Status Bibliotek for medisin og helse, februar 2013
1. BMH - Bibliotek for
medisin og helse
Nytt, integrert bibliotek for medisin, helse
og sosialfag i Trondheim
- februar 2013 -
2. Kunnskapssenteret
• Siste senter ved den nye universitetsklinikken
• Hovedbygg for forskning og undervisning ved St
Olavs Hospital
• byggeperiode: mai 2011 - september 2013
• Bibliotek for medisin og helse i 2. og 3. etasje
3. Kunnskapssenteret vises i grått mellom Gastrosenteret og Nevrosenteret.
Senteret blir oppført etter at høyblokka er ferdig revet våren i 2011. Siden
anlegges også den sentrale sykehusplassen (130 x 55 meter), og Olav Kyrres
gate vil krysse hele sykehusområdet
12.01.11, senterkoordinator Anne Mari S. Kvam
5. Fakta om Kunnskapssenteret
• Areal: 17 600 kvm brutto, 6. etasjer
• Tre fløyer: sørfløy 6 etasjer, vestfløy 4 og
østfløy 3 etasjer.
• I gårdshagen mellom fløyene et overdekket
auditorieområde
• Kunnskapssenteret er forbundet med resten av
sykehuset med broer og kulverter
• Bygges som passivhus
http://www.cisionwire.no/enova-sf/blant-de-forste-i-europa-med-sykehus-til-
passivhusniva--kunnskapssenteret-ved-st--olavs-hospital-far-6-millioner-fra-
enova71484
6. Funksjoner i Kunnskapssenteret
• U-etasje: auditorier, garderober, lagerrom, tekniske rom
• 1. etasje: vestibyle, hud poliklinikk, kantine, apotek,
utleieareal, auditorium, seminarrom og
undervisningsarealer
• 2. etasje: bibliotek, seminarrom, poliklinikk for
sammensatte lidelser
• 3. etasje: medisinsk museum, bibliotek, laboratorier og
kontorer
• 4. etasje: kontorer
• 5. etasje: sengeområder, skall (Ikke innredet, forberedt
for senere etablering)
• 6. etasje: sengeområder og forskningskontor
12.01.11, senterkoordinator Anne Mari
S. Kvam
8. Bakgrunn I
• Planlegging startet i 2003 – bibliotek for DMF og
St Olavs Hospital
• Utfordring: Planlegge et bibliotek 10 år fram i tid
– behov
– tjenester
– brukergrupper
• Resultat 2004
– funksjonsbeskrivelse
– romfunksjonsprogram
9. Bakgrunn II
• BMH initiert av Kunnskapsdepartementet i 2009
• Hensiktsmessig å slå sammen tre bibliotek som
enten er lokalisert eller planlagt lokalisert på
sykehusområdet (Øya):
- HiST-biblioteket på Øya (Sykepleie-, bioingeniør-
og radiografutdanning)
- HiST-biblioteket i Ranheimsvegen
(Helse- og sosialfag - på flyttefot til Øya)
- Medisinsk bibliotek (NTNU UB)
• KD ber om at HiST og NTNU «må arbeide for at
biblioteket blir en felles integrert løsning og ikke
to fagbibliotek plassert side om side»
10. Bakgrunn III
• HiST og NTNU positive: «en samling av
kompetanse og ressurser i et moderne bibliotek
for forskning, læring og formidling vil kunne møte
brukernes behov på en god måte»
• Brukerne av det nye biblioteket blir studenter og
ansatte ved HiST og NTNU, samt ansatte ved
St. Olavs Hospital
• Biblioteket får navnet Bibliotek for medisin og
helse (BMH) og etableres i nye lokaler i det
kommende Kunnskapssenteret ved St. Olavs
Hospital – 1500 kvm over to plan
• Åpner i november 2013
20. Et unikt samarbeidsprosjekt
• Det er ikke planlagt en organisatorisk
sammenslåing av de to institusjonene, men
snarere et samarbeid om det fysiske biblioteket
og om tjenester og tilbud til brukerne
• Dette samarbeidsprosjektet gir en unik mulighet
til å etablere et neste-generasjons bibliotek for
forskning og læring
• To parallelle løp fram mot innflytting:
et byggeprosjekt og et bibliotekutviklingsprosjekt
21. Brukerne som blikkpunkt og målestokk
• Brukergruppene spenner fra forskere og klinikere
på ulike nivåer til bachelorstudenter i blant annet
ergoterapi, sykepleie og sosialt arbeid
• Utvikle tjenester som støtter brukernes arbeidsflyt.
Hva vil brukerens behov være i 2014?
• Planlegging av bibliotekareal og tjenester blir i
hovedsak basert på resultater fra
brukerundersøkelser, den nyeste en
fokusgruppeundersøkelse fra 2012
22. Fokusgruppeundersøkelse
• Undersøkelsen ble kjørt på to studentgrupper og
to ansattgrupper fra HIST og NTNU (Medisinsk
fakultet/St Olavs Hospital) april-mai 2012
• Resultatene viser signifikant forskjell mellom
studenter og ansatte/forskere, men små
forskjeller mellom de to institusjonene.
23. Hovedfunn
• Studentene ønsker et tradisjonelt bibliotek med
lange åpningstider, mens ansatte/forskere
sjelden besøker biblioteket
• Studentene ønsker et sted for gruppe- og
individuelle studier, mens ansatte/forskere
ønsker gode nettsider og et sted for formidling
av institusjonenes forskning
• Begge gruppene vil ha kurs
og dyktig bibliotekpersonale
26. Felles poster på EAHIL 2012
http://pinterest.com/pin/149322543865962572/
27. Hva slags bibliotek ?
Hva betyr «en felles integrert løsning»?
Sambibliotek Praksisfellesskap
Kunnskapsbasert Lærende
praksis organisasjon
28. Sambibliotek
• Samarbeid om det som skal foregå i det fysiske
biblioteket
– møte publikum i skrankene og ellers i biblioteket
– lage utstillinger og arrangementer
– drift av lokalene
• Utvikle ulike former for samarbeid på andre
områder
– kurs og undervisning
– forskningsstøtte
29. Praksisfellesskap
• Vi har ikke felles organisatorisk tilhørighet – hva
kan vi få til på tvers?
• Vi danner et praksisfellesskap!
• Et praksisfellesskap kan defineres som en
gruppe mennesker som deler interesser,
problemer eller engasjement innen et område og
der de utvikler sin kunnskap på dette området
ved å dele erfaringer og regelmessig samhandle
eller forhandle med hverandre
(Wenger 2004)
30. Kunnskapsbasert praksis
En kunnskapsbasert praksis
innebærer å ta faglige
avgjørelser basert på
systematisk innhentet
forskningsbasert kunnskap,
erfaringsbasert kunnskap og
brukernes ønsker og behov i
en gitt situasjon
31. En lærende organisasjon
• Være i stand til å akseptere, tilpasse og
kontinuerlig vurdere nye ideer og endringer
• Være fleksible
• Jobbe systematisk med å lære og å utvikle oss
• Ha fokus på holdninger og relasjoner
• Teamarbeid kan være en hensiktsmessig
arbeidsform
32. Hva gjenstår?
• Bibliotekprosjektet
– Planlegge funksjoner i BMH
– Organisasjonsutvikling
• Byggeprosjekt
– Følge opp planlagte løsninger
– Innkjøp av utstyr og interiør
• IKT-løsninger
– Krav til løsning
– Oppfølging mot IT-avdelinger og Bibsys
33. Planlegge oppstart i nytt bibliotek
• Publikumstjeneste (skranke, epost, telefon)
• Drift av fysisk areal og utstyr
• Nettsider, sosiale medier, profilering
• Samlinger (oppstilling, merking, hyllekart)
• Undervisning/forskerstøtte (koordinering/samkjøring)
• IKT (og BIBSYS)
• Kompetansebygging
• Organisering og samarbeid
• Evaluering
34. Referanser
Puchta C, Potter J. Focus group practice. London: Sage
Publications; 2004
Rennemo Ø. Lever og lær: aksjonsbasert utvikling i
resultatorienterte organisasjoner.
Oslo: Universitetsforlaget; 2006
Wenger E. Praksisfællesskaber: læring, mening og
identitet. København: Reitzel; 2004
