Næringspolitikk for en vekstkraftig reiselivsnæring
•Download as PPT, PDF•
0 likes•261 views
John G.Bernander, NHO
![Reiseliv - En sammensatt næring ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommended
More Related Content
Similar to Næringspolitikk for en vekstkraftig reiselivsnæring
Similar to Næringspolitikk for en vekstkraftig reiselivsnæring (20)
More from Robin Stenersen
More from Robin Stenersen (9)
Næringspolitikk for en vekstkraftig reiselivsnæring
- 1. Næringspolitikk for en vekstkraftig reiselivsnæring John G Bernander - Reiselivskonferansen, Color Line, 5. mai 2010
- 3. NHOs Reiselivsråd Mål: Økt lønnsomhet i reiselivsnæringen
- 4. NHOs Reiselivsråd har valgt to satsingsområder
- 6. Vaktbikkje for reiselivet - Skjenketider Kilde: Adresseavisa
- 7. Hvordan NHO vil bidra til bedre reiselivspolitikk
- 8. Utfordring: For få nordmenn ferierer i Norge
- 9. Utfordring: Stort tap i internasjonale markedsandeler siden 70-tallet, men… Kilde: Menon Business Economics
- 10. Økt fokus på kunnskap og profesjonalisering Kilde: Torger Reve/Handelshøyskolen BI
- 11. Økt klynge- og verdikjedetenking Kilde: Torger Reve/Handelshøyskolen BI
- 12. Bedre samferdselsinfrastruktur Fra problem...
- 13. … til løsning Bilde: Statens veivesen OPS-prosjektet E18 Grimstad-Kristiansand
Editor's Notes
- Foil 1: Næringspolitikk for en vekstkraftig reiselivsnæring I dag vil jeg snakke om tre ting: Hvordan NHO vil bidra til bedre reiselivspolitikk Aktuelle saker – askekrisen & skjenketider Hvordan norsk reiselivsnæring skal bli en internasjonal vinner og en lønnsom vekstnæring i Norge En næring i sterk vekst globalt – Muligheter og utfordringer for Norge Jeg vil innlede denne dagen og konferansen med et positivt budskap til alle dere som sammen utgjør norsk reiselivsnæring: Dere arbeider i en næring i sterk internasjonal vekst Men det er også store utfordringer og det skal vi i grunn være fornøyde med – fordi det betyr bare at mulighetene er tilsvarende store! I dag vil jeg derfor skissere noen hovedtrekk i det NHO mener bør være næringspolitikk for en vekstkraftig reiselivsnæring. Og jeg vil understreke at grunnen til at NHO og NHOs Reiselivsråd har engasjert Erik Jakobsen og Handelshøyskolen BI er at vi mener det trengs ny kunnskap hvis vi skal forstå det kunnskapsbaserte norske reiselivet som vokser seg stadig sterkere, og ikke minst utvikle reiselivspolitikk som bidrar til å forsterke de positive tendensene vi nå ser. Først av alt vil jeg fortelle litt om hva NHOs Reiselivsråd er, og hvordan dette rådet arbeider.
- Foil 2: Reiseliv - En sammensatt næring Reiselivsnæringen består av alt fra opplevelser, kultur og overnatting til servering, transport og formidling. Den lokale eller skjermede delen av markedet er den desidert største – nesten 70 % av det totale reiselivsmarkedet. Den internasjonalt konkurranseutsatte delen av markedet utgjør om lag 30 % av markedet. Den største delen av veksten i næringen de siste 30 år har kommet i det lokale/skjermede markedet. Potensialet for de mange bedrifter som er i begge disse markedene er likevel stort, både når det gjelder hjemmemarkedet og det internasjonalt konkurranseutsatte. Men utfordringene er også store.
- Foil 3: Fra fragmentering til samarbeid For to år siden etablerte vi NHOs Reiselivsråd. Det er et strategisk og rådgivende organ bestående av 12 bedriftsrepresentanter fra de fire reiselivsrelaterte landsforeningene i NHO-fellesskapet: NHO Reiseliv, Transportbedriftenes Landsforening (TL), NHO Luftfart og Rederienes Landsforening (RLF). Rådet ledes av Leif Øverland som til daglig er konsernsjef i Fjord 1. Rådet skal bidra til å samordne og organisere NHO-fellesskapets næringspolitiske arbeid for å styrke reiselivsnæringenes konkurranseevne og lønnsomhet. Sammen representerer de fire landsforeningene i Rådet over 2700 bedrifter i NHO-systemet. Vi tror det er viktig at reiselivet og transportnæringene setter seg ned sammen og tenker strategisk og langsiktig rundt hvordan de skal øke lønnsomheten. For NHO er det en styrke at vi representerer flere deler av verdikjeden, og vi bygger samarbeidsarenaer som dette for å utløse potensialet i næringen.
- Foil 4: NHOs Reiselivsråd har valgt to satsingsområder Når NHOs Reiselivsråd begynte sitt arbeid skjønte vi raskt at problemet ikke var det begrensede antall områder som påvirker reiselivets lønnsomhet. Heller omvendt. Her ser dere noen av de viktigste områdene. Vi måtte rett og slett prioritere. I første omgang har vi valgt oss ut kunnskap og samferdsel som satsingsområder, fordi vi tror mulighetene for forbedring er særskilt store på disse områdene. Generelle skattespørsmål og lønnskostnader har NHO stor oppmerksomhet på til enhver tid og innovasjon har vi bakt inn som en sentral dimensjon i ”Et kunnskapsbasert reiseliv”. Markedsføring håndteres av bransjen selv i samarbeid med Innovasjon Norge – og der vil det kanskje være behov for nytenking også, som saken i Aftenposten på mandag illustrerte. I tillegg følger NHO-systemet opp alle de dagsaktuelle sakene som påvirker reiselivsnæringen Selv om vulkanen på Island nå synes å ha roet seg noe, fikk vi vel alle en vekker når det plutselig ikke lenger var mulig å fly i Europa.
- Foil 5: Askeskyen - NHO er i kontinuerlig dialog med myndighetene Den såkalte askekrise er et godt eksempel på en uforutsett hendelse som krever bred mobilisering av næringslivet. NHOs Reiselivsråd hadde håndteringen av askeskyen som en hovedsak på sitt siste møte for to uker siden. NHO vil følge situasjonen tett, og vi vurderer fortløpende tiltak for å begrense de negative virkningene av situasjonen. NHOs Reiselivsråd anbefaler to hovedtiltak i første fase: Det må lages en operativ kriseplan for slike situasjoner – reiselivsnæringen er klar til å bidra. Øk markedsføringen mot nærmarkedene og internt i Norge for å redusere de negative virkningene.
- Foil 6: Vaktbikkje for reiselivet - Skjenketider På samme måte som det er en styrke for NHOs Reiselivsråd å representere både transportnæringene og reiselivet i forbindelse med askekrisen, er det en styrke å ha dedikerte bransjeforeninger til å følge opp bransjespesifikke saker som NHO-medlemmene er opptatt av i det daglige. Regjeringens manglende vilje til dialog med bransjen i forbindelse med forslaget om å redusere skjenketidene for alkohol fra klokka 03 til 02 blir fulgt opp av NHO Reiseliv, som peker på det urimelige i at Regjeringen med ene hånden ønsker å satse på næringen, samtidig som man med den andre handen drastisk forverrer rammebetingelsene. Her forventer bransjen at Nærings- og handelsministeren taler næringslivets sak.
- Foil 7: NHOs Reiselivsråd - To satsingsområder NHOs Reiselivsråd ble delvis etablert for å styrke reiselivets strategiske og langsiktige tenking. NHO ser dette som et naturlig skritt for en næring som har alle muligheter å bli en vekstkraftig og internasjonal vinnernæring. Rådet har i samarbeid med Handelshøyskolen BI satt i gang et nasjonalt prosjekt ledet av professor Torger Reve; Et kunnskapsbasert reiseliv . Som Erik Jakobsen allerede har vært inne på skal prosjektet utvikle mulige strategier for vekst og lønnsomhet for norsk reiselivsnæring. Endelig rapport leveres i løpet av sommeren. Vi håper prosjektet vil være et viktig bidrag til Regjeringens strategisk råd for reiseliv, og til arbeidet med den nye reiselivsstrategien, som ble varslet av statssekretær Halvard Ingebrigtsen på NHO Reiselivs landsmøte forrige uke. ” Et kunnskapsbasert reiseliv” er en del av et større nasjonalt prosjekt kalt ”Et Kunnskapsbasert Norge”, som kartlegger og analyserer 13 av Norges fremtidige vekstnæringer. Reiselivet er takket være NHOs Reiselivsråd først ute, og vi ser det som veldig viktig at næringen inngår i det største næringspolitiske forskningsprosjektet de siste ti år. Vi tror det er nyttig at reiselivsnæringen blir analysert på samme premisser som andre næringer, og blir sett i sammenheng med andre næringer. Det andre prosjektet som NHOs Reiselivsråd arbeider med er Reiselivets samferdselsløft , som vil bli del av NHOs overordnede samferdselspolitikk. Målet er å g jøre reiselivets behov til en integrert del av samferdselspolitikken som vektlegges både i Nasjonal Transportplan (NTP) og i fylkenes samferdselsplanlegging. I dag er reiseliv og samferdsel to verdener som ikke snakker sammen, men det skal Reiselivets samferdselsløft skal endre på! Dermed er utfordringen overlevert til både Nærings- og handelsminister Giske og samferdselsminister Kleppa. Hensikten med begge disse prosjektene er først og fremst å fremskaffe riktig, relevant og kvalitetssikret kunnskap som vi håper kan bidra i myndighetenes politikkutvikling overfor reiselivet. NHO mener at det har en egenverdi at det er reiselivsnæringen selv som står bak både faktagrunnlag og analyser, slik at bedriftenes syn på hva som skal til for å ta ut potensialet for vekst og verdiskaping blir en viktig del av myndighetenes næringspolitikk overfor næringen.
- Foil 8: For få nordmenn ferierer i Norge Hva er så reiselivsnæringens store utfordringer. En s tor utfordring for næringen er det som på fagspråk kalles turistbalansen. Sagt på en annen måte: Nordmenns reiselivskonsum i utlandet øker mer enn i Norge I 1970 brukte utlendinger 1,2 milliarder kroner på å være turist i Norge, mens nordmenn brukte 1,1 milliarder kroner på sin turisme i utlandet. Den gang hadde vi med andre ord overskudd på turistbalansen overfor utlandet. Dette overskuddet skulle ikke vare lenge. I 1980 utgjorde verdien av utlendingers turisttrafikk i Norge 60 prosent av nordmenns turisttrafikk i utlandet. I 2009, utgjorde eksporten av reiselivstjenester 26,3 milliarder kroner, mens verdien av nordmenns turisme i utlandet, import av reisetrafikk, var hele 78,9 milliarder kroner. Vi har i løpet av 30 år utviklet en negativ turistbalanse overfor utlandet på 51,6 milliarder kroner. Verdien av utlendingenes turisme i Norge var kommet ned i 33 prosent av nordmenns turisttrafikk i utlandet. Vår velstandsøkning har altså først og fremst kommet andre lands turistnæringer til gode. Samtidig forteller disse tallene noe om størrelsen på og potensialet i våre nærmarkeder. For hvis det er slik at pris ikke er så viktig lenger for holdne nordmenn, hva er da i veien for sterkere vekst også i det ”dyre” norske markedet? Og skal norsk reiselivsnæring konkurrere her hjemme om de nordmenn som i dag legger ferieturen til utlandet, ja da må vi sannelig også lære å konkurrere mot de beste bedriftene og reiselivsdestinasjonene internasjonalt. Og da må vi kanskje snu denne utfordringen litt på hodet og tenke at ”Veksten må komme utenfra” for at den også skal kunne komme innenfra, slik at vi får snudd den negative turistbalansen. For hvis vi får til begge deler, så vil norsk reiselivsnæring virkelig bli den bærebjelke for verdiskaping som vi alle håper på!
- Foil 9: Utfordring: Stort tap i internasjonale markedsandeler siden 70-tallet, men… Den andre store utfordringen for norsk reiseliv illustreres av denne grafen, som vi synes vi bør danne bakteppe for all reiselivspolitikk. Som dere ser har Norges andel av verdens reiselivseksport falt nesten kontinuerlig i nærmere 30-40 år. Forklaring på nedgangen 1970-2000 Baksiden med at Norge har blitt et av verdens rikeste land, er at vi har blitt et dyrt land å besøke for utenlandske turister. Det generelle kostnadsnivået har økt kraftig og den norske kronen har styrket seg betydelig. Reiseliv er en arbeidskraftsintensiv næring – Høye norske lønnskostnader er en konkurranseulempe Med andre ord: Den norske velstandsøkningen har vært hyggelig for nordmenn, men en ulempe for utenlandske turister. Trenden snur ved årtusenskiftet Men, hvis vi zoomer inn på de siste ti år er det likevel ting som tyder på at den negative trenden kan ha snudd rundt årtusenskiftet. Hva skyldes det? Dette har vært et av de viktigste spørsmålene som vi har ønsket å finne svar på, og Erik Jacobsen fra Menon Business Economics vil gjennomgå dette i dybde når skipet setter kurs for Kiel i ettermiddag. Forklaring på den spede oppgangen siden 2000 I korte trekk kan den spede oppgangen vi ser siden årtusenskiftet forklares med tre faktorer: Økt kompetansenivå i hele næringen Sterkere klyngeegenskaper i næringen – tettere og mer kunnskapsbaserte koblinger Større eierkonsentrasjon – og dermed økt muskelkraft, økt intern kompetanse, samt reduserte fellesgodeproblemer
- Foil 10: Økt fokus på kunnskap og profesjonalisering Helt ferske undersøkelser fra prosjektet ”Et kunnskapsbasert reiseliv” viser at det har skjedd en økt profesjonalisering av alle deler av norsk reiseliv siden årtusenskiftet. Det gjelder i særlig grad blant opplevelsesbedrifter. Dette er en gledelig utvikling, ikke minst tatt i betraktning disse sirklene som illustrerer kunnskapskapitalen, egenkapitalen og verdiskapingen i fire forskjellige næringer. Som dere ser skårer reiseliv omtrent likt som IT og Fornybar/Miljø på verdiskaping, samtidig som kunnskapskapitalen ser ut til å være desidert lavest i reiselivet. I NHO setter vi verdiskaping høyt, men slik vi ser det er den lille gule kunnskapssirkelen en gedigen mulighet for å øke verdiskapingen i reiselivsnæringen, Denne målingen fanger først og fremst opp formalkompetanse knyttet til antall bachelorgrader, mastergrader og fagbrev og så videre. Viktig kunnskap utvilsomt. Men dere vet godt at den viktigste kunnskapen i reiselivet, er kunnskapen om hva kunden og markedet vil ha. Det betyr likevel ikke at potensialet for økt bruk av formell kunnskap reiselivsnæringen er uttømt. Når det gjelder forskningssiden av dette tror jeg reiselivet må bli flinkere til å etterspørre markedsrelevant kunnskap samtidig som reiselivsforskere i betydelig grad bør spørre seg hva den kunnskap de frembringer faktisk skal brukes til. Hvis den lille gule sirkelen innerst i Reiselivssirkelen skal vokse, kreves det både økt profesjonalisering og økt bruk av markedsrelevant forskning.
- Foil 11: Økt klynge- og verdiskjedetenking De siste årene har det skjedd en positiv utvikling ved at de forskjellige delene av reiselivsnæringen i større grad har begynt å se på seg selv som en sammenhengende verdikjede. I tillegg har interaksjonen med andre næringer økt, særlig i forhold til Telekom og Media og Handel, hvor man nå i stadig større grad utvikler tjenester og produkter som sprer ringvirkningene innen flere sektorer. Et eksempel er Kaptein Sabeltann-universet til Terje Formoe. Det kan oppleves i Kristiansand, kjøpes som dukke i lekebutikker og som bok hos bokhandlere. Og har man ikke da fått nok, så kan både barn og småbarnsforeldre også få sin daglige dose med ”hiv o’hoi, snart er skatten vår” på DVD. Det betyr at man har gått fra en logikk som kan oppsummeres som ”den enes død, den andres brød”, til å se at samarbeid, sterkere destinasjoner og produkter skaper synergieffekter og et større marked som flere aktører kan utvikle og leve godt på hvis de tenker helhetlig sammen. Samtidig har profesjonelle eiere og investorer som Olav Thon og Jens Ulltveit-Moe gått tyngre inn i næringen, noe som har bidratt til å endre reiselivsnæringen. I dag er vi samlet om bord på et av investor og eier Olav Nils Sundes mange skip. Color Lines utvikling de siste årene har bidratt til å endre spillereglene for norsk reiselivsnæring, ikke minst ved å øke volumene voldsomt, noe som åpner for nye muligheter for de attraksjoner og destinasjoner som er på hugget. Men når et ledd i infrastrukturen forbedres, stiller det også økte krav til resten av samferdselssystemet.
- Foil 12: Bedre samferdselsinfrastruktur Fra problem… Infrastrukturinvesteringer er et vekstfremmende virkemiddel – ikke minst for reiselivet. Hvis man skal kunne hente ut effekten av investeringer som i moderne infrastruktur som SuperSpeed eller Flytoget så trengs det et trygt, forutsigbart, tilgjengelig og sammenhengende transportsystem som bringer turistene ut til markedet, attraksjonene og destinasjonene. I dag er reisetidene fra de store innfallsportene til for eksempel flere skidestinasjoner så avskrekkende at det ikke er et interessant alternativ for den utenlandske skiturist som kunne tenke seg en langweekend i Norge. Og da blir det landene i Alpene eller Sverige som nyter godt av betalingsdyktige utenlandske turister i stedet for Norge. NHO har i mange år arbeidet for å fremskynde investeringer i samferdsel, ikke minst ved å utvikle nye finansieringsformer som skal sikre rask bygging, effektiv drift og høy kvalitet. Hvis vi ser til andre land omtaler man der sjelden samferdselsinfrastruktur som et problem, men som en løsning som muliggjør vekst i hele næringslivet. Det var også derfor vi startet aksjonen ”Bedre stamvei på Sørlandet”.
- Foil 13: … til løsning OPS-prosjektet E 18: Grimstad-Kristiansand 26. august 2009 åpnet Hans Majestet Kong Harald Norges hittil største vegprosjekt. E18 Grimstad-Kristiansand sto ferdig etter bare tre års byggetid, 38,3 km firefelts motorveg, som korter inn reisetiden mellom de to byene fra 45 til 30 minutter. Og med en innebygd trafikksikkerhet uten sidestykke i landsdelen. ”Veien til fremtiden”, skrev avisen Fædrelandsvennen i forbindelse med åpningen. Litt ubeskjedent må jeg si meg enig i dette. Og nå som jeg er blitt leder i NHO, må jeg vel rett og slett begynne å kalle meg for talsmann for aksjonsgruppen ”Bedre stamveier i Norge”. For tenk om turister kunne lande på Gardermoen, Flesland og Værnes og så stå på ski i topp moderne alpinanlegg en time eller to senere. Det ville gjort noe med mulighetene for vekst i reiselivet!
- Foil 14: Et kunnskapsbasert reiseliv i verdens dyreste land må tenke nytt Norsk reiseliv har altså to store utfordringer, og et hav av muligheter! I prosjektet ”Et kunnskapsbasert reiseliv” er disse strategiene fremhevet som muligheter for reiselivet i verdens dyreste land. Industrialiseringsstrategien illustreres kanskje aller best av SuperSpeed-konseptet til Color Line. Storskalafordeler, digitale bookingsystemer, effektiv logistikk og profesjonell markedsføring er stikkord for denne type strategi som øker volumene, kutter kostnadene og forbedrer den opplevde kvaliteten for kunden. Selvbetjeningsstrategien kombineres i praksis ofte med industrialiseringsstrategien. Svenske Skistar har utviklet en effektiv organisasjon som tar seg av reiselivsnæringens evige hodepine: hvem som skal stå for vedlikehold og utvikling av fellesgoder, og samtidig sørge for at det hele oppleves som et sømløst og kvalitativt produkt av kunden. For Eksklusive produkter er det foreløpig et relativt lite marked i Norge. Det har kanskje noe med nordmenns historisk sett nøkterne levemåte å gjøre, men internasjonalt er dette et ekstremt betalingsdyktig marked i sterk vekst. Stokkøya sjøsenter ligger på Fosen i Trøndelag og stakk nylig av med NHO Trøndelags Nyskapingspris. Takket være flott og nyskapende design har de fått stor oppmerksomhet i internasjonale livsstilstidsskrifter som ”Wallpaper”. Hovedelementene natur, arkitektur og mat kombineres på en møte trauste trøndere ikke har sett maken til og skaper opplevelser man gjerne betaler godt for. Som leder av Bergen reiselivslag, Ole Warberg, uttrykte det på et møte i NHOs Reiselivsråd: ”Når du forlater Bergen, skal du være blakk, men lykkelig”.
- Foil 15: Oppsummert: Næringspolitikken må forsterke de positive tendensene Jeg har i dag pekt på at det allerede har skjedd et positivt trendbrudd i norsk reiselivsnæring i retning av økt kunnskap og kompetanse, s terkere klyngeegenskaper og verdikjedetenking og reduserte fellesgodeproblemer. For å forsterke den positive utviklingen trenger reiselivsnæringen moderne virkemidler for økt profesjonalisering og kunnskapsspredning. NCE Tourism eller Fjord Norge på godt norsk er et godt eksempel på hvordan myndighetene kan tilrettelegge en moderne kunnskapsinfrastruktur for markedsnær innovasjon innen internasjonal tematurisme. Vi har tro på at denne typen virkemidler sikrer at det utvikles langsiktig og relevant kompetanse for norsk reiselivsnæring. Hvis alle de positive tendensene også skal resultere i økt lønnsomhet og vekst i norsk reiselivsnæring må vi også stille oss spørsmålet om alle kommuner og fylker i Norge bør satse på å bli reiselivsdestinasjoner. Oxford Researchs rapport ”Reiselivsmilliarden” avdekket riktignok en betydelig offentlig satsing, men også betydelig fragmentering av myndighetenes virkemiddelbruk overfor næringen. Pengene spres tynt av Innovasjon Norge, fylkene, fylkesmennene og kommunene uten at man stiller kontrollspørsmålet: Har alle kommuner og fylker i Norge virkelig potensial å bli reiselivsdestinasjoner? Vi tror det er behov for organisatorisk samordning av virkemidlene, slik at man styrker delene i reiselivsnæringens verdikjede – men da må næringen og myndighetene bli enige om hvilke virkemidler som bidrar til å løfte næringen, og hvilke virkemidler som har marginal effekt. Prioritering igjen altså. Næringen og eierne må på sin side i enda større grad samarbeide på destinasjonsnivå for å ta ut synergieffekter og nyttiggjøre seg den kompetansefordel større miljøer skaper. De positive tendensene tilsier et stort potensial for videre utvikling og vekst i reiselivsnæringen. NHOs Reiselivsråd har i samarbeid med Forum for Reiseliv arbeidet for at reiselivsnæringen skal få ta del av den samme virkemiddelporteføljen som tilbys industribedrifter og annet næringsliv. Vi har blant annet foreslått at det opprettes et landsdekkende såkornfond for reiselivet på 500 millioner kroner, samtidig som det nå utarbeides en investeringsmodell for hvordan det statlige fondet Investinor skal kunne investere i flere større norske destinasjoner. Hvis både såkornordningen og Investinor gjøres tilgjengelige for reiselivet, får næringen nye og kraftfulle verktøy hvor det offentlige og private investorer deler investeringsrisiko og utvikler ny eierkompetanse. For den enkelte reiselivsbedrift betyr det å snu fokuset, og spørre seg hvordan min bedrift skal vokse og tiltrekke seg investeringer, i stedet for å være fokusert på hvordan man skal få rene tilskudd eller støtte fra det offentlige for å holde bedriften i live. Det er et eksempel på en holdningsendring som er nødvendig for utvikle lønnsomme og levedyktige reiselivsbedrifter som kan møte fremtiden på en offensiv måte. Holdningsendring er også nødvendig i samferdselspolitikken. For det første har politikerne denne vinteren fått demonstrert hvordan manglende satsing på samferdsel over mange år fører til store kostnader for næringsliv og samfunn. NHO vil høsten 2010 lansere ”Reiselivets samferdselsløft” for å gjøre reiselivets behov til en integrert del av samferdselspolitikken, fordi vi har tro på at det på sikt vil være en helt nødvendig vekstfremmende investering for reiselivsnæringen. NHO og NHOs Reiselivsråd står dermed klar til å bistå både Nærings- og handelsministeren og Samferdselsministeren og vi ser frem til et godt samarbeid! Hvis vi sammen lykkes med å revitalisere reiselivspolitikken, kan norsk reiselivsnæring både bli en internasjonal vinner og en lønnsom vekstnæring i Norge. Takk for oppmerksomheten!