Lærdommar for AREALKLIM
Saka illustrerer utfordringar knytt til eksisterande bygningar og eldre reguleringsplanar utan risikovurderingar
Vi vil truleg støyte på mange arealplanar der det ikkje er tatt omsyn til fare for naturskade; god/dårlig oppfølging av planen blir dermed lite relevant
Det er viktig å vurdere planane og planoppfølginga i sin rette historiske kontekst
Det er eit poeng å velje historiske naturskade-hendingar av ulikt omfang, karakter og tidspunkt for å få illustrert eit mangfald av problemstillingar
2. Historisk naturskadehending: Hatlestad terrasse
Jordskred i Hatlestad terrasse
i Fana, 14.09.2005
3 omkom, 1 alvorlig skadd,
store materielle skadar
Stor mediemerksemd, vart
agendasettande for
naturskadeforebygging og
beredskap i Bergen
Godt dokumentert – eigna
som ”pilotstudie” i
AREALKLIM AP2
www.vestforsk.no
Foto: Bergens Tidende
3. Hendingsforløp (1)
Skadeomfang
Lausmassar i tilnærma vassløysing trengte inn i HT nr.40, 42, 44, 46 og 48 og gravla
10 menneske. 3 omkom, 1 alvorlig skadd. Eitt av dødsoffera, ei jente på fem år,
døydde februar 2006 etter at den livsforlengande behandlinga vart avslutta
Fire bustader måtte rivast, store økonomiske utlegg til sikring av området
Utløysande årsaker
Ekstremvêret Kristin gav
rekordnedbør i Bergen etter lengre
periode med mykje regn og metting
av jordsmonn
Multiconsult, 2005b: Ӂrsakene til
skredet har etter vår vurdering
hovedsakelig vært en kombinasjon
av svært bratt terreng og stor
vanntilførsel. Fyllmasser lagt på
toppen av skråningen kan også ha
vært en medvirkende årsak.”
Kjelde: Multiconsult, 2005a
www.vestforsk.no
4. Hendingsforløp (2)
Krisehandtering
Den operative krisehandteringa varte i ti timar, frå kl. 01:54,
da Bergen brannvesen fekk melding om ulykka, til kl. 12:00
etter at alle dei sakna var funne (Lango 2010:60)
Bergen kommune trappa ned beredskapsaktiviteten 15.
september, parallelt med oppretting av prosjektgruppe for
oppfølging av dei som var råka
Lango (2010, 2012): Krisa raskt identifisert og handtert på
ein god måte. Svak horisontal samordning mellom involverte
etatar kunne ha skapt problem ved ei større krise
www.vestforsk.no
5. Plangrunnlag
Gjer greie for dei planane (kommuneplan/generalplan, reguleringsplan, utbyggingsplan)
som var fatta før naturskadehendinga, og som har relevans for utfallet
Generalplan for Fana 1966-1969
Kopi av planen er bestilt frå Bergen byarkiv
Reguleringsplan
Tilgjengelig på nett: http://www.bergenskart.no/braplan/planInnsyn.jsp?planid=31880000&kildeid=1201
Vedtatt av Fana kommunestyre 19.12.1966
Godkjent av Kommunal og arbeidsdepartementet 11.05.1967
Ingen utbyggingsplan; avvik heimla i dei enkelte byggesakene
Sakspapir og møteprotokollar/vedtak er bestilt frå Bergen
byarkiv
www.vestforsk.no
9. Det er ikkje sett av
”fareområde” som
reguleringsformål
Utløysingsområdet
var regulert som
bustadtomt
Storparten av
skredområdet var
regulert som
”fellesareal”
www.vestforsk.no
10. Byggesak
Gjennomgang av byggesak bør omfatte desse punkta
• Søknad om byggeløyve
• Behandling av søknad
• Evt. dispensasjonar frå reguleringsplan
• Godkjenning av byggeløyve
• Byggeprosess
• Ferdigstilling
Sakspapir er bestilt frå byggesaksarkivet i Bergen kommune
Hittil kjenner vi desse elementa:
Husa i området vart sett opp av byggmeister Øivin Nydal i 1971-72
I brev frå bygningssjefen i Fana datert 25.11.1971 vart Nydal pålagt
å stoppe byggearbeidet, uvisst kvifor
www.vestforsk.no
11. Skadehistorikk
Gjennomgang av skadar og skadeforebyggande tiltak på same stad frå tida før den
aktuelle hendinga
Vi manglar enno aktuell korrespondanse. Kunnskap basert på media:
Steinsprang mot veg/tomter frå tid til anna utan større skadar
Tidleg på 1990-talet: Hatlestad velforening kontakta Bergen
kommune og peikte på at området var rasfarleg
Svar frå Bergen bygg og eiendom og Samferdselsetaten:
Kommunal eigedom ikkje utsett
Ta kontakt med grunneigar (Øyvin Nydal) om sikring
Peikte på at kommunen kunne pålegge rassikring; vart ikkje gjort
Vegskilt nr 114 ”rasfare” montert, uklart av kven
www.vestforsk.no
12. Drøfting
Spørsmål frå caseprotokollen:
Var planane gode nok?
Vart planane følgt opp i tilstrekkelig grad?
Vart det gitt dispensasjonar?
Kva andre samfunnsmessige forhold kan ha spelt inn?
Kom naturskaden av uføresette vêrforhold?
Anna oppfølging av hendinga
Erstatningsspørsmål
Organisatoriske endringar
ROS-analyse
Bestemmelser og retningslinjer til arealdelen i kom.planen
www.vestforsk.no
13. Var planane gode nok?
A. Juridisk vurdering
Må ta utgangspunkt i lovverket på den tida planen vart
vedtatt, i dette tilfellet bygningsloven av 1965
Bygningsloven av 1965 § 25 ”Reguleringsformål”:
I reguleringsplan avsettes i nødvendig utstrekning (…) 5.Fareområder:
områder for høyspenningsanlegg, skytebaner, ildsfarlige opplag og andre
innretninger som kan være farlige for allmennheten, og områder som på
grunn av ras- og flomfare eller annen særlig fare ikke tillates bebygd (vår
understreking)
Reguleringsplanen hadde ikkje avsett fareområde (jf.
lysark 5), dvs. intensjonen i lova var ikkje innfridd
Svaret på om planen tilfredsstilte kravet i lovteksten
avheng av om vêret eller andre utløysande forhold var så
ekstraordinære at ein ikkje kunne ta høgde for dei i
planlegginga
www.vestforsk.no
14. Var planane gode nok?
B. Vurdering ut frå samtidig forvaltningspraksis
Kravet i bygningslova om å sette av fareområde ”i nødvendig
utstrekning” var av ny dato
BL1965 tredde i kraft 1. jan 1966, mindre enn eitt år før reg.planvedtak
Rimelig at det ville ta noko tid før nytt lovverk vart innarbeidd i kommunal
planleggingspraksis?
Godkjenningsbrevet frå KAD tematiserte ikkje bandlegging av
rasfarlege område
Tydar på at planen var i tråd med tidas forvaltningspraksis
Miljøverndepartementet i epost 2012:
”Etter departementet si erfaring har kommunane langt på veg brukt
reguleringsføremålet fareområde der det er ønskeleg å hindre utbygging,
både med heimel i bygningslova av 1965 og plan- og bygningslova av 1985”
Kunnskapsbehov om tidlegare praksis
www.vestforsk.no
15. Var planane gode nok?
C. Vurdering ut frå funksjonelle krav
Korleis etablere eit objektivt
kvalitetskriterium for
reguleringsplanar med omsyn til
skredfare?
F. eks: Dersom terrenget i
reguleringsområdet er brattare enn x
grader, skal ein gjennomføre
geologiske undersøkingar
Skredfarevurdering som del av
ROS-analyse for Bergen kartla
alle område brattare enn 28°
Erfaring: Terreng > 27-30° er
generelt skredfarlig (Sletten et al.,
2006)
https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/risikokartlegging/5503/6063/article-19667
www.vestforsk.no
16. Andre spørsmål
Vart planane følgt opp i tilstrekkelig grad?
Ettersom reguleringsplanen ikkje inneheldt merknader om skredfare,
kan ikkje manglande fokus på skadeførebygging knytast til mangelfull
oppfølging av planen
Vart det gitt dispensasjonar?
Sjekk kva byggestoppen i 1971 gjekk ut på
Skredet i Hatlestad terrasse starta på ei tidlegare garasjetomt, der
setningar i grunnen skal ha ført til kommunalt påbod om riving av
garasjen (Multiconsult 2005a) klarlegg saksgangen
Kva andre samfunnsmessige forhold kan ha spelt inn?
Ikkje analysert enno
Kom naturskaden av uføresette vêrforhold?
Bergen – Florida 14.09.2005: 156,5 mm, den største døgnnedbøren
www.vestforsk.no
17. Lærdommar for AREALKLIM
Saka illustrerer utfordringar knytt til eksisterande
bygningar og eldre reguleringsplanar utan
risikovurderingar
Vi vil truleg støyte på mange arealplanar der det ikkje
er tatt omsyn til fare for naturskade; god/dårlig
oppfølging av planen blir dermed lite relevant
Det er viktig å vurdere planane og planoppfølginga i
sin rette historiske kontekst
Det er eit poeng å velje historiske naturskade-
hendingar av ulikt omfang, karakter og tidspunkt for
å få illustrert eit mangfald av problemstillingar
www.vestforsk.no
18. Referansar
Lango, P. (2010). Samordning i krise eller krise i samordning? En studie av håndtering av Hatlestad-
raset i Bergen kommune.
Lango, P. (2012). Hatlestad-raset. Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. A. L. Fimreite,
P. Lango, P. Lægreid and L. H. Rykkja. Oslo, Universitetsforlaget: 216-234.
Meteorologisk institutt (2005). Været i Norge. Klimatologisk månedsoversikt, september 2005. met.no
info nr. 09/2005. Oslo.
Multiconsult (2005a). Rasrisiko etter rekordnedbør 14. september. Hatlestad. Observasjoner i felt. Notat
G-01.
Multiconsult (2005b). Rasrisiko etter rekordnedbør 14. september. Hatlestad. Stabilitetsforhold. Årsaker
til skredet. Notat G-02. Bergen.
Sletten, K., K. Stalsberg, et al. (2006). Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 2.
NGU Rapport. Trondheim, Norges geologiske undersøkelse.
www.vestforsk.no