Short presentation from the Research Council of Norway on Research for Public Sector Innovation and Renewal, given at National Science Foundation, Washington DC, USA, March 18th, 2010.
1. Research for Public Sector Innovation and Renewal in Norway New York, Boston, Albany, Washington DC, 14th – 20th March 2010 Coordinator, Research for Innovation in Government, Trond Knudsen [email_address] , www.rcn.no
2.
3.
4. The Council distributes about 30 % of public expenditures on R&D in Norway Public share of Funding of R&D in Norway: 42% Industry Institutes The University sector Other Ministries Ministry of Education and Research The Research Council
5. Thematic priority areas – RCN activities Where is research performed ? (NOK mill.) Other Universities and univ. colleges Institutes Trade and industry
10. Part of the Programme for Research, Technological Development and Demonstration on "Improving the human research potential and the socio-economic knowledge base,1998-2002" under the EU 5th Framework Programme www.nifustep.no/publin Innovation in the Public Sector
11.
12.
13.
14.
15.
16. Semicolon Interoperability Collaboration between public sector organisations Collaboration inside public sector organisations Fragmented public sector: isolated information models Public sector organisations Semantic and Organisational Interoperability in Communicating and Collaborating Organisations
17.
18.
Notas do Editor
Vi ser her hvordan Forskningsrådet fordeler midler til både U&H-sektoren og instituttene, men at statlige, fylkeskommunal og kommunale organ gir mer til anvendt forskning. Dette er mye FoU for offentlig sektor fordelt fra mange bevilgere.
Denne figuren sier noe om kapasiteten i kunnskapssystemet og noe om innretningen av aktivitetene. Figuren bekrefter instituttsektorens store betydning i norsk forskning, selv om mye av skjevfordelingen skyldes ulike nivåer på basisbevilgninger mellom UH og institutter. Næringslivets relativt svake innsats skyldes næringslivsstrukturen og det faktum at Skattefunn ikke er med. Figuren viser likevel at næringslivet er aktive på IKT-sektoren, tross mangelen på et NOKIA og at vi har en aktiv industriell sektor innenfor energisektoren. Det er for så vidt forutsigbart at bioteknologi og medisin er dominert av UH-sektoren. MATERIALER Instituttsektorens sterke rolle skyldes blant annet SINTEF og IFE. Økningen i næringslivskategorien skyldes et proaktivt arbeid fra Nanomats side og aktiviteter under BIA. Andre er avsetninger på Nanomatprogrammet (Forskningsrådet).
Øremerking fra SD: 10 mill til forskning uten ”teknologikomponent” – videreføring av bl.a. KIM – Kommunikasjon, IKT og medier Øremerking fra FAD, 10 mill til: eForvalting og gevinstrealisering Fri programvare: Effekter ved og forutsetninger for bruk av fri programvare i den enkelte offentlige virksomhet og i statlig og kommunal sektor. Spesielt: kortsiktige og langsiktige kostnader ved anskaffelse og vedlikehold av programvare samhandlings- og samarbeidsmønstre i offentlig sektor, og mellom privat sektor og offentlig sektor kvalitet, herunder sikkerhet på offentlige elektroniske tjenester og IKT-systemer.
… ikke Blåkors, - partnerse selv går inn med typisk 65%.