Best practices in eGovernment: on a knife-edge between success and failure
Future IT policy Challenges
1. <Insert Picture Here>
Hovedutfordringer for en IKT-politikk for framtiden
Trond Arne Undheim, Ph.D.
Direktør for IT-strategi, Oracle EMEA, London/Redwood Shores.
AIFs avdelingsseminar, 29. april 2009.
2.
3. Lederskap i krisetider
Endringskrefter
• Utdanningsrevolusjonen.
• Ny teknologi, tillit til ekspertsystemer, Internett.
• Mobilitet, kompleksitet, kriser, globalisering,
Kilde: Leadership from Below, 2008.
5. Nettgenerasjonen
Definisjon
De som har holdninger som gjør at de kan ta
•
ledelsen, men ikke bryr seg så mye om posisjoner
og hierarki.
De som har kunnskaper og ferdigheter som gjør
•
at de maksimerer sin innflytelse i samfunn og
arbeidsliv.
Har lite med alder å gjøre—men sterkt til stede i
•
Generasjon Y (1972-2000), de som er 9-37 år i dag.
6. Nettgenerasjonen
Lederstil
Nettgenerasjonen selv har ikke ledere. De leder seg
•
selv og aksepterer ikke noe annet.
Nettgenerasjonens ledere, leder ikke i vanlig
•
forstand. Tvert imot, de muliggjør andres lederskap.
Nettgenerasjonen ser alle som kolleger samme hvor
•
de jobber, hvor gamle eller hvilken erfaring de har.
8. Lederskap i krisetider
Råd til ledere
• Bruk formell makt, men vær bevisst: det er ikke nok.
• Ikke misbruk posisjoner, symboler, lederavgjørelser.
• Forankre autoritet i mennesker, ideer og holdninger.
Kilde: Leadership from Below, 2008.
9. Ledelse er en holdning, og
avhenger ikke av din posisjon
i et hierarki.
12. Ledelse nedenfra i EU
Oppstartsproblemer
• Store sjef sa: Vi har aldri gjort dette før.
• Lille sjef sa: Vi har gjort det før og det går ikke an.
• Ung kollega sa: Du har rett, men du får det ikke til.
• Sekretærene sa: Systemet vinner alltid, det har makt.
14. Jo, jeg kan.
Jeg er verdt noe.
Jeg er Skandinav.
Jeg er utenfor EU-hierarkiet.
15. Ledelse nedenfra i EU
Resultatet ble Practice.eu
• Verdens største i sitt slag: 15000 engasjert.
– 700 prosent vekst på ett år.
– 1000 best practice case (€ 1 bn).
– Deltakere fra 46 land, communities som fungerer..
– Månedlige workshops. Fase 2009-12: budsjett €10 mn.
– Stadig nye enheter i EU vil være med.
Fortsatt ikke Facebook—
men innhold, møtesteder—
og byråkrater.
16. Ledelse nedenfra i EU
Suksessfaktorer
• Bygg sten på sten
– Delte opp prosjektet i små biter.
• Få folk med deg
– Møtte masse folk på tvers av EU.
– Bygde allianser—buy-in—skapte buzz.
• Ikke ta nei for et svar
– Brukte et hierarki mot et annet.
– Fant nye argumenter.
18. <Insert Picture Here>
Vint Cerf
Internetts far
“Internett er fundamentert på åpne,
non-proprietære standarder”
19. Langtidseffekten av åpne standarder
Nyskaping Bedre produkter Ny teknologi
Transparens Unngå lock-in Stabile markeder
Markedsaksess Økonomisk vekst Redusere
kostnader
Source: The Momentum of Open Standards - a Pragmatic Approach to Software Interoperability
The European Journal of ePractice, No.5, 2008 [http://www.epracticejournal.eu/document/5156]
20. Hva kjennetegner en åpen standard?
Kan ikke kontrolleres av særinteresser
•
Transparent utviklingsprosess
•
Plattformuavhengig, leverandøruavhengig
•
Offentlig publisert
•
Tilgjengelig royalty free eller ved minimale
•
kostnader (med “field of use” og “defensive
suspension” på RAND-vilkår)
Vedtatt gjennom en rettferdig prosedyre og generell
•
enighet
Kilde: Roadmap for Open ICT Ecosystems, Harvard, 2005
http://cyber.law.harvard.edu/epolicy/
21. <Insert Picture Here>
Jonathan Zittrain
Harvard
“Internetts generative karakteristika har
gjort det til en ekstrem suksess—
akkurat det samme gjør at det nå kan
komme til å falle sammen”
The Future of the Internet and How to Stop It, Penguin, 2008.
22. <Insert Picture Here>
Viviane Reding
DG INFSO
“Dominerende aktører kan komme til å
bruke proprietære standarder til å låse
forbrukere inne. Dette kveler innovasjon
og hindrer markedstilgang for nye
innovatører.”
Tale til Lisbon Council, 2 Feb 2009.
23. Hva koster det å ikke være åpen?
• 1/3 av et gjennomsnitts IT-budsjett blir brukt på
integrering mellom ulike løsninger.
Kilde: Analysebyråene AMR, Forrester, Gartner, & IDC.
• Åpenhet betyr i denne sammenheng åpne standarder.
– Åpen kildekode følger ikke nødvendigvis åpne standarder—
så dette må man passe på.
– Åpen kildekode er en blant forretningsmodeller i markedet.
• En britisk studie anslår at standarder årlig bidrar med
3.6 bn Euro. I Frankrike kan 13% av produktivitets-
veksten tilskrives standarder.
24. <Insert Picture Here>
Neelie Kroes
DG COMPETITION
“Å velge åpne standarder er en meget
klok avgjørelse (”business decision”)
OFE Frokostmøte, Brussel, 10. juni 2008.
25. Lord Stephen Carter,
<Insert Picture Here>
Minister for Communications,
Technology and Broadcasting
UK
“En global resesjon er tidspunktet hvor de
modige kan skape innovasjoner når den
økonomiske spiralen snur. Intelligent
inngripen fra myndighetene kan aksellerere
nasjonal konkurransedyktighet.”
The Times, 7. november 2008.
26. <Insert Picture Here>
Cass Sunstein
Medforfatter av Nudge
“Ved å designe arkitekturen for våre valg
kan vi dramatisk forbedre folks avgjørelser
uten å tvinge noen til å gjøre noe”
Amazon.com Editorial Review Intervju, 2008.
27. <Insert Picture Here>
Sir Anthony Giddens
Britisk sosiolog
“Moderniteten preges av ekstrem tillit til
abstrakte ekspertsystemer”
Modernity and Self-Identity, Polity Press, 1991
29. Myndighetene ledet veien mot åpenhet
Tidlige suksesser.
Adobe (PDF) PDF/A ISO (PDF) Tredjepart-implementering
imgres
“Myndighetenes krav og
etterspørsel spilte nok en
rolle i dette” Kilde: Adobe
30. Økosystemet for IT-standarder innen programvare
• Sunn prosess • Trygghet
• Non-RF som Disclosed ex ante • Late disclosure
Royalty free
unntak som unntak
Open
Global
• Bred implementering
• Reell interoperabilitet
31. Perfect World 2020
Karakteristika
• De fleste føler at livet har mening.
• Hele verden nyter norsk levestandard (uten helsekø)
• Myndighetene nyter høy grad av tillit.
• Digitale ferdigheter er til stede i hele befolkningen.
• Du kan velge når du vil være anonym.
• Kriseberedskap allokerer ressurser globalt.
• Semantiske teknologier er standardisert overalt
(XML, RDF, OWL, m.fl.).
• All IKT er bygd på kunstig intelligens og metadata.
32. <Insert Picture Here>
Frk. Fremtid
Innovatør
“Vår IT-strategi har lykkes. Effekten av
åpne standarder i det indre markedet er
formidabel, har brakt oss ut av den
økonomiske krisen og skapt en ny æra
av vekst hvor barn trives, nyskaper og
går i trygge og billige barnehager”
Oslo, Norge 2020.
35. Andre fase
Private skyer (clouds”)
• Tingenes internett
• Alt er på nett—men på
forskjellige nett.
• Nettene er skyer med
hver sine særregler.
• Man må kjøpe seg inn i
disse skyene.
• Data kan ikke flyttes
mellom skyene.
• Ingen standarder finnes
for å kommunisere.
37. Tredje fase
Hva om hvert nett ikke var en sky men en hule?
• Hvordan kunne de se
noe mer enn skygger
hvis de ikke hadde lov til
å flytte sine hoder?
• Sannheten ville ikke
være noe annet enn
avskygninger.
Kilde: Platons hulelignelse.
38. Siste fase
Verden slår sprekker
• Forestill dere Shakespeares “Stormen”
– Trollmannen Prospero regjererer, men er forvist på en øy.
• Eksplosjon i datamengden—umulig å strukturere.
– “Du kan lagre hele ditt liv i 5 terabyte…men du har selv
endret deg i prosessen med å lagre dine minner…også
potensielle inntrykk du ikke var klar over, slik som ansiktene i
rommet.” (Telecom Italia).
• Ingen “economy of scale”
– Kun masse, små, inngjerdete hager
– Nomadiske bruksmåter—umulig å vite hvor folk er v. RFID
tagger på alt og alle—noen vet alltid alt, dersom de betaler
– Sosiale nettverk på nett og utenfor—du er aldri alene.
Kilde: Rand Europe, Internett scenariestudie for EU, 2009.
39. Siste fase
Verden slår sprekker
• Multinasjonale selskap bruker inkopatible løsninger
– Låser folk inne i sin og sin egen teknologi.
– IP rettigheter er sterke og eksluderende.
• Små- og mellomstore foretak lever på nåde
– Knyttes til kvelende avtaler—innovere på andres premisser.
• Myndighetene er fornøyde fordi de innhenter skatt og
konkurrerer om å tilby gode rammevilkår.
• Nettarbeidere har høy status—slik bankmenn hadde.
40. Siste fase
Verden slår sprekker
• Ekstrem konvergens—fulgt av naturlig divergens.
– IKT-systemer kommuniserer men kun innenfor private skyer
(clouds)
– Nettet er blitt en offentlig tjeneste—styrer alt.
– Menneske-maskin hybrider (dataspill, kyborg, avatarer).
• Regulering av helheten er umulig.
• Policymakerens hodepine: lock-in ”walled gardens”
43. “Scattered World”
Positivt eller negativt?
• Negative trekk
– Ineffektivt
– Hobbesiansk
– Uoversiktlig—men ingen anonymitet?
• Positive trekk
– Innovativt (for noen)—sandkasse.
– Elitistisk kollektivisme—religiøsitet?
– Stor privatsfære—liten innblanding—eller motsatt—glasshus?
“Ullevål Hageby”—men kan du velge noe annet?
44. Hvordan IKT former økonomien
Næringslivslederes perspektiv
Selv de selskapene som har
kommet lengst med sine
globale initiativer har en
mengde systemer som ikke
ennå er sømløst
sammenknyttet.
Kilde: Leveraging the power of global innovation (February 2009). Briefing paper laget av The
Economist Intelligence Unit, sponset av Oracle. Tilgjengelig på: http://www.eiu
.com/site_info.asp?info_name=oracle_globalinnovation&page=noads&rf=0
46. $ effektive åpne standarder—internt og eksternt
Anvendelser Teknologi
Enterprise
Enterprise
Manufacturing Performance
Industries Management
Retail Identity
Management
Content
Comms
Management
Middleware
Management
Banking
Database
Insurance
Utilities
Systems
Management
Others
47. Det 20. århundres løsning på reguleringsproblemet
Standardisering er et verktøy
for å takle globaliseringen
Standardisering gir mer enn
£, $ og €—det gir frihet
48. Standardiseringprosessen
Dokumentformater
• Koordineringsproblemer inntrer
– Dominerende produkter har nettverkseffekter.
– Produkter fra flere leverandører må samvirke.
• Noen tar initiativ til en standard
– Firmaet Sun sender ODF til konsortiet OASIS, videre til ISO
og blir etter mye diskusjon en internasjonal standard.
• Standarden lykkes om mange bruker den
– 6 leverandører har implementert ODF.
• Noen tar et konkurrerende, overlappende initiativ
– Microsoft-ECMA-fast track-ISO 29500:2008 (OOXML).
– Normalt ville dette vært stoppet av ISO.
50. Hovedutfordringer?
Noen forslag
• Påvirk globale standarder.
• Redd Internett fra å bli utslettet.
• Bli tonenangivende premissleverandør for EU.
• Gi forbrukeren makt over sin digitale livsstil.
• Gi rammevilkår til å skape norskeide IT-bedrifter med
1000+ ansatte og $100 millioner omsetning.
Webifiser all offentlig info etter modell fra DC.
•
Skap vinn-vinn forretningsmodeller for tjenester til
•
utsatte grupper (barn, eldre, funksjonshemmede).
Sørg for at Oljefondet investerer 10% i IT.
•
Skap en økonomi rundt mening og fellesskap.
•
51. Aktuelle IT-politiske saker?
Her kan Norge påvirke allerede nå!
• Velg ODF som eneste dokumentformat i Staten.
• Presenter norsk IT-åpenhetsstrategi i Brussel.
• Rådgi Danmark til å velge ODF.
• Krev at åpen kildekode følger åpne standarder.
• Frigi offentlig informasjon—la andre lage tjenestene.
• Match Obamas Open Government strategi.
• Gjør forvaltningen fullstendig transparent.
• Spreng monopoler og –tenkning.
• Garanter digitale rettigheter (til bredbånd, variert
innhold, veiledning, lock-in beskyttelse, kontroll over
livsstil, forbruk, mening).
52.
53. Aktuelle IT-politiske saker?
Her kan Norge påvirke allerede nå!
• Belys hvordan IKT muliggjør vekst i alle bransjer.
• Bruk IKT til å skape et bærekraftig samfunn.
• Gjennomfør prosjekter—ikke gap over for mye.
• Bruk lederskap nedenfra—ta ministeren med.
• La teknologien være enklest mulig.
• Hold ut til dere oppnår moment.
• Planlegg med 20 års perspektiv—ikke 3 eller 5.
• Bygg digitale ferdigheter i dybden, ikke bare i bredden
• Vær aggressiv i forsvar av åpenhet.
• Lag en kultur hvor innovatører ikke må spørre om lov.
54. Vil Norge bli internasjonalt
ledende på bærekraftig
nyskaping etter oljen?
NEI. Ikke en sjanse uten
innflytelse i den globale IT-
industrien
55.
56.
57. Hovedutfordringer for en IKT-politikk for framtiden
Kort oppsummert
• Bli best—igjen—ta igjen det tapte.
• Bruk 50% ledelse nedenfra (innovatører)
• Bruk 50% $$$ ledelse (Oljefondet).
• Slipp informasjonsressurser fri—offentlighet er
nøkkelen.
58. Motiver nyskapere til å takle
alle politikkområder.
Byråkratiet bør motstå
fristelsen til å være for
”flinke”. De som er flinke i
2020 lar andre lede, men står
og heier.
59. <Insert Picture Here>
Trond Arne Undheim, Ph.D.
Oracle Corporation
“I programvaremarkedet sikres
interoperabilitet best av åpne standarder
Resultatet er varige innovasjonseffekter
på tvers av samfunnet og i alle markeder”
Trond’s Opening Standard http://blogs.oracle.com/trond
60. Bibliography
• Cloud Computing http://www.oracle.com/technology/tech/cloud/index.html
• Europe http://www.oracle.com/global/eu/oracle-europe/index.html
• EU R&D http://www.oracle.com/global/eu/rd/index.html
• SOA http://www.oracle.com/technologies/soa/index.html
• Standards http://www.oracle.com/technologies/standards/index.html
• Trond’s Opening Standard http://blogs.oracle.com/trond
• White Papers http://www.oraclewhitepapers.com/
• Internetfutures.eu http://www.internetfutures.eu/