5. Unionen har sine røtter i De europeiske
fellesskap som ble dannet av seks stater i 1951
og 1958.
Siden har flere land sluttet seg til, og
samarbeidet har økt i omfang.
Unionen fikk i 1993 sitt nåværende
navn, gjennom Maastricht-traktaten.
6.
7. EU styres av institusjoner som har fått delegert
myndighet av medlemslandene.
EU er både overnasjonal og mellomstatlig i sin
utforming.
8. EUs viktigste institusjoner er
Europakommisjonen, Den europeiske unions
råd, Det europeiske råd, Den europeiske
unions domstol og Den europeiske
sentralbank.
Borgerne velger sine representanter i
Europaparlamentet hvert femte år.
13. Innen unionen er et vidtfavnende samarbeide
skredet frem.
I dette inngår et fellesmarked som sikrer
rettigheter til fri bevegelighet for
personer, varer, tjenester og kapital på tvers av
medlemsstatenes nasjonale grenser.
Grensekontroll er dessuten avskaffet innen
Schengen-området, samtidig som sikkerheten
ved de felles yttergrenser er styrket.
17. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og
fiskeripolitikk, samt bl.a. programmer for
distriktsutvikling og sosial og økonomisk
utjevning i Europa.
21. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet,
euro, innført.
Denne er hittil kommet til anvendelse i sytten
medlemsstater.
22.
23. Utenrikspolitikk på noen områder gestaltes av
unionen og dens operative
utenrikstjeneste, med enstemmighet blant
medlemsstatene som det gjeldende krav for
politikkutformingen.
Muligheten til å føre egen utenrikspolitikk er
opprettholdt for den enkelte medlemsstat.
24.
25. Unionen har 501 millioner innbyggere
(2010), og dens verdiskapning utgjorde omtrent
31 % av verdens BNP (€11,8 / US$16,6
trillioner) i 2007.
27. Unionen representerer sine medlemsstater i
Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig
som medlemsstatenes respektive WTO-
medlemskap opprettholdes), er deltager ved
G8-møter, og observatør i De forente nasjoners
(FN) generalforsamling.
Tjueen medlemsstater er tilsluttet Den
nordatlantiske allianse (NATO).