1. Når tekst og bilde forteller
sammen
Om Snill (2002), Kant (2005), Det
hjertet husker (2009) og Den
danske dikteren (2007)

2. Å skrive en bok – det er det mest merkelige og
magiske jeg vet. Bilder og tanker renner ned i
hånden og blir til små, svarte prikker og streker!
Bokstaver kaller vi dem. Og disse sitter leseren siden
helt alvorlig og stirrer på – og prøver å oversette
tilbake til tanker og bilder. For det er først silt
gjennom øyet og i vårt eget hode at bokstavene blir
til noe annet enn muselort på hvitt papir. Derfor: For
at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en
god forfatter, det trengs også en god og
meddiktende leser.
(Tor Åge Bringsværd 2000)

3. Hva slags barnelitteratur har
vi?
Når vi deler bøkene inn etter alderen på
leseren, er det vanlig å bruke følgende
kategorier:
 Pekebøker
 Enkle småbarnsfortellinger
 Bildebøker
 Barnebøker
 Ungdomsbøker

4. Barnelitteratur vs.
Voksenlitteratur
 generelt kortere setninger
 mindre kompleks syntaks
 mer avgrenset ordforråd
 enklere fortellerstruktur
 mindre persongalleri
 enklere kronologi
Men hva er enkelt? Er tekstene vi leser enkle? Eller
gir de bare et tilsynelatende inntrykk av å være
enkle?

5. Hva er en bildebok? Noen
innledende refleksjoner
 En bildebok er en flat sak for unger – med mye bilder
og lite tekst.
 En hybridsjanger – to kunstarter i én sjanger.
 Bildeboken er en multimodal tekstform, det vil si en
tekstform som kommuniserer gjennom mer enn ett
tegnsystem.
 Både tekst og bilde bør være betydningsbærende.
 Summen av samspillet mellom tekst og bilde kaller vi
ikonoteksten.

6. Hva er en bildebok? Forslag til
definisjon
 En bildebok er en bok med ett eller flere
bilder på hvert sideoppslag (dobbeltside),
oftest kombinert med tekst; i dagligtalen ofte
forbundet med barnebøker.
 Det særegne med bildeboken er dermed
samspillet mellom tekst og bilde. Det er i
møtet mellom disse to komponentene at
bildebokens estetikk blir skapt.
 Det er altså en likevekt mellom tekst og bilde.

7. Når barn leser bildebøker
 Bildebøker er en viktig inngangsport til
litteraturen generelt.
 Bildebøker kombinerer ulike modaliteter
(uttrykksformer) og appellerer derfor
kanskje lettere til flere sanser.
 De er ofte gode å lese høyt.
 De har ikke klare forbilder i
voksenlitteraturen (eller har de det?)

8. For Lussi gjør alt som hun skal
Om Gro Dahle og Svein Nyhus’
Snill (2002)

9. Gro Dahle og Svein Nyhus’
Snill (2002)
Gro Dahle vil ”synliggjøre forbindelser
mellom ting vi er kjent med, på en måte
vi ikke har sett før. Fortelle frem verden
på en litt ny måte – dét er prosjektet.”
*
”Diktet er tross alt språkets fremste
forskningsstasjon.”
(Gro Dahle)

10. Tematikk
Bildebøkene Bak Mumme bor Moni
(2000), Sinna mann (2003) og Snill
(2002) utgjør en slags trilogi bestående
av psykologiske og pedagogiske bøker
som tematiserer indre psykologiske
prosesser og bearbeidinger.

11. Tematikk
Dahle skriver ofte om grunnleggende
følelser som kjærlighet, sjalusi,
aggresjon og redsel, om å være snill og
å kjenne seg usynlig
Innfallsvinkelen er konkret og
hverdagslig, men tekstene har alltid
flere lag, og de er skrevet med ulikt
temperament

12. Tenkepause
Snill gir en ny og moderne versjon av
fortellingen om det usynlige barnet.
Tematisk dreier det seg om frigjøring
og å bli synliggjort.
Er dette fremdeles en viktig tematikk?
Hvorfor? Hvorfor ikke? Må virkelig
jenter rope for å bli hørt?

13. Reisen som motiv
Barnebøker har ofte en grunnleggende
struktur:
Hjemme – ute – hjemme
Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever
noe på veien og vender så hjem.
Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og
Peer Gynt av Henrik Ibsen.

14. På sengekanten
Jon Fosse og Akin Düzakins Kant
(2005)

15. Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)
Bokens mangetydige tittel:
 Verdensrommets uforståelige
uendelighet.
 Grensene for vår fatteevne.
 Den tyske erkjennelsesfilosofen
Immanuel Kant (1724-1804)
 Og en kant…

16. Tenkepause
Spørsmålet om hvorvidt Kant er en
farlig bok er blitt stilt: Er det en bok
som utgjør en trussel mot den vanlige
oppfatningen av hva som kan skapes
for barn? Eller er den en trussel for et
voksent autoritært system som helst
ikke ser barn som reflekterende
subjekt?

17. Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)
 Hva kan vi vite?
 Hva er virkelig?
 Hva betyr det å være?
 Hva er virkelighet?

18. Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)
Kant er
 Dialogisk
 Essayistisk
 Filosoferende

19. Jon Fosse og Akin Düzakins
Kant (2005)
Hvordan opplever du boka Kant? Ta for eksempel utgangpunkt i
hva du mener om:
1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Kristoffer.
2. hvordan bilde og skriftlig tekst i boken fungerer sammen.
3. hvordan relasjonen barn/voksen fremstilles i boka.
4. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boken, og om det er noe
som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boken for enkelte
barn.

20. Memento mori
Om Bjørn Sortland og Hilde
Kramers Det hjertet husker (2009)

21. Presentasjon
 Bjørn Sortland
 Hilde Kramer
 Frida Kahlo (1907-1954)

22. Ambivalens –
noe trist og noe fint
”En svart steinfigur ser på meg. Den er
skummel og snill på samme tid. På
veggen henger en trist, blodrød Judas-maske.”
*
”- Mener du virkelig at det er noe fint
og trist med alt?”

23. Frida og Leonarda
 Frida Kahlo er en hovedfigur i bildeboken
 Samtalen mellom Frida og Leonarda er motoren i fortellingen
 Frida fungerer nærmest som en sjelesørger
 Samtalen er en viktig barnelitterær sjanger (samtalelitteratur)
 Les mer om dette på s. 18 og 50 i boken til Mjør og Birkeland
 Den voksne som en autoritet i samtalen (som sitter med
svarene og løsningen) og barnet som den som stiller alle de
naive spørsmålene.
 Men det er også eksempler på litterære, utforskende samtaler
mellom voksne og barn (Kant).
 Svært mange barnebøker er blitt til i et samspill mellom
forfatteren og egne barn.

24. Mellom pedagogikk og estetikk
 Egenverdi og autonomi
 Opplevelse
 Estetikk
 Nytteaspekt

25. Den doble stemmen
 Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status”
eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken
Poetics of Childrens Literature (1986).
 Den ambivalente barneboken er en bok som
oppfattes som givende for både barne- og
voksenleseren.
 Eksempler på ”all-alder-litteratur” eller ”barnebøker
for voksne”: H. C. Andersen, Lewis Carroll, A. A.
Milne, A. Exupéry og M. Ende.

26. Fakta og fiksjon –
dikt og virkelighet
”Da jeg var barn fikk jeg polio, da jeg
var atten kræsjet trikken jeg satt i med
en lastebil. Etter det har kroppen min
og jeg ikke alltid vært venner. Det er
trist å ligge her, det fine er at jeg har
mye tid til å male.”

27. Fakta og fiksjon –
dikt og virkelighet
”Det er trist at mamma ikke likte Diego
som jeg giftet meg med. Hun syntes
han var for gammel, og at han hadde
skumle meninger. Diego er svær, jeg er
så liten. Det var trist når vi gikk fra
hverandre. Mamma kalte oss elefanten
og dua. Vi ble venner igjen. Det er fint
at vi er sammen nå.”

28. Fakta og fiksjon –
dikt og virkelighet
”Det er fint med kattene, apene og
papegøyene mine. Dyr har hemmeligheter vi
aldri forstår, akkurat som barn. Det triste er
at de ikke er barn, jeg ville så gjerne hatt
barn, men alle barna jeg har hatt i magen er
døde.”
*
”Diego liker meg best i Tehuana-kjolen. Men
da vi gikk fra hverandre, klippet jeg håret
kort og gikk i dress.”

29. «Du må ikke tråkke på streken!»
Overtro, tvangstanker og selvpålagte
ritualer
 Å håndtere en krise
 Leonardas krise og Frida Kahlos krise

30. Illustrasjonene
 Laget digitalt
 Collager
 En metalek med ikoniske bilder
 Oversikten bakerst i boken
 Hvert oppslag sin grunnfarge
 Blått – okergult - rødt
 Noen detaljer som fremheves i hvert
oppslag

31. Tematikk -
Memento mori
Det hjertet husker er en bok
 Døden
 Sorg
 Møte mellom menneske
 Livet

32. Fra film til bok
Om Torill Koves Den danske
dikteren (2007)

33. Torill Koves Den danske
dikteren (2007)
Den danske dikteren er bokversjonen
av Torill Koves Oscarvinnende
animasjonsfilm.
Boken er en morsom lek med
intertekstuelle overlappinger og
kryssklippinger mellom Kristin
Lavransdatter og Ingeborgs liv.

34. Reisen som motiv
Barnebøker har ofte en grunnleggende
struktur:
Hjemme – ute – hjemme
Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever
noe på veien og vender så hjem.
Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og
Peer Gynt av Henrik Ibsen.

35. Forholdet mellom tekst og
bilde (2012-utgaven)
 Ikonotekstprinsipp
 Forankring: Det samme
meningsinnholdet uttrykkes gjennom
to modaliteter.
 Avløsing: Ord og bilde avløser eller
utfyller hverandre
 Ikonoteksten er én, fortellingen er
én, men ord og bilde har ansvar for
ulik type informasjon

36. Forholdet mellom tekst og
bilde (2006-utgaven)
 Det symmetriske ikonotekstprinsippet
(Gjentakelsesfunksjon)
 Det komplementære
ikonotekstprinsippet (Utfyllende
funksjon)
 Det tolkende ikonotekstprinsippet
(Fortellerfunksjon)

37. Tenkepause
Kan bøker være farlig? Farlige for barn? For
forfattere? Er det for eksempel greit å skrive
barnebøker om demoner og djevelen? Bør
kanskje noen bøker utstyres med en
”varseltrekant ”(jmf. debatten omkring Rune
Belsviks siste bok Tjuven og foreningen Les!
sin distribusjon av Den andre siden til alle
landets ungdomsskoleelever).

38. Farlige bøker?
 Jon Demon (2007) av Reidar Kjelsen
 Sinne mann (2003) av Gro Dahle og Svein
Nyhus
 Gordon blir uteligger (2006) av Markus Midré
 Tjuven (2008) av Rune Belsvik
 Kurtby (2008) av Erlend Loe
 Albert Åberg og soldatpappaen (2006) av
Gunilla Bergström

39. Formidlerens rolle i lesingen
av bildebøker
 I en barnehage- eller skolehverdag er det mange
rammefaktorer som spiller inn når man skal lese.
 Det er viktig å gi barneleseren en reell lesning
bildeboka. Hvordan?
 Man må være en forberedt høytleser.
 Barneleseren bør kunne få oppleve boken som en
estetisk helhet .
 Barneleseren bør inviteres til å være en meddikter.
 Den fysiske blaingen i boken er en viktig del av
leseopplevelsen og bildebokens dramaturgi.

40. Den moderne bildeboken
Lesestopp med spørsmål til ikonoteksten:
 Hva legger du merke til i bildet?
 Hva tenker du at det betyr?
 Hva legger du merke til i teksten?
 Hva tenker du at det betyr?
Man kan for eksempel bruke en todelt
logg til hvert oppslag i boken.

41. Noen sentrale begreper
(Mjør og Birkeland 2012-utgaven)
Fra kap. 4 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar
 Multimodal/sammensatt tekst
 Oppslag
 Ikonotekst
 Forankring
 Avløsing
 Paratekst
 Visuell mening i bildeboka
 Bildeutsnitt
 Perspektiv som synsvinkel
 Bildesitat
 Les om Snill på s. 82-84