2. Innhold
Innledning. .............................................................................................................................................. 4
Prosjektgruppas forståelse av mandatet. .............................................................................................. 4
Gruppas vurdering av sårbarheten som ligger i samhandlingen mellom kommunalt barnevern og
Bufetat. ................................................................................................................................................... 5
Prosjektgruppas erfaringsgrunnlag. ....................................................................................................... 6
Tiltaksgruppas erfaringer med utfordringene prosjektets arbeidsgruppe har identifisert. ............... 6
Tiltaksgruppas erfaringer med eksisterende tiltak: ............................................................................ 7
Barnevern med minoritetsperspektiv ................................................................................................. 8
Brukererfaringer med tjenestene slik de er nå: .................................................................................. 9
Forslag til tiltak ..................................................................................................................................... 10
«Vestfold ressurssenter for barn og familier» ................................................................................ 10
.
Bakgrunn: ...................................................................................................................................... 10
Kommunalt barneverns rolle. ....................................................................................................... 11
.
Ressurssenterets innhold .............................................................................................................. 11
Gjennomføring: ............................................................................................................................. 12
Økt fokus på brukermedvirkning/ brukerstyring.
.......................................................................... 12
Praktisk gjennomføring: ................................................................................................................ 13
Minoritetsperspektivet i ressurssenteret. ..................................................................................... 14
Helhetlig omsorg ............................................................................................................................... 14
Juridisk rådgivning. ........................................................................................................................... 15
Mobilt-‐ team ..................................................................................................................................... 15
Innhold: ......................................................................................................................................... 15
Gjennomføring: ............................................................................................................................. 16
Foreldre-‐ barn plassering.
................................................................................................................. 17
............................................................................................................................... 17
Familieråd ......................................................................................................................................... 18
Økt tilgjengelighet for brukerne....................................................................................................... 19
Barnevern og psykiatri videreføres i ny prosjektgruppe. ................................................................ 19
Tiltak: ............................................................................................................................................. 21
Tiltak for å fremme brukermedvirkning i barnvernet. .................................................................... 22
Brukerråd i alle kommuner............................................................................................................ 22
Etisk råd ......................................................................................................................................... 22
Støtteperson .................................................................................................................................. 22
Hvordan kan de foreslåtte tiltak bidra til å nå prosjektets mål? ........................................................ 23
Utfordringer ved de foreslåtte tiltak ................................................................................................. 24
2
3. Ivaretakelse av prosjektets verdigrunnlag
........................................................................................... 24
På hvilken måte er brukermedvirkningsperspektivet ivaretatt i prosjektarbeidet? ......................... 25
Evaluering.............................................................................................................................................. 25
Avslutning ............................................................................................................................................. 27
3
4. Innledning.
Prosjektgruppene var på forhånd satt sammen av prosjektleder for å oppfylle
kriterier for likeverd og medvirkning.
Liv Irene Nøstvik, Brukerrepresentant.
Bente Barlie, Bufetat
Tone Sterten Heggem, Bufetat
Marita Kruse Westlund, Horten barnevernstjeneste
Erika Steen Barrett, Andebu barnevernstjeneste
June M Andersen, Larvik barnevernstjeneste
Vibeke Arnesen, Barnevernvakta i Vestfold
Liv Irene Nøstvik ble valgt som gruppeleder. Det var enighet om å avholde
dagsmøter. Gruppa har avholdt 4 dagsmøter i henholdsvis Tønsberg, Larvik og
Andebu.
Barnevernpanelets rapport er lest av alle gruppemedlemmene, og rapportens
forslag er benyttet i arbeidet.
Økonomiske rammebetingelser har ikke vært styrende for ideene underveis og
har heller ikke vært styrende for forslagene i innstillingen.
Med benevnelsen «brukerne» mener vi fortrinnsvis biologiske foreldre og barn/
ungdom som mottar tiltak fra barnevernet, dersom ikke annet er spesifisert.
Prosjektgruppas forståelse av mandatet.
Mandatet er stort, og gruppens mandat berører flere delmål i prosjektet:
Prosjektets hovedmål:
Barn i Vestfold møter et helhetlig barnevern med høy kompetanse og god
sammenheng.
Delmål:
- Antallet akutte plasseringer i Vestfold reduseres.
- Plasseringer i beredskapshjem/ akuttinstitusjon skal ikke vare lenger enn 3
mnd.
- Barnevernet i Vestfold har et variert og tilstrekkelig tiltaksapparat som
dekker barnas behov for hjelp til enhver tid.
Mandat tiltaksutvikling:
Arbeidsgruppa skal, med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen, komme med
4
5. forslag til utvikling av tiltak for barnevernet i Vestfold. Dette innebærer også
akutte tiltak.
Tiltaksgruppas mandat berører videre, slik vi ser det, alle utfordringene som
prosjektets arbeidsgruppe har identifisert:
- Barn venter for lenge på tiltak
- Barn utsettes for mange akutte plasseringer
- Barn utsettes for mange utilsiktede flyttinger
- Barn tilbys for få tilpassede tiltak
- Barn og familier sine behov blir ikke godt nok undersøkt.
Hovedmål, delmål og de identifiserte utfordringene har ligget til grunn for
arbeidet, sammen med prosjektets verdigrunnlag.
Gruppas vurdering av sårbarheten som ligger i
samhandlingen mellom kommunalt barnevern og Bufetat.
Etter oppfordring fra styringsgruppa ble sårbarheten når det gjelder todeling
av ansvar mellom kommune og stat drøftet i gruppa.
To ulike systemer gir noen utfordringer som ses både i enkeltsaker og på
systemnivå. Det todelte systemet oppleves lite helhetlig, både i fagmiljøet og
for brukerne. Ordningen oppleves som et forsinkende og tidkrevende ledd for
alle parter.
Det erfares liten kunnskap i kommunen om hva Bufetat har ansvar for og
hvordan man samarbeider med Bufetat. Spørsmål som kommer opp er f eks:
Hvilke type tiltak kan det søkes på? Hvordan søker man? osv.
Videre oppleves det utfordrende for kommuneansatte at bufetat skal gi eller
avslå tiltak. Saksbehandler som har søkt om tiltak på bakgrunn av sin vurdering
har tro på at tiltaket vil være det rette for familien/ barnet.
For brukerne er det vanskelig å forstå at personer som ikke kjenner familien/
barnet skal avgjøre om et tiltak skal settes i gang eller ikke. Spørsmål som
kommer opp er hvorvidt Bufetat kjenner situasjonen godt nok til å ta
avgjørelsen. Brukerne merker dessuten diskusjoner om kostnadsfordeling og
system.
Utfordringer knyttet til brukermedvirkning ble også drøftet. Skal brukerne
være mer tilstede på møter med Bufetat? Det er bekymring rundt hvorvidt
brukerne blir en del av systemdiskusjonen, som gjør møtene vanskelig og lite
5
6. forståelige.
Her er det viktig at fagpersonene bruker et språk og drøfter på en måte som
gjør det mulig for brukeren å forstå og medvirke.
Hva hvis Bufetat ikke eksisterte og det kan var ett stort barnevern?
- Fare for at de mest kostbare tiltakene blir borte.
- Barnevernet kan oppleves mer helhetlig for både brukere og fagpersoner.
Prosjektgruppas erfaringsgrunnlag.
Tiltaksgruppas erfaringer med utfordringene prosjektets arbeidsgruppe har
identifisert.
- Barn venter for lenge på tiltak
Erfaringsmessig er det for få plasseringsalternativer, spesielt akuttplasser.
Barn blir også for lenge i akuttplasseringer. En av årsakene til dette kan være at
barnevernstjenesten bruker tid på å avklare den videre situasjonen, og forsøke
aktuelle hjelpetiltak i familien. Dersom frivillige hjelpetiltak ikke fungerer tar
det lang tid å få behandlet tvangstiltak i fylkesnemda.
Bufetat erfarer at det er vanskelig å dimensjonere tilbudet fordi behovet
varierer mye for eksempel tiltak som PMTO og MST. Det betyr kort ventetid i
noen perioder, mens lengre tid i andre perioder.
- Barn utsettes for mange akutte plasseringer
Årsaken til akuttplasseringer er ofte rus- og voldsproblematikk hos foreldre.
Atferdsproblemer, utagering, og rusproblematikk hos ungdom er også en kjent
årsak. Mange av barna som akuttplasseres er kjent i barnevernstjenesten fra
før.
- Barn utsettes for mange utilsiktede flyttinger
Noen flyttinger må til fra akuttplassering til langtidsplassering i institusjon
og/eller videre i fosterhjem. Fosterhjem er ikke alltid riktig tiltak, spesielt for
ungdom. Noen ønsker selv på institusjon. En del flyttinger oppstår fordi tiltaket
i utgangspunktet ikke var riktig. En annen problemstilling er fosterhjem som
«sprekker».
- Barn tilbys for få tilpassede tiltak.
Det finnes for få tilpassede tiltak. «Det er noe som mangler», for å kunne
tilpasse godt nok for det enkelte barn. Det mangler tiltak mellom de sterkeste
tiltakene og lavere terskeltilbud. Tiltakene fra Bufetat er for det meste
atferds- korrigerende tiltak. Det erfares at familien tilpasses eksisterende
tiltak, heller enn at tiltakene tilpasses familien og dens behov.
- Barn og familier sine behov blir ikke godt nok undersøkt.
Ressurser er en viktig faktor muligheten til gode nok undersøkelser.
6
7. Kvello- utredningsmal er tilbudt, men ikke godt nok implementert i kommunene.
Noen mangler fortsatt dette i sine datasystemer.
Tiltaksgruppas erfaringer med eksisterende tiltak:
Erfaringene med «bokstavtiltakene» (MST, PMTO, ICDP osv) er gode dersom
familien er motivert. Tiltakene krever imidlertid svært mye av familien.
Erfaringsmessig kommer MST ofte for sent inn. Det benyttes mange skjemaer.
Hvor godt blir dette egentlig implementert i familien? Mange av tiltakene fra
Bufetat oppleves veldig atferds- fokusert og lite omsorgsfokusert.
Innleie av konsulenter brukes i stor grad i noen kommuner. Erfaringene med
konsulentene er gode. Det gir gode resultater og bedre kontinuitet.
Kompenserende tiltak, som SFO, barnehage og avlastning oppfattes ikke som
tilstrekkelige tiltak alene. Slik tiltak bør ikke gis uten andre tiltak i hjemmet i
tillegg og bør være tidsavgrenset.
Erfaringene med Familiehuset i Horten gode. Familiehuset tilbyr råd, veiledning
og samtaler, ofte i grupper, med f eks helsesøster og psykolog. Et tiltak som
bør brukes mer.
Familieråd som tiltak gjennom Bufetat trekkes frem som et godt fungerende
tiltak. Metoden er god med tanke på å sikre brukermedvirkning. Det kan
imidlertid være en utfordring å få med familiene.
Frivillig plassering i fosterhjem/ institusjon etter § 4.4.5 medfører at tiltak
raskt kan settes i gang. Det stilles imidlertid spørsmål til begrepet frivillig?
Hvor frivillig er det? Frivillig tvang? Frivillig for foreldre eller for barnet/
ungdommen? Ofte vil det fremmes sak for nemda, dersom familien ikke tar imot
det frivillige tiltaket. Det er videre problematisk at akutte plasseringen kan vare
lenge på 4.4.5.
Mobilt team er et nedlagt tiltak som opplevdes som svært nyttig. Mobilt team
drev blant annet veiledning i hjemmet, hjelp ift samarbeid med skole/ PPT, BUP
osv. Erfaringen med dette tiltaket er at det hindret mange flyttinger og akutte
plasseringer.
Barn/ ungdom som har rettigheter innenfor flere lovverk er en stor utfordring.
Hjemmebaserte tiltak har i hovedsak fokus rettet mot de voksne. Dette kan til
en viss grad virke ekskluderende av barna. Hjemmebaserte tiltak bør i stor grad
også rettes direkte mot barna. Det kan være samtaler med barna, samtidig som
man jobber med de voksne. Barna er de beste informantene på hvordan tiltaket
7
8. fungerer. Det er veldig viktig å ta med barna i arbeidet med planlegging av tiltak
og mål i tiltaksplanen. Barn ned i lav alder har ofte klare oppfatninger av hvordan
de ønsker å ha det, og hva de trenger av sine omsorgspersoner. De har ofte
enkle, men målbare ønsker om endring.
Barnevern med minoritetsperspektiv
Barnevernet som helhet mangler tiltak, kompetanse og lovverk som ivaretar de
ulike grupper som berøres i migrasjonsperspektivet. De ulike gruppene det her
tenkes på er familier med minoritetsbakgrunn generelt, familier uten avklart
oppholdstillatelse eller avslag på sine asylsøknader og enslige mindreårige bosatt
i kommunene.
Det finnes i dag flere kommunale boliger i fylket som bosetter enslig
mindreårige flyktninger. Barnevernet i Vestfold har plassert flere enslige
mindreårige i fosterhjem. Det finnes enslige mindreårige flyktninger bosatt på
hybel og i ettervern. Det finnes enslige mindreårige i asylmottak, både med og
uten følgepersoner. Barnevernet har et lovpålagt ansvar for å ivareta alle barn
som oppholder seg i Norge.
Mange av tiltakene som eksisterer i dag passer ikke for denne gruppen. RVTS
(Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), FlexID og
Art benyttes i noen kommuner med positive erfaringer. Kompetanseheving er
sterkt nødvendig på dette området.
For å sikre at barn og ungdom i minoritetsfamilier får rett hjelp til rett tid må
barnevernet kunne tilby egnede tiltak utarbeidet på bakgrunn av tilstrekkelig
kompetanse for å ivareta gruppen. Vi mener at dette i svært varierende grad er
tilfelle i dag. Minoritetsbarn er et stort begrep og utfordringene er mange og
både like og ulike de utfordringene barnevernets nåværende tiltaksvifte er
rettet inn mot å løse.
Noen av de utfordringene barnevernet står overfor i minoritetsfamilier er:
o
o
o
o
o
o
o
o
Barn av familier i asylmottak uten avklart oppholdstillatelse
Familier traumatisert av krigserfaringer og/eller flukt
Psykisk syke foreldre
Brudd med nære relasjoner og vansker med reetablering i ny kulturell
kontekst
Aksept for fysisk avstraffelse i andre kulturer
Foreldres frykt for å miste kontroll over egne barns utvikling
Ære/skam relaterte problemstillinger
Kunnskap om bruk av tolk
8
9. Brukererfaringer med tjenestene slik de er nå:
Samarbeidet mellom barnevernet og Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) må
bedres.
Det oppleves vanskelig å få barnevern og BUP til å snakke sammen. Begge etater
skyver ansvaret til den andre, mens foreldrene blir stående som koordinator
midt i mellom.
Barnevernet har mye fokus på det enkelte barnet. Foreldre og familie for øvrig
sidestilles i stor grad. Det tilbys ingen hjelpetiltak til familien i krise, heller
ingen oppfølging til søsken. Foreldre som ikke klarer å ivareta barnet sitt
hjemme opplever svært stor sorg. Det oppleves liten interesse for hvordan
familien for øvrig har det, hva familien har behov for og selv ønsker. Man må på
en måte velge et av tiltakene barnevernet kan tilby uansett om man har tro på
om det vil hjelpe eller ikke.
Tiltak iverksettes, men barnevernet hjelper i liten grad biologisk familie til å ha
forutsetning for å kunne få utbytte av tiltakene. Foreldrestøttende program
som PMTO og MST er svært krevende. Noen institusjoner krever svært høyt
engasjement fra foreldre (Eks. Multifunc). Foreldre har imidlertid ingen
rettigheter som sikrer mulighet til å delta på slik oppfølging, f. eks permisjon
fra arbeid til på delta på møter, oppfølging, veiledning (jmf
pasientrettighetsloven), pleiepenger osv. Det blir videre en utfordring at møter
med barnevernstjenesten og muligheter for kontakt med saksbehandler
begrenser seg til dagtid mellom 08 og 16. En har ikke alltid lyst til å fortelle alle
på arbeidsplassen at en skal på møte med barnevernet. Det finnes heller ingen
lovregulert rett til fri for slik deltagelse.
Det oppleves vanskelig å skulle forholde seg stadig til nye saksbehandlere, både
for barnet og familien. Totalt fravær av saksbehandler og stor grad av vikarer,
er svært problematisk, særlig i de akutte faser. Kontinuiteten forsvinner når
Forholdet mellom bruker og saksbehandler bør evalueres underveis. Det bør
vurderes nøye hvilke saksbehandlere som får hvilke saker. Det bør være mulig å
bytte saksbehandler dersom forholdet til vedkommende har blitt for anstrengt.
Maktperspektivet er et sårbart tema som går igjen blant brukere i barnevernet.
Gruppen erkjenner at følelsene avmakt, frustrasjon og sinne er kjent i
fagmiljøet. Samtidig kommer en ikke utenom maktposisjonen barnevernet har.
Brukerrepresentanten presiserer at bruk av «makt/ tvang» i form av vedtak og
plasseringer ikke nødvendigvis er det eneste problemet. Begrensning i
informasjon, tilsidesetting og møter en ikke får delta på, skaper stor usikkerhet,
9
10. mangel på oversikt over det som skjer, og kan videre gi følelse av avmakt og
maktesløshet.
Barnevernets ansvar for oppfølging fokuserer på familien etter at
omsorgsovertakelse allerede er gjennomført. Hva med tiden før
omsorgsovertakelse? Barnevernpanelet foreslår at alle skal få oppnevnt egen
støtteperson. Brukerrepresentanten mener denne støttepersonen må komme på
plass med en gang en familie mottar tiltak fra barnevernet. Det kan oppleves
svært ensomt « å være under barnevernet». Det kan ta lang tid før en
omsorgsovertakelse er et faktum. Støttepersonen bør være utenfor
barnevernet, for å være en trygg person for familien. Det kan være vanskelig å
oppleve støtte fra saksbehandler dersom saksbehandler er
barnet ditt, eller kan komme til å gjøre det.
Forslag til tiltak
«Vestfold ressurssenter for barn og familier»
Bakgrunn:
Det mangler tiltak i den enkelte kommune som gjør det mulig å tilpasse tiltakene
godt nok til det enkelte barn/ familie. Samtidig kan det se ut som at de ulike
kommunene tilbyr gode tiltak internt. Gode tiltak i en kommune blir ikke
nødvendigvis benyttet i en annen kommune. Det kan se ut til at kommunene til
sammen har tilstrekkelig tiltak, men at dette bør organiseres annerledes for å
komme brukerne til gode i større grad.
Prosjektgruppen ser behov for et interkommunalt samarbeid der eksisterende
tiltak og fagkompetanse samles og kan benyttes av alle kommunene i Vestfold.
Ressurssenteret skal være en interkommunal, tverrfaglig samling med varierte
og tilstrekkelige hjelpetiltak og tilstrekkelig kompetanse samlet på ett sted.
På bakgrunn av gruppas mandat, vil vi kun ta for oss tiltakenes rolle i et slikt
ressurssenter.
Modellen vil imidlertid også kunne benyttes når det gjelder kompetanseheving og
informasjonsflyt i barnevernet. Når vi bruker benevnelsen «tiltaksbank» ser vi
for oss det interkommunale samarbeidet knyttet til hjelpetiltak i barnevernet.
Tiltaksbanken kan utvikles alene, eller være en del av et større ressurssenter.
Målgruppen er alle barn og familier som mottar tiltak fra barnevernstjenesten.
10
11. Kommunalt barneverns rolle.
Kommunalt barnevern skal saksbehandle og kartlegge, og får i større grad en
koordinerende rolle. Barnevernpanelet ønsker et sterkere fokus på
saksbehandlerens rolle som koordinator, og mener at en anerkjennelse av denne
funksjonen vil sette saksbehandlerne i stand til å gjøre en bedre jobb for
barnet. De ansatte i barnevernet har ulike roller og mange svært sammensatte
oppgaver. Økte dokumentasjonskrav og sterkere rettsikkerhet fører til mer
arbeid med saksbehandling og større byråkratisering. Mange barn, unge og
deres familier har behov for ulike former for støtte og hjelp fra flere
hjelpeinstanser.
Ressurssenterets innhold
I praksis fører dette til at en samler alle kommunenes hjelpetiltak i ett senter.
En overføring av hjemmebaserte tiltak til kommunen er også i samsvar med
Barnevernpanelets innstilling.
I tråd med gjeldende lovverk ivaretar Bufetat fortsatt institusjoner, statlig
fosterhjem, beredskapshjem, samt rekruttering og gruppeveiledning i forhold til
dette.
Noen tiltak skal til enhver tid finnes i «tiltaksbanken». I tillegg må det
tilknyttes samarbeidspersoner innenfor andre tjenester som BUP, NAV, politi
osv som kan hentes inn der det er behov for dette.
Eksempler på tiltak en ser for seg ved ressurssenteret:
Kursvirksomhet: For eksempel foreldrekurs for minoritetsfamilier og
biologiske foreldre, FlexID, Kjærlighet og grenser, Vårs, De utrolige
årene, Art, COS, Trygg base, LØFT osv.
Støttegrupper for biologiske foreldre, barn, ungdom og søsken.
Alle bokstavtiltakene som MST, PMTO, ICDP, ART, PALS samles her.
Familieråd.
Hjemmeveiledere med variert kompetanse
Beredskapshjem, familiehjem og fosterhjem, inkludert forsterkede
fosterhjem. Rekruttering og veiledning ivaretas også av banken.
Pedagogiske og psykologiske veiledere.
Helhetlig omsorg
Juridisk rådgiver for brukere og ansatte
Mobilt team
Helhetlig omsorg, juridisk rådgivning og Mobilt team beskrives ytterligere i egne
avsnitt.
KOR (Klient - og resultatstyrt evaluering) eller tilsvarende metodikk skal
benyttes for å sikre brukermedvirkning både ved barnevernstjenestens
kartleggingsfase og videre i alle tiltak som igangsettes.
11
12. Familieråd skal alltid vurderes i kartleggingsfasen og ved avgjørelse om å tilby
tiltak.
Gjennomføring:
Informasjon
Brukeren skal få god informasjon om hvilke tiltak som kan tilbys.
Det må utvikles informasjonsmateriell- både brosjyrer og nettbasert
informasjon. Det må også utvikles eget materiell tilpasset barn/ ungdom, samt
minoritetsspråklige. Videoklipp er ønskelig. Ønske om en nettportal med
spørreskjema der familien kan fylle ut problemstillinger- og få svar på hvilke av
tiltakene som tilbys som passer best.
Dette kan se ut som noe slikt som «Hvilken frukt er du?- quiz».
Brukeren vil være mer forberedt i møte med saksbehandler, og mer likeverdig i
møtet.
Nettportalen skal også gi informasjon om når de ulike tiltakene kan settes i gang,
og hvor lang ventetiden er dersom det er ventetid. De vil kunne se hvilke tiltak
som kan settes i gang med en gang og hva de må vente lenger på. Ved at brukeren
får velge tiltak er større grad er det større mulighet for at familien opplever
tiltaket som meningsfullt. Dette kan igjen føre til større treffsikkerhet ved
igangsetting av tiltak.
Brukere må få tilbud om hjelp til dette dersom de ønsker og har behov for det.
Økt fokus på brukermedvirkning/ brukerstyring.
Familien skal eie problemet og selv definere sitt behov for hjelp. Brukerne skal
avgjøre hvilke tiltak de vil benytte, selv om dette tiltaket går på tvers av
saksbehandlers oppfatning.
Det kan imidlertid være en utfordring at familien velger ett «enkelt» tiltak,
bare for å velge noe, eller pga manglende innsikt i eget problem, slik at
saksbehandler ser et helt annet behov enn foreldrene. Barnevernet må derfor ha
anledning til å sette i gang tiltak i tillegg til familiens ønske, men ikke kun
istedenfor. Det er grunn til å tro at foreldre blir mer mottagelige for å motta
hjelp og ser dette som meningsfylt når de selv får velge. Samtidig kan dette
sette i gang en prosess hos foreldre til bedre å forstå og erkjenne hva
problemet er. Det kan være lettere å ta imot et tiltak en egentlig ikke ønsker,
dersom en samtidig får aksept for eget ønske.
Barn og ungdom skal være med på prosessen hele veien, og deres ønske/ behov
skal tillegges stor vekt.
12
13. Hjelpen må være god nok og tett nok på til at familien kan skrives ut igjen i løpet
av kortere tid enn i dag.
Praktisk gjennomføring:
1. Frigjøring og samling av personell
Det må frigjøres personell fra kommunene til ressurssenteret.
Alle ansatte som arbeider med hjelpetiltak samles i ett eget bygg i en
vertskommune.
Ved en plassering midt i fylket, vil det ikke være lange avstander og forholde
seg til. Vestfold er et lite fylke, slik at avstand ikke bør bli en hindring.
Det er viktig med fysisk samling, da dette gir gode muligheter for fagutvikling
og kompetanseheving hos de ansatte. Barnevernsvaktas organisering med
lokalisering i Tønsberg, men ansvar for hele fylket kan ses på som en mulighet.
Det må fordeles ressurser etter en fordelingsnøkkel- f eks etter innbyggertall.
Alternativt til en felles fysisk plassering er at personal fra kommunen frigjøres
et visst antall dager i uken for arbeid i ressurssenteret- eksempel fra
prøveprosjekt i Agder.
2. Samarbeidsutvalg
En ser videre for seg at senteret administreres av et interkommunalt
samarbeidsutvalg/ styre med representanter fra hver kommune.
Ressurssenteret må ha en egen leder for å sikre personalansvar. Eventuelt kan
senteret inneholde flere avdelinger med egne ledere dersom en ser slikt behov.
3. Inntaksteam/ tiltaksteam
Det vil være behov for koordinator/ inntaksteam som tar imot henvendelsene
fra kommunene. Koordinator/ inntaksteam må ha oversikt over alle tiltak, og
hvordan pågangen på de ulike tiltak er. Henvendelsene behandles videre av et
tiltaksteam som har beslutningsmyndighet. Tiltaksteamet kan eksempelvis bestå
av 6- 8 personer fra ulike kommuner, som møtes f eks 2 ganger per uke for å
fatte vedtak om tiltak.
Bestillingskjema/ henvisningsskjema for kommunene må utarbeides. Skjemaet
må definere brukernes mål. Bestillingen skal ikke behandles uten at familiens syn
og ønsker er beskrevet.
4. Felles dokumentasjonssystem
Ett felles dokumentasjonssystem er viktig.
Det oppleves i dag utfordringer rundt dette. F eks har ikke barnevernsvakta
tilgang til opplysninger, slik at de i dag ofte ikke har kjennskap til de familiene
de møter. Eksterne veiledere får ikke dokumentert, noe som fører til at
13
14. saksbehandler ikke tilgang til informasjonen underveis.
Minoritetsperspektivet i ressurssenteret.
Et større spekter av hjemmebaserte, brukerdefinerte og omsorgsbaserte tiltak
vil etter tiltaksgruppas mening i langt større grad en i dag kunne gi egnede tiltak
for denne gruppen.
Det vil være avgjørende at en interkommunal tiltaksbase har spissede tiltak og
kompetanse som retter seg mot å løse de spesifikke problemstillingene denne
gruppen barn og unge står overfor.
Ressurssenteret må kunne tilby kommunene kompetanse og tiltak for denne
gruppen barn og familier. Allerede i kartleggingsfasen når saken første gang er
meldt barnevernet lokalt bør kompetanse fra tiltaksbanken hentes inn. Målet må
være en kultursensitiv kartlegging som evner å skjelne mellom de barnefaglige og
migrasjonsfaglige utfordringene familien står i.
Tiltaksbanken skal utvikle egne tiltak med utgangspunkt i RVTS, FlexID (Larvik
læringssenter), d
, UDI. I
utviklingsarbeidet er det nødvendig å se til faggrupper som har særskilt
kompetanse på innen for det migrasjonsfaglige felt. ICDP har allerede utviklet
kurs spesielt for minoritetsfamilier. Dette bør være et tiltak tiltaksbanken bær
tilby. Vi ønsker oss tiltak både i form av foreldrekurs, ungdoms- kurs, individuell
veiledning og miljøterapeut team som kan jobbe direkte inn i familiene.
Helhetlig omsorg
Prosjekt i Larvik kommune.
«Helhetlig omsorg» tilbys de familiene hvor barneverntjenesten er alvorlig
bekymret for omsorgsevnen i hjemmet, som et alternativ til omsorgsovertakelse
etter
kontrollen tilbake. Målet er at det skal skje endringer i familien. Det er stor
sannsynlighet for at familien vil ha behov for hjelp i lang tid. Målet er å øke
foreldrekompetansen for så å trekke seg ut. Helhetlig omsorg er et tiltak som
skreddersys til den enkelte familie. Det kan settes inn miljøterapeuter til de
enkelte familiemedlemmene;; miljøterapeut til mor, sønn og datter for eksempel.
Tiltaket kan vare frem til barna/barnet er 18 år. Tiltaket baserer seg på
prinsippet om at det er bedre for barnet å kunne bo sammen med familien enn i
fosterhjem eller på institusjon. Prinsippet om å unngå brudd med den biologiske
familien samt erfaring fra tidligere fosterhjemsplasseringer hvor man ser at
dette kan være vanskelig for barna, ligger til grunn. Dette er økonomisk
14
15. besparende både for kommune og Bufetat, som jo også er et perspektiv som må
tas hensyn til.
Juridisk rådgivning.
Det er sannsynlig at det er stor underrapportering når det gjelder klager på
barnevernstjenesten. Mange av barnevernets brukere har ikke kunnskap eller
ressurser til å klage når en er uenig eller ved brudd på lovverket. Selv om en har
kunnskapene og evnen har mange det så vanskelig at det ikke finnes krefter til å
sette seg ned å skrive en klage. Brukerne bør ha et sted å henvende seg der de
får hjelp til å faktisk skrive klagen. Det er også et behov fra fagmiljøets side å
ha knyttet til seg en juridisk rådgiver.
Mobilt- team
Bakgrunn:
Mobilt team var et statlig lavterskel- tilbud med gode erfaringer i fagmiljøet,
som ble nedlagt for noen år tilbake.
Tiltaksgruppa ønsker tiltaket tilbake, alene eller som en viktig del at det
foreslåtte ressurssenteret.
Det kan tilspisse seg med konflikter i biologiske familier som får oppfølging av
barnevernet og i fosterfamilier. Det viser seg ofte at konfliktene topper seg opp
etter kontortid, når foreldre og barn er kommet hjem fra jobb og skole. Da er
kontorene stengt og de er overlatt til seg selv. Man kan hindre mange
akuttsituasjoner hvis man har et team man kan ringe for veiledning/bistand. Det
må være rom for at teamet kan rykke ut og bli til situasjonen er under kontroll
og roet seg ned.
Hensikten med tilbudet er at man skal hindre utflytting fra biologisk familie
eller fosterhjem, og hjelpe barn og deres familie med samspillet i hjemmet.
Foreldreveiledning, skoleoppfølging, hjelp til struktur og forutsigbarhet er
viktige faktorer i arbeidet. Man skal møte barn og deres familier på deres
arena. Samtale med ungdommen/barna er også en viktig oppgave.
Innhold:
Foreldreveiledning:
Hjelpe foreldre til å se barnets behov igjennom respekt, anerkjennelse og
stimulering. Hjelpe foreldrene til å samarbeide med barnet. Belønningsskjemaer og ukeplaner tas i bruk. Hjelpe foreldre til å gi gode beskjeder. Gi
foreldre noen verktøy f.eks. ift knappetrykking. Hjelpe til med
konflikthåndterings planer. Kartlegge styrker og svakheter. Småbarnsfamilier:
Veiledning på daglige rutiner i hjemmet som f eks leggerutiner. Viktig at
konsulenten kan være med familien for å observere og veilede i de daglige
15
16. settingene.
Skole:
Hjelpe foreldre til å kommunisere/følge opp skolen. Føre skolemøter, observere
samspill med lærer elev osv. Hjelpe til med tilrettelegging i forhold til lekser, få
i gang utredninger fra PPT der det viser seg gjeldende. Hjelpe barna å komme
seg tids nok på skolen. Hindre skole skulk med mer.
Samtale med ungdommen/barna:
Viktig å opparbeide tillit ovenfor barna/ ungdommene, slik at en kan
kommunisere med barna på deres premisser. Hjelpe barna å sette ord på følelser
og hverdagslige samhandlings problemer. Oversikt over rus og atferd.
Nettverksmøter:
Hjelpe familien med avlastning, hjelp ved krise, ferier, helger, lekser, komme seg
til og fra skole, fritidsaktivitet mm. Dette kaller vi støttende nettverk. Hjelpe
til med å finne støttekontakt der det er behov. Hjelpe til med anbefalinger av
avlastere.
Fritidsaktivitet:
Hjelpe til med å finne en fritidsaktivitet som barnet mestrer over tid. Hjelpe
familien til å finne løsninger på hvordan man kan komme seg til og fra
aktiviteten, hjelp til å følge opp ungdommen og aktiviteten (hjelpe foreldrene til
å være tilgjengelig).
Bo/hybel- trening:
Konsulentene kan hjelpe ungdommene med hybeltrening. Oppfølging av innkjøp,
økonomi, skole, jobb, fritid, nettverk og matlaging.
Mobilt team kan spille en viktig rolle også i saker hvor ungdom er akuttplassert. Det er et viktig mål at akuttplasseringen avsluttes så raskt som mulig.
Barnevernsvakta kan i samarbeid med teamet vedta plassering for kun ett døgn,
og sette inn det mobile teamet for videre oppfølging av barnet/ ungdommen i
hjemmet. Dette vil ikke kunne gjennomføres i for alle akuttplasseringer, men vil
være verdifullt der det er mulig. Mobilt team vil kunne jobbe med familiene for
å kvalitetssikre tilbakeføring og videre oppfølging, og dermed bidra til å hindre
nye akuttplasseringer ved å komme i gang med tiltak svært raskt.
Gjennomføring:
Det forslås 6 konsulenter og 1 teamleder.
Teamet skal bestå av fagpersoner med relevant utdanning, og må arbeide i
turnus og være kjent med krisehåndtering. Team leder må ha oversikt over alle
saker, ansvar for inntak, ansvar for veiledning, oppfølging og faglig utvikling for
konsulentene.
Konsulentene må ha arbeidstid utover 9- 16. Dette kan løses ved eventuell
bakvaktsordning på kveldstid.
Samarbeidet med barnevernsvakta, barnevernskonsulentene i 1.linjetjenesten må
være tett, og ansvarsgruppemøter, skolemøter, evalueringer med mer må være
16
17. høyt prioritert. Kommunen søker om Mobilt team fra ressurssenteret.
Dersom det blir avgjort at Mobilt team skal settes i gang, avholdes ett
avklaringsmøte/ oppstartsmøte med teamleder, en til to konsulenter,
søkerkommunen samt en i fra tiltaksbanken.
I møtet avklares behov og varighet, hva skal kartlegges/observeres? Oppstarts
dato? Evalueringsdatoer under veis.
Mobilt team og andres roller i saken avklares;; Hvem innkaller til møter, hvem
leder møtene, hvem er Mobilt teams direkte samarbeidspartner, hvilke møter
skal Mobilt Team være med på. Tilgjengeligheten til Mobilt team? Hvem skriver
møtereferat? Refusjon?
Neste møtet er med familien, ungdommen, kommunen, Mobilt team og Mottaket.
Mobilt team presenterer seg og tiltaket, forteller om tilgjengelighet, avtaler et
raskt hjemmebesøk osv.
Foreldre- barn plassering.
Pr i dag finnes det ingen mulighet for å plassere foreldre og barn sammen i en
akutt situasjon. Det bør opprettes en mulighet for å plassere foreldre og barn
sammen i en akutt situasjon, der barneverntjenesten/barnevernvakta anser det
som barnets beste. Det bør vurderes å gi adgang til å bruke plasser på stiftelsen
Vilde på døgnbasis i en akutt situasjon. En plassering av foreldre og barn sammen
i en akuttsituasjon vil bidra til å sikre barnet, uten å påføre det et brudd i
relasjonen.
Barnevernsvakta ser stort behov for flere plasseringsalternativer, særlig når
det gjelder ungdom. Seksjon Barkåker er i dag eneste plasseringsalternativ.
Ikke alle ungdommer har behov for plassering i institusjon. På bakgrunn av de
erfaringer ungdom gjør seg i møte med andre ungdom på akuttinstitusjon ser vi
det som viktig å hindre/ utsette institusjonsplassering i det lengste. I tillegg ser
man at ungdommen lett blir værende på institusjon i lengre tid enn det som var
tenkt av de som vedtok plasseringen. Ønske om overnattingshjem for ungdom.
Dette vil være særlig aktuelt for ungdom som kun har behov for å være ute av
hjemmet over natten. Videre vil dette frigjøre plass til ungdom som må ivaretas i
institusjon. Larvik kommune skal utprøve en modell med et ressurssenter med
hybler for enkle overnattinger som kan ses på videre.
Overnattingen skal kunne ta imot ungdom som av ulike årsaker ikke kan bli i
hjemmet over natten (eller få dager), men som ikke skal flytte fra sin
omsorgsbase.
17
18. Det kan være aktuelt i situasjoner med konflikt mellom foresatte og ungdom som
ikke lar seg løse/lande på kveld/natt og det ikke finns overnattingsalternativ i
deres eget nettverk. Noen familier som allerede har tiltak fra
barneverntjenesten, kan ha
Det kan
også være aktuelt for f eks ungdom som er alene hjemme f eks i helgen og det
ikke har fungert greit. Ungdommen kan sove over på Overnattingen til
foresatte/nettverk kommer hjem og kan ta ansvaret selv.
Det forutsettes at tiltak igangsettes for å løse situasjonen påfølgende dag i de
situasjoner der videre hjelp fra barneverntjenesten er nødvendig, slik at
ungdommen flytter tilbake. Et slikt tiltak kan f.eks være Mobilt team. De
hjemmebaserte tiltakene for ungdom som f. eks MST og Mobilt team eller
barnevernvakta kan være de som fatter beslutning om at ungdom skal være på
Overnattingen. Tiltaket er frivillig og det er krever samarbeid fra foreldre og
ungdommen.
Familieråd
Familieråd er en metode og modell som sikrer reell brukermedvirkning i
barneverntjenestens arbeid. Ved å tilby familieråd, får familien selv mulighet til
å finne løsninger når familien og barn har det vanskelig. Familien får tilbud om
en uavhengig koordinator som hjelper familien til å forberede og gjennomføre
familierådet. Dette tar vanligvis 6 uker, fordi koordinator sammen med familien
skal finne ut hvem i slekt og nettverket som skal delta og forberede deltakerne
på hva som skal skje. Før denne prosessen starter må barneverntjenesten og
familien bli enig om hvilke spørsmål man skal finne løsninger på i familierådet.
Selve møtet er delt inn i tre deler, hvor første del handler om å gi deltakerne
nok informasjon til å finne gode løsninger. Fagpersoner som kjenner
familien/barnet godt inviteres inn til å gi nødvendig informasjon om barnets
situasjon. Deretter forlater fagpersonene møtet, og familien/nettverket er
igjen for å diskutere og komme til enighet om en skriftlig plan for å forbedre
situasjonen til barnet. I tredje og siste del av møtet kommer koordinator og
barneverntjenesten inn igjen til familien for å ta stilling til planen.
Familieråd kan brukes som et alternativ til tradisjonelle barneverntiltak eller
som supplement til andre iverksatte eller besluttede tiltak. Familien kan komme
med forslag som enten kun omhandler hjelp fra slekt/nettverk eller be om
hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Familieråd øker innflytelse i egen sak.
Dette skaper større forståelse og motivasjon til å kunne nyttiggjøre seg av den
hjelpen som tilbys.
Erfaringene med Familieråd er svært gode, og det er gruppas oppfatning at
dette bør brukes i langt større grad enn det gjøres i dag.
18
19. Økt tilgjengelighet for brukerne
Barnevernet må sikre større tilgjengelighet for brukeren, og gi barnevernet
mulighet til å være tettere på barnet og familien.
Tiltaks- arbeidere i ulike tiltak vil ha behov for ulik arbeidstid. Det er derfor
viktig at det blir tilrettelagt for at ansatte kan jobbe i familier på
ettermiddag/kveldstid. Det kan f.eks gjøres ved at den enkelte tiltaksarbeider
har mulighet til forskjøvet arbeidstid noen dager i uken, turnusordning, eller en
kan ha ubunden
arbeidstid/tilgjengelighet som MST-terapeutene, eller arbeid i turnus- slik at
teamet alltid vil være tilgjengelig. Utover dette vil familier og tiltakene kunne få
akutt bistand av barnevernvakta.
Det bør også vurderes at saksbehandlere er tilgjengelig utover arbeidstid, da
det er foreldre i barnevernet som er også er i full jobb. Det bør derfor også
legges til rette for møter og oppfølging på ettermiddag.
For å kunne være «tett på» og for at familien skal oppleve at barnevernet er
«tett på» må tilgjengeligheten generelt bedres slik at familien får kontakt ved
behov. Noen opplever i dag at det tar både dager og uker før man får kontakt
med sin saksbehandler i barnevernet.
Barnevern og psykiatri videreføres i ny prosjektgruppe.
Bakgrunn:
Det er kjent at mange barn og unge i barnevernets institusjoner har store
psykiske vansker som følge av omsorgssvikt. En studie som ble gjennomført av
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Helse Vest viser at barn plassert
utenfor hjemmet har en femdoblet risiko for psykiske vansker i forhold til andre
barn. Hele 70 prosent av barna som var plassert utenfor hjemmet hadde
psykiske vansker. Dette gjelder 80 90 prosent av de plasserte guttene og
omtrent halvparten av jentene. I 2004 ble det gjennomført en studie i Oslo av
294 institusjonsplasserte barn og unge i alderen 4 18 år (Kjelsberg og Nygren
200417). I studien ble det konkludert med at 65 prosent av barna hadde
psykiske helseproblemer(Hentet fra Barnevernpanelets rapport).
Det oppleves store utfordringer når det gjelder samarbeidet mellom barnevern
og Barne- og ungdomspsykiatri(BUP), både fra kommunal barnevernstjeneste,
Bufetat og brukere.
Taushetsplikten oppfattes fra barnevernets side som et hinder for godt
samarbeid. Erfaringen varierer også i forhold til om det samarbeides BUP eller
privatpraktiserende psykologer. Det er en generell oppfatning at
19
20. privatpraktiserende psykologer er mer tro mot taushetsplikten, enn BUP. Det er
i seg selv etisk riktig, samtidig som dette skaper utfordringer av ulik art.
For familiehjemmene blir det vanskelig å møte barnas reaksjoner etter samtaler.
Ofte kan barna få reaksjoner som kommer litt i etterkant av en samtale som kan
ha vært vanskelig og nært. Familiehjemmene etterlyser ofte tilbakemeldinger
fra behandler på hvordan møte med behandler har vært for barnet. Dersom
behandler har hatt en vanskelig samtale med barnet, kan det være viktig at
omsorgspersonene er ekstra sensitive på barnets reaksjon de nærmeste dagene.
Når det gjelder ungdom spesielt savnes det en telefon i etterkant om at
ungdommen møtt til timen og når neste time er osv. De ønsker også
tilbakemeldinger på hvordan de kan møte barna på en mest hensiktsmessig måte
etter endt behandling. En annen utfordring er at ungdommen får adressert brev
kun til seg selv, som igjen kan hindre oppfølging for familiehjemmene.
Fagmiljøet opplever at taushetsplikten fører til at viktig informasjon holdes
tilbake, noe som skaper hinder for muligheten til å gi det beste tilbudet barnet
trenger i planleggingen for videre utvikling. Det kan være at eldre utredninger
som ligger i bunn, må tas større hensyn til enn utviklingen som skjer under
samtale med psykologen. Det er også erfaringer om at det er individuelt hvem
som «lemper» mere på taushetsplikten for å sikre/trygge barnets utvikling.
I de sakene der barnevernet er i kontakt med BUP før oppstart med ønske om
samarbeid på tvers, oppleves for det meste gode og fruktbare samarbeidsmøter
om barnets utvikling og behov. BUP har blitt flinke til å ivareta
opplysningsplikten, og barnets beste ivaretas i stor grad i ansvarsgruppemøter.
Barnevernstjenesten opplever ofte å få søknader/henvisninger i retur med
grunnlag i at omsorgssituasjonen ikke er avklart. Det er slik at det er vanskelig
for barn å vente til alle andre instanser i deres liv er ferdig med sine
vurderinger. Det bør være noen i psykiatrien som kan ivareta barnet i en
situasjon hvor man f eks venter på fosterhjem. Barnevernstjenesten i kommunen
har altfor få ressurser til å ivareta dette godt nok og heller ikke den nødvendige
kompetansen. Barn som er i barnevernets omsorg bør ha en kortere vei inn i
psykiatrien. Ventetiden er ofte lang. Disse barna er en stor risikogruppe, og bør
fanges opp raskt.
Udiagnostiserte lidelser som f eks ADHD kan av barnevernstjenesten tolkes som
omsorgssvikt. Det er en fare for at barn og ungdoms biologiske tilstander som
ADHD, OCD osv, ikke undersøkes godt nok, fordi tegnene på omsorgssvikt er
såpass like. For noen betyr dette å ikke få riktig diagnose og dermed heller ikke
riktig hjelp.
Ansatte i barnevernet kan misforstå barnas atferd, og foreldre mistenkes
uberettiget i de groveste tilfellene for seksuelle overgrep osv.
20
21. Tilbudet til barn og ungdom i Barne- og ungdomspsykiatrien oppleves
utilstrekkelig. Alle skal behandles poliklinisk. Dersom barnet/ ungdommen ikke
responderer på poliklinisk behandling blir det skrevet ut, heller enn å overføres
til et annet omsorgsnivå.
Resultatet blir at barnet og familien står uten hjelp. For noen ender barnet i
barnevernet, som heller ikke kan hjelpe fordi kompetansen det er behov for ikke
finnes i barnevernsinstitusjonene. De to etatene dytter ansvaret til den andre
og motsatt. Foreldre blir stående som koordinator og «mellom barken og veden».
Barnet får ikke den hjelpen det har behov for, fordi tide
om hvem som skal ha ansvaret for hva.
Her ser en at utfordringer rundt de ulike lovverkene får betydning for hvor
barnet, særlig ungdom med rus/ atferdsproblemer, blir plassert. Gjennom Lov
om barnevernstjenester kan barn og ungdom tvangsplasseres i institusjon over
tid, et tiltak det ikke er hjemmel for i psykisk helsevernlov. Dette kan resultere
i at barnet plasseres i barnevernsinstitusjon når det ikke er mulig for foreldrene
at barnet blir boende hjemme, selv om de biologiske foreldre ikke mangler evne
til omsorg for barnet. Det ses også en tendens til at BUP trekker seg ut når
barnevernet kommer inn i bildet. Når barnet er ivaretatt i institusjon forklares
utskrivingen med at barnet ivaretas godt nok der.
Ventetiden ved BUP er ofte lang. Disse barna er en stor risikogruppe som det er
viktig å fange opp raskt. Barn som er i barnevernets omsorg bør derfor ha en
kortere vei inn i psykiatrien, og dermed diskrimineres positivt.
Det er en forutsetning for et helhetlig barnevern at barn psykiske helse
ivaretas tilstrekkelig i barnevernets omsorg.
Tiltak:
Det vil etter tiltaksgruppas oppfatning ikke være mulig å arbeide med
utfordringene rundt et slikt tverrfaglig samarbeid, uten at psykiatrien er
representert. På bakgrunn av dette utarbeider ikke tiltaksgruppa forslag til
tiltak vedrørende disse problemstillingene.
Tiltaksgruppa har imidlertid et sterkt ønske om at samarbeid mellom psykiatri
og barnevern videreføres i en ny prosjektgruppe med representanter fra
psykiatrien og andre aktuelle faggrupper.
Helsedirektoratet har utlyst samhandlingsmidler til kommuner og helseforetak
for tjenester innen psykisk helsefeltet. Formålet med tilskuddsordningen er å
etablere og utvikle funksjonelle og forpliktende samhandlingsmodeller mellom de
kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten for å sikre helhetlige
tjenestetilbud til målgruppen. Kommuner og helseforetak skal søke i fellesskap.
Søknadsfrist er 15.2.12. Styringsgruppa ble orientert om dette av gruppeleder
på møtet den 16. januar.
21
22. Tiltak for å fremme brukermedvirkning i barnvernet.
Brukermedvirkning i dag ses først og fremst i dag som ren tilstedeværelse av
brukerne. Tiltaksgruppa mener at økt brukerstyring vil være medvirkende til å
løse en del av de utfordringer en står ovenfor i dag. Ansatte i barnevernet
kommer ofte opp i spørsmål knyttet til brukermedvirkning og etiske spørsmål.
Brukerstyring er også i stor grad et etisk spørsmål i mange sammenhenger. Det
er grunn til å tro at økt fokus på etikk og holdninger i barnevernstjenestene er
en viktig faktor for økt brukermedvirkning. Når man blir konfrontert med
vanskelige verdivalg eller motstridende interesser kan det lett oppstå
uenigheter og dilemma.
Det er derfor viktig å sette overordnede verdispørsmål på dagsordenen og
muliggjøre erfaringsutveksling og kritisk refleksjon.
Brukerråd i alle kommuner
Larvik barnevernstjeneste opprettet brukerråd i desember 2011. Brukerråd
foreslås videreført i alle kommuner i Vestfold.
Brukerundersøkelser bør systematiseres, for aktivt å kunne evaluere tjenestene.
Etisk råd
Larvik kommune har i lengre tid hatt «Råd for etisk refleksjon» innen helse og
omsorg. Rådet for Etisk Refleksjon i Larvik er et tverrfaglig sammensatt råd
med kompetanse fra forskjellige områder innen helsesektoren, en prest, en
høyskolelektor og en lekmann. Rådet tar imot etiske spørsmål for en systematisk
drøfting, og skal bidra til bevisstgjøring om etiske problemer knyttet til
ressursbruk og prioritering.
Rådet skal videre bidra til å heve kompetansen i etisk refleksjon og bidra til
grundig og systematisk håndtering av etiske problemstillinger, for eksempel
gjennom drøftinger, seminarer, veiledning og evt. utvikling av retningslinjer.
Etisk refleksjon er viktig for å sikre systematikk og grundighet i vanskelige
beslutningsprosesser hvor alle aspekter i brukerens situasjon bør belyses.
Støtteperson
Alle familier som mottar tiltak fra barnevernet bør få oppnevnt en støtteperson.
Noen foreldre har ikke nettverk rundt seg og noen å ha med seg på møter med
barnevernstjenesten. Andre ønsker ikke å involvere nettverket sitt i dette, og
andre vil igjen ikke belaste sitt nettverk. Å ha med seg en støtteperson vil være
viktig for å sikre medvirkning for brukerne, og trygghet rundt møte med
barnevernet. Støttepersonen bør være utenfor barnevernet, for å være en
trygg person for familien. Det kan være vanskelig å oppleve trygghet støtte fra
22
23. saksbehandler pga dens kontrollmyndighet og beslutningsmyndighet.
Gruppa har ikke funnet løsning for hvor ansvaret for støttepersoner bør ligge.
Familievernkontoret har blitt nevnt som en mulighet.
Hvordan kan de foreslåtte tiltak bidra til å nå
prosjektets mål?
En samlet tiltaksbank kan øke muligheten for å finne /sette sammen de tiltakene
og den hjelpen familien trenger for at barnet skal kunne bli i familien. Flere
tiltak å velge mellom og mulighet for å sette sammen oppfølging til familien fra
flere tiltak kan bidra til større treffsikkerhet. Større grad av variasjon i
tiltakene vil bli mulig. Større grad av valgmuligheter vil gjøre det enklere å se
mulighetene.
Det er grunn til å tro at tilstrekkelige og riktig tiltak er en viktig faktor til å
redusere akuttplasseringer og redusere varigheten av plasseringene.
Saksbehandler i kommunen vil få frigjort tid til å bedre kartlegginger og
evalueringer underveis. Grundigere undersøkelser av barn og familiers behov vil
bidra til bedre treffsikkerhet når tiltak velges. Det er stor sannsynlighet for at
riktig tiltak med en gang også hindrer utilsiktede flyttinger for barnet. Hyppig
evaluering av tiltak med mulighet for raskt å endre kurs er også viktig, da tiltak
til tross for god kartlegging allikevel kan vise seg å være feil. Bedre bruk av
ressurser kan medføre bedre muligheter for tilstrekkelig god og hyppig
evaluering.
En samlet tiltaksbank vil gi et bedre bilde av det totale behovet i fylket. Dette
vil videre kunne bidra til at en bedre kan dimensjonere tilbudet i fylket riktig.
Slik det er nå kan en ha tiltak som benyttes lite ett sted, mens en samtidig har
tiltak med stort behov og lang ventetid.
Interkommunalt samarbeid vil gi en mer rettferdig fordeling av ressursene som
er tilgjengelig. En tiltaksbank vil kunne bidra til at barn og familier får lik tilgang
på tiltak, uavhengig av hvilken kommune en bor i og hvilke ressurser, kompetanse
og erfaring som finnes i denne kommunen.
Brukerne vil bli mindre sårbare for turn- over blant ansatte. Slik det er i dag
sliter noen kommuner mer enn andre med høy turn- over, med det resultat at
kommunen tappes for erfaring og kompetanse. Tiltaksarbeideren kan følge
familien uansett hvor de bor i fylket. Det vil skape større kontinuitet for
brukeren. Videre kan dette bidra til å hindre flyttinger «fra barnevernet»
mellom kommunene i fylket.
23
24. Å jobbe i et fellesskap med høy kompetanse kan føre til at en blir mer tilfreds i
jobben og blir værende. Kompetansen samles, og dette i seg selv kan skape et
fagmiljø hvor kompetanse står i fokus og erfaringer deles i større grad enn i
dag. På denne måten kan et interkommunalt samarbeid også bidra til å redusere
turnover i kommunalt barnevern.
Økt fokus på reell brukermedvirkning og innflytelse gir større forutsetninger
for å treffe riktig tiltak og beslutninger, og øker muligheten for godt samarbeid
med foreldre. Dette vil videre kunne påvirke alle de nevnte problemstillingene.
Økt grad av brukermedvirkning vil være et modig og nødvendig valg videre for
barnevernstjenesten.
Økte muligheter for å finne riktig tiltak hos 1. linjetjenesten kan utsette og
minske behovet for tjenester fra Bufetat. På denne måten kan også
utfordringene rundt det todelte systemet reduseres i noen grad, og berøre
færre brukere. Videre kan presse på Bufetat reduseres slik at det frigjør tid til
fokus på de tiltak som står igjen.
Utfordringer ved de foreslåtte tiltak
Utfordringen kan bli at avstanden kan oppleves stor når tiltakene ligger utenfor
den enkelte kommune. Både når det gjelder geografi, men også i forhold til
kunnskap om familien. Kommunen kan oppleve samme avstand som til Bufetat i
dag.
Det er viktig at banken har nær tilknytning til alle kommunene. Kommunene må
.
Ved egen organisering av tiltak, vil kommunen selv har oversikt over ressurser og
Samtidig vil vi bli på stedet hvil.
Interkommunalt samarbeid kan by på utfordringer. Ressursdiskusjoner kan bli en
utfordring. Ansatte kan oppleve å måtte velge mellom saksbehandling eller
tiltaksarbeid.
Det kan være positivt for noen, og negativt for andre.
Endringsmotstand kan bli en utfordring. Motivasjonsarbeidet må implementeres.
Ivaretakelse av prosjektets verdigrunnlag
Prosjektets verdier har blitt repetert og skrevet opp på tavle eller tilsvarende
ved alle møter. Verdiene har ligger tungt til grunn i gruppas arbeid. Verdiene
brukes allerede aktivt i avdeling. Verdiene har vært til god hjelp i arbeidet, og vi
24
25. har ofte stoppet opp og stilt spørsmålet: Er dette tett nok på? Er forslaget
modige nok?
Større grad av valgmuligheter og variasjon vil gjøre det enklere å se mulighetene
og være tett på. Økt grad av brukermedvirkning og større makt til brukerne, vil
være et modig og nødvendig valg videre for barnevernstjenesten.
Tiltaksgruppas forslag er etter vår mening både modige og tett på, og vi mener
at vi har sett nye muligheter for hvordan barnevernet kan se ut i fremtiden.
På denne måten gjenspeiles prosjektets verdigrunnlag, etter vår mening, i høy
grad i forslagene.
På hvilken måte er brukermedvirkningsperspektivet
ivaretatt i prosjektarbeidet?
Brukermedvirkningsperspektivet er i stor grad ivaretatt ved at
brukerrepresentant har vært med i gruppen og deltatt på samtlige møter.
Tiltaksgruppa ønsket i tillegg tilbakemelding med bredere perspektiv.
Gruppeleder samlet derfor noen av brukerrepresentantene i prosjektet til et
eget brukermøte. Tiltaksgruppas forslag ble lagt frem på møtet, og vi fikk
tilbakemeldinger fra brukerne som ble tatt videre med i arbeidet.
Således mener vi at brukermedvirkningsperspektivet er ivaretatt på en god
måte.
Evaluering
Ved første møtet ble gruppens tanker rundt gruppeleders rolle drøftet, og en
kom til en felles forståelse. Det første møtet gikk i stor grad med til å
sammenstille gruppas erfaringer med barnevernstjenestene slik de fungerer i
dag. Videre ble det brukt god tid på å definere utfordringene som finnes, og
drøfte mulige årsaker til disse.
Gruppeleder har utarbeidet agenda før alle møter.
Det har vært benyttet evaluering- skjema etter hvert møte.
Spørsmål vi har evaluert: Hva gikk bra? Hva kan vi gjøre bedre neste gang?
Har prosjektets verdigrunnlag kommet frem gjennom møtet?
Brukerrepresentant: ressurs og/ eller utfordring? Å være bruker .
Gruppeprosessen har vært spennende, engasjerende, lærerik med dyktige og
engasjerte medlemmer, god stemning og intens og modig diskusjon!
Det har vært positivt at gruppemedlemmene har ulik erfaringsbakgrunn fra
kommunalt barnevern og Bufetat. Videre har det vært positivt med medlemmer
fra ulike kommuner.
25
26. Gruppearbeidet har hos den enkelte gitt økt innsikt i og kunnskap om de ulike
sider ved barnevernet i Vestfold, roller, tiltak, perspektiver og brukersiden.
Tidsperspektivet har gjort det nødvendig å arbeide svært strukturert og
løsningsfokusert. Det kunne vørt noe bedre tid, men det har vært mulig å utføre
arbeidet innenfor tidsbegrensningen.
Gruppa har hatt svært høyt oppmøte, med kun fravær pga sykdom. Det kan være
utfordrende å finne tid til å prioritere andre oppgaver enn sine primære. Høyt
arbeidspress kan gi utfordringer med tanke på å forberede seg godt nok til
møtene.
At deltagelse er gjort mulig og tilrettelagt for av ledere har vært avgjørende.
Det har betydd mye for arbeidet i gruppa at det har vært brukerrepresentant
med. Det har gjort gruppa bevisst på brukerperspektivet på en annen måte enn
dersom gruppa utelukkende hadde bestått av fagpersoner, og fagpersonene
opplever å ha fått et utenfra- perspektiv på seg selv. Brukerrepresentanter må
involveres i enda større grad i arbeidet videre.
Gruppa tror forslagene ville sett annerledes ut om det ikke var bruker med i
prosjektet. Bruker har hatt et tydelig fokus på omsorgsperspektivet og
viktigheten av godt samarbeid med bruker og familien rundt barnet.
Brukerrepresentanten erfarer å ha blitt tatt godt vare på i gruppa, og at
meninger, kritiske spørsmål og tilbakemeldinger på godt og vondt har blitt tatt
imot med respekt og åpenhet av gruppen. Det bør ses på muligheten for å være
mer enn 1 bruker i tilsvarende arbeidsgrupper. Dette vil sikre
brukerrepresentasjon i gruppa, dersom en av representantene har vanskelig for
å delta på alle møter. Brukeren kan oppleve å stå i svært utfordrende
situasjoner privat, samtidig med deltakelse i prosjekt, som kan gjøre det
vanskelig å delta i perioder. Videre vil det kunne gi større bredde i
tilbakemeldingen fra brukerne, dersom det er brukere med ulik erfaring med.
Det kan være biologiske foreldre, fosterforeldre og tidligere barnevernsbarn.
Det kan være hensiktsmessig å opprette en formell referansegruppe med
brukerrepresentanter med ulik erfaring. Det kan være biologiske foreldre,
fosterforeldre og tidligere barnevernsbarn. Referansegruppa kan utveksle
erfaringer som kan tas tilbake til de ulike prosjektgruppene, og kan vær en
høringsinstans for både prosjektgrupper og styringsgruppe. På den måten vil
brukerrepresentantene få mer å bringe inn i gruppene enn kun egenerfaringen.
En referansegruppe kan være en ressurs for grupper som ønsker
tilbakemeldinger med en bred innfallsvinkel fra brukersiden.
26
27. Avslutning
Mandatet har vært konkret og tydelig. Imidlertid blir tiltak og kompetanse på
mange måter to sider av samme sak som umulig kan skilles tydelig fra hverandre.
Kompetansen er avgjørende for hvordan tiltakene utformes, og hvordan de
benyttes i hvert enkelt tilfelle.
Ressurssenteret «vårt» kan imidlertid romme både tiltak, kompetanse og
informasjonsutvikling.
Gruppa mener å ha klart å ivareta en god bredde av brukere i barnevernet.
Små barn, ungdom, barn og ungdom med psykiske vansker og/ eller
atferdsvansker, biologiske foreldre, fosterfamilier og minoritetsgrupper
ivaretas i forslagene.
Å samle mennesker med stort og varmt engasjement for barn og ungdoms beste
er svært verdifullt. Å få mulighet «å drømme sammen», tenke kreativt og stort
om et barnevern som lykkes med sine oppgaver i større grad enn hva som er
tilfelle i dag, er nødvendig for å kunne tenke nytt. Endring krever innsats.
Gruppemedlemmene har sett det som verdifullt å være med i prosjektet og flere
blir gjerne med videre i en eventuell videreføringsfase eller nye grupper.
27
