Semesteroppgaven min i kreftpsykologi.

1. Mennesker med kreft – psykologiske aspekter ved
kræftsygdomme og kræftbehandling
Studerende: Yousif Mahmud Razvi
Årskort nr.: 20085651
Seminar: Mennesker med kreft – psykologiske aspekter ved
kræftsygdomme og kræftbehandling
Anslag:
Aflevering: 01.06.2010
Vejleder: Berit Kjærside Nielsen
Hvordan kan religiøs coping påvirke
livskvaliteten hos kreftpasienter?
Psykologisk Institut
Aarhus Universitet
Nobelparken
Jens Chr. Skous Vej 4
8000 Århus C
Danmark

2. INNHOLDFORTEGNELSE
1 INNLEDNING......................................................................................................................................................3
2 KREFT..................................................................................................................................................................4
2.1 ETIOLOGI...........................................................................................................................................................4
2.2 RISIKOFAKTORER OG OMFANG...............................................................................................................................4
2.3 NOEN BEHANDLINGSMETODER...............................................................................................................................5
2.3.1 Cellegift..................................................................................................................................................5
2.3.2 Strålebehandling....................................................................................................................................5
3 KREFTPASIENTEN...........................................................................................................................................6
3.1 LIVSKVALITET ...................................................................................................................................................6
3.2 ANGST OG DEPRESJON..........................................................................................................................................7
3.3 BRIST I ANTAKELSENE..........................................................................................................................................8
3.4 BENEFIT-FINDING................................................................................................................................................9
3.5 RELIGION.........................................................................................................................................................10
3.6 COPING MED RELIGION SOM BASE.........................................................................................................................11
4 RELIGIØS COPING PÅVIRKER LIVSKVALITETEN .............................................................................13
4.1 TRØST Å FINNE HOS DE GEISTLIGE OG I DE HELLIGE BØKENE.....................................................................................13
4.2 SOSIAL STØTTE I ET RESTRIKTIVT ORIENTERINGSSYSTEM...........................................................................................14
4.3 7X7- MODELLEN OM SPIRITUELL MÅLING...............................................................................................................15
4.4 DEN STRAFFENDE GUDEN...................................................................................................................................18
4.5 DEN OMSORGSFULLE GUDEN..............................................................................................................................18
5 AVSLUTNING...................................................................................................................................................19
6 REFERANSER...................................................................................................................................................21
-2-

3. 1 INNLEDNING
Kreft er en sykdom som rammer mange mennesker verden over og er ifølge WHO (Verdens
Helseorganisasjon) klassifisert som den sykdommen som øker mest i omfang. Årlig dør 1,8
millioner mennesker på grunn av røyking, men andre risikofaktorer kan også føre til kreft. Det
å få en kreftdiagnose, leve med den og oppleve usikkerheten tilknyttet sykdommen kan bli en
ekstrem belastning for individet. Mange kreftpasienter kan have i depresjon og oppleve
angsstilstander og slikt sett mister de den røde tråden i sitt liv eller enklere sagt:
orienteringssystemet svekkes radikalt. Dette systemet består av vaner, verdier, relasjoner,
generalisert tro og personlighet og ifølge Pargament (1997) gir orienteringssytemet oss en
mening om alt som skjer i vårt liv. I en sykdomsfase blir det verdensbildet man tidligere holdt
fast ved og som gav en trygghet, splintret og man mister retningen. I disse kaotiske og ikke
minst kritiske periodene prøver man å finne ut av ting og for mange kan religionen være en
god støttespiller. Det er mye empiri som viser til at religiøs coping i mange tilfeller kan
påvirke livskvaliteten hos kreftpasienter, på godt og vondt. Innen religiøs coping finner vi
mange faktorer som kan bidra til akkurat dette. Sosial støtte, forståelsesfull helsepersonale og
en lyttende sykehusprest er bare en av de mange faktorene som kan påvirke livskvaliteten hos
en kreftpasient. Å finne fordeler ved sin sykdom, benefit-finding, kan skje sammen med
religionen som en grunnmur og mange kreftpasienter finner fordeler ved siin sykdom ved å
følge sin religions teologi.
Denne oppgavens hovedfokus er på hvorvidt religiøs coping påvirker livskvaliteten hos
kreftpasienter. Coping defineres her som mestring og jeg har valgt førstnevnte begrep i hele
oppgaven. Det er en del faktorer som har betydning for religiøs coping og disse skal vi se på
senere i oppgaven. I del 2 skal vi se nærmere på kreftens etiologi, risikofaktorer, omfang og
nevne kort noen behandlingsmetoder. Jeg har valgt å ta med relevant statistikk her som er
hentet fra WHO. Vi går ikke spesifikt inn på kreft, men vil i korte trekk ta for oss det som har
psykologisk relevans for oppgaven problemstilling. I del 3 vil fokuset rettes mot
kreftpasienten og de psykologiske endringene som ofte kan oppleves etter en kreftdiagnose.
Vi vil lese om livskvalitet og hvordan den kan måles. Siden mange kreftpasienter ofte kan
oppleve angst og depresjon trenger de behandling og vi vil se nærmere på hva for eksempel
gruppeintervensjoner kan bidra til med her. I del 4 vil se nærmere på hvordan religiøse
faktorer som geistlige personer, religiøse bøker, sosial støtte og persepsjonen av gud som
enten omsorgsfull eller straffende kan påvirke kreftpasientens coping. Ved hjelp av 7x7-
modellen kan man finne ut av pasientens tro og dermed intervenere på en konstruktiv måte.
-3-

4. 2 Kreft
2.1 Etiologi
Alle levende organismer er bygd opp av celler og vår kropp består av millarder av slike
celler. Disse cellene er programmert av arvematerialet (DNA) til å utføre en funksjon, være
grunnpilarer i et organ og utvikle den kroppen vi har. Denne prosessen er kontinuerlig der nye
celler replikeres ut ifra gamle celler og noen ganger kan det i replikasjonsprosessen1 oppstå
feil eller skader (mutasjoner). Ved de fleste tilfeller destrueres disse cellene av kroppens
forsvarskmekanismer, men i de tilfellene det ikke skjer oppstår det ondartede kreftceller.
Normalt må det 4-6 mutasjoner i cellens DNA før en frisk og normal celle blir omdannet til en
kreftcelle. Når slikt skjer replikerer kreftcellene seg og det dannes en kreftsvulst. Tiden en slik
prosess kan bruke kan være alt fra noen måneder til flere år. Videre kan kreftcellene løsrive
seg fra kreftsvulsten og transporteres til andre orgraner via blod eller lymfe og på denne
måten lage metastaser (dattersvulster). Metastasene finnes typisk i lunger, lever eller skjelett,
men kan også finnes i alle kroppens organer. Ondartede kreftceller vokser invasivt og med det
menes at kreftcellene vokser inn og erstatter normale celler i et organ eller vokser inn i andre
nærliggende organer uten å respektere naturlige organavgrensninger. Når slik spredning skjer
gis pasienten dårligere leveutsikter. Det er ikke alle kreftceller som er ondartede og svulster
kan også dannes ved at noen celler deler seg raskere enn de dør ut. Slike celler har ikke
invasive eller metastaserende egenskaper, men problemet er at de vokser og opptar plass fra
nærliggende normalt vev og bør derfor fjernes.
2.2 Risikofaktorer og omfang
Det er vanskelig å spesifikt si hva kreftdannelse kan skyldes, men en del forhold og
faktorer har blitt identifisert som kan spille inn. Arv er en slik faktor og noen familier kan
være i risikosonen for å utvikle forskjellige typer kreft. Dette er imidlertid ikke så vanlig og
oppstår vanligvis av feil i DNA. Resultater fra kreftforskning viser at det er enkelte
korrelerende faktorer som kan øke sjansen for å få kreft. Man har for eksempel kunnet påvise
at røyking kan føre til utvikling av kreft. Sammenhengen er så sterk at det ikke lenger
klassifiseres kun som risikofaktor, men som en årsak-sammenheng. Ifølge tall fra WHO2 dør
1,8 millioner årlig på grunn av røyking3. Andrer faktorer som ifølge WHO kan spille inn i
kreftdannelse (tallene i parentes er antall døde personer): overvekt (274 000), alkohol
(351 000) og seksuelt overførbare sykdommer (235 000). WHOs årlige helserapporter viser at
1
http://www.pfizer.no/templates/treatment____277.aspx
2
WHO: World Health Organization
3
http://www.who.int/features/qa/15/en/index.html
-4-

5. kreft er en verdensomspennende sykdom som øker i omfang4. Det estimeres at mellom
2007-2030 vil den øke med 45%. De mener at en annen årsak til økningen er stadig mer
globalisering. Jo flere mennesker det er på jorden, jo større er sjansen for at kreftsykdommene
vil øke i omfang. Ifølge den årlige statistikkrapporten utgitt av Kreftregisteret i Norge
kommer det frem at 14 000 menn og 12 121 kvinner fikk en kreftdiagnose i løpet av 2008.
Den vanligste kreftformen for menn var prostatakreft mens brystkreft var vanlig for kvinner. I
2007 døde 10 667 nordmenn av kreft. Av de som fikk diagnosen kreft overlevde 63,5% menn
og 66,7% kvinner fem år etter at diagnosen var stilt. I Danmark dør 15 000 årlig som følge av
kreft (Zacharie & Mehlsen, 2004).
2.3 Noen behandlingsmetoder
De vanligste behandlingene av kreft er cellegift, hormontilførsel, operasjon og
strålebehandling. Vi skal ikke gå grundig gjennom alle behandlingsformene, men ta for oss
kort cellegift og strålebehandling.
2.3.1 Cellegift5
Dette er en samlebetegnelse om medisin mot forskjellige kreftsykdommer. Den kan
gis intravenøst, i sprøyteform eller i form av tabletter. Doseringen og hyppigheten av
cellegiften avhenger av type kreftform og utbredelse. Behandlingen har sine
bivirkninger og blant de vanligste er håravfall, kvalme og trøtthet. De fleste
bivirkningene forsvinner etter endt behandling, men fysiske egenskaper hos pasienten
spiller inn for hvor fort dette skjer.
2.3.2 Strålebehandling6
Behandlingen foregår ved bruk av røngtenstråling med høy energi. Den er anerkjent
som en effektiv metode i kreftbehandling og kombineres ofte med cellegiftbehandling.
Under strålingen påvirkes cellene til å dele seg og hovedsakelig påvirke vevet i det
aktuelle strålefeltet. Virkningen av strålene avhenger av hvor stor dosen er og det
streves etter å minimere dosen så friskt vev ikke påvirkes. Akkurat som ved
cellegiftbehandling kan det også her oppstå bivirkninger. Disse kan være trøtthet,
kvalme, hudreaksjoner og ledd og muskelplager.
4
5
http://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-behandling-16741.html
6
http://nhi.no/sykdommer/kreft/behandlingsmetoder/stralebehandling-bivirkninger-10449.html
-5-

6. 3 Kreftpasienten
3.1 Livskvalitet
Vi har til nå sett nærmere på kreftens etiologi, risikofaktorer og behandlingsmetoder. Nå
skal vi ta for oss hvordan mange kreftpasienter ofte kan oppleve at kvaliteten i livet i ofte
forsvinner. Alle mennesker har sine varierende synspunkter på begrepet livskvalitet. For noen
mennesker kan det være økonomisk trygghet, for andre kan det være god helse. Innenfor
helsevesenet har man avgrenset begrepet til å gjelde personers fysiske, psykiske og sosiale
velbefinnende (Zacharie & Mehlsen, 2004). Fysisk trivsel er en tilstand der individet går fri
for smerter og ubehag, er energisk og vitalt. Følelsemessig trivsel er når negative følelser er
fraværende og man har positive opplevelser av trygghet og selvverd. Sosial trivsel er
opplevelsen av gode muligheter for sosial støtte. Livskvaliteten brukes som et effektmål når
effekten av nye behandlinger vurderes. Man ser ikke bare på om behandlingen reduserer de
fysiske symptomene, men også om den har effekt på pasientens livskvalitet.
Forventninger
Utilfredshetskløft
Realiteter
Livskvaliteten måles på følgende måte: høy livskvalitet er forbundet med kort avstand
mellom forventninger og den aktuelle situasjonen og kan oppnås på to måter: heve nivået for
den aktuelle situasjonen eller ved å senke nivået for forventningene. I den sistnevnte
muligheten er det en risiko for passiv resignasjon der en pasients forventninger kan bli så
lave at selv i en innskrenket tilværelse vil han finne tilfredsstillelse (Zacharie & Mehlsen,
2004, s. 226). Personen har dermed vennet seg til å ha det dårlig og kan således oppleve
livskvaliteten som tilfredsstillende. Men ville personen blitt gitt flere muligheter så er
sjansene store for at han ville revurdere sin livskvalitet. Vi har tidligere lest at
livskvalitetsbegrepet er individuelt og at det er vanskelig for andre å vurdere ens livskvalitet.
Mange leger har ofte trodd at pasienten har en god livskvalitet etter samtaler med de mens
pasientene er ikke alltid samstemte med legen (Zacharie & Mehlsen, 2004). Det kan noen
ganger være uklarheter i kommunikasjonen og ved bruk av generiske spørreskjemaer kan man
danne seg et bedre bilde av pasientens livskvalitetnivå. Et skjema som brukes til å finne ut av
-6-

7. slikt er EORTC QLQ-C30 og brukes for å måle livskvaliteten hos kreftpasienter.
Reliabiliteten og validiteten til skjemaet er vanskelig å avgjøre siden livskvalitet er et abstrakt
begrep, men ved hjelp av hypoteser på bakgrunn av teorier kan man komme noe på vei. En
slik hypotese kan være at personer som rapporterer høy livskvalitet, rapporterer ingen eller få
symptomer på et skjema om måling av depresjon. Dersom resultatene stemmer overens med
hypotesene kan man tolke det som tilfredsstillende validitet. I forbindelse med kreftpasienter
har man i en undersøkelse funnet ut at pasienter som ved starten av undersøkelsen rapporterte
høy livskvalitet hadde dobbelt så stor sjanse for å være i live etter et år sammenlignet med
pasienter som rapporterte lav livskvalitet. Det er usikkert hva som er årsaken til dette, men en
forklaring kan være at pasienter som får høy sykdomsprognose også er de som rapporterer
høy livskvalitet (Zacharie & Mehlsen, 2004). Hvis kreftpasienten får vite at kreften er
godartet så vet man at den vokser og ekspanderer seg langsomt og er lettere å identifisere ved
for eksempel røngten. Men dersom kreften er ondartet vil den vokse seg inn til nabovev og
organer7 (Borghild & Sauer, 2010). Det er grunn til å tro at disse forskjellige typene kreft kan
påvirke livskvaliteten hos kreftpasienter.
En annen faktor kan være graden av informasjon gitt til kreftpasienten av
helsepersonalet. Ofte får pasienten liten tid til å bearbeide inntrykkene og må heller ta
standpunkt til hvilken type behandling han vil ha. Videre kan følelser som hjelpeløshet oppstå
hos pasienten og det kan se ut som om dette kan være en påvirkende faktor for livskvaliteten.
Hinds et al. (1995) fant i sin undersøkelse at pasientene hevdet at informasjonen gitt til de
hadde tre funksjoner: gjøre de istand til å delta i behandlingsprosedyren, angstreduksjon og
fremtidsplanlegging (Hinds et al., 1995, I: Mills & Sullivan, 1999). Det kan virke som at
dersom pasientene får god informasjon kan dette føre til at de føler at sykdommen er
overkommelig mens de som får lite informasjon føler at de står foran noe de vet veldig lite
om.
3.2 Angst og depresjon
Når en kreftpasient får behandling for sykdommen kan den i mange tilfeller påvirke
individet psykologisk. Det er dokumentert at pasienter som opplevde å bli behandlet for
prostatakreft opplevde dysfunksjoner i seksuallivet og forstyrrelser i sosiale relasjoner. Videre
viser det seg at hormombehandling og kemoterapi har ført til depresjon hos kreftpasientene.
Alder er en faktor som spiller inn for hvordan personene vil takle sykdommen. Det viser seg
at yngre kreftpasienter er lettere tilbøyelige til å oppleve angst og depresjon og scorer lavere
7
http://www.snl.no/.sml_artikkel/kreft/1
-7-

8. på livskvalitetundersøkelser. Unge kreftpasienter er også mer bekymret for fremtidsutsiktene
og mange tror således at de ikke vil kunne stifte familier ( Meyerowitz, Kurita & D`Orazio,
2008).
Det er estimert at rundt 20-25% av kreftpasientene vil lide av ubehandlet og
uidentifisert depresjon. Chochinov et al. (1997) fant ut at dette var tilfelle da de brukte
strukturerte intervjuer for å identifisere symptomer på depresjon hos kreftpasienter
(Chochinov et al., 1997, I: Bottomley, 1998). Symptomene kan være søvnløshet, mangel på
livsinteresser, angst, irritasjon og konsetrasjonssvikt. Depresjon er vanskelig å identifisere hos
kreftpasienter siden de nevnte symptomer kan være bieffekter av behandlingen. Det er påvist
at strålebehandling kan føre til mangel på apptetitt, trøtthet og energimangel. Hvis
depresjonen ikke blir identifisert raskt nok kan kostnadene bli opptil 35% høyere enn i forhold
til de pasientene som ikke er deprimerte. (Barraclough, 1994, I: Bottomley, 1998). Depresjon
og angst hos en kreftpasient kan måles ved å bruke HAD (The Hospital Anxiety and
Depression Scale). Det er en enkel test som kan utføres på venterommet på sykehuset.
Når det gjelder behandling av depresjon hos kreftpasienter skal vi ikke gå inn på alle
sammen, men se nærmere på gruppeintervensjoner. Vugia (1991) mener at slik behandling er
særlig nyttig siden kjennetegnene på symptomene blir redegjort og måter å tilpasse seg
sykdommen blir presentert for alle deltakerne. Berger (1984) hevder videre at
kreftsykdommer påvirker velvære hos både pasientene og deres pårørende og derfor er
således gruppeterapi mer informerende og mindre ressurskrevende enn individuell terapi,
både for pasienten og deres pårørende (Vugia, 1991; Berger, 1984, I: Bottomley, 1998). Det
er alltid godt for pårørende å få informasjon om sykdommen så de kan bedre imøtekomme
pasienten og behandlingen. I et studie gjort mellom 1984 og 1988 ble 49 pasienter med kreft i
underlivet tilbudt enten individuelle eller gruppeintervensjoner. De som deltok i sistnevnte
intervensjon hadde etter 6 og 9 måneder forbedringer i depresjon, angst og kroppspersepsjon i
motsetning til kontrollgruppen som fikk individuell terapi (Bos-Branolte, 1991, I: Bottomley,
1998).
3.3 Brist i antakelsene
Vi leste tidligere at kreftpasienten kan få liten tid til å bearbeide kreften emosjonelt og
psykologisk. Pasienten kan ofte rett etter at en kreftdiagnose er blitt stilt gå over i en
sjokktilstand. Sjokket bunner ut i at mennesker innehar noen positive og ubevisste antakelser
om seg selv og omverdenen. En slik antakelse er om usårlighet (Zacharie & Mehlsen, 2004).
Vi vet at kreft rammer ganske mange, til og med folk vi kjenner. Innerst inne føler vi oss
-8-

9. likevel usårbare og antar at slikt ikke vil skje oss. Når denne sikkerheten brister hos en
kreftsyk føles verden usikker og uforutsigbar. Antakelsen om verden som meningsfull er en
annen forestilling mennesker har (Zacharie & Mehlsen, 2004). Vi oppfatter begivenheter i
verden som åsrakskjeder der en årsak fører til et resultat. Dermed forklarer vi andres ulykker
med deres negative handlinger. Men når uventede ting skjer utenom reglene så brister denne
antakelsen. La oss tenke oss at en person som er 97 år gammel ikke får kreft mens en 22 år
gammel sunn idrettsmann får kreft. Dette er utenfor livskonteksten og antakelsen om verden
som meningsfylt og kontrollerbar. Den siste antakelsen går ut på menneskets persepsjon av
sin verdighet og selvstendighet (Zacharie & Mehlsen, 2004). Generelt har vi våre grenser som
vi misliker at andre overtreder og vi liker å ta våre egne valg. For en kreftpasient vil
behandlingen oppleves som grenseoverskridende og frihetsfølelsen bli mindre når en blir
underlagt sykehusets regler.
3.4 Benefit-finding
I forrige avsnitt leste vi om de grunnleggende antakelsene hos mennesker som blir
utfordret under en kreftsykdom og der verden oppleves som uforutsigbar og ukontrollerbar.
Hvordan kan pasientene gjenoppbygge antakelsene, overkomme de negative følelsene og
gjenskape en god livskvalitet?
Når det har gått en stund og inntrykkene har sunket inn kan mange pasienter gå inn i en
tankevirksomhet som omhandler livsoppfattelsen. Mange spørsmål oppstår og man prøver å
finne en mening med den nye tilværelsen. Et uttrykk her er benefit-finding og går ut på å
finne fordeler ved sin sykdom. I en slik prosess tilpasser man seg sykdommen og prøver å
finne tilbake til den meningen som nå er forduftet. Ifølge Rotbaum et al. (1984) har man en
del strategier for å mestre de negative følelsene og finne signifikansen. Pasienten kan for
eksempel forsøke å endre situasjonen så den er mer i overensstemmelse med sine ønsker
(primær kontroll) eller endre sine ønsker så de passer med situasjonen (sekundær kontroll)
(Rothbaum et al., 1982, I: Zacharie & Mehlsen, 2004). For en kreftpasient er det vanskelig å
forandre det faktum han har en kreftsykdom. Dermed blir han nødt til å oppgi den primære
kontrollen og innta en sekundær kontrollerende holdning. En slik sekundær strategi er
benefit-finding i forhold til livsoppfattelse. Mange tidligere kreftpasienter kan fortelle at
sykdommen har ført til at de bedre nyter nuet og gleder seg over små ting i hverdagen. Noen
av pasientene kan også fortelle om en spirituell oppvåkning som de i mange tilfeller kan hente
fra sin religion. Dette har i senere tid interessert helsevesenet som ved hjelp av kvantitative
undersøkelser har prøvd å finne ut om benefit-finding faktisk hjelper pasientene. Ved hjelp av
-9-

10. spørreskjemaer som tar for seg spørsmål om hvorvidt pasienten har funnet noen nyttig ved sin
sykdom har man klart å finne ut noen av svarene. Mange pasienter har nevnt religion som en
faktor i deres benefit-finding. Forskere har på grunn av dette forventet å finne en positiv
sammenheng mellom religiøsitet og benefit-finding, men har funnet ut at det er meningen
med negative livsbegivenheter som gjenspeiler seg (Zacharie & Mehlsen, 2004).
3.5 Religion
Innefor psykologien har det vært en antakelse at i perioder med kriser er mennesket
tilbøyelig til å søke trøst hos sin Gud. De fleste etablerte verdensreligionene har sine teologier
om hvordan mennesket kan finne svar på de eksistensielle spørsmålene det måtte stille seg.
Her står det guddommelige som en overordnet sentral kraft og dette gjenspeiler seg i de store
verdensreligionene kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen og buddhismen. Å
definere religion er vanskelig og vitenskapen er enda ikke blitt enige om en fullkommen
definisjon. Uenighetene skyldes i at enten er definisjonene for snevre slik at noen religioner
faller utenfor eller at de er for brede slik at forhold som ikke regnes for å være naturlig regnes
for religion og blir inkludert. Dermed faller de fleste definisjoner av religion innunder to
hovedgrupper: substaniselle og funksjonelle. Substansielle definisjoner søker å beskrive
religionenes felles innhold ut ifra deres innhold. Man tar utgangspunkt i menneskers tro som
går ut over det hverdagslige. Slike fenomener kan være troen på en gud, ånder eller magi
(Argyle & Beit-Hallahmi, 1975, I: Pargament, 1997). Den andre definisjonen er av
funksjonell art og man prøver her å beskrive hva en religion gjør med mennesker og samfunn.
Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte
mennesket. Videre får man svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til og hva
som skjer etter døden. (Bellah, 1970, I: Pargament, 1997). Felles for begge definisjonene er
at religionene sirkler rundt det guddommelige og inkluderer tro, praktisering og følelser om
det guddommlige. Men religion er også sentrert rundt meningen (significance) og tar for seg
det som er viktig for individet; for eksempel penger, hus eller skjønnhet. For andre kan det
være velvære, livskvalitet eller selvutvikling. Pargament (1997) vektlegger at mening ikke
blir religiøst inntil vi ikke kobler det mot noe guddommelig. Man kan miste en jobb og innse
at man kan starte med blanke ark i en ny jobb. Hvis man derimot tenker at man har et åndelig
kall og at man mistet jobben fordi større oppgaver venter en så blir det en religiøs mening
med det hele. Det er når det guddommelige blir koblet inn og man ønsker en nærhet at det blir
religiøst (Pargament, 1997, s. 32).
- 10 -

11. 3.6 Coping med religion som base
De fleste av oss har opplevd ubehagelige hendelser eller situasjoner i livet der man blir
satt tilbake for en periode. Alle har vi våre måter å håndtere slike stressfylte situasjoner på.
Når det verste sjokket har lagt seg starter vi å cope med situasjonen og dens faktorer. En
definisjon på coping er gitt av Lazarus (1993) og går ut på at individet gjennomgår kognitive
og atferdsmessige anstrengelser for å kunne håndtere de interne og eksterne kravene han blir
stilt overfor (Lazarus, 1993, I: Thunè-Boyle, 2006). Det skilles mellom problemfokusert og
emosjonfokusert mestring. I problemfokusert mestring benytter individet seg av når han
prøver å forandre eller løse den stressfylte situasjonen og i emosjonsfokusert mestring prøver
individet å påvirke egne følelser eller tillegge situasjonen en annen mening.
Pargament (1997) utvider begrepet med at coping også består av de prosessene individet
går gjennom for å forstå og handle med betydningsfulle krav i dets liv (Pargament, 1997; I:
Thunè-Boyle, 2006). Han hevder videre at i stressfylte krisesituasjoner er individet styrt av et
orienteringssystem (Pargament, 1997, s. 104) som består av vaner, verdier, relasjoner,
generalisert tro og personlighet. Det er et rammeverk som brukes til å forutse og håndtere de
forskjellige fasettene i livet. Orienteringssystemet har muligheten til å forsterke, forme og
begrense coping prosessen på mange måter. De metodene man bruker i coping prosessen er
aktualiserte punkter der man finner en mening med det som oppfattes som stressende. Disse
punktene består av konkrete tanker, følelser, atferd og interaksjoner som finner sted i de
vanskelige situasjonene. Derfor må orienteringssyetemet bli tolket om til spesifikke
copingsmetoder. Noen ganger kan dette bli vanskelig siden man støter på problemer og
oppmerksomhetssvikt er et eksempel på en slik barriere. Vi har mange ressurser som vi er
ubevisste om og man kan ikke cope med de verktøyene man tror at man ikke har. Vi leste
tidligere om at kreftsyke mennesker prøver å finne mening med sine lidelser og med andre ord
kan dette forstås som at de prøver bevare meningen. Ifølge Pargament (1997, s. 108) vil
individet under en faresituasjon prøve å bevare aspektene ved den. Hvis en person opplever
smerter i magen og forklarer den med at det er fordøyelsesbesvær så prøver han å fornekte at
det er en fare forbundet med smerten (for eks. døden). Dette gjør man for å holde fast ved det
som har verdi for en, i dette tilfellet livet. Noen ganger hender det at utgåtte
atferdsmønstre/tankemønstre må transfomeres og Pargament (1997, s. 110) sier videre at
store livsendringer kan føre til utilfredsstillelse og angst. Dette er unngåelig siden gamle
mønstre ikke lenger tjener en og prøve å bevare disse vil bare føre til indre kaos. Han nevner
eksemplet om en 20 år gammel kvinne som kom til hans terapi fordi hun hadde traumer
- 11 -

12. knyttet til en bilkollisjon som drepte mange av hennes nære. Før ulykken hadde hun vært
sosial og hadde mange venner. Etter ulykken forsøkte hun å opprettholde det samme livet hun
hadde før ulykken, men var ikke lenger like frisk nok og hennes forsøk på å bevare det samme
livet før ulykken gjorde ting verre for henne i nåtiden. Hun var jo ikke lenger enn frisk 20-
åring, hun var nå 23 år og hadde opplevd mye vondt. (Pargament, 1997). Han sier at i slike
stunder er det viktigere med en transformerende form for mening enn bevarelse av den gamle
eksisterende. Når man er i transformerende modus forsøker man å endre karakteren med
meningen, oppgir gamle verdier og tilegner seg nye verider og bygger livet rundt disse.
Så langt har vi lest om hva coping innbærer. Relasjonen mellom transformasjon-bevaring
består av fire copingsmuligheter: (1) bevaring: når vi møter stresset er tendensen at vi prøver
å holde på vår virkelighetsverden og alt det vi bryr oss om. Fornektelse og emosjonell støtte
fra andre er noen av de måtene vi prøve å bevare det som betyr noe for oss i vanskelige
stunder; (2) rekonstruksjon: når noe blokkerer det som er meningsfullt for oss tenderer vi å
finne en vei rundt blokkeringen. Hvis en ufaglært arbeider er redd for å miste jobben kan hun
returnere til skolen for å tilegne seg mer kompetanse; (3) re-evaluering: er den fasen der
transformasjon skjer. Individet oppgir gamle mønstre og lider seg frem til de nye
verdikildene; (4) rekreasjon: er fasen der individet innser at for forandring til å skje må noe
av det gamle vike unna for at det nye skal kunne komme inn i livet (for eks. en alkoholiker
som innser at edruelighet kun kan oppnås ved en radikal forandring (Pargament, 1997).
Mange kreftsyke bruker sin religiøse tro for å cope med sin sykdom. Religiøs coping blir
forstått som den prosessen der individet bruker kognitive og atferdsmessige teknikker i
stressfylte situasjoner som springer ut fra ens religiøse overbevisning (Tix & Frasier, 1998, I:
Thunè-Boyle, 2006). Et studie viste at mellom 34% og 86% av pasientene rapporterte bruken
av religion som en mestringsstrategi i deres sykdom (Ayele, Mulligan, Gheorghiu, & Reyes-
Ortiz, 1999; Koenig, 1998, I: Thunè-Boyle et al., 2006). I tillegg viste en Gallup-undersøkelse
at 83% amerikanere mente at Gud hadde en viktig plass i deres liv mens 49% europeere
mente det samme (Gallup International Millennium Survey, 2000, I: Thunè- Boyle et al.,
2006). I et annet studie av pasienter med forskjellige typer kreft viste det seg at flertallet
mente at religion var særlig viktig for de i sykdomsperioden (Brandt, 1987; Fredette, 1995;
Johnson & Spilka, 1991; Norum, Risberg & Solberg, 2000; Ringdal, 1996; Silberfarb et al.,
1991; Sodestrom & Martinson, 1987; Tebbi, Mallon, Richards & Bugler, 1987; Yates,
Chalmer, St. James, Follansbee & McKegney, 1981, I: Sherman & Simonton, 2001).
- 12 -

13. 4 Religiøs coping påvirker livskvaliteten
Religion, kriser og coping er en samstemmighet som påvirker hverandre i en gjensidig
relasjon. Kjente religiøse skikkelser som Jesus, Buddha og Muhammed har alle opplevd kriser
og de beskriver hvordan mennesker kan komme seg gjennom sine. Man kan si at de tilbyr et
orienteringssystem til tilhengerne. Omtrent alle religionene har noe å si om fødsel, stifting av
familie, sykdom, urettferdighet, tragedier og død. Mange religioner har i sine teologier
forskjellige former for skikker og seremonier om for eksempel sykdom. Men hvordan og på
hvilken måte kan religionens teologi påvirke livskvaliteten hos en kreftsyk person og dens
religiøse coping? Under følger de faktorene som kan anses som vesentlige i forhold til
kreftpasientens søken etter mening med sin sykdom og hvordan best mestre krisen som har
oppstått.
4.1 Trøst å finne hos de geistlige og i de hellige bøkene
Mange helsearbeidere mener at religion kan bidra til lettelse i sjel og sinn hos den
kreftsyke. Som lest tidligere hevder Lazarus og Folkman at emosjonsbasert coping fører til at
individet prøver å påvirke egne følelser eller tillegge situasjonen en annen mening. Når man
sier at religionen kan fungere som en bidragsyter til lettelse hos den kreftsyke kan man forstå
det dithen at man blir trøstet. I kristendommen finner man trøst hos Jesus noe dette narrativet
kan fortelle oss: ”That when Jesus said, I will never leave you or forsake you, he meant it.
That once you take this step, once you step over this line and ask me to come in, then I`m
always there with you” (Pargament, 1997, s. 169). For en kreftsyk person vil det å vite at en
overnaturlig kraft er med han kan føre til en mindre følelse av ensomhet og en følelse av at
han kan mestre sykdommen og har det guddommeliges våkende hånd over seg som beskytter
mot all negativitet, smerte og uro.
En religions styrke ligger i dens evne til å verdsette og vurdere negative hendelser ut
ifra forskjellige synspunkter. Slikt sett blir kriser muligheter til å komme nærmere Gud. En
prest sa følgende til en mann som hadde kroniske smerter: ”Throughout the ages there have
been countless saints of God who have found that pain and sickness became a blessing
instead of a barrier. They found it could actually help get life into its true perspective”
(Pargament, 1997, s. 173). Her forteller presten den lidende mannen om at bakenfor smerten
venter en belønning og at pasienten vil med tiden se annerledes på det som skjer i nuet. Vi
finner det samme innen islam. Her er et eksempel på et healing-vers fra koranen som en imam
oppfordrer den kreftsyke til å si: ”And so We responded unto him and delivered him from
- 13 -

14. [his] distress: for thus do We deliver all who have faith” (Muslim cancer support group). Det
fremgår tydelig fra de nevnte eksemplene at man finner trøst, forståelse og omsorg i de hellige
tekstene og ved interaksjon med de geistlige.
Tidligere i denne oppgaven leste vi om benefit-finding der den kreftsyke søker etter å
finne tilbake til den tapte meningen. Religiøst sett kan personen kunne finne fordeler ved sin
sykdom om han følger prestens ord og søker etter lindring ved hjelp av Jesus eller Gud. Siden
det religiøse grunnlaget ligger der med orientering om at smerte er en prøvelse kan
kreftpasienten anerkjenne sykdommen på en slik måte. Den geistlige veileder bare individet
på den teologisk rette veien.
Vi skal videre lese om den sosiale støtten kreftpasienten kan få, men vi må ta med i
beregningen at mye av tiden er kreftpasienten alene med sine tanker, følelser og smerter. I
slike stunder kan det guddommelige være en god venn å ha. Å be en bønn er en personlig sak
som den syke kan benytte seg av når han vil. Det er påvist at den mest brukte coping-
strategien blant hospiterte kreftpasienter var personlig bønn for seg selv og for andre den mest
brukte. En annen mye brukt coping-strategi er lesing av religiøst litteratur (Musick et al.,
1998, I: Holland 1998). Kreftpasienten finner trøst og omsorg i bønnene og religiøse tekster
gir håp og lindring av smerter i sinnet.
4.2 Sosial støtte i et restriktivt orienteringssystem
Undersøkelser viser at sosial støtte korrelerer sterkt med religiøse faktorer som
deltakelse på kirkemøter, subjektivt religiøsitet og religiøs affiliation. Når man er medlem av
et trossamfunn der medlemmene deler det samme religiøse synet gir slike felles verdier sosial
trygghet og tilhørighet til medlemmene. Ifølge Musick, Koenig, Larson og Matthews (1998)
er dette spesielt gjeldende for kreftpasienten og kan være nyttig fordi: (1) han får mer kontakt
med andre likesinnede som igjen øker troen for begge parter; (2) møter andre og oppnår deres
lovander om bønn for seg selv; (3) han blir del av en sosial gruppe som gir en instrumentell
hjelp; og (4) kreftpasienten blir minnet på at han er del av en sosial gruppe som bryr seg om
han (Musick et al., 1998). Mange som er i livskriser tenderer å søke til deres kirke, moskè
eller synagoge for å bli støttet. Disse menneskene omtaler ofte menighetene som sine familier
og hvor mye slik støtte fra menighetsmedlemmene kan bety kan følgende narrativ fortelle oss:
”That very day my husband died, on of the members sent over a huge pot-roast and
practically a whole dinner. For two weeks practically every day somebody would call up and
say ”Expect your dinner at such-and-such a tim. When I returned to Laketown a couple from
the church picked me up, and the minister called me up regularly to see how I was doing” (Steinitz,
- 14 -

15. 1981, I: Pargament, 1997). Det er innlysende at den menigheten en kreftpasient tilhører kan gi mye
støtte og omsorg. I de fleste av verdensreligionene står nestekjærlighet sentralt og kreftpasienten kan
her oppleve følelsen av aksept og tilhørighet. Vi leste tidligere at mange kreftpasienter kan havne i
depresjon og sosial støtte kan virke forebyggende i en depressiv sinnstilstand.
Alle religioner har sine grunnregler som er hovedlementene i orienteringssytemene. I
islam er muslimene for eksempel ikke gitt tillatelse til å nyte alkohol. I hinduismen spiser man
ikke kjøtt da spesielt kua er ansett som hellig og buddhister avholder seg fra tobakk. Flere
studier har bekreftet at medlemskap i visse religiøse grupper reduserer risikoen for kreft. En
slik gruppe er mormonere og de oppfordres til å avstå fra tobakk. Troyer (n.d) foretok en
undersøkelse blant fire religiøse sekter: mormonere, Seventh-Day Adventists, Amish og
Hutterites. Han fant ut at alle gruppene forbød alkohol og tobakk, men bare Mormonere og
Hutterites var oppfordret til å avstå fra te og kaffe. Seventh-Day Adventist var oppfordret til å
avstå fra kjøtt og de hadde en vegetativ kosthold. Kreftfaren var lav hos samtlige gruppene i
motsetning til kontrollgruppen. Troyer konkluderte med at de lave verdiene på kreft måtte
komme på grunn av oppfordringen om å avstå fra tobakk (Troyer, n.d, I: Holland, 1998).
Videre ble det i to studier fokusert på en gruppe mormonere bosatt i Utah og Alberta. I begge
studiene viste det seg at mormonerne hadde lavere kreftrisiko. Det ble konkludert med at
resultatene kunne skyldes senere seksuell debut og færre partnere som minsket risikoen for
brystkreft hos kvinner (Holland, 1998).
4.3 7x7- modellen om spirituell måling
Vi har til nå i oppgaven tatt utgangspunkt i at den kreftsyke har en eller annen form for
religiøs tro og hvilken støtte og hjelp han kan få med bakgrunn i det. Innledningsvis leste vi at
mesteparten av forskning rundt religiøs coping er gjort i USA og religiøsitet målt ved hjelp av
undersøkelser viser høy offentlig deltakelse der religiøs coping blir ansett som en ressurs (La
Cour, 2008). Omtrent 1/3 av amerikanere ber for bedre helse (McCaffrey, Eisenberg,
Legezda, Davis & Phillips, 2004), klare koblinger er funnet mellom alvorlighetsgraden av en
sykdom og det å finne trøst i religionen (Ferraro & Kelley-Moore, 2000) og en klar kobling
mellom religiøs historie og benefit-finding i løpet av sykdomsperioden har blitt påvist
(McCaffrey et al., 2004; Ferraro & Kelley-Moore, 2000, I: La cour 2008).
I sekulære samfunn slik som vi ofte finner i skandinaviske land ville de amerikanske
resultatene vært annerledes. I Skandinavia er religion privatisert og med det menes at
eksistensielle, religiøse og spirituelle tanker og praktisering blir flyttet fra den kollektive og
tradisjonelle formen fra tidligere tider. Det sekulariserte samfunnet er karakterisert som en
- 15 -

16. kultur som ikke støtter religiøs tro og etterlater dette til individets eget valgfrihet. En
undersøkelse tok for seg et studie fra Danmark og danskene scoret lavt på esksistensielle
spørsmål (29%), religiøse spørsmål (11%) og deltakelse i religiøse saker (17%) (Inglehart et
al., 2000, I: La Cour, 2008).
Det kommer frem fra et studie at når menn får diagnosen kreft og sykdommen får
fotfeste så tenker de tilbake på livet og ønsker at ting var gjort annerledes. Noen kan dog få en
skyldfølelse og dette gjør tilværelsen vanskeligere for disse mennene. Videre hevder Mørk og
Ausker (2007) at i kliniske situasjoner kan folk ha et behov for å kunne dele deres
refleksjoner om det som angår religiøse saker, men at de i stedet fornekter troen på noe
guddommelig (Mørk & Ausker, 2007, I: La Cour, 2008). I samme studie kommer det også
frem at undersøkelsesresultatene viste at spesielt unge mennesker var meget aktive omkring
de religiøse spørsmålene. Forskerne mener at slike personer blir ofte oppdratt i hjem der
religion ikke er tilstedeværende og derfor må de unge ha spesielle behov omkring uttrykkelse
av ord og tanker som omhandler deres endrede livssituasjon. I en sykehussituasjon er det først
og fremst viktig at man kartlegger kreftpasienten så godt som mulig. Selv om man er
oppvokst i et sekulært samfunn trenger det ikke bety at pasienten ikke har tanker om det
guddommelige.
Fitchett (1993) har utviklet en 7x7-modell for Spirituell måling som måler spiritualitet
på en funksjonell måte (Fitchett, 1993, I: Holland, 1998). Vi leste tidligere at funksjonalitet
går ut på hvordan individet finner mening og hensikt med sitt liv og man prøver ved hjelp av
modellen å finne ut om kreftpasienten tror på en gud. Modellen er godt egnet til sykehusbruk
og tar for seg alle fasetter innen det å ha en religiøs tro til å ikke tro på noe. Mennesker som
ikke har noen gudstro kan ha problemer med å uttrykke seg og slikt sett gir 7x7-modellen
individet muligheten til å fortelle deres historie med egne ord og trenger ikke å være sentrert
rundt en religion eller tro. Videre er modellen multidimensjonal og tar for seg all kompleksitet
som vedrører spiritualitet, tro, atferd, emosjoner, relasjoner og deltakelse. Den er inndelt i
deler: holistisk måling og spirituell måling. I førstnevnte del måles seks dimensjoner som
omhandler en persons liv: 1. medisinsk dimensjon (tidligere medisinske problemer etc); 2.
psykologisk dimensjon (har personen psykiske problemer etc); 3. familiesystem dimensjon
(har noen i familien bidratt til problemene etc); 4. psykososial dimensjon (pasientens historie:
jobb, skole etc); 5 etnisk, rase eller kulturell dimensjon (hva er personen etniske bakgrunn
etc); 6. sosial dimensjon (er det problemer med soiale institusjoner etc). I den spirituelle delen
måles: (1) tro og mening (hva tror pasienten at gir han mening med forskjellige fasetter i livet
etc); (2) plikter (tror pasienten på plikter han har i forhold til moral etc); (3) erfaring og
- 16 -

17. emosjoner (hvilken kontakt med det guddommelige har pasienten hatt etc); (4) mot og vekst
(kan meningen med det som skjer nå passe med noen symbolsk eller tro etc); (5) ritualer og
praksis (hvilke ritualer og praksis er assosiert med meningsdannelsen av livet for pasienten
etc); (6) samfunn (er pasienten medlem av en sekt eller trossamfunn som deler troen etc); og
(7) autoritet og guiding (hvor finner pasienten autoriteten som guider troen, mening etc)
(Fitchett, 1993, I: Holland, 1998). Det kreves at den som utfører en slik pasientundersøkelse
er mer eksplisitt om det som berører den spirituelle dimensjonen siden fokuset vil hele ligge
på viktiger dimensjoner i en persons liv. Modellen er funksjonell siden den tar for seg flere
aspekter ved et verdensbilde og atferdsvitenskap slik den passer et mangfold av mennesker;
troend eller ikke-troende.
Når en kreftpasient blir innlagt på onkologisk avdeling kan man ikke anta at
helsepersonalet vet alt om personen og det gjør de ofte heller ikke. De kan ha medisinsk
informasjon, men ikke det som berører person på et privat nivå. Man kan heller ikke i et
sekulært samfunn tro at alle pasienter har en privatisert tro. I slike sammenhenger kan bruken
av 7x7-modellen nevnt ovenfor være ganske nyttig. Etter bruken av modellen kan
helsepersonalet bedre tilrettelegge omstendighetene for den kreftsyke. Er kreftpasienten en
religiøst troende kan man ordne det slik at en geistlig person fra trossamfunnet besøker
personen og fungerer som en omsorgsperson. Fitchett og Handzo (1998) mener at det er
viktig at sykehuspresten er mest mulig nøytral om sin egen personlige tro og heller bestreber
etter å møte kreftpasienten på hans nivå og lytte etter de behovene han kan ha. Spørsmålene
bør ikke være sentrert rundt hvorvidt den andre tar feil, men rundt hva som kan hjelpe
personen med den eksisterende troen vedkommende måtte ha (Fitchett & Handzo, 1998, I:
Holland, 1998). Dette er intervensjoner som kan være særlig nyttige i et sekulært samfunn.
Hvis vi tenker tilbake til det nevnte orienteringssystemet så er for eksempel også ateisme et
slikt system som forsyner individet med blant annet verdier, relasjoner og personlighet.
Dermed kan vi se for oss et secnario der kreftpasienten forklarer (benefit-finding) sin sykdom
med for eksempel at han har røyket for mye i sitt liv og at nå er kroppen forfallen innvending
så bør ikke sykehuspresten nevne sin religiøse tro for å forklare kreften. De geistlige bør i
slike situasjoner gå ut ifra en grunnholdning om at man ikke besitter den absolutte sannheten.
Det som presten kunne forklart på en religiøs måte trenger ikke være rett. Når man har slike
holdninger viser man også respekt overfor den syke. Det virker som om denne nøytraliteten
omkring tro er enda mer viktig i sekulære samfunn da mange ikke nødvendigvis trenger å på
noe guddommelig. Sykehuspresten kan for eksempel møte ateister og må kommunisere med
de på en annen måte enn om ateisten hadde vært en troende.
- 17 -

18. 4.4 Den straffende Guden
Noen ganger kan det guddommelige bli oppfattet som en straffende kraft og da kan
religiøs coping bli heller negativ. La oss ta buddhismen som eksempel der mye av hverdagen
og livet er sentrert rundt karma og dharma. I sin enkleste form betyr karma gjerning eller
handling og er hentet fra hinduismen. Begrepet inngår under kausalitet som hevder at alt er
koblet sammen gjennom en serie operasjoner. Motivene er de som indikerer karmaens retning
og bestemmer ens gjenfødelsesform. Dette er til forskjell fra buddhismen som hevder at
resultatene av ens handlinger kommer med en gang. Karmaens retning kan endres ved å endre
motivet og handlingen med en gang. Ved å aktivt innstille seg den gode vei kan karmanes
retning endres dithen man ønsker. Dette er videre koblet til dharma som betyr naturlov eller
virkelighet. Man kan tenke seg at karma bestemmer dharma. Dersom en kreftsyk person
tenker at sykdommen er en straff for synder begått tidligere kan han prøve å betale sin
karmagjeld. Ofte kan det i slike situasjoner oppstå sterke skyldfølelser og kreftpasienten kan i
mange tilfeller oppleve sterk anger. I hans orienteringssystem som vi går ut ifra er buddhistisk
er det mulig å bli kvitt denne karmagjelden. Han kan enten alene eller i samarbeid med en
geistlig person finne måter å rense karmaen på. Som vi har lest tidligere kan kreftpasienten
ved en emosjonsfokusert prøve å tillegge situasjonen en annen mening. Her skjer nettopp det
siden pasienten innser at noe urettferdighet fra hans side henger igjen fra fortiden og må
bearbeides.
Pasienter som tror at Gud er grunnleggende rettferdig kan oppleve kreftsykdommen
som en straff. Hvis de mener at sykdommen er legitim kan de som nevnt ovenfor oppleve
sterke følelser av skyld og skam. De pasientene som føler at ”straffen” ikke er legitim kan
føle seg sinte og forlatt av guden sin. Slike følelser kan i mange tilfeller føre til depresjon og
det er viktig at sykehuspresten forsiktig leder pasienten fra den straffende guden til en
omsorgsfull gud. Når dette steget utføres kan pasientene etter hvert finne en ny mening i det
som skjer. I salme 23 i bibelen heter at gud hele tiden er med og gir omsorg til den troende.
For den kreftsyke vil dette være særlig nyttig siden hans guds hovedoppgave er å gi omsorg
og han er aldri alene. Slike tanker kan forbedre copingen hos den kreftsyke og man er aldri
ensom med sine lidelser ((Fitchett & Handzo, 1998, I: Holland, 1998).
4.5 Den omsorgsfulle Guden
I de fleste religioner er det gudommelige ansett som rettferdig og omsorgsfull. Det er
ikke uvanlig at kreftpasienten kan si til omsorgspersonen (for eks. sykehusprest) at Guden
hans vil ta vare på han og alt er i Hans hender. Dette kan ofte bli misforstått med at pasienten
- 18 -

19. har gitt opp og derfor er det viktig å spørre pårørende (familie, kone) hva pasienten legger i
det guddommelige. Mange ganger kan kreftpasienter tro på at moderne medisin er en del
guddommelig healing, men at Gud ikke healer enhver i forskjellige sykdommer. Disse
pasientene bør man spørre om hva det vil si for de om de ikke ble healet. Et problem her kan
bli at pasienten nekter å diskutere slike spørsmål siden det setter det guddommelige i et
tvilsomt lys (Fitchett & Handzo, 1998, I: Holland, 1998). Derfor kan det være nyttig å
forsterke det inntrykket av pasienten har om en snill og god gud.
5 Avslutning
Kreft er en sykdom som påvirker ofrene sine ganske brutalt. Når sykdommen er et
faktum kan det oppleves som sjokkerende for vedkommende som får kreftdiagnosen og en del
antakelser blir splintret. De fleste mennesker tror for eksempel at vonde ting skjer bare de som
onde selv eller at man selv er usårlig. Man lever i den troen og plutselig får sykdommen selv.
For mange personer blir den røde livstråden borte og meningen med livet blir uklar.
Orienteringssystemet aktivers i stressfylte situasjoner og individet prøver iherdig å bevare
meningen som blir truet. I denne sammenhengen har helsepersonalet i sine undersøkelser
funnet ut at kreftpasienter ofte finner fordeler ved sin sykdom når de coper religiøst. Det er
flere faktorer som spiller inn for hvorvidt religiøs coping påvirker livskvaliteten hos
kreftpasienten. Som medlem av en religiøs menighet er sjansen for sosial støtte fra de andre
menige ganske stor noe vi kunne lese om i punkt 4.2. Sosial støtte kan også være en
moderator når det gjelder angst og depresjon hos disse pasientene. Dessuten avhenger det ofte
av pasientens personlighet hvorvidt han tror at gud straffer han eller er omsorgsfull. Som vi
leste i punkt 4.4 kan oppfattelsen av en straffende gud indikere egen skyldfølelse eller anger.
Den omsorgsfulle guden blir oppfattet som en som tester individet, men som er ved hans side
hele tiden. I land som der relgionen er et fellesdomene kan det virke som om sosial støtte er
enklere å oppleve enn sekulære land. Det er derfor viktig at helsepersonalet ved en onkologisk
avdeling spør pasienten om behovet for religiøs utfoldelse. Like viktig er atferden til de
geistlige som bør ha pasientens komfort som førsteprioritet.
Livskvaliteten til en kreftpasient påvirkes begge veier; enten oppfatter man sykdommen
som en prøvelse og coper deretter med full tiltro til sin gud eller oppfatningen kan være at
man blir straffet for tidligere begåtte synder. Uansett hvordan pasienten enn coper med sin
lidelse er den avgjørende faktoren orienteringssystemet som kan forstås som en blåkopi av
- 19 -

20. hele vårt liv; helt fra barndommen og frem til i dag. Jeg har i denne oppgaven redegjort for
noen faktorer som kan påvirke livskvaliteten hos en kreftpasient med religiøs coping som
grunnelement.
- 20 -

21. 6 Referanser
Are the number of cancer cases increasing or decreasing in the world? (2008). Lastet ned 27.
april 2010, fra http://www.who.int/features/qa/15/en/index.html
Borghild, R. & Sauer, T. (2010). Store norske leksikon: Kreft – 1 (SML-artikkel). Lastet ned
30. april 2010, fra http://www.snl.no/.sml_artikkel/kreft/1
Bottomley, A. (1998). Depression in cancer patients: a literature review. Eur J Cancer Care
(Engl). 7(3):181-91
Fitchett, G. & Handzo, G. (1998). Spiritual assessment, screening and intervention. In
Holland, J.C. (Ed.) Psycho-Oncology. New York: Oxford University Press. Kap. 68.
La Cour, P. (2008). Existential and religious issues when transmitted to hospital in a secular
society: patterns of change. Mental health, religion & culture,
DOI:10.1080/13674670802024107
Meyerowitz, B.E., Kurita, K. & D`Orazio, L.M. (2008). The psychological and emotional
fallout of cancer and its treatment. Cancer J. 14(6):410-3
Mills, ME. & Sullivan, K. (1999). The importance of information giving for patients newly
diagnosed with cancer: a review of the literature. J Clin Nurs., 8(6):631-42
Musick, M. A., Koenig, H.G., Larson, D.B. & Matthews, D. (1998). Religion and spiritual
beliefs. In Holland, J.C. (Ed.) Psycho-Oncology. New York: Oxford University Press. Kap.
67.
Muslim Cancer support group (n.d). Lastet ned 5. mai 2010, fra
http://www.muslimcancersupport.org/spiritual.htm
Norsk Helseinformatikk (n.d). Behandling av brystkreft. Lastet ned 27. april 2010, fra
http://nhi.no/sykdommer/kreft/brystkreft/brystkreft-behandling-16741.html
- 21 -

22. Norsk Helseinformatikk (n.d). Bivirkninger ved strålebehandling. Lastet ned 27. april 2010,
fra http://nhi.no/sykdommer/kreft/behandlingsmetoder/stralebehandling-
bivirkninger-10449.html
Pargament, K.I. (1997). The psychology of religion and coping. The Guilford Press. 72 Spring
Street, New York. NY 10012
Pfizer. (Oppdatert 31.august, 2009). Kreft. Lastet ned 27. april 2010, fra http://www.pfizer.no/
templates/treatment____277.aspx
Sildnes, Børge. (2008). Krefttallene for 2008 er klare. Lastet ned 27. april 2010, fra
http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Nyheter/Kreftstatistikken-publiseres-i-dag/
Sherman, A.C. & Simonton, S. (2001). Religious involvement among cancer patients –
associations with adjustment and quality of life. In Plante, T.G. & Sherman, A.C. (Eds.) Faith
and health – psychological perspectives. New York: The Guilford Press. Kap. 7
Thunè-Boyle, I.C., Stygall, J.A., Keshtgar, M.R., Newman, S.P. (2006). Do
religious/spiritual coping strategies affect illness adjustment in patients with cancer? A
systematic review of the literature. Soc Sci Med. 63(1):151-64
Zacharie, B. & Mehlsen, MY. (2004). Kræftens psykologi – Psykologiske og sociale aspekter
ved kræft. Hans Reitzels Forlag
- 22 -