Statistikk blir brukt og misbrukt, og snart er det valg. Statistikk setter dagsordenen, blir ammunisjon i samfunnsdebatten og diskusjon om tall blir en kamp om virkelighets¬forståelsen. Derfor er det viktig å forstå tallenes tale. Her får du enkle og praktiske råd og vink når det gjelder å bruke, tolke og formidle statistikk slik den omgir oss i form av forholdstall, prosenter, rater og gjennomsnitt: Hvordan skal tallene sammenliknes, presenteres og tolkes? Og hva er de viktigste fallgruvene?

1. 1
Tall kan temmes!
Om å forstå
og formidle statistikk
Jan Erik Kristiansen – Mars 2013
jkr@ssb.no
1

2. Statistiker og journalist:
Gjensidig skepsis…
… eller samarbeid?
2

3. Det er noget fint
og forstandigt ved tal.
De véd hvad de vil
og de gør, hvad de skal.
Kumbel
(Piet Hein)
3

4. Statistikk er...
Tallfesting av sosiale forhold
(”Tabellstatistikk”) = Empirisk statistikk
 Metoder for å lage/fortolke statistikk
= Teoretisk statistikk
4

5. Statistikk er:
• Å sammenlikne tall
• Og: Å sørge for at tallene er (mest mulig)
sammenliknbare
• Misbruk/feil bruk av statistikk skyldes sjelden
bevisst manipulasjon av tallene, men er langt
oftere et resultat av at vi sammenlikner tall som
ikke er (helt) sammenliknbare
5

6. Noen grunnleggende begreper
Enheter: Det vi ”teller”/undersøker: Personer,
husholdninger, bedrifter, kommuner, land. Men også mer
abstrakte enheter som trafikkulykker, skilsmisser...
 Variabler: Egenskaper/kjennemerker ved enhetene vi
undersøker; som kjønn, alder, utdanning, yrkesstatus,...
 Verdier: Menn/kvinner, 1,2,3,4,5,6...år, antall år i
utdanning, utenfor arb.styrken, sysselsatt, arb.ledig,...
6

7. Begreper (forts.)
Datainnsamling
(”datafangst”)?
Nei!
Datakonstruksjon
7

8. 8
Definisjoner er viktig:
Eksempel: Andelen fattige/med lav inntekt
OECD- OECD- EU- EU-skala
skala 50 skala 60 skala 50 60
prosent prosent prosent prosent
2009-2011 4,3 8,0 4,4 9,2
2009-2011/uten studenter 3,3 6,7 3,2 7,7
8

9. ”… på full fart mot 50 millioner flyreiser i året, og den grensen passerer vi
høyst sannsynlig i år. Det betyr at hver eneste en av oss flyr i gjennomsnitt
10 ganger årlig.”
Aftenposten 30/1 2013
Innenlands: Innenlands:
Ankomst 14 mill. Ankomst 14 mill.
Avgang 14 mil Avgang 14 mill.
Utenlands: Utenlands:
Avgang 10 mill. Avgang 10 mill.
Ankomst 10 mill. Ankomst 10 mill.
Totalt: 48 mill. Totalt: 34 mill.
9

10. Definisjoner: (forts)
Eksempel: ”Innvandrer” (2012)
• 1. generasjon: 546 521
• 1. + 2. generasjon: 654 956
• ”Med innvandringsbakgrunn” 945 507
Flere eksempler:
• ”Arbeidsledighet”
• ”Samboer”
Statistikk er altså en sosial konstruksjon og ikke uberørt av
menneskehender
10

11. Enhet?
11

12. Enhet: (forts)
Eksempel: 4 husholdninger:
A: 1 person
A
B: 2 personer : B:

C: 2 personer
C
D: 3 personer : D:

Sum: 8 personer 
Dvs.: Enslige = 25% av husholdn./13% av
personene
12

13. Enhet: (forts)
Tilsvarende: Personer og ekteskap
"Hver fjerde gifter seg med utlending"
(Aftenposten 20/11 2002)
Eksempel: Ekteskap og personer
Personer
Nr. 1 N N
EKTE- Nr. 2 N N
SKAP Nr. 3 N N
Nr. 4 N U
Fire inngåtte ekteskap, hvorav ett med utlending = 25 prosent
Sju nordmenn inngår ekteskap, hvorav en med utlending = 14 prosent
13

14. Enhet: (forts)
 
 
 
2 PCer 10 personer = 20 PCer per 100 innb.
2 PCer 4 husholdn. = 50 % av husholdn.
2 PCer 6 personer i husholdn. med PC = 60 %
14

15. 15
Enhet: (forts)
Dobbeltrom og enkeltrom:
Ant. og % Ant. personer: Personer:
rom %
Enkeltrom 97 97 94,2
Dobbeltrom 3 6 5,8
I alt 100 103 100,0
15

16. Statistikk = å sammenlikne tall
Østfold: 3,3 Hele landet: 2,7
Menn: 3,4 Halden Sarpsborg: 3,6
Kvinner: 2,8 2011: 3,1% Fredrikstad: 3,8
.
2010: 3,7
2009: 3,4 .
2008: 2,2
2007: 2,3
2006: 3,3
2005: 4,2
16

17. 2 hovedtyper sammenlikninger
 Utvikling over tid
 Sammenlikning av grupper (kjønn, alder, bosted...)
 Eller: Både - og
Boligareal: boliger og fritidshus
m2
200
175
150
125 Boliger
100 Fritidshus
75
50
25
0
1983 1988 1993 1998 2003
17

18. Er tallene sammenliknbare?
18

19. 19
Er tallene sammenliknbare?
Bygdejentene på utdanningstoppen
:
:
Hele 76 prosent av Ulvik-jentene i alderen 19-24 år fortsetter å studere etter
videregående, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Til sammenligning hadde 25,4 prosent av den norske befolkningen universitets-
eller høgskoleutdanning i 2006.
Nationen 24/4 08
Kvinner: Menn: KvinnerKvinnerKv. & M
Hordaland hele landet hele landet
Ulvik 76 29 39 37 31
19

20. Er tallene sammenliknbare?
Sysselsettingsprosent
15-74 år: 25-61 år:
Ikke-vestlige innvandrere 53,6 Ikke-vestlige innvandrere 57
Vestlige innvandrere 71,6 Vestlige innvandrere 77
Øvrige befolkning 70,1 Øvrige befolkning 84
Differanse = 16,5 Differanse = 27
(Aftenposten 1/11 2012)
20

21. Flere begreper
Absolutte tall Relative tall
Antall (personer, husholdn,  Prosent
bedrifter, trafikkulykker, aborter, • Forholdstall (elever pr. lærer,
ekteskapsinngåelser, etc.) elever pr. PC)
Kroner • Rater: pr. 1 000 innb.,
Mengder: Liter, kg., tonn skilsmissehyppighet
• Indekser
Når bruke relative tall og absolutte tall?
21

22. Klassekampen 10/11 07
22

23. ”Facebook-feber
Antall nordmenn i nettsamfunnet har vokst med
2600 prosent de siste fire månedene”.
Aftenposten.no 26/4 2007
3 000  80 000
23

24. Relative tall, men hvilke?
Døde i trafikken 

Pr. 100 000 innb.
Pr. 100 000 biler
 Pr. xxx xxx kjørte km
 Pr. xxx xxx personkm
24

25. Praktiske prosenter
• Én av flere måter å gjøre det lettere å sammenlikne ulike
tallstørrelser på
• To typer prosenter
– Prosentandeler; viser fordeling eller forholdet mellom deler
og helhet. Summerer alltid til 100.
– Prosentvise endringer. Kan både være negative og større
enn 100 prosent – kan ikke summeres.
25

26. Prosentpoeng
Kombinasjonen av prosentandeler og prosentvise endringer
kan være vrien:
En økning fra 5 prosent til 10 prosent =
100 prosent økning - eller:
en økning på 5 prosentpoeng
26

27. 27
Dagens Næringsliv 29/11 2009
Menn: 36 532 Menn tjener 17,6% mer enn kvinner
Kvinner: 31 057 Kvinner tjener 15% mindre enn menn
Diff.: 5 475
27

28. 28
Aftenposten 13/7 2011
= 47% dyrere i Norge. 32% billigere i Sverige
28

29. Prosent (forts)
200 prosent nedgang?
"Bruken av mobiltelefonen blir billigere og billigere. Fra januar 1996 til januar 2001
er prisen redusert med 200 prosent" (Computerworld 7. juni 2001)
 100 prosent økning = dobling
 200 prosent økning = tredobling
 300 prosent økning = firedobling
 50 prosent nedgang = halvering
Bare en økning kan være mer enn 100 prosent; ikke en nedgang.
29

30. Prosent (forts)
30

31. Forholdstall
”Inntektsgapet øker”
Aftenposten 8/10 2006
Kvinner: kr 161 000
Menn: kr 289 000
Menn tjener 80 % mer enn kvinner
Kvinners inntekt i prosent av menns: 56 %
Kvinner tjener 44 % mindre enn menn
31

32. 24 970 kinobesøk per 10 000 innb.
eller
2,5 kinobesøk per innb.?
Klassekampen 10. juni 2006
32

33. Gjennomsnitt eller ...?
Menns alder ved ekteskapsinngåelsen. 2004
1400
Vanligst/ ”typisk”: 31 år
1200
Median: 34 år
1000
Gj.snitt: 36,3 år
800
600
400
200
0
17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79 81 83
33

34. Indeks
Begrepet brukes på to, litt ulike måter:
1. Indekstall = numeriske verdier beregnet som relative størrelser. Skalering
med referanse til en basisverdi:
Alkoholomsetning. 1 000 vareliter Alkoholomsetning. Indeks 1986=100
250
300
Øl
200 250 Vin
Øl B rennevin
200
150
Vin
150
100
B rennevin
100
50
50
0
0
1986 1990 1994 1998 2002
1986 1990 1994 1998 2002
2. Indeks = Samlemål. En måte å forenkle eller
komprimere data: Eks. BMI, KPI, HDI
34

35. Indeks
1 Volumindekser for BNP per innbygger, prisnivåjustert.
Foreløpige tall 2009. EU27=100
BNP per
innbygger,
prisnivåjustert
Albania 27
Bosnia-Hercegovina 30
Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia 36
Serbia 37
Bulgaria 41
Montenegro 43
Romania 45
Tyrkia 46
: :
: :
Hellas 95
Italia 102
Spania 103
Frankrike 107
Finland 111
Belgia 115
Tyskland 116
Storbritannia 117
Danmark 117
Island 120
Sverige 120
Østerrike 124
Nederland 130
Irland 131
Sveits 144
Norge 178
Luxembourg 268
Aftenposten.no 22/6 2010
35

36. De fire årstider
”Økt sykefravær”
36

37. Om store tall
"Fra 1990 til 2001 økte antallet kvinnelige studenter
fra 33 764 til 65 756, mens antallet mannlige
studenter økte fra 28 435 til 43 567".
"Fra 1990 til 2001 økte antallet kvinnelige studenter
fra 33 800 til 65 800, mens antallet mannlige
studenter økte fra 28 400 til 43 600".
37

38. Om store tall:
Dagbladet 3. august 2005
= 2 890 nye Bislett stadion à 450 millioner
38

39. "Til sammen reiste vi en distanse tilsvarende 150 000
ganger rundt ekvator med buss, bane og båt".
SSB 31/10 2006
Oppslag i Dagsavisen.no og ca. 50 andre
aviser 31. oktober 2006
39

40. De store talls lov
Antall gutter som andel av alle fødte. Kommuner. 2004
% gutter
100
80
60
40
20
0
2 10 16 22 28 36 45 54 74 100 152 236 565
A nt. barn født i ko mmunen
Først ved en viss størrelse oppnår en gruppe en viss struktur
(kritisk masse): - Men hvor går grensen?
40

41. Usikkerhet
Prosent: Når er en forskjell en forskjell?
Eksempel: Andelen som mener at statistikk er interessant øker
fra 46 til 49 prosent. Er dette en økning som er verdt å
kommentere?
Tommelfingerregel: Prosentdifferanser under 4-5 sjelden
interessante
NB: Gjelder utvalgsundersøkelser
41

42. Usikkerhet: (forts)
Er det noen forskjell på en økning
 fra 5 til 10 prosent og...
 fra 40 til 45 prosent?
JA! ...
42

43. Usikkerhet: (forts)
50
40
30
20 De små talls hevn
10
0
43

44. • Men: At en forskjell eller endring er statistisk signifikant, betyr
ikke at den er samfunnsmessig betydningsfull.
• Og motsatt: En tidsserie med bare små forskjeller mellom de
enkelte år kan like fullt være uttrykk for en trend
Andel avislesere
1991 1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
84 84 85 84 82 84 81 81 77 78 77 77 75 74 74 72 68 65 64 63
44

45. Antall drepte i trafikken
600
500
400
300
200
100
0
1950 1960 1970 1980 1990 2000
”… samferdselsministeren må svare på hvorfor antall døde
økte sterkt i fjor”.
Bodil Tenden (V)
(Nettavisen 2/1 2007)
45

46. De små talls hevn
Onsdag 19. desember 2012, kl.10:21
(Dagbladet:) Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen
offentliggjør i dag sin tredje rapport om det digitale boknorge i 2012.
Den viser at norske ebøker går en lys fremtid i møte: salget har
økt med 450 % i år.
Men per i dag er ebokmarkedet marginalt. Eboksalg utgjør knappe
0,6 prosent av det totale boksalget i Norge.
Dvs.:
Fra 0,11% -> 0,6% = 450%
46

47. Fallgruver: Sammenhenger
Ikke alle sammenhenger innebærer årsak og virkning:
”Spuriøse”/tilfeldige sammenhenger? f.eks. mellom tidsserier:
Rentenivå og antall drepte i trafikken
Rente Drepte
20 500
18
450
Utlånsrente
16
14 Trafikkdrepte 400
12
350
10
300
8
6 250
4
200
2
0 150
1980 1985 1990 1995 2000 2005
47

48. Om tolkning av tall
• ”Kraftmagasinene fylles opp” (TV2 Nettavisen 22/9 04)
• ”Fortsatt lav vannstand” (DN 22/9 04)
• ”Regnet redder magasinene” (Hegnar Online 22/9 04)
• ”Sykefraværet synker” (Aftenposten 21/9 04)
• ”Langt unna målet” (NRK 21/9 04)
48

49. 49

50. Diagrammer
Annes vekst og fall 1870-1999
År: Pst.: År: Pst.: År: Pst.: År: Pst.: År: Pst.: År: Pst.:
1870 2,83 1892 1,39 1914 0,97 1936 2,49 1958 5,51 1980 1,94
1871 3,06 1893 1,36 1915 1,06 1937 2,96 1959 5,45 1981 2,24
1872 3,21 1894 1,36 1916 1,01 1938 2,83 1960 5,35 1982 1,82
1873 3,23 1895 1,36 1917 0,99 1939 2,96 1961 5,17 1983 1,79
1874 3,22 1896 1,36 1918 1,13 1940 3,46 1962 5,10 1984 1,61
1875 3,11 1897 1,17 1919 1,12 1941 3,57 1963 5,12 1985 1,45
1876 2,67 1898 1,10 1920 1,16 1942 3,49 1964 4,80 1986 1,43
1877 2,53 1899 1,13 1921 1,24 1943 4,19 1965 4,91 1987 1,27
1878 2,20 1900 1,11 1922 1,31 1944 4,11 1966 4,58 1988 1,16
1879 2,48 1901 1,03 1923 1,32 1945 4,20 1967 4,32 1989 1,06
1880 1,97 1902 1,09 1924 1,42 1946 4,32 1968 3,97 1990 1,08
1881 2,07 1903 1,05 1925 1,36 1947 4,18 1969 3,64 1991 0,98
1882 1,80 1904 0,96 1926 1,40 1948 4,46 1970 3,19 1992 0,87
1883 2,22 1905 0,93 1927 1,71 1949 4,50 1971 2,92 1993 0,90
1884 1,95 1906 0,94 1928 1,61 1950 4,74 1972 2,67 1994 0,78
1885 2,12 1907 0,97 1929 1,55 1951 4,77 1973 2,66 1995 0,81
1886 1,82 1908 0,91 1930 1,83 1952 5,03 1974 2,45 1996 0,83
1887 1,71 1909 1,04 1931 1,93 1953 5,00 1975 2,29 1997 0,75
1888 1,84 1910 0,99 1932 1,95 1954 4,97 1976 2,24 1998 0,62
1889 1,70 1911 0,97 1933 2,17 1955 5,22 1977 2,06 1999 0,56
1890 1,85 1912 0,94 1934 2,11 1956 4,97 1978 2,19
1891 1,50 1913 1,01 1935 2,43 1957 5,39 1979 2,16
50

51. Prosent
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
0 0
1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990
51

52. Grafisk misvisning:
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
1994 '95 '96 '97 '98 '99 '00
Aftenposten 18/11 2001
52

53. Grafisk misvisning:
250 000
Antall bar n i bar nehage 1999-2004
215 000 200 000
210 000
205 000
1 000
50
200 000
195 000
1 000
00
190 000
185 000
180 000 50 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004
År
0
(Barne- og familieminister Laila Dåvøy, 1999 2000 2001 2002 2003 2004
pressekonfeanse 15/3 05)
53

54. ”På oppdrag av…”:
Nationen 22/12 2010
Nationen 6/6 2012
Nationen 19/7 2010
Nationen 13/8 2012
54