Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Destaque
Semelhante a Halogen Frokostseminar Tilgjengelighet 3sept09
Semelhante a Halogen Frokostseminar Tilgjengelighet 3sept09 (20)
Halogen Frokostseminar Tilgjengelighet 3sept09
- 1. Bente Skipenes Meen Frokostseminar – tilgjengelighet
- 3. Innledning Hva er tilgjengelighet og hvem har problemer? Den nye loven Hvorfor tilgjengelighet? Hvordan måle tilgjengelighet? Hvordan jobbe med tilgjengeligheten på nettstedet ditt?
- 5. Hva er tilgjengelighet? Definisjon: Flest mulig brukere skal nyttiggjøre seg innholdet i løsningen uavhengig av evner, forutsetninger og teknologisk utstyr Tilgang Tilgjengelig Universelt Halogen og Media LT – 2007 utformet mulig å registrere mulig å forstå mulig å bruke for alle og på lag med teknologien som finnes
- 6. Brukergrupper med ulike behov/utfordringer Kognitive Motoriske Hørsels- Syns- utfordringer utfordringer hemming hemming Fremmed- Barn Eldre språklige
- 7. Brukere med kognitive utfordringer …har større problemer med en eller flere mentale oppgaver enn en gjennomsnittlig person Det kan være problemer med: • Lesing, språklig forståelse Martin, 35 år • Minne • Problemløsning Konsentrasjonsproblemer og dårlig • Konsentrasjon korttidshukommelse etter motorsykkelulykke • Matematikkforståelse Sliter når nettsider har: • Visuell forståelse • animasjoner • uryddig layout • dårlig menysystem
- 8. Dysleksi 10% i Norge har dysleksi i større eller mindre grad Noen dyslektikere er så sterkt rammet at de bruker skjermlesere som blinde
- 9. Brukere med motoriske utfordringer Sammensatt gruppe, inkluderer brukere med Skader i ryggraden Celebral parese Multiple sklerose Leddgikt Parkinsons …og mange flere Elin, 41 år Bevegelseshemninger kan være kronisk eller forbigående – som brukket arm, senebetennelser o.l. Fikk slag i fjor. Hun er nå lam i høyre arm og skjelver på venstre hånd Kan ikke bruke mus, og bruker piltastene og tab på tastaturet til navigasjon. Skriving går tregt.
- 10. Døve og tunghørte brukere De fleste døve leser tegnspråk Tegnspråk er ofte døves førstespråk (morsmål) Mange døve er leser ikke tekst så veldig godt Trine, 25 år Er født døv og har tegnspråk som førstespråk. Er god på data, men sliter med teksttunge sider og video uten tekst.
- 11. Blinde og synshemmede brukere Definisjon synshemning Personens syn kan ikke bli fullstendig korrigert med briller eller linser 130.000 nordmenn er synshemmede 8% menn og 0,3% kvinner er fargeblinde Berit, 49 år Slik leser de nettsider Ble blind etter sykdom for 3 år siden. Kan ikke Blinde bruker skjermopplesere og leselister blindeskrift og bruker skjermleser og tastatur for å Svaksynte bruker skjermforstørrere og surfe på nett skjermopplesere Var en forholdsvis avansert bruker på internett, men sliter nå med å lære å bruke hjelpemidlene.
- 12. Barn God hukommelse og læringsevne Nysgjerrige og åpne for nye ting Uerfarne og ikke så flinke til å ta gjennomtenkte beslutninger Kan lett miste konsentrasjonen og kjede seg Barn og tenåringer er ikke flinkere enn voksne med ”data”
- 13. Eldre Eldre kan ha flere av utfordringene til de andre gruppene: Svekket syn Svekket hørsel Svekket motorikk Svekket minne eller konsentrasjon Antall eldre vil øke fra 13% i dag til 23% i 2040!
- 14. Fremmedspråklige Fremmedspråklige kan både slite med språket og vårt latinske alfabet
- 15. Den nye loven
- 16. NY! Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 01.01.09 Rettighetslov som skal hindre diskriminering av mennesker med funksjonshemminger. Skiller ikke på direkte og indirekte diskriminering Alle virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetninger skal rapportere om hvordan loven er fulgt opp 11 handler spesielt om IKT
- 17. NY! Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 01.01.09 ALLE – uavhengig av funksjonsnivå – skal kunne bruke norske nettsider. I praksis betyr det at når vi lager en IKT-løsning må vi også ta hensyn til : • Synshemming • Hørselshemming • Bevegelseshemming • Læringsutfordringer (kognitive vansker) Den nye loven vil gjelde • offentlig og privat sektor • nye løsninger lansert etter 1. juli 2011 • gamle løsninger etter 2021 • hovedløsninger
- 18. Loven er vedtatt, men… …det gjenstår mye arbeid med å få på plass forskriftene • Hva kan kreves for at man holder seg innenfor loven • Uavklart hva som er konsekvens av at loven brytes – men det blir en form for sanksjoner • Loven gjelder ”hovedløsninger” – men hva en hovedløsning er, er ikke klart definert Vi vet at…… • det trekkes på erfaringer fra andre land • Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal føre tilsyn • Grunnlag for forskriftene: Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)
- 19. Dette skjer framover Loven er vedtatt Forskrifter er ferdige Loven gjelder løsninger som lanseres 2009 Juli 2010 Juli 2011 • Bred dialog med alle berørte miljøer i arbeidet med forskriftene
- 20. Andre land med tilgjengelighetslov USA Section 508 – Rehabilitation Act UK Disability Discrimination Act og Canada, Australia, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Japan… …med ulik grad av forvaltning, håndheving og sanksjoner
- 21. Og med loven i hånd…. v v s s Sidney-OL i 2000 USA 2007 Bruce Maguire gikk til sak mot På vegne av Bill Saxton gikk blindeforbundet i USA arrangementskomiteen for OL (SOCOG) til sak mot nettbutikken target.com > 20 000 AU$ i bot til SOCOG > 20 000$ i oppreisning til Saxton > 6 000 000 $ måtte doneres til tilgjengelighetstiltak Norge 2011 v s ?
- 23. Myter om tilgjengelighet Vi er private og trenger ikke å bry oss om tilgjengelighet Fra 1. juni 2011 må alle nye ’hovedløsninger’ i både offentlige og private virksomheter være tilgjengelige
- 24. Myter om tilgjengelighet Leverandøren sier det er umulig Forskjellig publiseringsløsninger har ulik grad av tilgjengelighet. Man må definere krav til tilgjengelighet når man kjøper ny løsning, eller redesigner sin gamle løsning
- 25. Myter om tilgjengelighet Tilgjengelige nettsteder er kjipe og triste Det er ingen motsetning mellom tilgjengelige nettsteder og godt og tiltalende design.
- 26. Myter om tilgjengelighet Tilgjengelighet er dyrt Å gjøre nettstedet tilgjengelig kan koste litt mer i utviklingsfasen, men dette blir fort en liten kostnad i lys av rettssaker, bøter og tapt omdømme
- 27. Hvor mange potensielle kunder ser du her?
- 29. Hvorfor bry seg om tilgjengelighet? Styrker omdømmet Lettere å bruke for alle Return Of Investment Det står i loven Ikke vanskelig En dag kan det God være du som Nettstedet forretningsstrategi trenger det synes bedre i søkemotorer
- 31. Retningslinjer Kvalitetskriterier WCAG 2.0 fra norge.no Web Accecssibility Initiative
- 32. Bruke analyseverktøy – et eksempel er Wave
- 34. Roller og ansvar
- 35. Roller og ansvar Skrive et språk som alle kan Kravspesifikasjon forstå Business case og mål Legge innholdet riktig inn i Å stille krav til leverandørene publiseringsløsningen Å sikre gode rammebetingelser Sørge for at det finnes Webredaktør Nettstedeier Testing alternativt innhold Struktur og menynavn Navigasjonskonsept og funksjonalitet Grafisk design Detaljert tilgjengelighets- Designer Utvikler Følge webstandarder spesifikasjon Benytte semantisk html Bindeledd mellom nettstedeier og utvikler Ha logisk rekkefølge på innholdselementene Gi råd til nettstedeier og i kode innholdsansvarlig Skille form og innhold i Teste løsningen koden (css og html)
- 36. Hvordan jobbe med tilgjengeligheten på nettstedet ditt?
- 37. Når du skal utvikle et nytt nettsted Sett et mål Kartlegg brukerne Definer kravene Undersøk behovene til brukerne som trenger spesiell tilpassing Kommuniser disse behovene til teamet Sjekk underveis at design, innhold og koding er tilgjengelig Sett av nok tid og ressurser til produksjon av innhold Noen må ha et dedikert ansvar
- 38. Når du ønsker å forbedre ditt eksisterende nettsted Sett et mål Evaluer løsningen Vurder deretter Hva kan man gjøre selv Hva må kjøpes • Hva er rimelig • Hva er kostbart Gjennomfør endringene Planlegg for å unngå nye feil Lær opp interne ressurser
- 39. Hva kan man gjøre selv: Innhold • Skriv for web! Korte avsnitt, enkelt språk, punktlister og beskrivende overskrifter • Bruk gode alt-tekster for bilder, hvis det er mulig å legge det inn • Alle lenker er beskrivende for innholdet de lenker til – unngå ”Les mer” • Legg inn riktig overskriftsnivå (Heading 1, 2, osv)
- 40. Hva kan man gjøre selv: Utseende • God fargekontrast mellom tekst og bakgrunn • Lenker er skiller seg tydelig fra annen tekst • Mulig for å forstørre/justere skriftstørrelsen
- 41. Hva kan man gjøre selv: Funksjonalitet • Teksttranskripsjoner for lyd og video • Opplesningsfunksjon for tekst • Kortversjoner på andre språk for sentralt innhold eller tilgang til oversettelsesfunksjonalitet
- 42. Hva kan Halogen bidra med? • Rådgivning i kravspesifikasjonfasen • Operativt ansvar for tilgjengelighet i en prosjektfase • Tilgjengelig design på nettstedet • Guidelines for forvaltning • Skrive for web-kurs • Ekspertevalueringer av eksisterende nettsteder
- 43. Oppsummering Tilgjengelige nettsteder er resultat av et lagarbeid og ivaretas av • kunnskap om behovene • en god prosess og styring • høy bevissthet hos alle roller om sitt ansvar • riktig kompetanse i alle roller Tilgjengelige nettsteder er en vinn-vinn-vinn-vinn situasjon Gir alle mulighet til å bruke Internett Gir deg flere potensielle kunder – nettstedet er lettere å finne og bruke for flere Gir deg godt omdømme Du blir ikke ufrivillig lovbryter
- 44. Takk for meg! Spørsmål?