Hvordan sikre grønne investeringer i norge ved Oluf Ulseth, Energi Norge

1. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?
Møte med statsråd Ola Borten Moe, 16.februar 2012

2. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?
• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra
elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert
regelverk mellom Norge og Sverige
• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter
viser at det i dag er mange hindre
• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi
er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere
nettutvikling

3. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?
• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra
elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert
regelverk mellom Norge og Sverige
• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter
viser at det i dag er mange hindre
• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi
er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere
nettutvikling

4. Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst
• Elsertifikater utløser investeringer som er
flere ganger større enn støttebeløpet
• Investeringer i fornybar energi:
• gir verdiskaping og arbeidsplasser
over hele landet
• genererer skatter og avgifter i
investerings- og driftsfasen.
• styrker kompetansemiljøene rundt
fornybar energi
• Det er derfor attraktivt å få mer enn
halvparten av investeringene i Norge

5. Ikke premie for å vente
• Ressursgrunnlaget i Norge og Sverige
overstiger med god margin målet om 26,4
TWh i 2020
• Godkjente konsesjoner og nettilknytning
forventes sammen med kapital å utgjøre
knappe ressurser
• Jo tidligere investeringsbeslutningene
kommer i Norge, jo større sjanse for at
størstedelen kommer hit

6. Regler for nettbruk - områder for harmonisering
• Et felles marked bør bringe frem de
beste prosjektene
• Prosjekters lønnsomhet påvirkes i
dag av på hvilken side av grensen
de plasseres
• Områder med ulike regler
• Anleggsbidrag
• Innmatingstariff
• Tapsavregning

7. Eksempel : Vindkraftprosjekt (100 MW)
mill € (nåverdi) • Innmatingstariff
15 13 13 13 • Lavere pris i Sverige
11
• Sverige har geografisk
10
differensiert innmatingspris i
sentralnettet, som innebærer
5
tydelige prissignal nord-sør
1
0 Sverige (sør) • Tariffering av produksjon i
Norge
regionalnettet
-5
• Tapsavregninger i S-nett
-10 • Korreksjonsfaktor i Sverige
-12 reduserer tapskostnadene til
-15 svenske aktører med 20 %
Nåverdi før tariffer Nåverdi etter Nåverdi etter
innmatingsavgift marginaltap • Administrative grenser for
avregning er ulike
• Avregningspris

8. Hva skjer etter nyttårsaften 2020?
• Unødig risiko for investorer i Norge
• Norge: ikke sertifikater hvis anlegget
settes i drift etter fristen
• Sverige: gir sertifikater etter
sluttdato, men med avkortet
tildelingsperiode
• Behov for harmonisering eller
overgangsordning
• Prosjekter under arbeid bør få sertifikater
?
ved idriftsetting innen 31.12.2022
• En ordning med forhåndsgodkjenning
kan også være en løsning
• Vannkraftprosjekter trolig mer følsom for
usikkerhet om sluttdato enn andre

9. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?
• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra
elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert
regelverk mellom Norge og Sverige
• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter
viser at det i dag er mange hindre
• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi
er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere
nettutvikling

10. Tolga
>1000 nye GWh 205 GWh / 86 MW
Rosten
190 GWh / 41 MW
Nedre Otta Rendalen
Aurland: Søknad
om unntak fra 40 GWh / 110 MW
387 GWh / 95 MW
Samlet plan for
opprusting og
utvidelse sendt til
Innlandet
Sogn
DN 27.5.2010.Svar 92 GWh / 37 MW
mottatt 19.1.2012!
Mork
25-40 GWh / 400 MW Brekkefoss
7 GWh / 3 MW
Aurland I og
II Hol I Stolsvann
Hemsil III
North
Connect
85 GWh / 150 MW Hallingdal 100 GWh / 85 MW
120 GWh / 50 MW
Embretsfoss

11. Eksempel: Mork kraftverk
• Nytt elvekraftverk (90 GWh)
• Miljøtilpasset prosjekt
• Konsesjonsprosess har tatt 5 år
• Fremtidige utfordringer:
• Videre saksbehandling i OED
• Lokale nettforsterkninger i Lærdal
Oppstart Melding sendt Søknad sendt Planendrings- Prosjektering.
planlegging 3.11.2006, fol 27.6.2008, fo søknad Anbudsarbeid
2005 kemøte lkemøte 27.1.2011 Byggestart
7.2.2007, høri 24.9.2008, h 2013?
ngsfrist øringsfrist
1.3.2007 1.11.2008
2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 |
2015
Avtaler med Konsekvensut Positiv Positiv
fallrettseier -redninger innstilling Idriftsettels
innstilling fra
e på plass oppstart 2007 fra NVE til e 2015?
NVE til OED.
ca. mai - avsluttet OED 13.9.2011
2006 mai/juni 2008 22.12.2009

12. Ytre Alsåker kraftverk, Ullensvang

13. 16 15 A
5
SAE Vind: Stor portefølje av prosjekter
Konsesjon fra NVE – 545 MW
1 Kvenndalsfjellet, Åfjord, Sør-Trøndelag, 100 MW
2 Storheia, Åfjord og Bjugn, Sør-Trøndelag, 220 MW
3 Moifjellet, Bjerkreim, Rogaland, 150 MW
4 Hitra ll, Hitra, Sør-Trøndelag, 75 MW
Konsesjonsøkt – 1160 MW
5 Hammerfest, Hammerfest, Finnmark, 110 MW
6 Breivikfjellet, Namdalseid og Namsos, Nord-Trøndelag, 60 MW
7 Svarthammeren/Pållifjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 290 MW
8 Geitfjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 170 MW
6
9 Heimsfjellet, Hemne, Sør-Trøndelag, 90 MW 1 2
4 geografiske klynger
10 Skardsøya, Aure, Møre og Romsdal, 60 MW 4 7
11 Ulvegreina, Solund, Sogn og Fjordane, 140 MW 10 9 8
Finnmark
12 Brosviksåta, Gulen, Sogn og Fjordane, 105 MW Trøndelag / Nordmøre
13 Sandøy, Gulen, Sogn og Fjordane, 75 MW Vestlandet
14 Kvinesheia, Kvinesdal, Vest- Agder, 60 MW Rogaland / Agder
11
Melding sendt – 820 MW 12
13
15 Laukvikdalsfjellet, Berlevåg, Finnmark, 70 MW
16 Nordkyn, Lebesby og Gamvik, Finmark, 750 MW
3
14
Rev. 19.12.2011 13

14. A
Få vindprosjekter tilgjengelig for investering
MW W
156  Nesten 1300 MW vil
450
ikke bidra inn mot
481 sertifikat markedet.
 1600 MW er påklaget
til OED
1600  Ca. 900 MW har
rettskraftig konsesjon,
men mangler nett eller
har ikke tilstrekkelig
kvalitet/ finansiering
1268
3955
NVE konsesjon Utbygd Påklaget Rettskraftig, Kvalitets- eller Klare for
+ under til OED men finansierings- utbygging
utbygging (+ noe mangler nett utfordringer
+ offshore mangler
(ikke elsert) nett)
Kilde: NVE og OED oktober 2011 14

15. Viktig med snarlig avklaring
for de mest modne klyngene
Fosen-klyngen
Bjerkreim-klyngen ~ 860 MW
~ 575 MW
 Fire prosjekter har NVE-konsesjon og  5 prosjekter utgjør sammen med den
to prosjekter positiv innstilling fra NVE konsesjonsgitte sentralnettslinja en
Status pakkeløsning.
 Det er tilgjengelig kapasitet i  Prosjektene og sentralnettslinja er
sentralnettet gjensidig avhengige av hverandre
 ”Alt henger sammen med alt”
 Mangler rettskraftig konsesjon  4 prosjekter mangler rettskraftig
konsesjon
Hoved-  Lang saksbehandlingstid (OED/MD)
 Klassifisering av sentralnettslinja er
utfordringer  3 mnd forsinkelse fra OED kan gi 9-12 nært knyttet til finansieringen
mnd forsinkelse i oppstart
 Rask avklaring fra OED (og MD)  Rask avklaring fra OED (og MD)
Mulige  Klassifisering av ny linje Namsos-
Snillfjord – Orkdal / Trollheim som
tiltak sentralnettslinje uavhengig av
realiseringstidspunkt
15

16. Rask avklaring
av de beste prosjektene
• Fosen-pakken må få en rask politisk avklaring
– Midt-Norge mangler fortsatt 7 – 8 TWh produksjon i forhold til forbruket i
et normalår
– NVE og aktører har fått politiske signaler om å prioritere Midt-Norge
– Snillfjord og Fosen har sammen med ny sentralnettsledning et potensial
på 4 TWh vindkraft. Dette representerer mer enn halvparten av den
vindkraft man tror Norge kommer til å bygge innen 2020

17. Fosen-pakken
må opprettholdes ubeskåret

18. Forutsigbare rammebetingelser
• Sentralnett må tarifferes som sentralnett
– Midt-Norge får en ny sentralnettslinje fra Namsos til
Trollheim/Orkdal
– Fosen-pakken er satt sammen ut fra at NVE ser på Namsos-
Storheia som første trinn av et sentralnett som uansett vil
komme
– Trinnvis utbygging av sentralnettet må ikke stoppe realisering av
vindkraft gjennom uønsket tariffvirkninger
• vindparkene på Fosen må avregnes etter ordinær sentralnettstariff
• andre løsninger kan øke kostnaden med 3 øre eller mer pr kWh

19. Kraft trenger nett
Det nytter ikke at elsertifikatmarkedet
endelig er i boks dersom nettet blir utsatt.

20. Utsettelser har konsekvenser!

21. En utsettelseshistorie…

22. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?
• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra
elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert
regelverk mellom Norge og Sverige
• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter
viser at det i dag er mange hindre
• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi
er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere
nettutvikling

23. Behov for reform av konsesjonsprosessen
• Konsesjonsprosessene fremstår som en
reell flaskehals
• Grundige konsesjonsprosesser med høy
kvalitet og legitimitet er svært viktig
Status:
• Mange års kø for ordinær
konsesjonsbehandling
• Mange års klagebehandling
• Stor grad av dobbeltarbeid
• Omfattende klagebehandling med dyp
politisk involvering svekker
høringsinstituttet i den ordinære prosessen

24. Balansere hensyn til energi, klima og natur
• Miljøhensyn må balanses opp mot andre
viktige samfunnshensyn
• Praksis i gjennomføring av vannforskriften og
naturmangfoldloven formes nå
• Det bør tas relevante miljøhensyn, men ikke en
uforutsigbar tidsforsinkelse med overdrevne krav
til dokumentasjon
• Samla plan bør ikke være et grunnlag for egne
søknadsprosesser, omplassering og
innplassering gir dobbel saksbehandling ved
konsesjon

25. Konsesjonsprosessen: hva må til?
• Troverdige og strukturelle tiltak for å
redusere dobbeltarbeid og tidsbruk i
klagebehandlingen
• Sikre tilstrekkelige ressurser til
effektiv saksbehandling i hele
søknadsprosessen
• Frister og prosesser må være
forutsigbare og følge stramme løp
• Tilleggsutredninger og nye krav bør
begrenses
• Myndighetene må opptre lojalt i
forhold til vedtatte prosesser

26. Forventninger til nettmelding og nettpolitikk
• En tydelig og forutsigbar
kablingspolicy, som myndighetene selv tar
på alvor
• En konsesjonsprosess som avklarer behov
tidlig i prosessen, med god involvering av
berørte parter
• En konsesjonsprosess hvor et endelig
vedtak er et endelig vedtak (ref.
kulturminneloven)
• Vurdere tiltak for å sikre rask fremdrift for
høyt prioriterte infrastrukturprosjekter
• Gjennomgå NVEs veiledere
• Klyngevis behandling av
småkraftkonsesjoner skaper forutsigbarhet
for nettselskap og produsent

27. Bedre insentiver for investeringer i nett
• Konsesjoner for småkraft og vind avhenger
av tilgang på nett på alle nettnivå
• Gode investeringsinsentiver for
nettselskapene er viktig for å få bygget nok
nett til riktig tid
• Reguleringsmodellen må forbedres, særlig
for regionalnettselskapene
• Legg mindre vekt på resultatene fra
effektivitetsmålingen ved fastsettelsen av
regionalnettselskapenes inntekter
• Sentralnettsanlegg som bygges og eies av
regionalnettselskap må ha samme regulering
som Statnett

28. Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?
• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra
elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert
regelverk mellom Norge og Sverige
• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter
viser at det i dag er mange hindre
• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi
er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere
nettutvikling

29. Bedre klima – sikker forsyning – grønn vekst