1. Kunnskapsløftet<br />Søk på udir.no/grep.<br />Søkestreng: ”digital kompetanse”<br />Resultat: Ingen treff.<br />Søk på nettstedet udir.no/grep med Google.<br />Søkestreng: ”digital kompetanse” site: udir.no/grep<br />Resultat: 2 treff. (Profildesignfaget VG3/opplæring i bedrift og læreplan i samisk, utgått)<br />Den femte ferdighet<br />Den femte grunnleggende ferdighet: ”Å kunne bruke digitale verktøy.” (Inngår i hvert fag.)<br />Læreplanene stiller altså krav om at elevene skal kunne bruke digitale verktøy når de arbeider med fagene.<br />Det handler blant annet om å<br />søke<br />finne<br />skape<br />presentere<br />dokumentere<br />designe<br />kommunisere<br />beregne<br />planlegge<br />produsere<br />analysere<br />arkivere<br />løse<br />oppleve<br />ordne<br />gruppere<br />publisere<br />rapportere<br />vurdere<br />simulere<br />utforske<br />eksperimentere<br />registrere<br />utøve nettvett<br />vise kildekritikk <br />være orientert om personvern <br />kunne opphavsrett <br />kjenne lover og regler<br />Klikkeferdighet<br />Er det ”Å kunne bruke digitale verktøy” det samme som ”Klikkefedighet”?<br />Har en elev med høy grad av klikkeferdighet automatisk høy grad av digital kompetanse?<br />Odd Eriksen og Edgar Bostrøm ved HIOF og HIBU har drøftet dette. ITU har også gjort masse arbeid på dette, og rapporterer årlig på skolens digitale tilstand. <br />Internasjonalt befatter ISTE seg med det samme, og har satt en standard for hva den digitalt kompetente elevene og læreren bør mestre, gjennom å definere et sett av indikatorer.<br />Alle er enige om at klikkeferdighet er viktig, men elever og lærere må kunne langt mer enn å klikke. <br />Lærer versus elev<br />Det har nærmest blitt en ”sannhet” at elevene kan mer ”data” enn læreren. Vi hører det uttalt i mediene hele tiden, og sies det ofte nok, blir det sant. Men er det sant?<br />Mediene forsterker inntrykket av den klossete voksenpersonen jevnt og trutt:<br />Pappa viser sin sønn hvordan man fyller bensin.<br />http://www.youtube.com/watch?v=1nejVlqiSCc<br />Lærer<br />Læreren har en rekke tilleggskompetanser som elevene mangler og absolutt trenger. Disse tilleggskompetansene blir ikke tatt med i vurderingen når det snakkes om at elevene er så mye flinkere enn læreren. <br />Læreren skal føle seg trygg på og vite at digital kompetanse er noe langt mer enn å kunne bruke Facebook, Twitter eller andre programmer og tjenester til underholdning og sosialt samkvem. Læreren besitter en rekke kompetanser som er helt nødvendige for å kunne kalle seg digitalt kompetent. <br />Treg, men god<br />Jeg regner meg selv som digital kompetent, men treg. Jeg merker det veldig godt når jeg skal knotte ny teknologi sammen med unge mennesker.<br /> Jeg tar ikke så kjappe avgjørelser.<br />Er tregheten tegn på alderdom eller er det et utslag av at jeg vurderer mer enn før?<br />Det å tenke, er en viktig del av den digitale kompetansen, og det er voksne bedre på. Det tar mange år å utvikle. <br />Vi kan vurdere hva vi skriver, og hvilke følger det får.<br />Vi kan oppføre oss slik at vi ikke krenker andre mennesker.<br />Vi er på vakt når noen forsøker å svindle oss på nettet.<br />Vi er varsomme med å laste ned filer vi er usikre på.<br />Vi ser verdien av samarbeid og forstår hva et samarbeid krever av oss.<br />Vi ser verdien av kunnskap og læring.<br />Vi kan vurdere om en kilde er pålitelig eller ikke.<br />Vi forstår konsekvensene av å utlevere egne personlige opplysninger til andre.<br />Vi forstår hva personlig integritet er.<br />Vi kan planlegge et stykke arbeid og kommer i mål til en tidsfrist.<br />Vi kan sette oss et målbart mål for et problem eller oppgave vi skal løse.<br />Vi kan disponere tiden vi har til rådighet for å utføre et arbeid.<br />Vi forstår at andres arbeid og åndsverk ikke kan brukes fritt og uten videre.<br />Vi har kunnskap nok om historien til å forstå hvordan informasjon om oss kan misbrukes og brukes mot oss hvis det kommer i feil hender.<br />Vi kan tenke på estetikk, utforming og formgiving.<br />Vi kan tenke på etikk og moral.<br />Vi kan vurdere flere sider av en sak.<br />Vi vet hvordan og hvor vi kan finne og og anvende viktig og riktig informasjon innefor et fagområde.<br />Vi klarer å ta vare på en datamaskin vi får utlevert på skolen.<br />Vi respekterer de reglene som gjelder for bruk av maskin, programmer og nettverk.<br />Digitale kompetanse er ikke bare klikkekompetanse. Det er en sum av mange kompetanser og ferdigheter, også de som tilsynelatende ikke er digitale.<br />Her tror jeg lærere har mye å tilføre elevene.<br />Hva er digital kompetanse?<br />Den digitalt kompetente eleven er kreativ og innovativ og kan<br />generere ideer<br />skape originalt arbeid <br />utforske komplekse spørsmål<br />eksperimente<br />identifisere trender og muligheter<br />Den digitalt kompetente eleven kan kommunisere og samarbeide ved å<br />delta, samarbeide, publisere <br />kommunisere informasjon og ideer <br />utvikle kulturell forståelse <br />produsere arbeid i prosjektteam<br />Den digitalt kompetente eleven kan hente og bruke relevant informasjon ved å<br />planlegge strategier for hjelp og veiledning<br />lokalisere, organisere, analysere, evaluere, og etisk bruke informasjon<br />evaluere og velge passende kilder og verktøy<br />prosessere og rapportere resultater<br />ha kritisk holdning til bruk av kilder, og produksjon av innhold<br />Den digitalt kompetente eleven har evne til kritisk tekning og problemløsing og kan<br />identifisere problemer og viktige spørsmål for utforsking<br />planlegge og gjennomføre aktiviteter for ferdigstilling av løsninger og prosjekter<br />samle og analysere data for identifisering av løsninger og beslutninger<br />bruke mangfoldige prosesser og synsvinkler for å vurdere alternative løsninger<br />Den digitalt kompetente eleven mestrer digitalt borgerskap og kan<br />praktisere og forfekte sikker, lovlydig og ansvarlig bruk av IKT<br />vise varsomhet med eget og andres privatliv<br />oppføre seg i en virtuell sammenheng<br />ha en positiv holdning til teknologi som støtter læring og produktivitet<br />ta ansvar for egen livslang læring<br />vise lederskap for digitalt borgerskap<br />ha bevissthet omkring kommersielle interesser<br />Den digitalt kompetente eleven kjenner teknologi og teknologiske konsepter og<br />forstår og anvender teknologiske systemer<br />forstår hvilke strategier og prosedyrer som løser en konkret arbeidsoppgave eller et problem<br />velger passende digitale verktøy til arbeidsoppgaver <br />behersker valgte verktøy effektivt for produksjon av arbeid<br />har strategier for å løse tekniske problemer og for egen læring av ferdigheter og problemløsing<br />kan overføre kunnskap og ferdigheter til ny teknologi<br />kan revurdere og gjennomgå egne strategier for digitale ferdigheter<br />har en positiv og lystbetont holdning til å lære nye teknologier<br />Den digitalt kompetente eleven er bevisst på uformell læring og<br />forstår effekten av uformell læring ved bruk av IKT i skole og fritid<br />er kritisk til læring og dannelse ved bruk av IKT<br />tenker gjennom hvordan bruk av IKT påvirker egne holdninger<br />Den digitalt kompetente eleven er bevisst på formell læring og<br />har strategier for og forstår betydningen av medlæring<br />lærer ved individuell konstruksjon<br />lærer ved kollektiv konstruksjon<br />drar nytte av mentor og gruppelæring<br />kan endre relasjoner og sosiale prosesser i og rundt læringssituasjonen<br />lærer gjennom åpenhet og delingskultur <br />kan hjelpe medelever i læringsarbeidet og selv lære gjennom det<br />Den digitalt kompetente eleven er bevisst på estetikk og kultur og<br />forstår det multimediale kulturlandskap man forholder seg til<br />behersker grunnleggende prinsipper for estetisk utforming av arbeid<br />behersker og anvender ulike verktøy for estetisk utforming av arbeid<br />er kritisk til egen estetisk utforming av arbeid<br />er observant og lærer ved å se på andres estetiske utforming<br />Vi ser lett at læreren er eleven overlegen når vi vurderer disse kompetansene for de to gruppene.<br />Gå tilbake til skolen og vær helt trygg på at du som lærer alltid vil være den mest kompetente part, og at elevene har mye å lære av deg.<br />Hva kan vi gjøre?<br />Hva gjør jeg som lærer for at mine elever skal få denne kompetansen?<br />Datateknologi er i dag en naturlig og integrert del av alle barns oppvekst. Alle elever som kommer til videregående skole har erfaring med datamaskiner. De har brukt en tekstbehandler, et presentasjonsprogram, en nettleser, YouTube, Facebook, e-post og LMS. I tillegg har de erfaring med mobiltelefoner, digitale kameraer, video, digital musikk, dataspill og spillmaskiner.<br />I alle disse eksemplene er IKT så transparent for brukeren at han ikke tenker over den underliggende teknologien og datamaskinenes rolle. Det blir en naturlig del av livet i hverdag og skole. Det som er viktig er at dette er et verktøynivå, ikke et ekspertnivå og heller ikke et digitalt kompetent nivå. <br />Å skaffe seg et verktøynivå, handler mye om hvor mange timer vi anvender på å bruke verktøyet. Men det handler også om å utforske nye teknologier og tjenester som hele tiden utvikler seg. Det er de fleste unge mennesker gode på, og det blir stadig en mer og mer naturlig del av deres egenlæring. <br />Jeg tror vi skal integrere brukeropplæringen det i det daglige skolearbeidet som en naturlig del av elevenes produksjon. Læring i en kontekst er bedre enn instrumentell læring.<br />Digital didaktikk<br />Jo mer vi bruker datateknologien, dess bedre verktøykompetanse får vi. Derfor kan vi søke å legge til rette for arbeidsmåter i skoletiden som fordrer bruk av digital verktøy. Elever som arbeider sammen om lærestoffet, får verktøytips av hverandre som en naturlig del av arbeidet. <br />Å skape en bevissthet hos elevene på at de kan dele sine ferdigheter, er viktig. Det vil alltid være noen elever som har nådd et høyere nivå enn rene verktøyferdigheter. Det vil også være noen lærere som også har nådd et høyt nivå. Disse personene, både elever og lærere med god kompetanse, bør oppfordres til å dele sine ferdigheter og kunnskaper med andre i en naturlig arbeidssituasjon med lærestoffet i faget.<br />En skole bør derfor søke å skape situasjoner hvor de med spisskompetanse kan vise seg frem og dermed bidra til at andre kommer videre. Å skape et læringsmiljø der elever og lærere hjelper hverandre og hvor det oppleves trygt å være mindre kompetent, er viktig. <br />Det krever en digital didaktikk, hvor vi finner arbeidsmåter som tar ut potensialet i teknologien. Vi kan se elevene som produsenter, og som lærende gjennom produksjon. Datateknologi må være viktige redskap for å støtte produksjonen. <br />Tenk på et Word-dokument<br />En 17-åring klarer å skrive ganske mange ord på kort tid. Tastaturferdighetene er bra. Han klarer også å flytte tekst ved å markere, klippe ut og lime inn et annet sted i dokumentet. I tillegg er det lett å formatere tekst med fonter og størrelser. Dette er basisferdigheter med tekstbehandleren som de aller fleste 17-åringer mestrer. <br />La oss si at han skal skrive en større oppgave, med forside, innholdsfortegnelse, fotnoter og kildehenvisninger, stikkordsregister. Kjenner eleven til at han kan definere noen overskrifter som skal inngå i innholdsfortegnelsen og at tekstbehandleren kan generere innholdsfortegnelsen automatisk basert på overskriftene? Vet han også at dersom han flytter rundt på avsnitt og overskrifter, så kan han oppdatere innholdsfortegnelsen med et nytt klikk?<br />La oss si at han stadig har en skrivefeil hvor han bytter om to bokstaver i et ord. Vet han at han kan instruere tekstbehandleren til automatisk å korrigere en slik feil gjennom hele dokumentet etter hvert som han skriver? <br />Eleven skal plassere sidenummer fra side 3 og ut dokumentet. Vet eleven at han i Word kan definere seksjoner slik at sidenummer ikke kommer på forsiden og på innholdsfortegnelsen? Vet han at sidenummer kan plasseres nederst på siden, sentrert og med en bindestrek foran og bak sidenummeret slik at det vises slik automatisk på alle sider i dokumentet?<br />Den beste måten å lære disse tingene på, er å arbeide med et reelt elevarbeid som stiller noen krav til hvordan et innlevert dokument skal være. Elevene trenger ikke kurs i tekstbehandling for å få det til. De må ha gode strategier for å skaffe seg slik kunnskap som en naturlig del av et arbeid de skal gjøre i et fag. Det bør legges til rette for samarbeid og medlæring.<br />Det er fint hvis læreren har avansert kompetanse i tekstbehandling, men det er ikke nødvendig. Det som er viktig er at læreren kjenner til at tekstbehandleren har slike byggesteiner som:<br />Generering av innholdsfortegnelse<br />Autokorrektur<br />Topptekst og bunntekst<br />Seksjonering med ulik topptekst og bunntekst<br />Sortering av lister<br />Stavekontroll<br />Grammatikkontroll<br />Fotnoter<br />Alfabetisk indeks<br />Kildelister<br />Hvis læreren vet at tekstbehandleren har slike primitiver, eller byggesteiner, så kan han kreve at elevene bruker dem. Det viktigste er imidlertid at læreren vet om disse primitivene, og stiller krav om at de blir brukt. Datamaskinen kan utføre prosessene for hvert konsept, hvis vi kjenner konseptene og bruker dem.<br />Sidenummerering<br />La oss ta et eksempel.<br />Sidenummerering er en primitiv som finnes i alle avanserte tekstbehandlere. <br />Konseptet er dette: Hver side kan automatisk få riktig sidenummer. Jeg kan utelate sidenummerering fra sider som ikke skal ha det ved å bruke konseptet Seksjonering. Hvis jeg sletter en side, blir sidenummereringen oppdatert automatisk for alle gjenværende sider.<br />Datamaskinen utfører prosessen ved å skrive sidenummer på hver side for deg, men du må vite hvordan du instruerer maskinen for at den skal klare det. Hvis du vet hvordan du instruerer tekstbehandleren til automatisk å sette inn riktige sidenummer, så har du en datamaskinprimitiv du kan bruke og som sparer deg for alt arbeidet med å sette inn sidenummer manuelt og sjekke om det er korrekt.<br />Viktigere<br />Likevel er ikke dette det viktigste en lærer må tenke på når digital kompetanse skal utvikles hos eleven. Det er andre ting som er langt viktigere.<br />Eleven må forstå at tekstbehandleren aldri kan gjøre han til en god forfatter. Det hjelper lite med flotte innholdsfortegnelser, sorterte lister og pen sidenummerering hvis innholdet er dårlig. <br />Eleven må forstå at en tekst må bearbeides og redigeres mange ganger, før den er ferdig. <br />Et utkast er en modell. Denne modellen kan eleven eksperimentere med. Først når sentrale egenskaper ved modellen er testet ut, kan han starte med fullproduksjon. <br />Eleven kan ha nytte av få tilbakemeldinger på modellen fra andre. Modellen må dermed kanskje endres. <br />Digitale kompetanse innebærer at eleven har forstått at tekstbehandleren bare et verktøy. Planlegging og vurdering gjøres i elevens hode. <br />Den digitalt kompetente eleven forstår hvordan tekstbehandleren kan brukes effektivt. Han er også villig til å lære seg nye fasiliteter som verktøyet tilbyr.<br />Han forstår også at andre typer verktøy kan skape et enda bedre produkt. <br />Han tar også i bruk verktøy for å bygge på tidligere kunnskap og informasjon, enten samlet av han selv eller av andre. Han har da kanskje bygget seg sitt eget bibliotek eller sin egen samling med fagstoff og kilder som han anvender. Kanskje han har laget egne lenkesamlinger kategorisert på fag og emner i nettleseren, eller kanskje han har benyttet Delicious for å bygge seg sin egen lenkesamling som han også deler med andre.<br />Her kommer lærerens faglige kompetanse og evne som veileder inn, og derfor mener jeg at læreren bidrar med viktig veiledning for å styrke elevens digitale kompetanse. <br />La oss tenke oss at eleven har kopiert det meste av sin tekst fra ulike kilder. En del av disse kildene er opphavsrettslig beskyttet, og omfanget er så stort at det neppe kan kalles sitering. Noe av den kopierte teksten er hentet fra Wikipedia og lisensiert under Creative Commons. Men det mangler kildehenvisning og informasjon om lisens som gjelder for det innhentede materialet. Annen tekst er hentet fra vitenskapelige artikler funnet på nettet. <br />Tekstene fra Wikipedia fullt lovlig benyttet, men lisens og kilde er ikke oppgitt. Tekst fra kilder som ikke har delingslisenser kan brukes privat, men i det øyeblikket en slik tekst publiseres, kommer åndsverkslovens bestemmelser til anvendelse. Det er det bare opphavsmannen som kan tillate publisering.<br />Vi ser her bort fra at læreren antakelig ikke ville godta ren kopi av annens materiale. Hvis vi da ser på elevens digital kompetanse, er den mangelfull. Læreren kan veilede eleven. Gjennom slik veiledning kan læreren stille de spørsmålene som får eleven til å tenke og komme videre. Eleven utvikler da sin digitale kompetanse og opplever at læreren er en viktig og god mentor.<br />Bli bedre til å løse problemer<br />Jeg har laget og publisert en ressurs som er ment som en hjelp for elever som ønsker å bli bedre til å løse problemer. Dette bygger på en bok av professor David Moursund. Boken er oversatt til norsk, og presenteres som et helhetlig og sammenhengende nettkurs på Digital kompetanse, NDLA.<br />Ressursen er bevisstgjørende og setter i gang tankeprosesser for de som studerer den. Eleven lærer en strukturert metodikk og en rekke tiltak for å bli bedre i problemløsing generelt. <br />Hensikten med denne ressursen er å tilby et komplett studium for å bli bedre til å løse problemer ved hjelp av digitale verktøy. Ressursen kan brukes i alle fag.<br />Jeg skal vise fram noen viktige elementer i dette lærestoffet.<br />Definere problemet<br />Ofte starter elever å løse et problem uten først å definere problemet, eller stille opp problemet. Å stille opp problemet er et viktig planarbeid som hjelper eleven til å arbeide smart og effektivt. Det er 4 punkter som må klargjøres.<br />dig_komp_intro24.swf<br />Brainstorming<br />Når en elev starter med problemløsing har han ikke klart for seg<br />hvilke mål som er aktuelle<br />hvilket muligheter han har for å løse problemet<br />hvilke hindringer som gjelder<br />Det kan være nyttig å bruke brainstorming for å finne mål, muligheter og hindringer.<br />Det er viktig å velge et mål som gir eleven et eieforhold til problemet.<br />dig_komp_intro26.swf<br />Ikke finn opp kruttet<br />Man bør ikke skape alt selv.<br />dig_komp_intro33.swf<br />Bygge på tidligere arbeid<br />Ingen skaper noe i et vakuum. Vi bygger på tidligere arbeid.<br />dig_komp_intro34.swf<br />Strategier for problemløsing<br />Forskere har funnet ut at de fleste studenter bare bruker et fåtall av strategier for å løse problemer. De bruker samme strategi om og om igjen.<br />Hver nettside er en liten bit av boken, kanskje en side. Siden har som regel en oppgave. Oppgavene er laget slik at elevene skal reflektere og tenke. Gjennom å gjøre oppgavene vil de bli mer bevisst på hvordan de tenker, arbeider og løser problemer. <br />Her er nettsiden: ”Det er mange strategier”.<br />http://ndla.no/nb/node/46531/menu751<br />Nederst på hver side, er det en oppgave. (Klikk på oppgaven og vis den)<br />Hvis elevene gjør disse oppgavene, vil det sette i gang tankeprosesser hos dem. Notatskriving er viktig.<br />Primitiver<br />Moursund bruker begrepet primitiver. Dette er en grunnleggende ferdighet eleven allerede kan. Gangetabellen er et eksempel.<br />dig_komp_intro42.swf<br />Datamaskinen som primitiv<br />Hvert dataprogram har en rekke grunnleggende rutiner som kan kjøres om og om igjen. Hvis eleven vet hva hver rutine gjør, kjenner han konseptet. Maskinen kan utføre det for han. Men eleven må vite hva som vil skje når han starter en slik rutine eller datamaskinprimitiv.<br />Jo flere primitiver han kjenner, dess bedre rustet er han til å løse problemer.<br />dig_komp_intro44.swf<br />Forbedre egne tenkevaner<br />Kapittel 6 drøfter 12 forskjellige tenkevaner. Oppgaver og lærestoff hjelper eleven til å bli bevisst på hva slags tenkevaner han har. Det hjelper eleven til å lære å kjenne seg selv. Gjennom å oppdage egne dårlige tenkevaner, har man muligheter til å forbedre seg.<br />Siden http://ndla.no/nb/node/46792/menu751 er en oppsumering av Kapittel 6.<br />Hvert kapittel summeres opp med hovedinnholdet i kapittelet. I tillegg presenteres 8 – 10 ekstra øvelser. Vi skal se på øvelse 6.7 og 6.8.<br />Overføring av læring<br />Boka vektlegger betydningen av å overføre kunnskap fra et fag til et annet. Eleven lærer hvordan han skal bygge seg et rikt sett av koblinger ved å tenke bevisst på at det kan være koblinger. <br />Fjern overføring er vanskelig, nær overføring er lettere.<br />For noen elever vil inntekstsproblemet i samfunnsfag være fjernt fra sektordiagrammet i matematikk. Andre vil oppdage at sektordiagrammet de lærte om i matematikk kan benyttes for å illustrere inntektsfordelingen i befolkningen.<br />dig_komp_intro70.swf<br />Modeller<br />Å lage en modell som representerer sentrale egenskaper ved problemet, kan være til stor hjelp. Eleven kan eksperimentere med egenskapene til modellen før han starter med fullproduksjon av en løsning.<br />Kapittel 7 drøfter ulike modeller som verbale-, skriftlige-, matematiske- og skalamodeller og mer.<br />Datamaskinmodeller kan være alt fra en skriftlig modell av et essay i en tekstbehandler til en avansert tredimensjonal modell i en virtuell verden som for eksempel Second Life.<br />dig_komp_intro81.swf<br />Vanlige digitale verktøy<br />Kapittel 9 tar for seg vanlige digitale verktøy som<br />tekstbehandleren<br />databaser<br />regneark<br />grafiske program<br />nettverkstjenester og web<br />Kapittelet drøfter nytten av disse programmene i skolearbeid, og utfordrer eleven til selv å bli bevisst på nytten av slike programmer i fag og emner han arbeider med.<br />dig_komp_intro93.swf<br />Datamaskinsystemer<br />Det siste kapittelet gir et lite innblikk i hva som skjer inne i en datamaskin, og hva datamaskinen kan gjøre. <br />dig_komp_intro95.swf<br />Elevene får et par eksempler på programkode i Basic og Logo, og de blir også utfordret på å prøve seg litt selv for å forstå hvordan man programmerer et enkelt lite program.<br />dig_komp_intro99.swf<br />Bruk av ressursen<br />Det er ingen krav i læreplanen om at dette skal brukes. Det er heller ingen læreplan for digital kompetanse, og ingen kompetansemål. Derfor er ikke noe bestemt fag i skolen. Det er derfor vanskelig å stille krav om at dette skal brukes.<br />Men det er kompetansemål for hvert fag, og alle fag har ett eller flere kompetansemål som fordrer at elevene skal produsere noe arbeid ved hjelp av digitale verkøy.<br />Derfor kan vi kanskje si at læreplanen implesitt krever at elevene har verktøyferdigheter og en helhetlig digital kompetanse.<br />Hvordan skal få elevene til å studere det så lenge det ikke er noe eget fag?<br />Det er et problem som skolene selv må finne en løsning på. <br />Et viktig spørsmål er: Skal det tas tid fra fagene til å studere dette, eller skal det overlates helt og holdent til hver enkelt elev for selvstudium?<br />En løsning er at flere lærere kommer sammen og gjennomfører en brainstorming, for å finne ut hvilke muligheter som finnes for å studere dette.<br />