Innlegg på seminar om digital kompetanse og fremtidens skole, Skoleforum 2009, Lillestrøm, 11.2.2009

1. Digital kompetanse: En
investering i fremtiden
Skoleforum Lillestrøm, 11.02.2009
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen
Kunnskapsdepartementet

2. Dagens tekst
• På hvilken måte vil de(n) neste
generasjonen(e) være digital(e)?
• Hvordan påvirker dette skolen?
• Hvilken rolle kan skolen spille, og hvordan
skal skolen fylle denne?
• Dokumentasjon
– http://www.slideshare.net/oysteinj/
– http://oysteinj.typepad.com/
Kunnskapsdepartementet
2

3. Teknologitrender (fra ”2009 Horizon
Report”)
• Mobiltelefoner: Mobiltelefoner har en rask utvikling.
Nye grensesnitt utvikles og nye applikasjoner kommer til.
Iphone er et eksempel på en nyvinning som også ventes
å få et nedslag i opplæringen.
• Dataskyen - Clud Computing - blir viktig gjennom
fremveksten av storskala datafarmer som tilgjengeliggjør
stor datakraft og lagringskapasitet.
• Geo-koding kan håndteres av stadig flere enheter.
• Den personlige webben brukes for å vise hvordan vi
som brukere nå selv kan administrere hvordan vi bruker
nettet ved hjelp av RSS og ulike sosiale medier
(Facebook, Twitter, MySpace etc).
• Semantisk web har lenge vært på tegnebrettet.
• Smarte objekter: Dette er et sett av teknologier som
knytter sammen objekter via nettet. Mest kjent er
kanskje RFID
Kunnskapsdepartementet
3

4. New Millenium Learners: Kunnskapsbasen
• Tidligere debut. Andelen barn som begynner
bruk IKT i 5-6 år har økt fra 8 % til 20 % fra
2003-2008 (Trygg Bruk-undersøkelsen 2008)
• 15-åringer som har brukt PC i fem år eller
mer har bedre resultater enn jevnaldrende
som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og
2006)
• Hyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA
2003 og 2006)
• Erting, mobbing og uønsket oppmerksomhet
er fortsatt en utfordring (Trygg Bruk 2008)
• Teknologisk utvikling har ikke gitt bedre søke-
og informasjonsbehandlingsstrategier
(University College, London, 2008)
Kunnskapsdepartementet
4

5. Ungdom er storbrukere av Internett
• Internett er det største medium blant ungdom
- 96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig
- Nesten alle har tilgang
Når jeg er ved
- 99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett en data er jeg alltid
pålogget, selv om jeg
kan sitte å se på tv.
- Internett brukes gjennom hele dagen
- 76% av 16-19-åringer bruker Internett flere
ganger daglig.
- De slår på datamaskina når de kommer hjem og
lar den stå på mens de gjør andre ting.
Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på
Facebook eller Nettby.
(Nye nettfenomener, Intermedia og ITU, 2008)
Kunnskapsdepartementet
5

6. Britisk studie om bruk av Web 2.0 i skolen
• Utstrakt bruk av Web 2.0 i fritiden.
• Lite sofistikert bruk. Konsumenter mer enn
produsenter.
• Alder og kjønn:
– Eldre elever bruker sosiale nettverk
– Yngre elever spiller interaktive spill på nett
– Gutter spiller oftere nettbaserte spill
– Jenter er mer aktive brukere av sosiale nettverk
og video
• Skille mellom bruk hjemme og på skolen
• Bruk av Web 2.0 på skolen skjer ofte innenfor LMS
• Sikkerhet er et viktig tema
Kunnskapsdepartementet
6

7. Hvor er vi nå?
• Læreplaner
• God infrastruktur (PC, LMS, båndbredde) -
forskjeller i grunnskolen
• Bruk av IKT i fagene øker – primært i for- og
etterarbeid
• Bedre tilgang på digitale læringsressurser i
sentrale fag, ujevn dekning i mange små fag
• Feide er i rute
• Innkjøp og drift: Utfordringer
Kunnskapsdepartementet
7

8. Hva gjør vi nå?
• Fra nasjonale strategier til helhetlig rammeverk
• Prosesser innen vurdering, blant annet vurderes
nasjonale prøver i digitale ferdigheter
• Digitale læringsressurser
– Rapport fra OECD: ”Digital Learning Resources
as Systemic Innovation”
– Kvalitetsprinsipper for digitale læringsressurser
(Udir og ITU)
– Forskningsbasert evaluering av NDLA (Rambøll)
• Lærerkompetanse
– EVU: IKT integrert i fagenes EVU
– Stortingsmelding om lærerutdanningen:
Grunnleggende ferdigheter integreres i fagene
Kunnskapsdepartementet
8

9. Sosial web og digital dannelse
• Sosial web som en vei for relevans og kvalitet
i opplæringen (gjenkjennelse, relevans)
• Kritisk refleksjon (Refleksjon over egen
mediebruk)
• Grunnleggende ferdigheter og sosial
kompetanse (skriveopplæring, samhandling)
• Lærerveien (Lærere som endringsagenter)
• (Ø Johannessen, Sosial web: En vei til digital
dannelse?, 2008)
Kunnskapsdepartementet
9

10. En utfordring
• ”En studie av profesjonsutøvere …. viser at
lærere i mindre grad enn andre
profesjonsutøvere har tilgang til
kunnskapsressurser som er spesielt utviklet
for å hjelpe dem i jobben…… konsekvensene
av at lærere i liten grad bruker
forskningsbasert kunnskap, er at metoder og
arbeidsmåter som bidra til framgang og bedre
læring for elevene, for sjelden blir fanget opp
og tatt i bruk i utøvelsen av læreryrket”
• (St.mld 31 (2007-2008) Om kvalitet i skolen,
s 44)
Kunnskapsdepartementet
10

11. Hva kan dere og vi gjøre?
• Forbedre eksisterende spredningsmodeller
(kunnskapsdannelseressurser, veiledning,
eksempler m.v.)
• Trekke lærdommer av satsinger som f eks
Lærende Nettverk og spre erfaringer og
modeller.
• ”Trojansk hest” – jobbe fra innsiden av faget.
Finne områder i læreplanen som er godt egnet
for å demonstrere hvordan digitale verktøy
kan brukes for bedre læringsutbytte og
læringsstrategier
Kunnskapsdepartementet
11

12. Learners Voices
• Ønskelig å avdekke hva unge tenker om
teknologi og læring.
• Kartlegge nasjonale og individuelle forskjeller
• Se på implikasjoner for policy og
utdanningsinstitusjoner
• Mulige FoU-spm:
– Hvor viktig er teknologi for de unge?
– Hva mener de om omfang og bruksmønster
av teknologi på skolen?
– Forventninger til god undervisning med IKT
• Spørreundersøkelse og egendokumentasjon
Kunnskapsdepartementet
12

13. Oppsummert
• Ta ut pedagogisk potensial i nye medier
• Kunnskapsbasert praksis og praksisendring i
skolen
• Profesjonsbaserte nettverk
• Innovere fra innsiden av fagene
• Learner Voices – lytte og lære
Kunnskapsdepartementet
13

14. Til ettertanke
• Med andra ord, det är de elever som snackar
mest med andra, sms:ar under bordet och har
flest kontakter i sin mobil som får jobben
idag. Formella betyg och meriter är en
inkörsport, men förlorar snabbt i värde när
man väl fått in en fot på arbetsmarknaden.
Det är på jobbet man lär sig mest. Och man
lär sig på helt andra sätt än i skolan, där det
är förbjudet att göra mer än en sak samtidigt.
• (Johanna Graf/
http://johannagraf.blogspot.com
Kunnskapsdepartementet
14

15. Felles innsats!
Kunnskapsdepartementet
15