1. H
HISTORISMEN
1850- 1900
I
Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som S
”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra,
for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har
vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding
T
av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun-
stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet. O
Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i
alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av
dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre.
R
Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så
nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble I
lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene,
men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav,
funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste
S
overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke
skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle. M
E
N

2. Senere i århundret ble stilen studert nøye
H av arkitekter og formgivere, de fikk også
hjelp av historikere og forskere. Bare ting
var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke
I alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor
ble det på denne tiden laget mye ensformige
S ting.
I hele denne perioden ble det brukt nesten
bare mørke farger, frem til 1890-årene, da
T begynte de og gå over til litt lysere fargesa-
mmensetninger.
O Mye av arkitektur og kunstindustri fra
denne tiden er godt bevart. Det var stor byg-
gevirksomhet og stor produksjon av møbler
R både i Norge og utenlands. De historiske
stilene satte preg på mange storbyer i Eu-
Det kongelige slott, Oslo.
I ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på
grunn av innflyttingen og den store økningen
av befolkningen på denne tiden. Bak det kon-
S gelige slott ligger det privathus på rekke og
rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes-
M sanse osv. Kongehuset selv er bygd i
nyklassisk stil.
E
N

3. VALG AV STIL
H
nyrenessanse ofte brukt.
På 1400-tallet var det ofte
Stilarten ble normalt valgt finansfolk som bygde renes-
etter hva som skulle byg-
ges, var det en kirke som
sansepalasser. Skulle man
bygge en opera ble til at I
S
skulle bygges, kunne det for man brukte nybarokk, siden
eksempel bygges i nygotisk barokken lå det nærmest
stil, siden gotikken var og dette var forbundet med
kjent for sine katedraler.
Notre Dame de Montréal.
teater, pomp og prakt.
T
O
Nygotisk interiør.
Det ble også bygd etter
hvem det ble bygd for, og
det var vanlig at privatper-
R
soner kunne velge stil etter
den stilen som de syntes
passet deres personlighet
I
best. Det var til og med van-
lig å bygge fabrikker som
S
så ut som middelalder slott,
med romanske vinduer og
mur med skyteskår. Disse
M
flotte byggene var antage-
lig bygd som en hyllest til
E
arbeiderne.
Var det en bank det var
snakk om å bygge, ble
N
Noen eksempler kirker bygd i nyotikk

4. Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de
H Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes-
sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff.
I
S
T
O
R
I
S
M Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det
E
feminine og det maskuline i arkitekturen.
N

5. MØBLER FRA HISTORISMEN
H
Det ble svært populært og importere møbler
til Norge under denne perioden, og da særlig
fra Tyskland og England. De norske snek-
I
kerne på den tiden lagde møbler i alle for-
skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige S
ting laget i utlandet og fulgte utenlandske
mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å
signere møbler og vi vet derfor veldig sjel-
T
dent hvem som har laget, eller hvor møbler
fra denne perioden ble laget. En av våre O
mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som
lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre-
nessanse og japansk stil.
R
Utenom møbler lagd i historiske stilarter,
ble det også lagd billige møbler i gran og I
furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt,
og kunne minne litt om biedermeier møbler
fra midten av århundret.
S
En veldig kjent versjon av billig stolen var
pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler M
og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver
av denne stolen helt frem til i dag, og den
er blitt laget i mange land fra gammelt av.
E
N

6. Mye av møblene på denne HISTORISMENS
H tiden var lagd av folk ute
på landet som var vant til
FORBEDRINGER I HJEMMET
å bruke høvel og sag, men
I mange av byene var net-
topp innflyttet fra landet.
Gjennom historismen var
det mye som ble gjort for
å gjøre livet mer behagelig
S Det var derfor mange som
ikke kjente like godt til de
og det ble lagt stor vekt
på komfort. Det ble vanlig
forskjellige stilartene, noe
T som førte til ganske snodige
hjemmesnekrede møbler, men
med bruk av springfjærer i
madrasser og stoler, noe som
var helt nytt i 1830-årene.
O sammenblanding av stiler
fra land og by. Dette gjorde
Det var store tunge stoler,
og det ble lagd trinser på
at det mange ganger ble vel-
R dig vanskelig å si nøyaktig
hvilke stil bygninger, in-
bena noe som gjorde at de
ble letter å flytte rundt.
På 1800-tallet kom det
I teriører og møbler fra denne
perioden var.
en del nye lamper også,
for eksempel parafin og
Gammeldags parafinlampe.
S gasslamper. Det var van-
skelig å tilpasse nye opp-
finnelser til gamle stilarter,
M men de som hadde råd kunne
kjøpe gasslysekroner, ovner
E og komfyrer i den stilen de
likte best.
N

7. Det var på denne tiden van- og planter, som ble satt i HISTORISMENS
H
lig å stappe huset fult av pyntepotter lagd av enten FORSKJELLIGE STILER
møbler og gjenstander. Veg- kobber eller porselen.
gene var ofte dekket med Folk ville heller ikke ha inn
I
Det var mange faktorer
bilder av alle slag, malerier, så mye sol lys, det ble brukt
som førte frem til den his-
tegninger og trykk. Det tynne gardiner som man
toriske stilarten, og noen
S
fantes også mange forskjel- trakk helt igjen, og i tillegg
av de viktigste var sansen
lige rammer i de forskjellige tykke, forede gardiner
for nasjonalisme, den store
stilartene. Mellom veggdeko- som man kunne bruke til å
T
interessen for historien og
rasjoner og bilder var det stenge helt igjen eller lukke
beundringen av fortiden.
hengt opp store lamper og kulden ute. Industrialiseringen gjorde
O
lampetter, og midt i taket
det også mulig å produsere
hadde de store lysekroner.
et stort utvalg av de for-
Alle lampene hadde skjermer,
R
skjellige varene og møblene
og gult var en populær farge
tilpasset alle folkegrupper,
til dette, dette ga en slags
og etter forskjellige ønsker.
I
”månebelysning”. Det ble
også brukt mye mer tek-
stiler som i for eksempel
gardiner, tepper (særlig
persiske), puter, duker og
S
M
brikker. Det var satt inn
pyntegjenstander over-
alt hvor det var plass til
det. Porselensfigurer, små
sølvgjenstander, vifter og
E
N
vaser var noe av det som var
vanlig. Det var også inn og
meget moderne med palmer

8. NYGOTIKK
H Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske
stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor
I innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i
konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora-
S
tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer,
fletteverk, smale ribber og kalligrafi.
T
O
R
I
S
M To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet
til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel,
og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av
E Dette er et av
eventyrslottene bygd
Bayern bygde i 1860-årene.
N i gotisk stil i England,
Fonthill Abbey. Men dette
hadde et så høyt tårn at
det ganske fort raste
sammen.

9. NYROKOKKO
Denne nystilen stammer fra
Frankrike omkring 1840 og
H
ble en hovedstil der allerede
fra 1850. Populariteten
I
spredte seg raskt til alle
steder i Europa og USA, og
ble brukt mye frem til slut-
S
ten av århundret. Dette var
nok den av stilene under
T
historismen som ble brukt
mest. Typisk for stilen var
elegante former og myke
Et eksempel på denne stilen er interiøret i
Nationaltheatret i Oslo. O
behaglige sittemøbler. Kjen-
netegn kunne være svungne
R
linjer, c-former, skjell og
blomster. Dette var da først
og fremst en interiørstil. En
I
Mye av interiøret i restau-
ranter og teatre ble laget i
dypheftig
stol og en
S
M
nettopp denne stilen. kaminstol
i nyrokko.
E
N

10. H
I NYRENESSANSE
S
T Denne stilen er bygd på antikken
i Hellas og Romerrikets idealer. I
denne stilen er det lagt vekt på
O rolige harmoniske proporsjoner.
Likte du ikke nyrokokko, kunne
R kanskje nyrenessanse heller være
stilen for deg. Stilen ble veldig
populær i Tyskland, kanskje mest
Staslig villa i italiensk nyrenessanse.
I fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike,
landet de var i krig mot på denne tiden.
S Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk.
M
E
N Stoler laget i nyrenessanse

11. NYBAROKK
Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se- H
nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på
barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus-
dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig
I
som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om
noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende. S
T
O
R
I
S
M
E
Her er et eksempel på nordisk nybarokk. Skute kirke i Randsfjorden, N
moderne nybarokk

12. H
I
S
T
O
R
I
S Stol laget i nybarokk.
M
Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og
E veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med
utsmykninger og marmorsøyler.
N

13. ANDRE NYSTILER
Av de andre nystilene var
H
nyromansk ganske populært.
Hus som ble tegnet av arki- I
tekter i den romanske stilen
hadde kjennetegn som rund-
buede vinduer og hvelv båret
S
av korte, kraftige søyler. Det
var en solid og tung stil, som T
passet seg best til
banker, fabrikker og fengsler.
Mange så på stilen som svært Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo.
O
elegant, med sin dekor og
klassiske border. Fargene
Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en
av norges fremste og mest produktive arkitekter i
R
kunne gjerne være
pastell, hvitt, grått, ofte
pyntet opp med litt gullmal-
førsten av 1800-årene.
I
ing. Denne stilen ble ofte
kombinert med drakestilen. S
M
Inne i en
E
kirke med
nyromansk N
preg.

14. H
I
S
T
O
R
I
S
M
E
Over kan du se et renovert hotell i
N Telemark og mønster i dragestil.
Til høyre er det også laget en
ramme i denne stilen.

15. Dette var de mest brukte og kjente
stilene gjennom historismen. Men
under denne perioden kan vi også se H
litt av drakestil og orientalsk stil
med litt
japansk påvirkning. Disse skal vi ikke
I
gå nærmere inn på, men her er noen
bilder som viser litt av interiøret og S
arkitekturen til også disse stilene.
T
O
R
Her kan vi se den orientalske
stilen fra moderne tid, med
japansk påvirkning.
I
S
M
E
N

16. STOLEN VÅR
H
I Designer: Ukjent.
S Hvor stolen kommer fra: Ukjent.
Når den ble laget : Ukjent.
Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen
T er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den
mest.
O Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt
hvite linjer og utskjæringer i ryggen.
Treslag: Uvisst i og med at den er malt.
R
I
S
M
E
N

17. H
I
S
T
O
R
I
S
M
E
N

18. H Kilder:
Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde.
I
S
T
O
R
I
S
M
E
N