Foredrag Helse Førde og Seevia ved Anne Kleiven og Jørn Mikalsen

1. Velferdsteknologi – med brukaren i
fokus
Helse Førde v/ Anne Kristin Kleiven og Seevia v/Jørn Mikalsen
Korleis kan Sogn og Fjordane bli best i landet?

2. • «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk
assistanse som bidrar til
– økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og
kulturell aktivitet,
– og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til
tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt
funksjonsevne.
• Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og
ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og
kvalitet på tjenestetilbudet.
• Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge
behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»
Hagen-utvalet sin rapport og i St.meld. 29
(«Morgendagens omsorg»):

3. • Dei fleste vil vere heime hos seg sjølv og klare seg på
eiga hand
• Vere trygge
• Få dekka fysiske behov
– og psykiske og sosiale behov
• Mange eldre og andre grupper
med behov for hjelp
• For få hender og "øyre" til å vere
til stade så ofte som behov
Dekke almenne behov

4. Nye samarbeidsformer som følgje av «utviklinga,» -
samhandlingsreforma som verkemiddel
• Forsking, kunnskapsutvikling, innovasjon
• Rettleie og syte for kompetanseoverføring og støtte til
kommunale tenester
• Polikliniske og ambulante
tenester der brukaren er
Helse Førde sitt ansvar

5. Vere aktiv pådrivar i å gjennomføre og satse på
• fellesprosjekt om å ta i bruk IKT-verktøy med kommunane
• prosjekt for implementering av telemedisinske løysingar
• nye velferdsteknologiske løysingar for å sikre tryggleik, omsorg og
berekraftige helse- og omsorgstenester
• Tilrettelegging for Legge aktivt til rette for innovasjon i helse og
omsorg
Helse Førde sin samhandlingsstrategi

6. • Helse vest har eigen seksjon for innovasjon som
arbeider med utvikling av e-helse
• Utprøving - auka bruk av teknologi i kommunikasjon
med pasientar og fagfolk i kommunane
– Ipad til e-seng
– Laptop til KOLS-koffert
– Internett til e-meistring
– Smarttelefon til monitorering av hjarterytme / puls
– …
Dei første steg..

7. • Under utprøving i Helse Bergen
• Internasjonal forsking:
• Terapeutstøtta internettbehandling er effektiv for
vaksne med angst og depresjon
– Meir effektivt enn venteliste
– Like god effekt som ansikt til ansikt for nokre lidingar
– Tilsvarande drop-out som ansikt til ansikt
– Vurdert som truverdig behandling av brukarar
– 3-4 ganger fleire pasientar per terapeut
Nettbasert terapi for voksne

8. • Betre innsats mot tidlige teikn på angst og depresjon
• Meir tilgjengelige tjenester
• Tek i bruk av teknologi for å levere helsetenester
(Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15)
Gevinst

9. • Hus som gir «beslutningsstøtte.»
• Livsfaseorientert: barn – vaksne – eldre
• Telekommunikasjon for pårørande-kontakt
• Koble til callsenter: mottakar – avsendar – pårørande
• Sensorteknologi
• ..
• Her kan vi teste ut i samhandlingsprosjekt !
– Til dømes FSS + NSH + bustader Eid + sjukeheim
Ulike brukarar - ulike behov

10. » Enkle og «sjølvforklarande»
» Har lett tilgang på hjelp
» Behovet er stort nok til at ein vil lære og bruke
• Tilpassa eldre og funksjonshemma som kan ha
høgare terskel for å ta i bruk, må ha meir
opplæring.
» Kostnad = passe til at ein vil betale
Smarte løysingar er

11. • Tydeleg satsing
• Felles innsats og kompetansemiljø
• Forpliktande, langsiktig samarbeid
• at ein toler å prøve ut, og å feile undervegs
• Involvere brukarar og tilsette i utvikling
• Forankring hos fagfolk - som engasjerer seg
• Få fram idear
• Dei ivrige og engasjerte må med
• Ta på alvor utfordringar i organisasjon og person
Det tek tid å endre tradisjonar
Å bli best - krev at gammal vane skal vendast!

12. Vi må jobbe sammen for å skape
endring

13. Prosjekt
Telemedisin i Sogn og Fjordane

14. Mål
Telemedisin hovedprosjekt
Samarbeidet om innføring av Telemedisin Sogn og Fjordane, hovudprosjektet, starta i
juni 2013. Partane i dette samarbeidet er kommunane i Sogn og Fjordane/KS
og Helse Førde.
Prosjektet har som mål å ta i bruk telemedisin innan helse- og omsorgssektoren i
pasientbehandling, kommunikasjon og undervisning og med det oppnå ei
kvalitetsforbetring og ein effektiv tidsbruk både for pasientar/brukarar og helsepersonell.

15. Fagområder i hovudprosjektet
• Hud- og sårbehandling
– desentraliserte tenester
• Akuttfunksjonar
– VAKE, teleslag, mobile løysingar
– Kommunikasjon mellom lokalsjukehus og FSS
• Kommunikasjon mellom:
– kommunale sjukeheimar, utviklingssenter
for sjukeheimar og heimetenester, legevakt
og sjukehus
– samarbeid, utvikling og undervisning
• Framtidas lokalsjukehus
– Samarbeid mellom Nordfjord sjukehus
og kommunane i Nordfjord

16. • Kartlegge kva utstyr kommunane har og utarbeide grunnlag for
kommunale investeringar (sendt kommunane 27.8)
• Støtte til å koordinere innkjøp, leveranse, implementering av utstyr
og opplæring
• Tilrå endra rutinar slik at ein stimulerer til gode pasientforløp, auka
bruk av telemedisin og redusert miljøbelastning
• Utarbeide ei felles teknisk arkitekturløysing for telemedisin i Sogn
og Fjordane med relevans for andre regionar
Kva skal prosjektet levere?

17. Telemedisin – eit av verktøya i
velferdsteknologi

18. Nye prosesser og
teknologi, skaper nye
muligheter.
Legekontor
Lokalsykehus
Sentralsykehus
Spesialister
HjelpepleiereAmbulanse(mobil)
Sykehjem

19. Effektiv bruk av resurser mot kommunene
Spesialist
helsetjenesten
Rehabilitering
PPT
Psykisk bistand
Opplæring
Tolketjenester
Rus oppfølgning
Veiledning
Akutt hjelp

20. Energy
Health
care
Education
Research
Public
Et felles nettverk for samhandling
1. Hvilke muligheter kan Seevia skape
for andre 3-partsleverandører?
• Lyse
• Hospital IT
• VCI
• Pixavi
Muligheter
Eksempel fra region

21. Internet
Public and Enterprise sector (B) Consumer (C)
Research
Health-
care
Energy
Public
service
Education
Finans
Innovasjon mellom bedriftsverden
og privatmarkedet

22. Produkt innovasjon vs. Prosess
innovasjon
Teknologi BrukereMottaks
apparat

23. Eit kunnskapsbasert Sogn og
Fjordane
KONKULSJON:
”Spreidd busetnad og lang reisetid er ikkje berre ei ulempe,
men kan fungere som eit fortrinn for Sogn og Fjordane,
dersom det fører til at bedrifter og organisasjonar er tidleg
ute med å utvikle digital samhandling.
Den viktigaste effekten av dette vil vere at kundar,
leverandørar og samarbeidspartnarar samhandlar like
effektivt som dei ville gjort om dei var lokaliserte same
staden. I tillegg kan ei slik utvikling føre til at det veks
fram spesialiserte bedrifter som leverer teknologi og
tenester til ein krevjande nærmarknad, og som derfor
kan bli konkurransedyktige på nasjonale og
internasjonale marknader.”