IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenter
•
0 likes•501 views
IKTsenterets Monitor-studier for skole og barnehage presenteres sammen med våre ressurser og relevate problemstillinger for mastergradsstudenter i IKT og læring. Foredrag holdt ved HSH august 2014
Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenter
Similar to IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenter (20)
More from Geir Ottestad
IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenter
- 1. Læring for framtiden Foto i denne presentasjonen: Thinkstock photo og Lars Åke Andersen
- 2. Mål Økt kvalitet i utdanningen Og bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærerutdanningen. Er det mulig å ha en moderne, tilpasset, relevant og motiverende skole uten aktiv, målrettet og pedagogisk bruk av IKT?
- 3. Om senter for IKT i utdanningen ! • Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet • Etablert 1. januar 2010 • Sammenslåing av flere kompetansemiljø • To kontorer: -‐ Tromsø (hovedkontor) -‐ Oslo • Ca. 60 ansatte: Utviklere, ingeniører, redaktører, pedagoger, samfunnsvitere • 25+ resultatmål
- 5. En utskrift från Dagens Nyheters nätupplaga, DN.se, 2014-08-27 18:10:04 Artikelns ursprungsadress: http://www.dn.se/nyheter/varlden/sverige-behover-nordisk-modell/ ”Sverige behöver nordisk modell” Publicerad 2014-08-25 12:21 Foto: Niklas Meltio Helsingfors. Den finländska skolframgången bygger på en svensk uppfinning – grundskolan. Det säger skolforskaren Pasi Sahlberg och ger nästa svenska regering ett råd: Sluta leta snabba lösningar, hitta en gemensam vision. När de första Pisaresultaten dök upp i början av 2000-talet och visade att den finländska skolan låg i topp var det många finländare som var skeptiska: det måste väl ändå vara en statistisk miss? Så bra kan vi väl inte vara? Men efter ett årtionde av goda Pisa resultat har också den inhemska forskningen kommit i gång. Den finländska skolan klarar inte alla mätningar lika bra, som när det gäller trivsel. Men i ämnen som mate matik och
- 6. Gymnasier skal lave dyreforsøg i virtuelt laboratorium DTU-studerende udvider biotek-laboratorium, så elever kan udføre umulige forsøg online. Interessant, siger ekspert i læringsmidler på nettet. 27. Aug. 2014 kl. 08:30 Sådan ser en virtuel laboratoriemus ud på Biotech Academys Virtuelle Laboratorium 2.0 - et onlinelaboratorium, hvor gymnasieelever blandt andet kan designe lægemidler og teste dem på forsøgsdyr. © Biotech Academy Af Hanne Kokkegård (mailto:hko@dr.dk) Design et lægemiddel og test det på et forsøgsdyr. Og se hvordan mus danner antistoffer mod sygdomme. Det er to nye tilbud på den gratis webbaserede undervisningsplatform Biotech Academy's Virtuelle Laboratorium (http://www.biotechacademy.dk) udviklet af DTU-studerende. I et par år har gymnasieelever kunnet lege med forsøg, og nu bliver laboratoriet opgraderet med ny grafik og flere forsøg. Biotech Academy
- 7. Digitaliserte barnehager vokser fram i Norden - Norge, Danmark og Sverige har best tilgang til og bruker mest digitale verktøy og media blant barnehagene i Norden, sier professor Tarja Tikkanen i HSH. Hun har ledet et nordisk-baltisk forskningsprosjekt som har studert pedagogisk bruk og merverdi av digitale verktøy og media i barnehagen. En del av resultatene i prosjektet Curriculum in kindergarten? Language learning and use of ICT with small chidren (CHILDICT) ble presentert under en prosjektsamling ved Universitetet i Helsinki i midten av juni. Prosjektgruppa i CHILDICT samlet ved Helsinki Universitetet.
- 8. FOTO: Dan Petter Neegaard «Det er ikke sosialt akseptert å drive dataspilling på høyt nivå. Derfor har jeg isolert meg.» Foreldre til «problemdataspillere» får ikke alltid hjelp til tenåringene sine. Konfliktnivået i familiene kan bli skyhøyt. Lene Skogstrøm Oppdatert: 27.aug. 2014 22:31
- 9. Østlandssendingen Ipad er det nye skriveredskapet for førsteklassingene på Jong skole i Bærum. Nettbrett danker ut håndskrift i 1. klasse I Bærum skal førsteklassingene lære seg å skrive – på nettbrett. Håndskrift skal de først lære neste år. – Det er fint og gøy, sier Hedda i 1 c. Nina Didriksen Journalist Ingvild Baltzersen Sund
- 10. Rammeplan Læreplan Rammeplan Barnehage Skole Lærerutdanning Profesjons-‐faglig digital kompetanse Verdikjede for digital kompetanse
- 11. Læring i vårt samfunn -‐ Sjølvstendig -‐ Saman med andre -‐ Læring gjennom deling (Ferrari, 2013)
- 12. Hvem hører vi her? ”innenfor lærerutdanningen er jeg ganske sikker på at man ikke er flinke nok til å bruke og lære den nye generasjonen lærere digital kompetanse” Torbjørn Røe Isaksen, Her og Nå, NRK 19.05.14 !
- 13. -‐ For å forberede elevene til det digitale samfunnet som de skal vokse inn i, mener vi at vi har lært altfor lite om hvordan vi kan variere undervisningen og være trygge digitale lærere
- 14. Krav Lærerkompetanse Oppfølging fra leder Utdanningene Foreldre foto: istockphoto.com
- 15. IKT-‐trender i skolenorge Skoleledelse Klasseledelse
- 16. Senteret utvikler møtestader, tenester og ressurser • utdanning.no • Rom for læring • iktplan.no • Skulementor og lærarmentor • eTwinning • Feide • DuBestemmer.no, delrett.no • iTec • FITS
- 17. Click to edit Master text styles
- 18. Click to edit Master text styles
- 19. Click to edit Master text styles
- 20. Monitor ▪ Elevar, lærarar og skuleleiarar på 7.trinn, 9. trinn og Vg2 ▪ Spørjeskjema i 2003, 2005, 2007, 2009, 2011 og 2013 ▪ Intervju/observasjon i Monitor 2010 og 2012
- 21. Monitor: Tilbake-‐ melding til skuleleiarar
- 22. Utgangspunkt for Monitor Læreplan med kompetansemål ! Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter med fire områder
- 23. Fire områder i rammeverket Å tilegne seg og behandle digital informasjon Produsere og bearbeide digital informasjon Digital dømmekraft Kommunisere digitalt
- 24. Monitor ▪ Gjennomført i 2003, 2005, 2007, 2009, 2011 og 2013 med spørjeskjema ▪ Elevar, lærarar og skuleleiarar på 7.trinn, 9. trinn og Vg2 ! ▪ Kvalitativ rapport i 2010 og 2012
- 25. Sju problemstillingar • Kva er digital kompetanse jamfør kompetansemåla i læreplanen? I kva grad har elevane i undersøkinga digital kompetanse? • Kva faktorar har noko å seie for eventuelle skilje i den digitale kompetansen til elevane? • Kva kjenneteiknar elevane sin bruk av IKT og digitale ressursar/kjelder? • Kva kjenneteiknar elevbruken av IKT på fritida? • På kva måte opplever elevane at IKT har noko å seie for læringsmiljøet? • Kva kjenneteiknar lærarane sin digitale kompetanse? • Kva kjenneteiknar viljen som skoleleiarane har til å satse på teknologi?
- 26. Om studien Det er 3 522 elevar frå 187 skular som deltek -‐ 1 642 elevar frå 105 skular med 7. trinn -‐ 852 elevar frå 38 skular med 9. trinn -‐ 1 028 elevar frå 45 vidaregåande skular ! Undersøkinga meldt til NSD. Utført av Conexus.
- 27. Om utval Eit utval på 500 norske skular er trekte ut: -‐ 250 skular med 7. trinn -‐ 150 skular med 9. trinn -‐ 100 skular med Vg2 -‐ Erstatninsskular trekt i to omgongar. -‐ Ikkje 9. trinn pga ICILS-‐studien. ! -‐ Deltakinga gir usikkerheit
- 28. Velger å sjå funn opp mot andre studier på IKT og læring PISA 2009 Rogalandsundersøkinga og SMiL Diverse NIFU rapporter mot skule og lærarutdanning Ei europeisk kartlegging av IKT Monitor 2009-‐2013 Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet)
- 29. Læring Sjølvstendig Saman med andre Gjennom deling ! Formell og uformell læring.
- 30. Digital kompetanse […] summen av enkle IKT-‐ferdigheter, […], og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-‐ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse (St.meld. nr. 30 (2003–2004):48).
- 31. Digital kompetanse kan .. dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse ! (St.meld. nr. 30 (2003–2004):48).
- 32. Digital kunnskap og kompetanse i læreplan og rammeverk Læreplan og rammeverk fortel om a) samfunnet vårt b) prioriteringar i samfunnet c) kva som er styrande
- 33. “Det finnes ikkje den læreplan eg ikkje kan tilpasse mi eiga undervisning”
- 34. Kartlegge digital kompetanse -‐ Sjølvrapporterte operative kompetanse -‐ Digital kompetanser
- 35. Sjølvrapportert operativ digital kompetanse ! 7.! 9.! Vg2! !! Ja,$utan$ hjelp$ Ja,$utan$ hjelp$ Ja,$utan$ hjelp$ Eg#kan#bruke#eit#rekneark# for#å#teikne#ein#graf# 37,5$ 45,4$ 66,3$ Eg#kan#redigere#digitale# bilete# 62,3$ 70,3$ 73,0$ Eg#kan#lage#ein# presentasjon#med#tekst#og# 87,5$ 92,0$ 95,8$ bilete#(t.d.#PowerPoint)# Eg#kan#lage#ein# multimediepresenta;sjon# med#lyd,#bilete#og#video## 55,9$ 67,1$ 74,2$ $
- 36. Kartlagt digital kompetanse 7. trinn
- 39. Digital kompetanse på 9. trinn og Vg2 Spørsmål) 9.)trinn) Vg2) Kan$Frode$slette$profilen$sin$på$ Facebook?$Kva$er$mest$rett?$ 52#%# 55#%# Korleis$på$best$mogleg$måte$vise$til$ kjelder$i$eit$svar?$$ 48#%# 76#%# Tabellen$viser$inntekter$for$ein$kiosk$ 30#%# 31#%# som$er$driven$av$skoleelevar.$Kva$er$ gjennomsnittleg$inntekt$for$fredag,$ laurdag$og$søndag?$ #
- 40. IKT meir enn verktøy? Læreplanen har eit verktøyperspektiv på IKT ! For elevar kan IKT vera ein møtestad for utvikling av identitet gjennom møte med signifikante andre!
- 42. IKT i undervisning krev planlegging -‐ Fagdidaktisk planlegging ! -‐ Praktisk planlegging og oppsett ! -‐ Vurderingsfase
- 43. Elever: opplevd nytte ! ! Åtte av ti elever mener at bruk av datamaskin og nettbrett -‐ gir mer lærelyst og er nyttig for å lære skolefag -‐ gjør det enklere å lære skolefag -‐ hjelper til å forstå faget bedre
- 44. Lærere: opplevd nytte Ni av ti lærere bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i det faglige og for å ha en mer variert undervisning. ! Åtte av ti lærere i studien mener at ved bruk av IKT er det enklere å aktivisere elevene og å differensiere mellom elevene.
- 45. Andel elever som er helt/delvis enig 7. trinn 9. trinn Vg2 Læreren vet ikke hva jeg gjør på datamaskin/nettbrett på skolen 18 % 32,0 % 56,6 % Datamaskin/nettbrett stjeler av tiden jeg trenger til å lære skolefag 25,4 % 22,1 % 43,8 % Bruk av datamaskin/nettbrett forstyrrer meg på skolen 14,4 % 17,5 % 47,3 %
- 46. Andel lærere som er helt/delvis enig Ved bruk av IKT mister jeg oversikten over hva hver elev jobber med 46,6 % Ved bruk av IKT går det mye tid til å kontrollere hva elevene holder på med 53,2 % Bruk av IKT forstyrrer elevene 56,0 %
- 47. IKT-‐bruk i skolen Ambivalens (Tække & Paulsen, 2010) ! Elever trenger oppfølging og veiledning fra lærere (Krumsvik et al, 2013; Kuiper, Volman and Terwel; 2005, 2008; Law, 2009; Monitor 2010, 2012)
- 48. Lærerne har betydning for ... .... det som foregår i klasserommet og de læringsresultatene som oppnås på skolen (Hattie, 2009; Hernes, 2010; Haug, 2011; Markussen & Seland, 2013; Nordahl, 2012; Nordenbo et al, 2008).
- 49. Fem viktige forhold med og uten teknologi Planlegge undervisning Gode relasjoner med elever Faglig kompetente lærere Synliggjøre elevers arbeid Forebygge uro
- 50. Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse Tillit til egne operative IKT ferdigheter (European Schoolnet, 2013; Krumsvik et al, 2013; Monitor, 2013) ! Tillit til egen bruk av fag-‐pedagogiske bruk av IKT og gode læringsstrategier for informasjonsbearbeidelse (Krumsvik et al, 2013; Monitor, 2013)
- 51. Lærer -‐-‐-‐ > elever Monitor 2011: Skoleleders oppfatning av kultur for profesjonell utvikling blant lærere sammenfaller positivt med elevers skåre på testen i digital kompetanse
- 52. 2013: Lærere får ressurser til å utvikle faglige digitale ferdigheter når... .... skolelederene satser på samarbeidslæring i kollegiet .... skolelederene satser på formativ evaluering og vurdering med IKT ... skolelederene oppmuntrer til involvering av elever ... skolelederene er personlige brukere og har positive holdninger av IKT
- 53. IKT heime Mest bruk av datamaskin og nettbrett til sosiale relasjoner og underholdning.
- 54. Digital mobbing Heldigvis ganske få som opplever digital mobbing gjentatte ganger. Men dramatisk for den som opplever det.
- 55. Forståing av digital mobbing Du kan verta mobba ein gong (ei hending med bilete), men denne kan verta liggjande lenge på nett.
- 56. slettmeg.no Dei får over 500 saker pr månad Døme a: Ønsker sletta bilete. Døme b: Har mista kontroll over eigen profil.
- 57. Lærar Datamaskin for administrasjon, mindre bruk til undervisning. ! Lite systematisk opplæring.
- 58. Vellykket pedagogisk IKT-‐bruk Lærerne kjennetegnes «ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen sin» (Krumsvik et al, 2013)
- 59. Så -‐ hva trenger vi å vite?
- 60. Noen nettbaserte tjenester -‐ og mulige problemstillinger!
- 61. Etter-‐ og videreutdanningskurs -‐ CPDLab CPDLab er et europeisk prosjekt der formålet er å utvikle etter-‐ og videreutdanningskurs for lærere, rektorer og IT-‐ ansvarlige i ungdomsskole og videregående opplæring. ! • Framtidens klasserom • Interaktive tavler • Digital dømmekraft
- 62. CPD-‐lab, problemstillinger •Hvordan omsettes strukturerte kurs til lokal pedagogisk praksis? •Har enkeltdeler og moduler av kurspakken en selvstendig verdi? •Svarer kurspakken på reelle problemstillinger i skolen i dag?
- 63. MatteMOOC Utvikling og utprøving av et system og modell for storskala etter-‐ og videreutdanning av lærere i grunnopplæringen. Erfaringene fra pilotprosjektet skal kunne overføres til andre fagområder i skolen, og til lærere på alle trinn i grunnopplæringen. 300 lærere er tenkt å være med i piloteringen.
- 64. MatteMOOC • En plattform for leveranse av nettbasert undervisning • Innholdselementer for opplæring i utvalgte matematiske tema, rettet mot lærere i grunnskolens 5. -‐7. trinn som underviser i faget matematikk. • Et system for eksaminering av og utdeling av studiepoeng til kandidatene • Et system for stipendbasert støtte til deltakende kandidater • En modell for samarbeid mellom innholdsleverandører, LU-‐institusjoner og –regioner, nasjonale sentra og andre nasjonale myndigheter
- 65. MatteMOOC -‐ problemstillinger • Før-‐etter tester av læreres matematikkfaglige digitale kompetanse. Har kompetansen økt? • Er MOOC et velegnet medium for å tilegne seg fagdidaktisk digital kompetanse? • Opplevelsen av videreutdanning på MOOC vs tradisjonell EVU -‐ fordeler og ulemper sett fra deltakerperspektiv
- 66. DVM -‐ U Gjennom Den virtuelle matematikkskolen, modul U tilbys faglig svake ungdomsskoleelever spesiell støtte for å følge med i undervisningen. ! Undervisningsopplegg på temaene «heltall», «desimaltall», «brøk», «prosent» og yrkesmatematikk ! 600 elever tas opp H14 ! Departementet ønsker at vi kobler DVM-‐U mot UT
- 67. DVM -‐ U Utfordringer: ! Læreren må ha mer støtte Målgruppen er lite motivert Finnes ikke målgrupetilpasset innhold Gjelder både papir og digital 5-‐klasse stoff blir for barnslig Forlagene lager (og innrømmer!) one size fits all
- 68. DVM -‐ U -‐ Problemstillinger •Hva er stopp-‐punktene for lærere som har brukt kurset? •Hvilke typer støtte trenger lærerne for å ha godt utbytte av kurset? •Bedrer mer målgruppetilpasset innhold motivasjon og læringsutbytte hos deltakende ungdommer?
- 69. Iktplan.no Et nettsted som veileder lærere i å utvikle digital kompetanse hos elevene. ! Har integrert kompetansemålene for 1. til 10. trinn og har ulike verktøy og vurderingskriterier konkretisert med videoer. ! Har lærerveiledninger til alle kompetansemål og definerer mestringsnivåer for elever og lærere i vurderingsarbeidet. ! http://youtu.be/DXphJbUlhcA
- 70. Iktplan.no -‐ problemstillinger Klarer lærere å omsette ideene til egne undervisningsopplegg? ! Gjør IKTplan «digitale kompetansemål» mer forståelige og brukbare? ! Er IKTplan et godt utgangspunkt for dialog mellom skoleeier og skoleledelse, mellom skoleledere og lærere?
- 71. Skolementor.no og Lærermentor.no Et verktøysett for skoleeiere og skoleledere som ønsker å teste hvor godt den respektive skole og eller lærer har innarbeidet IKT. ! Verktøyene inneholder bl.a. annet selvevalueringstester, og konkrete tiltak og verktøy som kan brukes for å løfte skolen der resultatet av testene er lavere enn ønskelig.
- 72. Skolementor.no og Lærermentor.no • Brukes ressursene som refleksjonsverktøy? • Hvilke organisatoriske grep må gjøres for å gjennomføre en vellykket dialog om pedagogisk bruk av IKT i en skole?
- 73. Dubestemmer.no Over 600 000 elever og 20 000 lærere har de siste årene har lært mer om digital dømmekraft og personvern gjennom dette undervisningsopplegget. ! Målet er å skape reflekterte og bevisste unge nettbrukere som evner å ta egne valg basert på kunnskap og refleksjon. ! Du bestemmer er et samarbeid mellom Datatilsynet og Teknologirådet og Senter for IKT i utdanningen.
- 74. Dubestemmer.no • Øker undervisningsopplegget bevisstheten om temaet for lærere og elever? • Endres adferd? I skolegården? På nett?
- 75. Minstemme.no Minstemme.no er et nettsted om demokrati og deltakelse for alle landets barnehagebarn og skoleelever. ! Min stemme er utviklet ved Senter for IKT i utdanningen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med stemmerettsjubileet og grunnlovsjubileet.
- 76. Utdanning.no Nettportal for utdanning og karriere med oversikt over utdanningstilbudet i Norge. ! Nettstedet gir oversikt over 5000 utdanninger i Norge, fra videregående opplæring til høyere utdanning. Yrkesbeskrivelser, yrkes-‐ og utdanningsintervjuer og artikler. ! Nettstedet har også verktøy som Jobbkompasset, Karakterkalkulatoren, interaktiv visualisering av utdanningssystemet og undervisningsopplegg til faget utdanningsvalg.
- 77. eTwinning eTwinning er et gratis nettbasert tilbud til lærere og elever i 33 europeiske land. ! Legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler i ulike land gjennom bruk av ulike digitale medier. ! Bidrar til nettverksbygging og kompetanseutvikling innen IKT for lærere gjennom online-‐kurs, diskusjonsgrupper, arbeids-‐ og kontaktseminar og gjennom konkrete opplæringstiltak. .
- 78. Barnehagen i digital utvikling Foto: Thinkstock photo og Lars Åke Andersen Geir Ottestad, avdelingsleder
- 79. Hvorfor digital kompetanse i barnehagen? En del av barnekulturen En bro til skolehverdagen Motvirke sosiale skiller Støtte arbeidet med fagområdene
- 80. IKT-‐senteret og barnehagen Hvordan knytter vi småbarnspedagogikk og teknologi sammen på en måte som styrker kvaliteten i barnehagetilbudet?
- 82. bruk av og holdninger Cl digitale verktøy i norske barnehager Creative Commons flickr photo by dreamhamer Barnehagemonitor 2013 Drivkraft fra barn og ansatte
- 83. Hovedfunn • Drivkraft fra barna og de ansatte • De ansatte vil lære mer • Mest underholdning og informasjon • Rammeplanen er viktig for å legitimere bruk
- 84. Hensynet til barna er aller viktigst Vi opplever at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy Det står om digitale verktøy i rammeplanen for barnehagen Det er interesse og nysgjerrighet for dege blant personalet Ledelsen har valgt å ha fokus på digitale verktøy Foresage har ugrykket ønske om at vi arbeider med digitale verktøy 19 % 21 % 6 % 48 % 83 % 74 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I barnehagen bruker vi digitale verktøy fordi … (N=1029). 43 % 27 % 12 % 27 % 25 % 12 % 5 % 30 % 67 % Enig Uenig Verken enig eller uenig / Vet ikke
- 85. IKT gir gevinst Stimulerer barnas kreativitet Stimulerer til læring Er viktig for å forberede barna til skolen Vil komme til nytte senere i barnas liv Er egnet til å bruke i det pedagogiske arbeidet med barna 17 % 7 % 11 % 6 % 2 % 74 % 91 % 85 % 92 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale verktøy i barnehagen … (Ansatte. N=1034) 7 % 3 % 4 % 2 % 9 % 90 % Enig Uenig Verken enig eller uenig / Vet ikke
- 86. Å bruke digitale verktøy er viktig for å gi barna en gryende kompetanse som alle i dagens samfunn har behov for. Barn i dag får mye erfaring med digitale verktøy på hjemmefronten. Vi mener at barnehagen er en viktig motpol til dette og ønsker at barna skal lære å leke fremfor å lære bruk av digitale verktøy. Sosialt samspill med andre er viktigere i barnehagen. Uhensiktsmessig bruk i barnehager kan skje. iPad bør ikke legges ut av voksne i rom med god lek, man må hele tiden reflektere rundt, når, hvorfor og hvordan.
- 87. Tilgang til digitale verktøy og Internett
- 88. Hva finnes av digitale verktøy? Stasjonær"datamaskin" Skanner" Fjernsyn/TV" Videokamera" NeNbreN" Webkamera" E4penn" Hvilke av følgende verktøy finnes i barnehagen din? Tallene beskriver andel av respondentene som oppgir at de har ett eller flere av de digitale verktøyene (Ansattskjema. N=1034). 100"%" 90"%" 80"%" 70"%" 60"%" 50"%" 40"%" 30"%" 20"%" 10"%" 0"%" Kamera" CD4spiller" Bærbar"datamaskin" Projektor" Mobiltelefon" DVD/BluRay" InterakQv"tavle" Diktafon" MP34spiller" SmarNelefon" Andre"digitale"verktøy" GPS" Digitalt"mikroskp" Ingen"
- 89. Hva ønsker de seg? Hvilke digitale verktøy savner dere / trenger dere mer av i barnehagen? (Ansattskjema. N=780)
- 90. Omtrent 40 % mener kvalitet og mengden utstyr er begrensende for pedagogisk bruk Per i dag må vi ta med barna inn på arbeidsrommet, som kun har 4 datamaskiner (til 24 ansatte), om vi skal bruke data med barna. Det er vel mest det at det skal fungere som vi vil. Utstyret er vel der. Litt tungvinte løsninger.
- 91. Nesten alle har Internett 68#%# 58#%# 1#%# 1#%# 1#%# 1#%# 1#%# 1#%# 43#%# 81#%# 56#%# 69#%# Hvilken type internettforbindelse har barnehagen din? Flere svar mulig (Styrerskjema). Fordelt på type barnehage. 90#%# 80#%# 70#%# 60#%# 50#%# 40#%# 30#%# 20#%# 10#%# 0#%# Interne2#via#kabel# Trådløs#interne>orbindelse# Har#ikke#Interne2# Vet#ikke# %#av#offentlige#(N=470)# %#av#private#(N=396)# %#av#alle#barnehager#(N=866)#
- 92. Alle vil lære mer
- 93. 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % bruk administralv Ja, ferdigheter grunnleggende Ja, bruk pedagogisk Ja, 0,05 0,069 0,022 interessert ikke er jeg Nei, nok kan jeg Nei, Kunne du tenke deg å lære mer om bruk av digitale verktøy i barnehagen? Flere svar mulig (N=1034). ikke Vet 0,735 0,393 0,435
- 94. Omtrent halvparten har deltatt på kurs 50 % 38 % 25 % 13 % 0 % 0,217 0,354 0,199 0,478 0,213 0,331 0,208 Administralv bruk av digitale verktøy Pedagogisk bruk av digitale verktøy 0,493 Har fåg llbud om opplæring Deltag på opplæring Har du fått tilbud om eller deltatt på opplæring? Flere svar mulig (N=1034).
- 95. Tilfeldig kompetanseutvikling? Hva har bidratt til din kompetanse, og hvordan ønsker du å lære mer? Flere svar mulig (N=1034).
- 96. Begrensninger for bruk 10"%" 9"%" 23"%" 22"%" 21"%" 20"%" 36"%" 41"%" 40"%" Barnehagen"har"ikke"de"nødvendig"økonomiske"ressursene" Personalet"mangler"kompetanse"i"pedagogisk"bruk"av"digitale"verktøy" Personalet"mangler"generell"kompetanse"i"bruk"av"digitale"verktøy" Barnehagen"har"for"lite"digitale"verktøy" De"digitale"verktøyene"i"barnehagen"er"for"gamle"eller"for"dårlige" Manglende"interesse"og"nysgjerrighet"blant"personalet" Barnehageledelsen/eier"har"ikke"fokus"på"digitale"verktøy" Det"finnes"få"relevante"programmer"for"barna" Barnehagen"har"ikke"Clgang"Cl"interneF" AkCviteter"med"digitale"verktøy"tar"for"mye"Cd" Rammeplanen"for"barnehagen"er"for"vag"på"området" Manglende"interesse"og"nysgjerrighet"blant"barna" Hvor begrensende mener du følgende faktorer er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? (Meget begrensende/ganske begrensende) (N=1034) 46"%" 46"%" 46"%" 0"%" 10"%" 20"%" 30"%" 40"%" 50"%"
- 97. Bruk av digitale verktøy
- 98. De ansatte bruker verktøyene, og de bruker dem ofte 20# 18# 13# 20# 33# 39# 43# 48# 36# 48# 15# 25# 24# 20# 11# 9# 9# 11# 11# 4# 3# 6# 3# 4# 6# 17# 1# 2# 2# 3# I#dokumentasjon#av#det#pedagogiske#arbeidet# I#kommunikasjon#med#forestaDe# I##forbindelse#med#barns#lek#og#læring# I#planlegging#og#vurdering#av#ak=viteter# Til#annen#bruk# 0#%# 20#%# 40#%# 60#%# 80#%# 100#%# Daglig# Ukentlig# Månedlig# Sjeldnere#enn#månedlig# Aldri# Vet#ikke# Hvor ofte bruker du digitale verktøy i barnehagen på følgende måte? (N=1033).
- 99. Underholdning og informasjon Hente"informasjonfra"interne." Publisere"bilder/tekst"på"Interne." Lese"eLbøker" Hvor ofte deltar barn i din barnehage i følgende digitale aktiviteter? (Månedlig/oftere) (N=1034). 80"%" 70"%" 60"%" 50"%" 40"%" 30"%" 20"%" 10"%" 0"%" Ly.e"0l"musikk" Ta"bilder" Spille"dataspill" Se"film" Bruke"tegneprogram" Bruke"skriveprogram" Bruke"regneprogram" Skanne" Ta"opp"lyd" Lage"musikk" Lage"digital"fortelling" Animasjon/lage"film"
- 100. 90% tar bilder for å vise foreldrene hva de gjør og for å dokumentere arbeidet med et prosjekt eller et tema Bruker bilder for å viser prosessen i prosjektene vi henger på veggen. Maling, glitter, lim; fotograferer barna mens de arbeider. Barna finner det veldig gøy å betrakte seg selv etterpå. Bruker det som dokumentasjon både for barna, foreldrene og personalet.
- 101. Litt over 50% bruker bildene som utgangspunkt for samtale med barna Bildene brukes i hovedsak til samtale … altså gjenkalling av felles opplevelser. Ofte ser vi på og prater rundt bildene. Hva skjedde her? Hvem var med?
- 102. 60% skriver ut bildene og henger dem på veggen i barnehagen. 50% legger til slutt bildene i barnets perm Bildene som er printet ut, henger vi på veggen, etter hvert ved utbytting av bilder puttes de gamle inn i barnets permer. ! Vi lager en avskjedsgave med bilder til de barna som slutter og begynner på skole ...Tar med bilder helt fra de startet i barnehagen og frem til skolestart. ! Bildene settes i barnas permer, barna er glade i dem og tar ofte fram dem for å se og snakke om bildene. Vi setter bildene inn i en loggbok som følger barnet hjem hver dag.
- 103. Barna velger motiv, men har liten innflytelse på hva bildene blir brukt til 2# 3# 5# Barna#er#med#på#å#bestemme#regler#for#bruk#av#kamera# Barna#deltar#i#den#videre#bearbeidingen#av#bildene# Barna#velger#hvilke#bilder#som#skal#vises#frem# Barna#velger#:dspunkt#for#når#de#vil#ta#bilder# I hvilken grad vil du si at … (N=900). 20# 4# 15# 8# 11# 7# 3# 28# 25# 25# 23# 13# 22# 35# 40# 36# 36# 10# 17# 18# 26# 40# 7# 5# 6# 5# 5# 0#%# 10#%# 20#%# 30#%# 40#%# 50#%# 60#%# 70#%# 80#%# 90#%# 100#%# Barna#velger#hvilke#mo:ver#de#skal#ta#bilder#av# I#meget#stor#grad# I#ganske#stor#grad# I#noen#grad# I#liten#grad# Ikke#i#det#hele#taD# Vet#ikke#
- 104. Omtrent 45 % publiserer bilder på nett 60"%" 50"%" 40"%" 30"%" 20"%" 10"%" Når vi har tatt bilder … (N=1034) På hjemmesiden er det bilder av hender og føtter og rygger, ikke ansikt. Legger fokus på hva vi gjør og ikke hvem vi er. «Beskriv med egne ord hva dere gjør med bildene.» 5"%" 7"%" 15"%" 18"%" 52"%" 3"%" 11"%" 12"%" 20"%" 18"%" 36"%" 4"%" 0"%" Svært" o2e" O2e" Av"og"7l" Sjelden" Aldri" Vet"ikke" Svært" o2e" O2e" Av"og"7l" Sjelden" Aldri" Vet"ikke" Sender"vi"bildene"på"eBpost"7l"foresaFe" Publiserer"vi"bildene"på"vår"neFside"
- 105. Arbeid med fagområdene 62#%# 30#%# 49#%# 47#%# 10#%# 34#%# 38#%# 6#%# 7#%# Innen hvilke fagområder vil du si at din avdeling/base bruker digitale verktøy mest? Flere svar mulig (N=1034). 70#%# 60#%# 50#%# 40#%# 30#%# 20#%# 10#%# 0#%# Kommunikasjon,# språk#og#tekst# Kropp,#bevegelse# og#helse# Kunst,#kultur#og# kreaBvitet# Natur,#miljø#og# teknikk# EBkk,#religion#og# filosofi# Nærmiljø#og# samfunn# Antall,#rom#og# form# Ingen#av#disse# Vet#ikke#
- 106. Veien videre -‐ Barnehager bør ha utstyr og infrastruktur som fungerer, og en reell tilgang til utstyret. ! -‐ For å komme ønsket om å lære mer om pedagogisk bruk av digitale verktøy i møte, må vi kunne tilby et passende opplæringstilbud. ! -‐ Ved å dokumentere pedagogisk praksis med bruk av digitale verktøy, og dele med andre, kan barnehagene utvikle egen kompetanse og bidra til å utvikle andres. ! -‐ Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver som skal være ferdig i 2016, bør tydelig gjenspeile at medier, teknologi og digitale verktøy har en plass i dagens samfunn og i barnekulturen. !