørsmål med et svar at de ser ut til å høre sammen;
«selvet» påvirker stedet og stedet påvirker «selvet» (Holt-Jensen, 2007; Mikkelsen og Sætre,
2015). Det trengs et bevisst forhold til stedets sosiale aktivitet og fortolkede meninger for å
forstå aktiviteten og livet der. Det som skaper kunnskap og som styrker innovasjonsevnen er
ikke klyngen i seg selv, men fenomener innenfra som formes av bedriftenes interaksjon med
andre og miljøet rundt (Bergheim, 2014; Knox & Marston, 2014). I et komplisert samspill
mellom de sosiale relasjonene og de perfekte naturgitte omgivelsene Meråker har for ski, har
langrennskolen og talentfabrikken gjennom sin tid utviklet sin spesifikke leveform, «genre de
vie» som Paul Vidal de la Blache (1845-1918) betegnet det som. Meråker skigymnas har noe
som skiller seg ut fra andre steder med sin synlige identitet (Mikkelsen & Sætre, 2015). Det
beskrives av Holt-Jensen (2007) at møtet mellom mennesker og de fysiske omgivelsene
skaper stedets ånd; «genius loci».
Etter denne sammenligningen vil jeg si at det som kalles Meråkerkoden er en kode som
gjelder for alle liknende steder hvor det utvikles skiutøvere. Svaret på hvorfor og hvordan
Meråker produserer så mange medaljekandidater i forhold til mange andre steder er, sett med
denne sammenligningen, fordi det oppfylles flere kriterier til innovasjon i næringslivet enn det
andre liknende steder klarer. Som et bilde kan en si at hvis koden har 10 siffer, så klarer

15. 14
talentfabrikken i Meråker å åpne 8 av de sifrene, mens de fleste andre klarer færre. Om
Meråker skal klare 9, og kanskje til og med 10 av 10, så er bevissthet en nøkkel for å åpne
minst et siffer til. Denne bevisstheten vil, med støtte av teoretikeren Albert Bandura (1925)
sin mestringsteori om selveffekt som stammer fra kognitiv atferdsteori der det handler om å
erkjenne sin atferd, øke mestringsforventningene. Med selveffekt handler det om hvordan
lærte forventninger fører til suksess, for med høyere selveffekt i en situasjon jo bedre
ferdigheter vil man ha.
Med bevissthet om de geografiske fordeler og kriterier for innovasjon, kan de i Meråker gå fra
en meget god til en fremragende talentfabrikk.
Litteratur
 Bergheim, O. K. 2014. Størrelsen teller. En komparativ, longitudinell casestudie av
hvordan bedrifter tilegner og bruker kunnskap fra klyngedeltakelse. Masteroppgave
ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Universitetet i Oslo.
 Collins, J. C. 2001. Good to great: Why some companies make the leap-and others
don`t. New York, NY: HarperBuisness.
 Coyle, D. 2009. The talent code. Random House Publishing Group.
 Gjerset, A., Haugen, K., Holmstad, P., Giske, R. 2006. Treningslære. 3 utgave.
Gyldendal. Oslo.
 Holt-Jensen, A. 2007. Hva er geografi. 2 opplag 2013. Universitetsforlaget. Oslo.
 Isaksen, A., Karlsen, A. & Sæther, B. 2008. Innovasjoner i Norske næringer.
Fagbokforlaget. Bergen.
 Johansen, J. I. 2015. Mestringskoden. Hegnar Media. Oslo.
 Knox, L., Paul. Marston, A., Sallie. (2014). Human Geography, Places and regions in
global context. 6th
edition. Pearson Education limited. England.
 Mikkelsen, R. & P.J. Sætre (red.) (2015): Geografididaktikk for klasserommet.
Cappelen Damm AS. Oslo.
 Willis, Katie. 2005. Theories and Practices of development. 2th edition 2011.
Routledge, Taylor & Francis Group. London and New York

16. 15
Internetkilder
Stoltz. G. (2014, 6. august). Næring: økonomi. I Store norske leksikon. Hentet 15. februar
2016 fra https://snl.no/n%C3%A6ring%2F%C3%B8konomi.
Ørstavik, Finn. (2015, 20. april). Innovasjon. I Store norske leksikon. Hentet 31. mars 2016
fra https://snl.no/innovasjon.
http://meraker.vgs.no/utdanningsprogram/idrettsfag/Sider/Langrenn.aspx
http://www.adressa.no/sport/article158013.ece
http://www.nrk.no/trondelag/mener-skolen-bryter-loven-1.11884744
http://www.nrk.no/trondelag/skiidrettslinja-i-meraker-utvider-1.12543286
http://www.nettavisen.no/sport/northug-trener-slakter-talentutviklingen/3225333.html
http://www.langrenn.com/talentfabrikken-i-merayker-inviterer-nye-elever-til-
sackersamling.5840686-1743.html
http://www.adressa.no/sport/article24404.ece
www.skiforbundet.no