Hva kan vi få til med offentlige data?
•Transferir como PPT, PDF•
0 gostou•271 visualizações
This is a presentation I held at a Workshop during Oslo Innovation Week (October 2009). The slides and notes are in Norwegian.
Recomendados
Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Mais de Christine Hafskjold
Hva kan vi få til med offentlige data?
- 1. Hva kan vi få til med offentlige data? Christine Hafskjold, Teknologirådet
Notas do Editor
- Med jevne mellomrom møter vi overskrifter av typen: ”Myndighetene må frigi kartdata!” ”Norge går glipp av milliarder i innovasjon fordi offentlige data ikke frigis”. Jeg skal gå igjennom litt av bakgrunnen for noe av dette, og så håper jeg at vi kan diskutere potensialet knyttet til offentlige data og hvordan dette potensialet evt. kan realiseres etterpå.
- Mye av bakgrunnen for dette ligger i et EU-direktiv fra 2003 – det såkalte PSI-direktivet, der PSI står for Public Sector Information. Direktivet slår fast at mest mulig offentlige data og dokumenter skal gjøres tilgjengelig for borgerne. Direktivet sier imidlertid også at man kan ta betalt for ekstra innsats knyttet til å gjøre dataene tilgjengelige.
- I Norge har direktivet blitt utredet i flere år, blant annet gjennom denne rapporten (Fra bruk til gjenbruk) før vi fikk ny offentlighetslov som trådte i kraft 1. januar i år.
- Et par andre rapporter: MEPSIR-rapporten brukes mye av dem som mener det ligger et stort innovasjonspotensial i offentlige data. Den er basert på spørreundersøkelser i alle EU-land + Norge, hvor blant annet respondentene er bedt om å anslå størrelsen av markedet for offentlige data. 15 norske offentlige dataeiere og en såkalt ”re-user” har svart. Danskene har fått Gartner til å lage en rapport: Den sier ikke så mye mer konkret om innovasjonspotensialet enn at det finnes, men anbefaler noen strategier videre: Å fastsette en strategi for innovativ bruk av off. data Definere prinsipper og retningslinjer, herunder transparent prisstruktur Løse prinsipielle problemstillinger knyttet til sikkerhet, rettigheter, lisensstruktur og rettferdig konkurranse (det høres så lett ut når man ramser det opp på den måten der) Etablere prosess for vurdering av søknader om tilgang til offentlige data Etablere oversikt over offentlige data og legge til rette for infrastruktur som sikrer adgang til offentlige data
- Her er et eksempel på det siste: Data.gov gir en oversikt over offentlig tilgjengelige datasett, hvilke formater de finnes på, og datane kan lastes ned
- Etter gartner-rapporten var danskene ganske raske med å la seg inspirere av Obama, og laget digitaliser.dk Denne tjenesten ligner på data.gov
- Og her er det norske stjerneeksemplet på vellykket tilgjengeliggjøring av offentlige data. Yr.no. Andre populære eksempler er Ruter som tilbyr datasett til (gratis) de som vil lage ikke-kommersielle applikasjoner basert på dem. På den måten kan man nå få sanntidsinformasjon på omtrent alle mobilplattformer, uten at Ruter selv har behøvd å drive omfattende utvikling.
- Britene er nå i gang med et forsøk med å legge ut datasett med offentlige data. Tidligere har de hatt en konkurranse – ”Show us a better way”, hvor deltakerne ble oppfordret til å foreslå innovative måter å bruke offentlige data på – og gjerne også å lage applikasjoner som bruke data. Siste innkomne ideer er: Oversikt over forurensning der du er, oversikt over koblinger i politikken, sjekk på heftelser på biler og tidstabeller for kollektivtransport. Vinneren som ble offentliggjort i sommer, var en ide om å kunne taste inn postnummeret sitt og få vite hva som kan resirkuleres i dette området. Morsomme ideer, men personlig sliter jeg litt med å se hvordan de skal få milliardene til å rulle inn... Danskene har nylig fulgt opp med en lignende konkurranse – ”Offentlige data i spil”. De beste ideene får økonomisk støtte til realisering.
- Det er noen problemstillinger knyttet til hvilke data som kan være tilgjengelige. Et viktig aspekt er personvern. Her må man både ta hensyn til data som er direkte pesronsensitive, men også tenke på hva som skjer når man kan sette sammen informasjon fra mange ulike datasett, bruke søkeverktøy for å bearbeide dataene osv. Et eksempel på hvordan bruken av et datasett har endret seg er skattelistene. Før kunne jeg gå på rådhuset og slå opp på naboer og kjente for å se hva de tjente og betalte i skatt. Nå kan jeg få topplister for mitt postnummer, fødselsår, Facebookvenner mm Tilrettelegging – Det er ikke gitt at dataene i dag finnes på et format som egner seg for distribusjon eller videre bearbeiding av andre. Direktivet sier at man kan ta betalt for ekstra tilrettelegging. Begrepsforståelse – Samme begrep betyr ikke det samme i alle offentlige etater. ”Inntekt” hos Skatteetaten er f.eks ikke det samme som ”Inntekt” hos NAV. Konkurranse – dersom det offentlige tilgjengeliggjør data gratis på et format som sluttbrukerne kan ha glede av, så forsvinner markedet for kommersielle aktører. Eks YR. Ruter sier at de kun offentliggjør for ”non-profit”, Dersom de som bruker dataene skal tjene penger, vil de selv også ha litt av kaka. Hva mener vi om det? Kjør debatt!