1. Innledning
Jeg er student igjen. Jeg har startet et fireårig løp som forhåpentligvis ender opp i en
mastergrad i utdanningsledelse.
Jeg var i den situasjonen at jeg kom til et jobbskifte, engasjementet gikk ut og det var tilbake
til gamlejobben igjen. Ikke det at jeg gledet meg over det, det var jo en sterk motivasjon som
lå bak å forlate kateteret og ta akkurat den jobben jeg fikk utenfor skolestua og som jeg likte
veldig godt. Jeg ville gjerne fortsette, men det var ikke penger og rom for det. Ja vel, da gikk
jeg i tankeboksen og sonderte terrenget. Det siste året har jeg truffet en rekke mennesker i
ulike sammenhenger, relasjonsbygging heter det så fint. En av dem gikk på masterstudiet i
Oslo. Jeg undersøkte flere masterstudier ved ulike universiteter og høgskoler og endte opp på
Universitet i Oslo siden det ble for meg den billigste løsningen. Videre likte jeg studiekravet
og måten studiet er organisert på i forhold til å få det til i en travel hverdag.
Målet med studiet er ikke nødvendigvis å bli en rektor, det har jeg vært og trivdes i rollen. Jeg
tenker mer i retning å kvalifisere meg for høyere nivå enten i den statlige
utdanningsadminstrasjonen eller i kommunal skoleadministrasjon.
Jeg har opplevd mange ulike lederstiler. Jeg har vært underlagt mange ledere som har utøvd
sitt lederskap på ulik måte. Noen eksempler er grelle og praktiseres daglig i virksomheter
rundt forbi.
Det var rektoren som på morgenmøtet meddelte kollegiet at virksomheten skulle ha tilsyn fra
fylkesmannen. Det kom fram at en skulle se på spesialundervisning, tilpasset opplæring og
elevdemokratiske prosesser i virksomhet på enheten. På et spørsmål fra kollegiet kom det
fram at en ikke hadde timeplanfestet klassens time. Rektor tok da en beslutning der og da om
at den nå var det iverksatt! Kun en begrenset del av kollegiet var samlet på dette morgenmøtet
– det var de ansatte på barnetrinnet - hvorvidt de som ikke deltok i møtet fikk beskjeden er
uvisst det foreligger i alle fall ingen skriftlighet omkring vedtaket.
Hovedpoenget er at han ikke har kontakt med kollegiet og fatter beslutninger uten å ha en
prosess i forkant. Jeg kaller slik ledelse for adhoc ledelse – en er i utakt og på etterskudd,
fatter beslutninger i hytt og pine – etterskuddsledelse uten faglig begrunnelse og rotfeste i
planverk og andre styringsdokumenter
Men pendelen svinger og på den motsatte siden fins det positivt – godt lederskap i skolen.
Jeg har vært borte i gode ledere som tok humoren og anekdotene inn i sin ledelse. Denne
lederen var en ringrev og en observatør som fulgte med på det som skjedde i både voksen- og

2. barnemiljøet. Han kjente elevene og var glade i dem og de var glade i han. Han var en grunder
som bygget skole for barna både i fysisk og i pedagogisk forstand. Han så kollegene og virket
til beste for dem.
Hovedpoenget er at han så meg, mine kolleger og elevene og skapte trivsel i arbeidsdagen.
Den første lederen jeg beskrev er den jeg er underlagt i dag. Han oppfattes som svak og har
liten tillit i kollegiet, foreldremassen og i den kommunale ledelsen. Videre har han vært på
teppet hos fylkesmannen fordi det er kommet mange faglige klager på hvordan han utfører
lovpålagte oppgaver som ansvarlig for vedtak om spesialundervisning mm. Hvilken ledertype
er han? Jeg slutter meg til teoretikere som Fevolden mfl som skisserer ulike lederroller
– administrativ leder
– pengene og bunnlinja rår
– relasjonsbyggeren
Den andre skolelederen jeg omtalte var en relasjonsbygger og grunder av klasse. Han hadde
teft og særdeles god innsikt i skolen som helhet. Han kunne alle mekanismer i skolen og det
administrative apparatet rundt skolen. Han var den en lyttet til og fulgte rådene til. Han hadde
en egenskap å knytte anekdoter og morsomme historier inn i en vanskelig skolehverdag som
krevde stor innsats fra både ledelsen og de øvrige som jobbet med hverdagens problemer.
Hans humor tok vekk brodden av spisse situasjoner og fant alltid løsninger alle parter kunne
leve med.
De to overnevnte ledere er som nevnt kun to av mange ledere jeg har forholdt meg til. En tråd
savner jeg, det er tråden fra styringsdokumenter til den daglige virksomheten i skolestua. Det
skjer så mye hverdagsledelse som ikke henger i hop med annet enn at en skal gjennom
skoledagen og møte neste skoledag på en relativt grei måte. Jeg ønsker å lære mer om
hvordan en kan utøve lederskap i skolen i tråd med det folkeviljen ønsker og det tror jeg at jeg
oppnår ved å gjøre ut masterstudium i øvelsen.
Sist men ikke minst søkte jeg dette studiet for å få en faglig forankring til å utøve ledelse i en
skole som er under stadig endring. Denne endingen må jeg se omfanget av og tilpasse til den
skolen jeg og mine kolleger skal jobbe i barn og voksne.