1. FOLKESTYRE , MAKT OG INNFLYTELSE

2. Påvirkning Grunnloven av 1814 sier at det er folket som bestemmer hvem som skal styre landet. Folket velger representanter til Stortinget, Sametinget, fylkestinget og kommunestyret. Representantene kommer fra ulike politiske parti. En valgperiode er på fire år. Det er valg hvert annet år.

4. Prinsippet om folkesuvereniteten er det samme som demokrati. Man må være fylt 18 år for å kunne stemme ved politiske valg i Norge. Utenlandske statsborgere må ha bodd i Norge i tre år for å kunne stemme ved kommunevalg. Utenlandske statsborgere må ha norsk statsborgerskap for å kunne stemme ved Stortingsvalg.

6. Hvordan et valg foregår. I stemmelokalet sitter valgstyret. De sitter med manntallet som er en oversikt over alle som har stemmerett i en valgkrets. Når du sier hvem du er, så får du en valgkonvolutt. Så går du til et avlukke hvor alle partienes valglister ligger. Du legger listen til det partiet du stemmer på i en konvolutt. Konvolutten legger du i valgurnen. Dermed får vi hemmelige valg.

8. Stemmerettshistorie Hundre år fra 1814 var det bare en gruppe menn i Norge som kunne stemme. Det var rike menn som kunne stemme. I 1888 ble det innført alminnelig stemmerett for alle menn. Først i 1913 fikk norske kvinner alminnelig stemmerett.

9. Partiene Høyre og Venstre ble stiftet i 1884. Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Hvert parti har sin partiliste som inneholder navnet på partiets kandidater. På partiets nominasjonsmøte bestemmer man hvem som skal stå på partiets liste. Kjønnskvotering betyr at minst 40 % av deltakerne på lista skal være menn eller kvinner. Det er partiet som bestemmer hvilke personer som skal fylle plassene på lista til et parti.

11. Ulike partier Det er ulike verdier og interesser som skaper forskjeller mellom partier. Det er: Økonomi og arbeidsliv. Religiøse og moralske spørsmål. Motsetninger mellom by og land. Naturvern og miljø. Utdanning og helsepolitikken.

13. Partiprogram Et parti utarbeider et prinsipp-program med de overordnede målene for partiet. Partiet utarbeider også egne program for Stortings, fylkestings og kommunevalg. Her prioriterer de også de viktigste målene som de vil arbeide mot. Det er partimedlemmene som utformer politikken.

15. Det er en sammenheng mellom en persons utdanning, yrke og inntekt og det partiet han stemmer på. I noen valg kan over 20 % av velgerne sitte hjemme på valgdagen.

17. Interesseorganisasjonene Interesseorganisasjoner er organisasjoner som samler mennesker med felles interesser. Det kan være organisasjoner innen politikk, fritid, religion og miljøvern. Et politisk parti er en interesseorganisasjon som samler sine medlemmer rundt et partiprogram. Arbeidslivets organisasjoner består av organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere. De kalles også for partene i arbeidslivet.

19. Noen organisasjoner arbeider for handikappede og syke. Det er Kreftforeningen og Norges Blindeforbund.

21. Interesseorganisasjonene ivaretar medlemmenes interesser. De prøver å påvirke politikerne på Stortinget. Organisasjonene har medlemsblad og internettsider som sprer informasjon . Medlemskap i organisasjoner kan komme til nytte i politikk og arbeidsliv. Organisasjonene får uttale seg når Stortinget utformer nye lover. Nye lovforslag blir sendt ut til høring i organisasjonene.

23. Aksjonister og lobbyister. De som vil påvirke de som tar beslutningene i samfunnet kan aksjonere eller drive lobbyvirksomhet. Aksjoner brukes ofte i saker som har med naturvern og nærmiljø å gjøre . De som aksjonerer vil ha oppmerksomhet om saken sin. Derfor tar de kontakt med pressen når de aksjonerer.

25. Lobbyistene arbeider mer i det skjulte. Lobby betyr inngangshall på engelsk. Lobbyvirksomhet betyr at man arbeider systematisk for å påvirke politikere og andre beslutningstakere når de skal ta beslutninger. De prøver å legge fram saklig og objektiv informasjon. Næringsliver bruker ofte lobbyister for å fremme sine saker. Det finnes egne firmaer med lobbyister.

27. STORTING OG REGJERING

28. Delt makt Grunnloven av 1814 har delt makten mellom: Stortinget som har den lovgivende og bevilgende makt. Regjeringen som har den utøvende makten. Domstolene som har den dømmende makten.

30. Stortinget Det sitter 165 representanter i Stortinget. Mandatene er fordelt på fylkene etter en spesiell metode. Stortingets oppgaver er å gi lover og vedta statsbudsjettet.

32. Hver høst legger regjeringen fram et forslag om statsbudsjett. Her har de satt opp inntekter og utgifter som man tror staten vil få i løpet av et år. I statsbudsjettet blir det bestemt hvor mye penger som skal brukes på skole, helse, forsvar etc. Statsbudsjettet kalles også for Stortingsproposisjon nr. 1.

34. Stortinget i arbeid I plenum møtes alle Stortingsrepresentantene for å debattere og stemme i saker. Stortinget er delt i to kammer - Odelstinget og Lagtinget. Presidentskapet har seks presidenter. Stortingspresidenten er landets fremste person etter kongen. Han styrer debattene i Stortingssalen.

36. Stortingsrepresentantene er fordelt på fagkomiteer. Her blir saker drøftet før de blir tatt opp i Stortinget. Representantene danner også partigrupper med medlemmer fra samme parti. Her diskuterer de saker.

38. Stortinget og folket Alle debatter i Stortinget skal være åpne. Publikum får være til stede på debattene. Pressen er som regel til stede når viktige saker blir tatt opp. Referatene fra møtene blir lagt ut på nettet. Stortingsrepresentantene reiser hjem i helgene for å holde kontakt med velgere og partikolleger.

40. Storting og regjeringen Stortinget delegerer den utøvende makten til Stortinget. Regjeringen er kongens råd. Medlemmene i regjeringen kalles for statsråder. Regjeringslederen er statsministeren. Det er det partiet som har flest representanter i Stortinget som danner regjering.

42. Regjeringen må ha over halvparten av representantene i Stortinget for å danne regjering. Regjeringen forbereder også saker for Stortinget. Departementene hjelper statsrådene med å forberede saker for Stortinget. Stortinget gir rammelover der departementene utarbeider forskriftene.

44. Statsrådene må møte opp i Stortinget når de blir bedt om det. De kontrollerer også om de ansatte i departementene gjør jobben sin.

46. Ulike regjeringstyper. Dersom et parti har flertall i Stortinget , så kan partiet danne flertallsregjering. Dersom et parti er i mindretall, så kan det danne en mindretallsregjering. Flere partier kan gå sammen og danne en samlingsregjering.

47. Regjeringsskifte En regjering må gå av når den ikke har nok støtte i Stortinget. Statsministeren gir beskjed til Kongen og Stortinget om at regjeringen vil gå av. Regjeringen legger fram sin avskjedssøknad til Kongen. Kongen gir den nye statsministerkandidaten i oppdrag om å finne nok støtte i Stortinget til å danne en ny regjering. Når den nye regjeringen er klar, så blir Kongen orientert av den nye statsministeren om hvem som skal være med i nyregjeringen. I Statsråd på Slottet går den gamle regjeringen av og den nye mønstrer på.

49. FORSVARET

50. Det offentlige bestemmer over forsvaret Det er Stortinget som bestemmer hva Forsvaret skal gjøre. Forsvaret skal hindre at det bryter ut krig. Forsvaret skal sikre Norges uavhengighet. Forsvaret deltar også med fredsbevarende styrker.

52. Det er kongen som er Forsvarets øverste leder. Forsvaret er underlagt Stortinget. Det er Stortinget som vedtar forsvarsbudsjettet.

54. Norges forsvar består av: Det militære forsvaret. Den sivile beredskapen.

56. Sivilforsvaret sørger for sikkerheten til befolkningen. Sivilforsvaret sørger for å bygge tilfluktsrom og den varsler befolkningen ved flyangrep. Menn og kvinner fra 18-65 år kan få oppgaver i Sivilforsvaret.

58. Det militære forsvaret har tre forsvarsgreiner: Hæren som har ansvaret for å forsvare landjorda. Sjøforsvaret skal slå tilbake angrep fra havet og overvåke havområdene utenfor Norge. Luftforsvaret overvåker luftrommet over Norge og slår tilbake flyangrep rettet mot landet vårt.

60. I fredstid har Norge 35000 menn og kvinner under våpen. 9000 ansatte har også sin jobb i forsvaret. Hvis det blir krig, så kan Norge stille opp med 270 000 mann med våpen.

62. Forsvaret har også ikke militære oppgaver som: Hjelp ved brann Naturkatastrofer Leteaksjoner

64. Kystvakten er underlagt Sjøforsvaret. Kystvakta verner om fiskerigrensene og deltar også i oljevernberedskapen..

66. Heimevernet er underlagt hæren. Det finnes Heimevern i bygder og byer. Heimevernet består av 85 000 mann. Heimevernsoldatene har jobb ved siden av.

68. Norge er medlem av NATO. USA, Canada og mange europeiske land er med i denne forsvarsalliansen. NATO ble stiftet i 1949.

70. Verneplikten Det norske forsvaret har alminnelig verneplikt for alle menn mellom 19 og 44 år. Norske jenter og gutter blir innkalt på sesjon når de er 18 år gamle. På sesjonen blir de undersøkt av en lege og de må gjennomføre tester. Legeundersøkelsen og testene avgjør hvor de må gjennomføre førstegangstjenesten. Guttene blir innkalt til førstegangstjeneste et år etter sesjonen.

72. Storbritannia og USA har et system med yrkessoldater.

74. Norske kvinner har ikke alminnelig verneplikt. Men de kan delta frivillig i forsvaret. De kan gå ved Forsvarets skoler, ta yrkesutdanning og avtjene førstegangstjeneste. Når de undertegner villighetserklæringen, så har de de samme forpliktelsene og rettighetene som menn.

76. De vernepliktige mottar dagpenger under førstegangstjenesten. Hvis den vernepliktige har familie, så vil han motta penger for kone og barn. Etter endt tjeneste vil soldaten motta et sluttbeløp.

78. Soldatene får grunnutdanning under førstegangstjenesten. De blir en del av den stående , faste styrken i fredstid. Etter førstegangstjenesten må mennene være forberedt å gå i krig hvis det blir uroligheter. De kan også bli innkalt til repøvelser.

80. Alternativ tjeneste En del av de som blir innkalt til førstegangstjeneste, vil bli fritatt ut fra religiøs eller politisk overbevisning. De kan dermed slippe vanlig militærtjeneste. Når en som er tjenestepliktig får fritak, så må han avtjene siviltjeneste. Her kan de få jobber i helse og sosialsektoren.

82. MEDIENE

83. Pressen – den fjerde statsmakt Informasjon lagres i mediene. Medier er bøker, aviser, filmer, cd-rom, databaser osv. Aviser, fjernsyn og radio er informasjonsbedrifter som produserer og selger informasjon til kundene.

85. Ikke hele sannheten Nyhetsbyrå samler og selger nyheter til andre mediebedrifter. NTB er det største norske pressebyrået. Det kjøper nyheter fra store utenlandske nyhetsbyrå som Tass, Reuters og AFP.

87. Mye av stoffet som kommer inn til nyhetsredaksjoner og avisredaksjoner velges bort. Fire vestlige nyhetsbyrå står for 80 % av all nyhetsformidling i verden.

89. Medienes egne journalister lager også stoff. Journalister oppsøker begivenheter, leser dokumenter og oppsøker offentlige kontorer. Mediene blir også kontaktet av politikere, næringslivsfolk, myndigheter og organisasjoner som vil ha inn stoff i mediene. Journalistene framstiller nyhetene kort, kjapt , enkelt og dramatisk for å nå flest mulig lesere.

91. Kjennetegn på en nyhet Nærhet: jo nærmere begivenheten skjer, desto viktigere blir den for oss. Aktualitet: begivenheten må fortelle oss noe vi ikke allerede vet. Det som er annerledes : Uvanlige ting som skjer. Det som er sensasjonelt: krig, katastrofer, krim og skandaler.

93. Mediene påvirker oss Mediene har forandret folks tenkemåte og bruk av tid. Mediene samler informasjon, behandler den og sprer den. Mediene skaper fellesskap og felles opplevelser i befolkningen. Mediemangfoldet gjør at vi kan velge i et utall av medier.

95. Lovlig og ulovlig makt Makt er få gjennom det man ønsker. Makt er å få gjennom sin egen vilje, selv med motstand fra andre. Vi skiller mellom lovlig og ulovlig makt. Når politiet arresterer en forbryter, så er det lovlig makt. Forbrytergjenger bruker ulovlig makt. Ledere har formell makt som direktører i store bedrifter. Uformelle ledere tar ledelsen i ulike situasjoner.

97. Midler for å få makt er: Kunnskap og informasjon. Ledere med karisma - Hitler. Åndsmakt – en sak å tro på. Kollektiv makt – fagorganisasjoner som LO. Økonomisk makt – rikdom. Evne til å forsvare seg.