2012 mn framtidas social tv
•Transferir como PPT, PDF•
0 gostou•300 visualizações
Innlegg til Medienettverkets årsmøte 2012. Debattpanet med VGTV og TvNorge.
Recomendados
Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Semelhante a 2012 mn framtidas social tv
Semelhante a 2012 mn framtidas social tv (20)
2012 mn framtidas social tv
- 1. Framtids-TV er sosial Forbrukere og forretningsmodeller i Connected TV Medienettverket ”Framtidas TV-seeing” 24. April 2012 Cathrine Barth Masterstudent, Strategisk Forretningsutvikling og innovasjon, Handelshøyskolen BI Seniorrådgiver Itera Gazette
- 9. CTV - som Spotify for TV-serier
- 10. Framtidas TV-seeing • Ikke-linær • Connected • Portabel • Sosial • Fra verdikjede til verdinettverk
- 12. Connected TV-content CONNECTED SCREENS TEKNOLOGI CONTENT Forretnings modell CONNECTED USERS
- 13. Connected users CONNECTED SCREENS TEKNOLOGI CONTENT Forretnings modell CONNECTED USERS
- 14. Forstå forretningsmodellene • Stykkpris • Enkeltkjøp • Ingen relasjoner mellom kjøperne
- 15. SoMe-Verdi 1. PR, distribusjon, salg, merbruk 2. Øke nettverksverdi
- 16. Seer verdiøker på begge sider av betalingsveggen høy Seere ønsker topp Premiumtjeneste teknologi, flere skjermer, Høy teknologikvalitet høy kvalitet. Innhold Tilgjengelig alle skjermer mindre vesentlig, men Attraktivt innhold portabelt. g n in Teknologidrevet ap d isk : lin g 3D/HD-kvalitet er sum eta V n rb Skjermportabilitet ko uke br Verdiskapning TV-konsum: Nettverksstyrke Gratis tilgang og Seere søker Brukeraktivitet verdiøker bruk for tilbud høykvalitetsinnhold og nettverket, rekrutterer brukere, bygger volum, skaper søker og samhandler med lav bærekraftige segmenter for andre som liker samme premiumkunder. innhold. lav høy Innholdsdrevet Ferskvare Kjente serietitler Komplett innholdstilbud
- 17. Mønstre forretningsmodell (Alex Osterwalder) Unbundling The Long Tail Multi-Side FREE as a Open Business Platforms Business Business Models Modell Models Bank Lego Google Annonsering Procter& Telco mobil Forlagsbransje Apple Freemium Gamble R&I Nintendo Gilette Skype Spotify
- 18. CTV forretningsmodell Unbundling The Long Tail Multi-Side FREE as a Open Business Platforms Business Business Models Modell Models Bank Lego Google Annonsering Procter& Telco mobil Forlagsbransje Apple Freemium Gamble R&I Nintendo Gilette Skype Spotify
- 19. Nye spillere – nye spilleregler • Ikke-lineær • Connected. • Portabel • Sosial • Verdikjede til verdinettverk
- 22. Watch this
- 23. ”Betalingsvilje for TV er ikke avhengig av hva du vil se, men hvor du finner dem du vil se TV med.” Cathrine Barth, masterstudent Strategisk Forretningsutvikling, BI Seniorrådgiver Itera Gazette @cathrinebarth cathrine.barth@iteragazette.no
- 27. Vedlegg internt
Notas do Editor
- Sveinung Rotevatn fikk god mediedekning før påske – og gjorde mange oppmerksom på at siste sesong GoT åpnet i USA. Problemet – ikke i Norge ennå. Canal Plus begynner 2 mai. NRK får den på FTA(free to air) neste år.
- Rotevatn ikke alene – han fikk trolig tak i serien omtrent her.
- Og på under tre minutter – var han klar. Time to Feed – som stikkordet til en Fildeler av TrueBlood, varsler omgivelsene sine når han har serien. Men ikke alle går på plata og kjøper, men får servert av andre. Fildeling. Kommer de hjem og får serien – på minnepinne, eller som en annen jeg har intervjuet – laster det opp på felleslagring In Da Cloud. Begge er dels kolleger av flere her i forsamlingen. Ingen har hatt tv-skjerm de siste åra. Gode jobber, flinke smarte folk, men de får ikke lov å betale for innholdet som de er opptatt av – og som alle vennene ser.
- I fjor sommer prøvde han å få tak i GoT lovlig. I år har han kapitulert. Ikke mye er skjedd siden i industrien siden. Riktignok NRKBeta med ny Player (24.4) Men de er ikke avhengig av forretningsløsninger, lønnsomhet eller inntjening. De spiller på lag med de nye seerne – og har skapt en god brukervennlig platform. Hvilket community/samseeing/relasjonsbygging mellom seerne ut fra dette tilbudet, vil være interessant å følge. For å lære mest mulig om sosiale seervaner og some som egen platform.
- USAmarkedet har en tv-tjeneste mulig å betale innhold. Blant annet Netflix. Europeisk båndbreddebruk – mye høyere bittorrentbruk. Her skjer nedlast og fildeling.
- Da cd-platene røyk ut av platebutikken, flyttet – DVD-platene inn. Gårsdagens musikkbutikk overlever på salg av plastikkplater med TV-innhold. Uavhengig av kringkasterskjema. Eks MadMen – solgte 60 000, før noen tv-kanaler hadde plukket det opp utover Viasat4. Med bare 9000 seere. TV-serieseere vil ikke vente.
- CTV – er tenkt tjeneste totaltilbud, ferskevare, merkevaresterk, norsktekstet, du kan se innholdet på de skjermene du bruker. Seriebrandet er sterkere enn TV-kanalbrandet. Som case interessant fordi: Knekker man seriekoden, kan andre tv-sjangre bli med i kjølvannet. Tv-serier er laget for tv-mediet utelukkende. TV-seriene har overtatt filmindustrien som dramaturgisk nyskapende, og hvor de tyngste ressursene og talentene går. Tv-serien er skapt for segmentering, kjenner sine målgrupper til løsneglene, NB- TV-serie ER IKKE FILM. En sovepute å tenke slik. TV-serieseeing har endra seg fra å være dramaturgisk lim for tv-kanal-lojalitet, til at brukerne selv har et modent selvvalgt seermønster. TV-bulimi, og seriefråtsing når man vil. Ikke fordelt i ala carte, slik kanalene ville gjort det. Og fordi tv-bransjen mister enormt med inntekter på å ikke tilrettelegge, men bruker tiden på å la nedlastere få modne, avanserte seervaner, mens de melker inntektene attraktivt kortsiktig DVD-bokssalg. Fra de døende CD-butikkene.
- Toveis når hovedskjermen Innhold tilgjengelig og tilpasset på alle skjermer Innhold du ser kan du velge hvilken skjerm å se det på. Knyttet til seeren, ikke dekoder-leverandør.
- Utfordring at dagens rettighetshavere eller verdikjede har manglende tillit til nye forretningsmodeller eller dagens aktører ikke ser eller er omforent om hva som tilføres av lønnsomhet i åpnere brukerdrevnte allianser basert på TV-serieseing.
- Å utvikle forretningsmodell for digitalisert toveis TV-serietjeneste, vil omhandle bruker vs innhold – og hvilken verdi brukerne tilfører, ikke trekker ut, gjennom sitt engasjement og seeing.
- Itunes: Hvem bestemte at en sang skal ha verdi på 9 kroner? Og samling 10 sanger(CD-plate) koster deg 179,00 som forbruker? Itunes prismodell etterligner prismodellen i musikk som verdikjede. I verdinettverket – har tilgang til musikk andre prismodeller. Dette er i spebarnsfasen. Ser to retninger. Inngjerdede nettverk(som wimp)– hvor man må betale seg inn(eller noen betaler deg inn/bundling). Gamle musikkregimer tolker dette bedre enn åpne nettverk, der det er mulig å lytte gratis – og ha kontakt mellom brukere på innsiden og utsiden av nettverket(Spotify). Et åpent nettverk – gjør det mulig å skape sterkere relasjoner mellom brukere innenfor og utenfor,og forsterker nettverkets egenverdi. Nettverket rekrutteres av sine egne, ikke av dyr markedsføring eller bundlingallianser. Brukere finner hverandre etter smak og preferanser. Tv-forbrukere bygger sterkere relasjoner – fordi de har kontakt, og gjennom deling rekrutterer de. Volumet på nettverket gjør at selv om en sang ikke koster 9 kroner lengre. Hvis nettverket blir stort nok, kan volumet tilføre låtskriveren mer enn de 9 kronene de henter fra en annen kanal, som ikke vektlegger brukernes relasjon til hverandre som bidrag til musikkopplevelsen.
- Brukeraktivitet har en verdi for innholdet. Men foreløpig udefinert hvilken verdiskapning eller merverdi dette tilfører. Se til Spotify – hvor det ligner åttitallet – vise hverandre platesamling, bytte plater, lage mix-taper til hverandre, til – skal jeg spille plater for deg. Når man kommer over angsten over åpne spotifyprofilen – oppdager man ny musikk – og fortsetter Samlytting. Mer nytt – nye opinionsledere – skape mer-lytting uavhengig av VG-lister og plateselskapenes lanseringsagenda. Delt engasjement, går til integrert konsum. Spotify viser konturen, og tv-seeing har enda sterkere mulighet til fellesskapet, sosiale tv-opplevelser. Linær seeing er ikke død. Direktesendinger finner nå ny kraft i hashtaggen. Primitivt brukergrensesnitt, med voldsom kraft. Samler seere, deler seeropplevelsen, skaper oppmerksomhet rundt nisjeinnhold. Og lytte med #Dax18 eller se #broen med twitter – er absolutt sosialt. Tidsfkøvet innhold bevarer sin seerverdi. Nisjeinnhold – løftes fram av deling. Deling: Distributørrollen som tidligere var eiet av TV2 og Canal Digital
- Freemium – premiummodell. Godt innhold vil alltid ha betalingsvilje. På CTV- dele etter teknologidrevne seere – og innholdsdrevne seere. Fordi som sosial-seeing relaterer til hverandre på ulikt vis – og vil være opptatt av ulike ting og dele seeropplevelse ulikt. Som case – eksempel på at en tilsynelatende lik tv-tilbud, må den sosiale tjenesten bygges ulikt til de ulike for å skape kraftfulle relasjoner. Og er nettverket blitt relevant nok, forlater man det ikke. Er nettverket relevant nok, betaler man gjerne, High-end innhold, high-performanceteknologi – strukturen i dagens Pay-TV. Ingen grunn til at prinsipp videreføres. Men må modelleres ulikt. Spotify har en inngangspris. 98 kroner. Ikke mye. Men i fjor var musikkbransjens totale inntekter fra streamsalg, tangert cd-salg. Skjedd over to år. Bokbransjen leter etter sin prismodell. Hvordan kan tv-bransjen la være?
- Hvor er Wimp vs Spotify Itunes vs Spotify Amazon og Kindle: generiske anbefalinger
- Hvor er Wimp vs Spotify Itunes vs Spotify Amazon og Kindle: generiske anbefalinger
- Fra etablerte aktører i verdikjeden – som tv-industrien er. Tung, rigid – store verdier strømmer gjennom. Tv-seerens rolle målgruppe. I verdinettverkskonfigurasjon, er også seerne blitt med som egne spillere. Og spillebrettet er i endring. De nye seerne, er ikke målgruppe og mottakere. De er aktører. De nekter å spille ludo med sjakkbrikker. De former spillet selv, og søker de tjenestene som gjør dette mulig. Viktig å utforske forretningsmodeller som er brukersentriske.
- Netflix – var opprinnelig videoleieselskap. I fjor skilte de ut analog utleie i eget selskap, og isolerte onlinetjenesten. Samtidig utvidet de i verdikjeden 2 retninger: 1:– å investere i rettigheter og produksjoner. Den første investeringen gjorde de i en norsk tv-serie. Om en NY-gangster som måtte flytte til Lillehammer. Serien #Lillyhammer ble lansert online i det amerikanske markedet to uker etter den ble realtime-kringkastet på norske skjermer. 2: Samtidig gjorde Facebook to strategiske kjøp og integrerte i egen GUI, Spotify(samtidig som det ble lansert i US-markedet) og Netflix(som ikke har rettigheter utenfor US-markedet. I fjor uttalte Netflix de satsest på engelsk- og hispanic-markedene, UK, Amerika, søramerika. I løpet av året har de varslet Russland som marked. Ryktene går hvorvidt vi vil se Netflix nærme seg norden. Ikke utenkelig. Modne sosialemedievaner. Spotify oppsto i vårt nordiske marked. Å ha distribusjonsavtale med Facebook – gjør at Flesjø (NRKBeta) – kan ha rett i at ikke bare Facebook er mulig konkurrent(Dn 24.4). De lager nå strategiske allianser på lyd, tv, og bilde(instagram-kjøpet før påske). De er verdinettverket. Hvor de konverterer tv-seerne, til distributører, selgere, opinionsledere, merkevarebyggere, annonsemålgrupper. I nettverksteori – den som har det største nettverket, vinner. Facebook ligger godt an, men dette er ikke fasiten. Massesosiale medier/nisjesosialemedier.
- Mediemeldingen som behandles nå -
- Overtid Betalingsløsninger uteblir Det holder på å skje som i musikkbransjen. Når tv-industrien ikke tar grep, og følger med hvilke tv-løsninger forbrukerne vil ha, etableres nye aktører. Den som skjønner at også seerne er en av de viktigste spillerne, - plassen er ledig.